Endelig, etter ca. ett års byggetid ble “den nye” Hønengaten offisielt åpnet fredag 10. september kl. 13.30, da Nils Peter Undebakke i samferdselssektoren i fylket klipper snoren. Det var representanter fra Ringerike sykkelklubb som var de første som fikk prøve de nye sykkelfeltene i gata, like bak dem kom mange barn og voksne som hadde tatt tohjulingen fram.

Under byggetiden var det store problemer med framkommeligheten for de mange som daglig bruker denne lange gata, i tillegg ble det visse vansker med omsetningen for de butikker som ligger langs Hønengaten. Endog de første timene på selve åpningsdagen var det lange køer av biler og og mye ventetid.

På åpningsdagen var det bare blide ansikter å se. Ledelsen for kommune, fylke og vegvesen berømmet gatas vakre utseende, som i den mørkeste natt vil lyse som dagen, for lytestolpene står tett gjennom hele gatas lengde. På åpningsdagen kom sola fram og kastet et gyllen lys over begivenheten, da Hønefoss skolekorps fikk spille og marsjere i Hønengaten fra Gullagata til Mega-parkeringen der det var stor markedsdag.

Rådmann Wenche Grinderud og ordfører Kjell B. Hansen var blant de første som fikk prøve Hønengatens sykkelfelt etter åpningen.

Det var ganske mange unge som hadde møtt opp med sine tohjulinger for å prøvekjøre det nye sykkelfeltet og de aller fleste hadde hjelm på hode.

Hønefoss skolekorps var med å kaste glans over åpningsdagen med feiende flott korpsmusikk da de marsjerte i hele Hønengatens bredde.

Vegvesenets “Vaffelverk” måtte ha lang oppvarmingstid for at de to kummelokkene fikk høy nok temperatur til at man kunne steke vafler på de. Dette monsteret stod på Mega-parkeringen der det var stor markedsdag.

Endelig, etter ca. ett års byggetid ble “den nye” Hønengaten offisielt åpnet fredag 10. september kl. 13.30, da Nils Peter Undebakke i samferdselssektoren i fylket klipper snoren. Det var representanter fra Ringerike sykkelklubb som var de første som fikk prøve de nye sykkelfeltene i gata, like bak dem kom mange barn og voksne som hadde tatt tohjulingen fram.

Under byggetiden var det store problemer med framkommeligheten for de mange som daglig bruker denne lange gata, i tillegg ble det visse vansker med omsetningen for de butikker som ligger langs Hønengaten. Endog de første timene på selve åpningsdagen var det lange køer av biler og og mye ventetid.

På åpningsdagen var det bare blide ansikter å se. Ledelsen for kommune, fylke og vegvesen berømmet gatas vakre utseende, som i den mørkeste natt vil lyse som dagen, for lytestolpene står tett gjennom hele gatas lengde. På åpningsdagen kom sola fram og kastet et gyllen lys over begivenheten, da Hønefoss skolekorps fikk spille og marsjere i Hønengaten fra Gullagata til Mega-parkeringen der det var stor markedsdag.

Rådmann Wenche Grinderud og ordfører Kjell B. Hansen var blant de første som fikk prøve Hønengatens sykkelfelt etter åpningen.

Det var ganske mange unge som hadde møtt opp med sine tohjulinger for å prøvekjøre det nye sykkelfeltet og de aller fleste hadde hjelm på hode.

Hønefoss skolekorps var med å kaste glans over åpningsdagen med feiende flott korpsmusikk da de marsjerte i hele Hønengatens bredde.

Vegvesenets “Vaffelverk” måtte ha lang oppvarmingstid for at de to kummelokkene fikk høy nok temperatur til at man kunne steke vafler på de. Dette monsteret stod på Mega-parkeringen der det var stor markedsdag.

Tor Egil Svenkerud (fra Hamar) skal virkelig ha ros for veldig godt malerarbeid. Han var både nøyaktig og rask.

Edel og Jørns bolig i Livbakken 9 skulle skifte farge fra mørkeblått til grått. Etter diverse runder innad i familien om fargevalg, gikk de for en litt mørk grå.

Etter råd fra maler Robert Mccarthy, ble Butinox Futura vannbasert maling anbefalt – en maling som det gis 12 års skriftelig garanti på.

Slekt og venner er kjekt å ha når et hus skal males, en lang rekke personer sa seg villig til å ta et tak med malerkosten, disse har vært delaktig til at huset fikk et ”ansiktsløfting”; Runhild, Per, Marit, Tor Egil Svenkerud, (3-mening til Edel) Gudbjørg og Harald Syversen, Gerd Winger, (en nabo til Per & Runhild), samt Edel og Victoria. Det har vært et fint arbeidsteam, med mye humor.

Arbeidet tok ca. en ukes tid og vi har stort sett vært heldig med været. Det gikk med ca. 50 liter gråmaling og 6 liter hvitmaling.

