I arbeidet med å få kommunene til å ta ansvar for urett som har blitt begått mot mange tidligere barnevernsbarn, har jeg opplevd skremmende mange eksempler på arroganse, liten interesse eller manglende handlekraft. Dessverre er det mange politikere fra alle partier som ikke tar ansvar, og de bør derfor slippe gjenvalg i 2011 om de ikke nå gjør jobben sin.

Kommunal vederlagsordning er en erstatningsordning for personer som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt mens de var under offentlig omsorg. Ordningen gjelder for personer som ble plassert av barnevernet fram til 1980/1993. Den er en moralsk og “ikke-juridisk” ordning, og den kommer i tillegg til Rettferdsvederlag fra staten. I dag har ca 112 kommuner etablert en vederlagsordning, ifølge Prosjekt Oppreisning (Propp).

I april i fjor sendte jeg en e-post til alle landets ordførere med spørsmål om de hadde etablert eller har planer om å etablere ordning. Bare 150 ordførere svarte.

20. oktober sendte jeg en e-post til Follorådet i Akershus hvor jeg utfordret rådet til å påta seg vertskapsrollen for et fellesmøte hvor vi kunne invitere Propp, samtlige ordførere i fylket, Fylkesmannen i Akershus, Akershus fylkeskommune og KS i Akershus for å drøfte situasjonen. Etter en purring svarte rådet i e-post 23. november følgende:

Ordførermøtet behandlet saken i sitt møte på fredag, og vedtaket ble følgende: Kommunene har behandlet saken som gjelder tidligere barnevernsbarn og eventuell vederlagsordning. Problemstillingene knyttet til Prosjekt Oppreisning er derfor kjent for kommunene i Follo. Det avstedkommer derfor ikke ytterligere oppfølging fra Follorådets side nå. Ordførermøtet ønsker ikke å påta seg en vertskapsrolle og initiativ til en regional konferanse om dette tema.

Jeg er selvsagt skuffet over at Follorådet ikke vil påta seg en slik rolle, men overlater til privatpersoner og organisasjoner (Propp og Stiftelsen Rettferd for taperne) å gjøre den jobben de har et delansvar for.

Samme e-post som ble sendt Follorådet, gikk oss som kopi til fylkesmann Hans J. Røsjorde, fylkesordfører Nils Aage Jegstad og nestleder Harald Espelund i KS, Akershus. Jeg understreket at jeg ba jeg om å få tilbakemelding også fra dem. 3. november purret jeg på henvendelsen til de tre herremennene. De har fortsatt ikke tatt seg bryet med å svare.

Når så mange personer som representerer maktinstitusjoner både i Akershus og landet forøvrig ikke svarer, forteller det meg at mange maktmennesker har liten interesse for de svakeste i samfunnet eller vilje til å ta ansvar for saker som ikke gir mye prestisje.

Det er mange kommuner både i Norge og Akershus som fortsatt ikke har etablert vederlagsordning. I Follo er det bare Ås som er i mål. Ordfører Johan Alnes (Ap) er en av de som har gjort jobben sin.

Arbeidet med å etablere ordninger går for sent. Kommuner som først vil ta stilling til etablering når det kommer en søknad, har feil tilnærming. Samfunnet kan ikke forvente at det er de som har blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep som skal gjøre jobben, det ansvaret må politikerne ta.

Men dersom det finnes kommuner hvor administrasjonen og politikerne ikke vil ta eller skjønner hvilket ansvar de har, oppfordrer jeg tidligere barnevernsbarn som mener de ville ha rett på en unnskyldning og et vederlag om å sende en foreløpig søknad til sin aktuelle kommune.

Etter initiativ fra undertegnede og Ås Arbeiderparti vedtok årsmøtet i Akershus Arbeiderparti å fremme et forslag om kommunale vederlagsordninger på landsmøtet i Arbeiderpartiet i april i fjor. Fylkespartiet vedtok samtidig en oppfordring til alle kommuner i Akershus til å etablere ordninger.

Jeg forventer at ledelsen i Akershus Arbeiderparti i forbindelse med fylkespartiets årskonferanse 13. februar, hvor partisekretær Raymond Johansen innleder, ber om en redegjørelse fra sine kommunepartier på hvordan de har fulgt opp årsmøtevedtaket. Det samme forventer jeg skjer på årsmøtet Oppland Arbeiderparti 13. mars, som har et lignende vedtak.

I april fattet landsmøtet i Arbeiderpartiet følgende vedtak:

Landsmøtet i Arbeiderpartiet oppfordrer alle landets kommuner til å vurdere å etablere kommunal vederlagsordning for tidligere barnevernsbarn.

