Jeg har tidligere eid leilighet, men for første gang flytter jeg inn i egen enebolig. Jeg har nylig kjøpt meg en gammel bolig på Kvitsøy, bygget i 1891, og denne overtar jeg i løpet av få dager. Forventningene er store, og jeg gleder meg masse.

Men et lite skår i gleden er det selvfølgelig, og det er at jeg må betale 33 750 kr i “flytteskatt”, altså den såkalte Dokumentavgiften. Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom, og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, leiligheter m.m.. Den er ikke ment å kun dekke kostnader for å tinglyse dokumenter, slik man kan tro på grunn av navnet, den er kun ment å være en ekstrainntekt for staten. Altså en ekstra skatt på omsetning av boliger.

“Flytteskatten” er i dag på 2,5 % av kjøpesum, og vil i de fleste tilfeller være mellom 50 000 og 100 000 kr for de som kjøper eiendom. (75 000 kr for en bolig kjøpt for 3 000 000 kr).

FrP mener at dokumentavgiften bør reduseres kraftig, og i vårt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo vi å redusere den med 10 %, altså ned til 2,25 % av kjøpesum. Besparelsen i mitt tilfelle ville, med FrP sitt statsbudsjett for 2012, vært 3 375 kr.

Ikke det store beløpet vil nok noen si, men det viser i det minste at vi ønsker å redusere denne avgiften, og på sikt fjerne den.

For unge mennesker som skal inn i boligmarkedet og satser på selveid bolig, fordyrer avgiften boliganskaffelsen med tusenvis av kroner. Flere år med stor prisvekst på boliger har ført til at mange unge låner svært mye for å kjøpe bolig, og på toppen av dette et ekstralån for å betale “flytteskatten”. I en slik sammenheng må avgiften sies å være direkte usosial.

Et annet moment er at dokumentavgiften inngår i gruppen «særavgifter», som i tillegg til å skaffe staten inntekter også skal motivere befolkningen til en ønsket adferd – jfr. alkoholavgift, tobakkavgift, drivstoffavgift osv. Slike avgifter kan man kun unngå ved å la være å kjøpe produktene.

Dokumentavgiften unngår man kun ved å avstå fra å eie fast eiendom eller å la være å skifte bolig, så da må man jo nesten spørre seg om staten ønsker at man ikke eier egen bolig?

Enkelte personer må av forskjellige årsaker flytte ofte. Dette kan være pga jobb, skilsmisser, ny familie eller andre årsaker. Flytter man 5 ganger i løpet av livet, så vil man altså betale inn mellom 250 000 og 375 000 kr i “flytteskatt” til statskassen. (forutsetter at man kjøper og selger 5 boliger, og at salgsverdi på boligene ligger på mellom 2 500 000 og 3 000 000 kr)

Det er imidlertid lys i tunnellen for de av oss som mener at dette er en urettferdig skatt. Omtrent 80 % prosent av FrPs og Høyres velgere mener skatten er litt eller meget urettferdig, og 72 % av Venstres velgere støtter dette synet. (Tall fra en måling Synovate gjorde på vegne av Huseiernes Landsforbund i 2009).

Det er lov å håpe at med en borgerlig regjering i 2013 så blir dokumentavgiften redusert, og første skritt tatt mot en fjerning av hele skatten.

Sjekk forøvrig min blogg, www.roysteffensen.com for flere artikler om aktuelle temaer.

Vi får til det kjedsommelige høre fra Regjeringen at de er historiske når det gjelder satsing på samferdsel. Det kan godt være, men er satsingen imponerende?

Trygve Bratteli konkluderte som samferdselsminister i ”Motorveiplanen av 1962” at Norge måtte ha 800 km motorvei innen 1980.

Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Regjeringen slår på stortromma og bygger imponerende 11 km motorvei i 2012, i forhold til 9 km i fjor, og da er vi ca halvveis til målet som ble satt i 1962! (noen tall sier at vi i 2011 hadde 350 km motorvei, mens andre at vi har 500 km)

Skal vi få fart på veibyggingen i landet må FrP inn i regjering. Vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett å øke samferdselsinvesteringene med 17 milliarder kroner. Til orientering så tar staten inn omtrent 60 milliarder kroner i samferdselsrelaterte avgifter (ikke inkludert bompenger), og omtrent 1/4 brukes på samferdsel… Vårt mål er forøvrig å redusere og fjerne en del bilavgifter, samt sørge for at det som tas inn fra bilistene samsvarer med det som brukes på vei.

