Som leder i Nes FrP reagerte jeg kraftig på at åtte år gamle Alambek Askhabov ble nektet en nødvendig halsoperasjon fordi foreldrene hans ikke har oppholdstillatelse, og tok saken opp med Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos(FrP). Hun tok opp saken med statsråd Anne Grete Strøm-Erichsen.

14. mars kom svaret fra ministeren: «Ny forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket trådte i kraft 1. januar 2012. Forskriften innebærer at alle barn som oppholder seg i riket har tilnærmet full rett til helsehjelp, uavhengig av oppholdsstatus og oppholdets lengde», skriver statsråden i sitt svar til FrP.

Statsråden mener at hvert enkelt tilfelle må avgjøres ut fra en faglig vurdering. Unntak fra regelen kan for eksempel gjelde i tilfeller hvor helsepersonellet har sikker kunnskap om at barnet snart skal forlate landet, og at det vil være uforsvarlig å starte en behandling som ikke kan sluttføres.

«I reguleringen av barns rett til helse- og omsorgstjenester er det lagt vekt på å følge opp FNs barnekonvensjon, slik at barn som oppholder seg i Norge blir sikret nødvendig hjelp. Etter min vurdering har vi fått på plass regler som sikrer barns rett til helsehjelp på en god måte», skriver ministeren.

Nes FrP synes svaret fra statsråden var positivt og brevet bør være et godt dokument som foreldrene til Alambek kan bruke for å sikre sønnen operasjon. Her er det snakk om barn som har tilbragt hele sitt liv i Nes og Norge. De har ikke gjort noe galt og de er godt integrert i lokalsamfunnet. Derfor synes jeg det blir for dumt at de skal lide på denne måten.

Av politikerne i Nes er det paradoksalt nok utelukkende FrP som har vist disse Nes-barna støtte og sympati. At ingen andre politikere i Nes har engasjert seg i denne saken synes jeg er veldig overraskende.

Som leder i Nes FrP reagerte jeg kraftig på at åtte år gamle Alambek Askhabov ble nektet en nødvendig halsoperasjon fordi foreldrene hans ikke har oppholdstillatelse, og tok saken opp med Stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos(FrP). Hun tok opp saken med statsråd Anne Grete Strøm-Erichsen.

14. mars kom svaret fra ministeren: «Ny forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket trådte i kraft 1. januar 2012. Forskriften innebærer at alle barn som oppholder seg i riket har tilnærmet full rett til helsehjelp, uavhengig av oppholdsstatus og oppholdets lengde», skriver statsråden i sitt svar til FrP.

Statsråden mener at hvert enkelt tilfelle må avgjøres ut fra en faglig vurdering. Unntak fra regelen kan for eksempel gjelde i tilfeller hvor helsepersonellet har sikker kunnskap om at barnet snart skal forlate landet, og at det vil være uforsvarlig å starte en behandling som ikke kan sluttføres.

«I reguleringen av barns rett til helse- og omsorgstjenester er det lagt vekt på å følge opp FNs barnekonvensjon, slik at barn som oppholder seg i Norge blir sikret nødvendig hjelp. Etter min vurdering har vi fått på plass regler som sikrer barns rett til helsehjelp på en god måte», skriver ministeren.

Nes FrP synes svaret fra statsråden var positivt og brevet bør være et godt dokument som foreldrene til Alambek kan bruke for å sikre sønnen operasjon. Her er det snakk om barn som har tilbragt hele sitt liv i Nes og Norge. De har ikke gjort noe galt og de er godt integrert i lokalsamfunnet. Derfor synes jeg det blir for dumt at de skal lide på denne måten.

Av politikerne i Nes er det paradoksalt nok utelukkende FrP som har vist disse Nes-barna støtte og sympati. At ingen andre politikere i Nes har engasjert seg i denne saken synes jeg er veldig overraskende.

Uttalelse i Askhabov-saken fra Nes FrP:

Siden vi kun kjenner saken via Aza Askhabova og Raumnes, så tar vi et stort forbehold om at vi ikke har alle fakta i saken. Raumnes har forøvrig belyst saken på en god måte gjennom en del artikler som utfyller hverandre, og dessverre er nok ikke dette en unik sak. En av de største utfordringer vi har i norsk innvandringspolitikk er at saksbehandling tar alt for lang tid, og derfor blir det mange tragiske skjebner når endelig vedtak er fattet og folk må forlate Norge.

I denne saken virker det som det er mange ubesvarte spørsmål. Basert på de opplysninger som Raumnes har gitt i sine artikler kan man blant annet stille spørsmål ved om norske myndigheter har gjort jobben sin. Samtidig virker det som om asylgrunnlaget i utgangspunktet var svært tynt. Burde familien, eller først og fremst faren(siden han kom hit først), fått oppholdstillatelse i utgangspunktet? Som sagt, uten å kjenne alle fakta i saken er dette spørsmål vi ikke kan svare på, det får andre gjøre på vegne av de involverte parter.

MEN – og det er et stort men: I denne saken kan det virke som om den lange oppholdstiden i Norge og barnas tilknytning til Norge ikke er tilstrekkelig vektlagt.