Så når landets største parti, som jeg mener har et spesielt ansvar i denne saken ut fra sin historiske rolle, har en så klar oppfordring til sine lokalpolitikere, er det grunn til å spørre: Hvorfor har det ikke skjedd mer enn det har? Hvordan har landsmøtevedtaket blitt fulgt opp? Er det tilstrekkelig, og vil det bli foretatt ytterligere oppfølging? Partisekretæren kan si noe om dette på årskonferansen til Akershus Arbeiderparti.

Som ordførerundersøkelsen fra april viste, ingen partier er mye bedre eller dårligere enn andre i denne saken. Men alle har et ansvar. Min holdning er klar: Ordførere som ikke har tatt ansvar og etablert kommunale vederlagsordninger, eller som på en overbevisende måte klarer å argumentere hvorfor de ikke har gjort det, før neste kommunevalg, bør slippe gjenvalg. Ingen bør pålegges et ansvar de ikke er i stand til å ta!

På et viktig og avgjørende område er høyrepartiene fullstendig uten kunnskap, og det er om mekanismer i arbeids- og næringsliv.
Det er mange eksempler på det. Ett av dem er fradraget for fagforeningskontingent. Høyre og Fremskrittspartiet tror det kun handler om en skattefordel.
Sannheten er imidlertid at det er et virkemiddel for å oppnå et organisert arbeidsliv. Både historien og nåtid viser at høy organisasjonsgrad både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skaper ryddige forhold, noe som igjen bidrar til færre konflikter, høy produktivitet, god konkurranseevne og ikke minst sosial rettferdighet.
En økning av skattefradraget for fagforeningskontingenten for alle fagorganiserte er altså et tiltak for å styrke det organiserte arbeidslivet, og derfor foreslår nå LO og Arbeiderpartiet en ytterligere opptrapping fra dagens 3.600 kroner.
Et argument som ikke Høyre og Fremskrittspartiet snakker om, er at bedrifter/arbeidsgivere har fradrag på kontingent til arbeidsgiverforening/hovedorganisasjon. Arbeidsgiversiden har faktisk et par prosent større skattesubsidie enn arbeidstakerne (ca 17 mot ca 15 prosent).
Men la oss så følge Høyre og Fremskrittspartiets argument om at skattefradrag for fagforeningskontingent bare er en skattefordel. Da vil altså de to partiene øke skatten for arbeidsfolk, mens de gjennom alle øvrige skatteforslag vil gi skatteletelser til de rike og arbeidsgiversiden.
Nok et eksempel på at høyrepartiene er partiene for millionærer flest.

NRKs oversikt viser at Landsorganisasjonen i Norge (LO) har fått politisk gjennomslag i saker som har kostet mer enn 10 milliarder kroner i inneværende stortingsperiode, og at LO-leder Roar Flåthen har stor politisk gjennomslagskraft i måten han leder LO på.

I flere av sakene som NRK har fått priset, har Flåthen hatt et betydelig og sterkt engasjement: AFP, sosial dumping, lærlinger og situasjonen for de arbeidsledige, bare for å nevne noe.

Oversikten dokumenterer ikke bare hvilken gjennomslagskraft LO og Flåthen har, men også at den rødgrønne regjeringen har gjort tre ting: Den har holdt sine løfter fra Soria Moria, den har endret retningen på samfunnsutviklingen fra marked og skattelette til fellesskap og velferd, og den er en regjering for arbeidsfolk og folk flest.

- Og det som er bra for LOs medlemmer, er bra for Norge, er bra for den norske modellen og er bra for norske arbeidstakere generelt. Så jeg er glad for at vi har fått til såpass mye i denne perioden, sier Flåthen til NRK.

Roar Flåthen har helt rett. Høyre derimot er bekymret for at skattebetalerne har bidratt til å gi LO seire.

Har ikke Erna Solberg skjønt at også LOs over 867.000 medlemmer betaler skatt?

En undersøkelse Sosialdemokratisk analyse har foretatt blant landets ordførere, viser at flere kommuner er i gang med – eller vurderer – å etablere en kommunal vederlagsordning for tidligere barnevernsbarn som har blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Holdningen blant mange er imidlertid at de selv ikke vil ta initiativet til en ordning i sin kommune. De oppretter den kun om de må. Det alvorligste undersøkelsen avdekker, er at tidligere barnevernsbarn blir diskriminert avhengig av hvilken kommune i de kommer fra. Nå kan saken bli tatt opp på landsmøtet i Arbeiderpartiet 18.-22. april. Les hele saken på Sosialdemokratisk analyse