Nylig var det avslutningsball for de ca 60 elevene som går siste året ved Hov ungdomsskole. Her er Emilie i sin vakre ballkjole, fotografert i mitt fotoatelier. Selve festen ble holdt på Klækken Hotell. Emilie har blitt en voksen dame.

(Et klikk på bildet gir dobbel størrelse.)

Min første tur med rullatoren på vinterføre. Det var godt å komme ut i frisk luft i vakkert vintervær.

Torsdag 12. januar var jeg på hjelpemiddelsentralen og fikk låne en fin rullator i tre mnd. I dag var jeg ute og testet den. Rullatoren var lett å trille og jeg følte meg trygg, tross snø og isete underlag. Mange føler det som et nederlag å bli avhengig av rullator, meg inklusiv. Nå er jeg glad for at slike hjelpemidler finnes og jeg skal bruke den flittig.

Min nåværende sykdom gjør at skjellettet blir sprøtt og beina har lett for å brekke. I vinterføre med snø og is på veiene, må en være ekstra varsom. Har selvfølgelig gått til innkjøp av isbrodder under skoene. For en uke siden fikk jeg låne en sparkstøtting av Harald, men den var litt liten og ikke helt ideell der veien er strødd.

Barn fra Sentrumkirkens to kor utkledd som engler.

Sentrumkirken har for ellevte gang arrangert et stort julespill, som het ”Et juleønske”, med ca. 120 aktører på scenen og som varte i ca. to timer. Menighetens to kor, Mini- og ArtKompaniet har øvet til denne forestillingen siden september 2011.
Julie Henriette og Victoria hadde flere rollespill som de greide utmerket. Julie hadde dessuten et soloparti. Forestillingen ble spilt 4 ganger og ble sett av ca. 1900 mennesker i tidsrommet 10.-12. desember 2011.

Teksten under er hentet fra Ringerikes Blad, bildene er tatt av Lars-Anders Mosskull. Jeg var dessverre ikke til stede, grunnet min sykdom.

Julie Henritte var med i åpningsscenen med “den bortkomne julepakken” (til høyre). Til venstre: en engel med lys.

Vitoria var en av de “tre vise kvinner fra Østerled.”

Det var stor stas å ha storhopperen Anders Jacobsen med i forestillingen.

Flere bilder, trykk her.

Denne gang gjennom jakten på den bortkomne julepakken, som ved hjelp av Tone Krogvold Eriksen fikk ben å gå på og ting til å skje gjennom hele den fengende, fargerike, vakre og varme juleforestillingen i Sentrumkirkens ArtKompanis regi.

Med 120 medvirkende barn og unge på scenen, et velklingende kor av voksne sangere og et drivende orkester i kulissene, ledet av kapellmester Per Christian Aurdal.

Her er det jul i hver tone som blir fremført og hvert tablå som presenteres på scenen. Her er julepakkene, pepperkakene, julemusene og snøfnuggene og vinterglade barn som gleder seg til jul. Og se om ikke det blir skikkelighopprenn også.

Helt overraskende dukker det nemlig Anders Jacobsen opp med hoppski på skuldrene og fyker ned overrennet til et hopp som holder til 20 i stil. For deretter å svinge seg i en skikkelig juledans med Marianne Bråthen til publikums store begeistring.

Et juleønske er alt man kan ønske seg. Også om å høre julebudskapet. Som Gunni Banggren har klart å finne enda en ny måte å presentere på.

For når S. Holmes (Arnbjørn Moløkken) og hans unge detektiver Benjamin Erlandsen, Henrik Bjellum Westend og Marcus André Nysveen starter ettersøkningen etter julepakken som forsvant, ender de selvfølgelig akkurat der hvor jula oppsto. I en stall i Betlehem ved en krybbe.

Men i denne utgaven av det glade budskap finnes ingen vise menn. Derimot tre vise damer og en dronning (Birgitte Jacobsen). Som sammen med tre detektiver og S. Holmes på nytt blir vitne til at det lille Jesusbarnet ligger svøpt i en krybbe.

Forestillingen er krydret med kjente, kjære, tradisjonelle og nyere julesanger og vintermusikalsk glede. Fremført av dyktige solister fra de helt minste til de voksne, etablerte. Her er det julepakkemedley, sang om Adventstid, pepperkakemedley og rock rundt juletreet.
Lina Nesbakken og Christine Ottersen synger vakker om «Når hele himmelen faller ned», Edda Djønne –Dahl er Sara Snøfnugg og Ann Christin Erlandsen trollbinder med «I denne natt» og sin og Audun Rensels vakre versjon av «Hellige natt».

Det munner ut i «Glade jul», sunget både fra sal og scene. Og da har publikum
i salen for lengst funnet julen og fått en stor dose musikalsk juleglede.

To blide damer, Runhild og Sigrun, ser at potetlefsene blir passe steikt på den store takka.

Baking av potetlefser er ikke noe som folk gjør så ofte nå til dags, men i min barndom var det ganske vanlig at mor lagde potetlefser, dersom hun hadde litt mye kokte poteter etter middager.

For Runhild var dette en ny erfaring, mens Sigrun hadde vært med på potetlefse-baking tidligere. Hun hadde lyst å gjøre dette på nytt, og ettersom vi har en stor takke, ble det bestemt at bakingen skulle foregå hos oss i Hønen Alle 4.

Sigrun hadde på forhånd malt opp tre og en halv kilo kokte poteter og gått til innkjøp av nytt kjevle med små tagger for å få deigen så tynn som mulig.

Det ble en koselig hyggestund, der den gamle tradisjonen kom i heder igjen. Etter steikingen måtte vi prøvesmake på herligheten, og over en kopp kaffe gjennoppfrisket vi gamle minner.

Det finnes litt forskjellige oppskrifter på potetlefser, her ble det brukt en som damene fant på internett. Trykk her og du finner en oppskrift på potetlefser

Med et nyinnkjøpt kjevle arbeider Sigrun ut deigen, så den blir så tynn som mulig og med en diameter på ca. 35 cm.

(Et klikk på bilde gir dobbel størrelse)