For de som tror at Høyre og Erna Solberg vil være så mye bedre enn Regjeringen, så foreslo de kun 1280 millioner kroner mer på samferdsel i sitt alternative statsbudsjett i forhold til Regjeringen. Det tilsvarer prisen av ei lita bru, f.eks Dalsfjordbrua, eller imponerende 9 km ekstra med motorvei.

Sjekk også min blogg: www.roysteffensen.com

Under fredagens representantskapsmøte i det interkommunale selskapet IVAR, (vann, avløp, renovasjon), fikk vi en orientering om nytt sorteringsanlegg på Forus. 

Noe av begrunnelsen for å bygge dette er for å ta unna den forventede økte veksten i privat husholdningsavfall.

Representantskapet i IVAR består altså av lokalpolitikere fra alle partier og kommuner på hele Nord-Jæren, og ingen stiller spørsmål ved forventet økt vekst i avfall per person i tiden som kommer.

Jeg vil gjerne minne om at alle partiene på Stortinget, utenom FrP, har inngått et klimaforlik for å redusere co2-utslipp, deriblant avfall. (1 kg avfall tilsvarer omtrent 1 km bilkjøring, som igjen tilsvarer noen hundre gram co2).

Regjeringen har deretter pålagt samtlige kommuner å vedta lokale og regionale klimaplaner med målsetning om 30 % kutt, for deretter iverksette tiltak for å nå disse målene.

Realiteten er imidlertid som FrP hele tiden påpeker, nemlig at politikerne i de andre partiene ikke bryr seg om egen klimapolitikk, og at de vet at målene og tiltakene er overambisiøse og umulige å oppnå.

Co2-utslipp har økt jevnt og trutt etter Stortingets klimaforlik, men i stedet for å kritisere stortingsflertallet for å ikke følge egne planer, så får heller vi i FrP kritikk fordi vi sier at klimaforliket ikke er realistisk å gjennomføre. Siden 80 % av Stortinget støtter planen, så bør man ikke bruke krefter på å kritisere oss, men heller gjennomføre planen hvis de mener den er riktig, realistisk og fullt mulig å oppnå.

Noe av galskapen i symbolpolitikken til de andre partiene ble vist i representantskapet i IVAR i dag, når ingen protesterte på fakta om at personlig avfall vil øke, til tross for at de selv har egne kommunale klimaplaner som sier at avfallet per innbygger skal ned.

Dette er ingen protest mot det nye planlagte anlegget, snarere tvert i mot, jeg ønsker det velkommen hvis det vil fungere som planlagt, fordi det vil være et bra klimatiltak, samt være nødvendig for å ta unna den økte mengden med avfall. 

Jeg er imidlertid interessert i å påpeke det tragikomiske her, som er at de andre partiene bygger anlegg basert på fakta og realiteter, men vedtar samtidig kommunale planer og tiltak som ikke vil fungere og som er urealistiske basert på de samme fakta og realiteter.

Så da er det naturlig å spørre; tror ikke politikerne på egne planer? 

Er det kanskje ikke så viktig å redusere avfallet og co2-utslipp likevel?

Jeg skulle ønske at de andre politikerne var mer opptatt av realisme i stedet for å være politisk korrekt, og at vi i fremtiden kan ha en seriøs debatt basert på realistiske målsetninger og tiltak angående klimautfordringene, og ikke måtte sitte i kommunestyrer og vedta dyre tiltak og urealistiske mål basert på symbolpolitikken som de andre politikerne selv tydeligvis ikke har tro på.

På dagens fylkesting vedtok Ap, Høyre, KrF, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å forlenge bomringen på Nord Jæren med enda noen år.

