Det er ingen tvil om at det er et kulturskille fra vesle Norge og Cape Town. Her bor det omtrent 5 millioner mennesker, samlet fra hele verden. Du finner alle nasjonaliteter, alle verdens spraak, farger og kulturer – Cape Town er virkelig et samlingssted.

Etter de foerste dagene her, maa jeg innroemme at jeg sitter igjen med en ganske generell syden-foelelse naar det gjelder menneskene jeg har moett. Naar det gjelder lokalbefolkingen i Cape Town, saa har de spesialisert seg paa turistvirksomhet, og det er nok her den sydenrelasjonen kommer inn. Det er “special price for you”, gatemusikanter og tiggere stort sett overalt, og de gjoer hva de kan for aa trekke penger ut av hvite, steinrike turister. Jeg har sett barn som loeper blandt biler paa roedt lys, jeg har sett dansegrupper av unge jenter, nydelige damer som holder oppe doera til toalettet for tips og og stakkarslige kroeplinger som skitner til sitt eget fjes for aa vekke sympati. I Soer-Afrika er arbeidsledigheten skyhoey, og mange lever av det de klarer aa selge langs veikanten eller det de tjener paa tipsen paa toalettet. Det er en toeff hverdag for mange, og aerlig talt gjoer det ingen ting aa bli lurt for en tier.

Jeg har spesielt en hendelse som sitter godt hos meg, som jeg gjerne vil dele. Vi satt utenfor den lokale Spar-butikken og spiste noe frukt og is, da det kom en ung gutt bort og ba om noen vekslepenger. Jeg ble litt overrumplet, og det er ingen god plan aa gi disse guttene penger. En av mine venninner som satt med oss hadde akkurat faatt en iskrem i handa, og hun sa uten aa noele til den vesle gutten “Here, you can have my icecream!”. Det lyset som straalte fra guttens ansikt var helt fantastisk, og han kastet seg over isen som om det var det mest fantastiske han noen gang hadde faatt. Han takket og takket, og det er ingen tvil om at denne takknemligheten var ekte. Han gikk videre, uten aa be om noe mere fra oss. Jeg la merket til at da vi gikk videre, sto en eldre gutt aa spiste paa denne isen mens han som fikk den satt ved siden av. Jeg vet ikke om han fikk den av gutten, eller om han tok den. Det kan hende systemet fungerer som det gjoer i et hallikmiljoe, men paa en annen side kan det like gjerne hende at isen ble delt. Jeg har ikke sett mye til det enda, men Soer-Afrikanere har et utrolig stort og godt hjerte, og de tar vare paa hverandre. Jeg haaper det er slik.

Jeg skal oppdatere dere saa fort jeg har noen intressante observasjoner. Her er det litt i overkant mye turistpreg, men i morgen skal vi ut og oppleve townshipen. Inntrykk skal gjoeres, og mennesker skal prates med – uten at profitt og salg skal vaere den eneste drivkraften bak samtalen! Jeg gleder meg.

Renate

Fifa World Cup-pokalen

En av årets største begivenheter er fotball-VM, og denne herligheten skal i år avholdes i Sør-Afrika! Arrangementet som vekker engasjement jenvt over hele verden, går av stabelen i Juni 2010, og skal utfolde seg i et av verdens vakreste land. Ti flotte stadioner er klare, gruppene er satt og nasjonene har fått smaken av å smykke seg med tittelen “verdens beste fotballnasjon 2010”. Det nærmer seg med stormskritt, og vi gleder oss!

I skrivende stund er det 149 dager, 12 timer, 36 minutter og 57 sekunder til fotball VM starter i Sør-Afrika. Over hele verden venter supportere spent på denne enorme begivenheten, og ikke minst gleder nasjonen Sør-Afrika seg over å være vert for dette arrangementet. Landet har ikke spart på noe – stadioner er bygget, planleggingen handler nå om detaljer, oppryddning og iherdig jobbing er førsteprioritet for mange. Nå skal landet skal representeres fra sin beste side! Det er delte meninger om hvorvidt arrangeringen av fotball VM er positivt for et land som Sør-Afrika, for dette er et land med indre konflikter innen utvikling, og en skjev økonomi. Det internasjonale og nasjonale presset det er å holde et slikt mesterskap er stort, men Sør-Afrkia selv ser på dette som en kjempegod mulighet til å sette nasjonen på kartet og skape et positivt inntrykk. Denne diskusjonen kan bare diskuteres videre – politikken og økonomien til side, fotball VM skal så absolutt avholdes i Sør-Afrika. Og som tusenvis av andre; jeg gleder meg!

Den offisielle World Cup ballen 2010 – Jabulani (som på Zulu betyr “Celebration”, altså feiring.):

Lese mer fra profesjonelle hold? Sjekk ut Fifas hjemmeside for VM 2010

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

I dag er det 28 dager til vi reiser. Halvparten av vaksinene er tatt, pakkelistene er delt ut og det har startet en lett kribling i magen. Det er ikke lenge til! Vi sitter å mimrer om “da det var 90 dager til vi skulle reise”, og nå er det plutselig under en måned igjen. Vi har kommet til det stadiet hvor følelsen av å utelukkende glede oss til turen har fått et preg av nervøsitet – vi skal faktisk til Sør-Afrika.

Vi skal fly første runde fra Gardermoen til Heathrow (tror vi), og så videre til Cape Town. Den første uka skal vi bare være turister her, se på ting man må se i Sør-Afrika, bade litt og slikke sol (..og med det er mulighetene for ti rødlysende nordmenn i Cape Town høyst gjeldende!) Vi reiser litt hit og dit, skal på safari, fjellturer og fallskjermhopping, men i tillegg til dette skal vi virkelig også komme tett inn på Sør-Afrikas mørkere sider, og fjerne turiststempelet. Vi skal først og fremst oppleve kulturen så nært virkeligheten som mulig, og ved å jobbe flere uker på en barneskole i Mamelodi skal vi sørge for å få en bit av det virkelige livet. Vi vet det blir tøft, og vi vet det er verdt det.

Vi er rett og slett ti jenter i et klasserom, skravlende og lattermilde, med planer om de største koffertene og mest mulig shopping på den ene siden, og med alvor og kunnskaper på den andre. Full planlegging og lysende øyne, vi gleder oss til å oppleve Sør-Afrika på godt og vondt.