Mest sannsynlig blir det siste gangen Runhild og Per er med og maler dette huset. Det er brukt en kvalitetsmaling, som skal holde i 12 år, da er vi 80 år i 2022!
Under noen bilder fra maleruka:

Runhild var med alle dagene og var svært ivrig med malerkosten. Bildet til høyre er fra terrassen i tredje etasje, her skimtes Runhild, Gerd Winger og Tor Egil Svenkerud.

Harald Syversen (Jørns far) var også med et par dager.

Edel og Gerd i en hyggelig samtale. Gerd Wangen (nabo til Runhild og Per) tilbød seg å bli med på dugnaden og hun hadde nok svingt malerkosten før, for hun var både rask og svært stø på handa.

Barna fikk også bli med på ommalingen. Victoria hadde klart å få maling både i ansiktet og på hendene. Hun sa at neste gang huset skal males, skulle hun og kjæresten gjøre det. (Ja, hvem vet om 12 år?) Her ser vi henne sammen med sin vennine Katarina

Livbakken 9, øverste bilde er slik de så ut før ommalingen, det underste, etter nymalingen.

Dersom du klikker på bildene, blir de dobbelt så store.

For ca. 9-10 år siden kom det ut en liten bok med den spennende tittelen ”Ringerikshistorier i alvor og skjemt, bind 1”. Det var den nå avdøde pressemannen Paul Aasnæss, som i slutten av sin karriere fikk samlet 60-70 små morsomme og noen alvorlige historier, som alle hadde sitt utspring i Ringeriks-distriktet.

Paul Aasnæss gikk i kompaniskap med reklamemannen Ingar Svensrud, som på den tiden drev reklamebyrået Nota Bene reklame & design og fikk gitt ut denne lille boka, på ca. 80 sider.
Boka er rikt illustrert av elevene på Tegning, Form og Farge ved Hønefoss videregående skole, skoleåret 1999/2000.

Det var nok meningen at det skulle komme ut flere bind av ”Ringerikshistorier", men dessverre så døde Paul Aasnæss for noen år siden, så dermed finnes bare det første bindet. Boka er ikke lenger i vanlig salg i dag, men jeg regner med at noen eksempler finnes i Ringerike bibliotek.
Jeg gjengir 4 små historier:

Der ser du kompisene dine
En slakter ute fra distriktet var så uheldig å skjære hull i et kalveskinn – noe som førte til at skinnet ble lite verd. Men slakteren visste råd. Han sydde igjen såret og strøk over med talg slik at det ikke skulle synes at skinnet var skadd. Han gikk så til Pedersen og solgte skinnet og fikk full pris. Det gikk lang tid før slakteren våget seg innom Pedersen for å selge skinn.

Men en dag da slakteren trodde at alt var glemt, troppet han opp i forretningen, men den godeste Pedersen hadde ikke glemt historien. Da slakteren så vidt var kommet inn i butikken, tok Pedersen et godt tak i slakterens jakke og førte ham til en vegg der det hang et knippe reveskinn, og sa: «Der ser du kompisa dine!»

Kråkeskrik er også fuglesang
For mange år tilbake var det en arbeidsgiver Hønefoss som het Fuglesang og som hadde i sin tjeneste en mann som til daglig ble kalt Kråka. Et oppnavn han nok hadde fått fordi han hadde en hås og skvaldrete stemme.

En dag var Kråka ivrig opptatt med å prate, og Fuglesang uttalte henvendt til Kråka: «Nå får du slutte å skravle så fælt!» Hvortil Kråka henvendt til sin arbeidsgiver kom med de bevingede ord: «Du skal huske på, Fuglesang, at kråkeskrik også er fuglesang.»

Ei god jugar-historie
To karer som hadde vært i Amerika og deltatt i bygging av en jernbane, kom med følgende historie da de var kommet hjem igjen til gamlelandet. I sin iver etter å fortelle om det store tempoet som rådet i Amerika og hvor dyktige de selv var, fortalt den ene av karene: «Først gikk bror min og la sviller, og så kom je etter og la skinner, og bak oss kom hurtig¬toget, og det var fordundre meg i rute!»

Har blitt avholdsmann
Følgende historie handler om to kamerater som gjennom et langt liv jevnlig møttes på en restaurant (Kan det ha vært i gamle Kroa i Hønefoss?) der de hver gang bestilte to glass konjakk. Historien er i hvert fall gjengitt av en Hønefoss-mann som vi setter vår lit til.

Så døde den ene av kameratene, men den andre fortsatte å besøke restauranten og bestilte to konjakk. «Hvorfor fortsatt to konjakk når kameraten er død?» spurte kelneren, som kjente godt til avtalen mellom de to.

«Fordi jeg lovte kameraten før han døde, at jeg fortsatt skulle bestille en konjakk også for ham.»
Plutselig en dag bestilte mannen bare en konjakk. Kelneren var fortsatt like forundret og han spurte, hvorfor bare en konjakk? Hvortil mannen svarte : «Fordi jeg har sluttet å drikke.»