Dere vet, den som først ble lovet å kun være en midlertidig ordning mellom 2001 og 2011, og ikke koste mer enn 5 kr på dagtid og være gratis på kveldstid og i helger… les forøvrig mitt tidligere innlegg om dette, “Tiden går – bomringen består”

“Bompenger er kommet for å bli” avsluttet Ellen Solheim fra KrF i sitt innlegg på fylkestinget, etter at hun hadde påpekt at bilistene må betale for veiene.

Hun har tydeligvis ikke fått med seg at bilistene betaler inn over 60 mrd kroner i bilrelaterte avgifter (utenom bompenger), og at det bare brukes ca 17 mrd kroner på samferdsel.

Betaler ikke bilistene nok allerede?

Ellers ble det diskutert tilpasset opplæring for de sterkeste elevene og bedre busstilbud til UiS, i tillegg til at flertallspartiene FrP,H,V og KrF opprettholdt en ansvarlig, økonomisk politikk ved å vedta å bruke overskuddet fra fjoråret til å redusere fylkeskommunen sin gjeld med 120 millioner kroner.

Det er kanskje ikke så “poppis” å være ansvarlige, men det er det riktige, og det sørger for at vi i fremtiden har mer penger å bruke på både vei og bygging av ny videregående skole på Bryne.

I forrige uke ble det publisert noen interessante artikler på forskning.no, deriblant “Når havet stiger”, og “Isbreer i Asia vokser”.

I 2007 skrev FNs klimapanel (ICPP) i rapporten “Fourth assessment report” at “Isbreer i Himalaya trekker seg raskere tilbake enn noe annet sted på jorda, og hvis de fortsetter med det i dagens tempo, er sannsynligheten stor for at de vil forsvinne innen 2035 eller før, hvis den globale oppvarmingen fortsetter som nå.”

Dette ble riktignok trukket tilbake i 2010, og forrige ukes artikkel på forskning.no viser faktisk at deler av isbreene i fjellkjeden Karakoram i Pakistan, som regnes som en del av Himalaya, snarere kan vise seg å vokse med omtrent 11 centimeter i året. Dette har selvsagt fått langt mindre oppmerksomhet i media enn krisemaksimeringen i 2007.

Den andre artikkelen som jeg bet meg merke i, “Når havet stiger”, hadde en link til en 4-minutters videosnutt som forklarte hvordan klimaet endrer seg, og at innlandsisen smelter, samtidig som de lurte på hvor mye havet vil stige.

Som lokalpolitiker i Kvitsøy kommune er dette et viktig tema for meg. Vi har en byggehøyde nå på 2,35 meter over havet, for å være forberedt på de påståtte massive havstigningene som vil komme de neste 50 til 100 årene. I Stavanger er for øvrig byggehøyden nettopp økt til 3 meter over havet.

I videoen, som er produsert i samarbeid med Statens Kartverk, så viser de til at selv om havet stiger, så følger landet etter, og havstigningen er ikke så dramatisk som man først har trodd. Jordskorpa hever seg nemlig, den løfter seg fortsatt etter at vekten av de kilometertykke breene fra siste istid er borte.

Dette ble også nevnt i “NTB-meldingen” “Norge stiger fortsatt opp av havet” den 12.april i år, men da innholdet går mot krisemaksimeringen og det politisk korrekte, har det vært påfallende rolig i massemedia om dette.

FNs klimapanel sa for kun 5 år siden, i 2007, at klimaendringene ville føre til at havet vil stige med 18 til 50 centimeter innen år 2100. For kun 3 år siden, på det berømte klimamøtet i København i mars 2009, påsto 2000 forskere at havet ville stige enda mer, og at 50 centimeter var minimumsøkningen.

På samme møte la Jonas Gahr Støre og Al Gore frem rapporten “Melting snow and ice. A call for action”, hvor de mente at havnivået kan stige 2 meter innen år 2100. Enkelte andre forskere, deriblant professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret, har tatt til orde for 2,75 meter.

Vi trenger derimot ikke å gå lenger enn til Universitetet i Stavanger for å finne en havforsker, Willy Fjeldskaar, som er helt uenig, og gjennom forrige ukes artikkel på forskning.no så får han støtte for sitt syn, som han selv fremmet på samme nettsted i kommentarartikkelen «Havnivå og endring» fra juni 2008.