Ut fra de opplysninger som har fremkommet i Raumnes så er Nes FrP av den oppfatning at det kan stilles spørsmålstegn ved om familien(/faren) burde ha fått oppholdstillatelse i utgangspunktet. Men når det først har skjedd og på bakgrunn av den lange oppholdstiden og at tilknytningen til Norge er så sterk, burde familien gis varig opphold. Vi bør ta hensyn til barna – de har ikke gjort noe galt.

Med vennlig hilsen
Remi Steiner
Lokallagsleder
Nes FrP

Før hvert eneste lønnsoppgjør, enten Norge og/eller verden går dårlig eller bra, blir vanlige lønnsmottakere bedt om å være moderate. Likevel øker lederlønningene med 3-4 ganger det “jentene og gutta på gulvet” får. Hvorfor skal arbeiderne da være moderate? De burde da faktisk kreve den samme lønnsveksten!

Kanskje det er på tide å se annerledes på dette? Kanskje politikere, regjering og byråkratene i departementene skulle se på avgifter og skatt for en gangs skyld?

Vi får beskjed om at norsk industri og næringsliv blir mindre konkurransedyktige i forhold til den konkurransen de faktisk møter, f.eks. i Europa. Ja, men det er ikke bare lønninger som ødelegger! Norske skatter og avgifter er så høye at de ødelegger også! LO, YS, NHO og andre involverte burde sagt at nå er det nok.

Vi må redusere avgiftene og skattenivået for å snu den “onde” sirkelen vi er inne i, når det gjelder lønn, men også når det gjelder konkurranse. Dersom man fjerner alle avgifter i Norge, men beholder merverdiavgiften (en avgift som forøvrig burde fått et nytt navn), vil varer og tjenester bli billigere i Norge. Hvis man samtidig reduserer inntektsskatten noe, f.eks. fjerner den delen som går til staten, men beholder den delen som går til kommunene, ville alle fått en “lønnsøkning” i form av at de fikk beholde mer av egen inntekt, pluss at kjøpekraften økes i form av kutt i avgifter og skatt.

For øyeblikket er dette som å banne i kjerka, dessverre. Hvorfor? De gangene jeg har spurt noen i fagbevegelsen om dette, så er svaret: “Nei, det kan vi ikke gjøre, for da blir jo de rike enda rikere!”

… Kjære fagforeningsledere, Jens, Sigbjørn og alle dere andre som er en del av dette spillet: De rike vil alltid være rikere, uansett hva dere gjør! Og hvorfor er det greit at “Staten” blir rikere og rikere, mens innbyggerne i den samme “Staten” blir fattigere og fattigere?

Hva hjelper det at Norge er søkkrike? Vi har ikke råd til noen ting! Ikke kan vi vedlikeholde skoler, sykehus eller andre offentlige bygninger. Ikke har vi råd til å bygge nye veier uten bompenger, for ikke å snakke om vedlikeholdet av veinettet! Vi har «verdens dyreste» drivstoff (og er nr.2 i verden i oljeproduksjon) og vi har ekstremt dyre biler! Hva med vann og kloakkrørene under bakken som ingen ser? De har vi heller ikke råd til å vedlikeholde! Vi har heller ikke råd til å gi de gamle en verdig alderdom på sykehjem eller lignende, ja jeg kunne sikkert ha nevnt flere ting som eksempler! Vi er “verdens rikeste land” med 3200.000.000.000 kroner i banken, penger det er “farlig” å bruke! Det gjør oss faktisk til en fattig nasjon!

Nei! Nå er det på tide at vi snur på dette! Senk og fjern avgifter og skatt, så vil dere få moderate “lønnsoppgjør”!

Flere snakker om at kommunene på Romerike bør slå seg sammen til større enheter. I Nes skriver Raumnes at det kun er Fremskrittspartiet og Høyre som er for en slik kommunefusjon, men tilhengerne og motstandere av større kommuner finner man i alle partier. Hovedfokuset til oss i lokalpolitikken må være at vi skal sørge for at innbyggerne får de beste tjenestene til best mulig pris.

Nes Kommune er en del av ØRU – Øvre Romerike Utvikling, et samarbeidsorgan for kommunene på Øvre Romerike. Samarbeid er bra, men er ØRU billigere og bedre enn å slå alle kommunene sammen til én eller to større enheter?

Det er stor tverrpolitisk enighet på Stortinget at Norge har for mange kommuner, men at eventuelle kommunefusjoner må skje frivillig. Spørsmålet er bare, hvor lenge er det frivillig? Nå kan kommunene gjøre noe med dette, men siden det er frivillig er det så godt som ingen som gjør noe med det. Våkner ikke kommunene før «frivillig» blir byttet ut med tvang?

Mange vil nok si at dette ikke er så viktig for Nes, siden Nes er så stor kommune, men det betyr ikke at vi ikke bør ta debatten. Alternativet er fortsatt ØRU-samarbeid, et samarbeid som stadig utvides. Hva prislappen på dette samarbeidet i dag og hva blir den i fremtiden? Hva koster det Nes? Hva får innbyggerne i Nes igjen for pengene?

Kan en kommunefusjon være en bedre løsning?

Svarene på det finner vi kun ved å sette saken på dagsorden. Vi må finne fakta, både positive og negative. Når det er gjort er det innbyggerne i den respektive kommune som avgjør resultatet, via lokale folkeavstemninger.