Hvis man klikker seg inn på videoen ( «Når havet stiger», tilgjengelig på YouTube) fra forrige ukes artikkel på forskning.no, så ser man at fakta (hvis noe er fakta i det hele tatt innen klimapolitikken) er at det nå sies at i Bergensområdet vil havnivået stige med kanskje 1,1 mm i året, mens det i Oslo tvert i mot vil synke med 1,7 mm i året, fordi jordskorpa hever seg raskere enn havet stiger.

Hvordan Bergen vil se ut om 100 år, i følge Bjerknessenteret.

I Rogaland regner man med at havnivået vil stige med ca 1 mm i året. Dette vil da altså tilsvare bredden på en iPhone innen 2060, og ca høyden på en iPhone om 100 år. Ikke 2 meter, slik som blant annet Jonas Gahr Støre påstår.

Skremselspropagandaen, krisemaksimeringen og politisk korrekte rapporter får dessverre langt mer oppmerksomhet enn kritiske forskningsrapporter, og dette er nå årsaken til at hus i sjøkanten må bygges, kanskje unødvendig, på hhv 2,35 og 3 meter over havnivået i Kvitsøy og Stavanger.

På 3 år har man altså gått fra mellom 50 cm og 2 m havstigning, til ca 11 cm havstigning i Rogaland.

Poenget mitt med denne kommentaren er at jeg vil ha frem at det er tilnærmet håpløst for oss lokalpolitikere å forholde oss til bastante konklusjoner i klimapolitikken, og at det virker meningsløst å måtte utarbeide omfattende og dyre klimaplaner med mange store tiltak for hver kommune, når det jevnt og trutt kommer motstridende rapporter, og at det sås tvil om både fakta, beregningsgrunnlag og utregningsmetoder.

Under forrige kommunestyremøte på Kvitsøy vedtok vi vår første klimaplan, og her hadde fagfolk blant annet oppfordret oss til å øke byggehøyden ytterligere, fra 2,35 meter til 2,44 meter. Dette gikk vi heldigvis, med knappest mulig margin, ikke inn for.

Jeg er ingen ekspert på klimaendringer, snarere en håpløs amatør, og selv om jeg synes temaet er spennende så er det utrolig komplisert. Jeg har dessverre ikke tid og mulighet til å sette meg inn i alle forskningsrapporter som utgis, og siden det finnes så mye usikkerhet og uenighet i klimapolitikken og forskningsmiljøet så synes jeg sitatet fra havforskeren i Stavanger, Willy Fjeldskaar, er ganske bra. Sitatet ble gitt til yr.no i 2009, i artikkelen Stiger havet mer enn antatt?:

“Vi forstår jo ikke en gang hva som skjer med havet i dag, og da er det umulig å si noe om framtida. Jeg mener vi ikke kan ta hensyn til svært usikre prognoser når vi likevel kan vente. Vi kan spare masse penger ved å utsette tiltakene til vi har bedre kunnskap.”

Mens vi venter på bedre kunnskap, kan vi ikke heller fokusere på den gode, gamle “Blekkulf”-ånden i stedet for alle disse fordyrende og “hysteriske” tiltakene? Ordtaket “tenk globalt – handle lokalt” kan være vår rettesnor, mens vi på generelt grunnlag oppfordrer folk til å være miljøbevisste, sykle mer, kaste mindre boss, bruke litt mindre tid i dusjen, og sist men ikke minst, hva med å jogge i naturen i stedet for å kjøre bil til ett oppvarmet og belyst treningssenter for deretter jogge på en elektrisk tredemølle!

Jeg tror at det er sunt å ha en skeptisk tilnærming til dagens klimapolitikk, og at man fremover kan forsøke å vri den over til å handle om realistiske løsninger og målsetninger, uten flere fordyrende tiltak for kommunene bare fordi det er politisk korrekt å innføre.

Roy Steffensen
Varaordfører, Kvitsøy
Nestleder, Rogaland FrP