Strøm-Larsen på Torshov er en tradisjonsrik kjøttforretning med eget pølsemakeri og er en av få gjenlevende rene spesialforretninger for kjøtt i Oslo.


RELATERT INFORMASJON:
Strøm-Larsen nettside
Kartreferanse

Alf Strøm-Larsen, 4. generasjon i familebedriften tar i mot oss og vi blir iført hygenisk og korrekt kledning for en omvisning i bedriften. Butikken på gateplan viser hva pølsemakerne og de andre medarbeiderne har produsert av egne håndverksmessige produkter. Kjøttdisken bugner av delikatesser og bak disken blir du raskt ekspedert av kyndige fagfolk.

Strøm-Larsen startet i 1904, god kvalitet på varene og personlig service har alltid vært bedriftens kjennetegn. Konkurransen fra kjedebutikkene har ført til at eierne har videreutviklet bedriften med blant annet catering og en egen engrosvirksomhet. Alf Strøm-Larsen kunne fortelle at engros delen nå står for halvparten av omsetningen. Vi har også ekstra nytte av våre engoskunder fordi de gir oss ideer til nye produkter og smaker. Vår bestselger, kreolsk chilipølse og sambapølse er eksempler på dette.

En smal trapp fører oss opp til pølsemakeriet der møter vi kyndge hender i sving med å skjære ned, bearbeide og viderforedle kjøtt og deiger til delikatesser. Opp nok en smal trapp finner vi cateringavdelingen som tryller frem et vidt spekter av smakfulle og tradisjonsrike matretter. Alt fra de mer moderne rettene som lasagne og tortilla til mer tradisjonsrike raspeball og lever i fløtesaus.

På nettsidene til Strøm-Larsen så finner du en flott oversikt over det store vareutvalget og de tilleggstjenester som fagfolkene på Torshov kan tilby. En herlig miks av de tradisjonsrik norsk mat til det mer moderne, noe for enhver gane.

Jord til bord prosjektet har sitt utspring i Slow Food-bevegelsen og følger nøkkelbegrepene god, ren og rettferdig når vi velger steder å besøke. Vårt fokus på pølsemakeren på Torshov er derfor ikke tilfeldig. Vi forbrukere, eller med-produsenter som vi i Slow Food liker å kalle oss, må gjøre oss opp noen tanker om hva slags utvalg av mat vi vil ha i fremtiden.

Støtt derfor opp opp om de få lokale kjøtt- og delikatesse-forretningene vi har igjen før de forsvinner helt. Og se deg ikke blind på pris fra kjedebutikken kontra delikatessebutikken, ta gjerne en titt på innholdsdeklarasjonen også. Betjeningen i spesialforretningene kan i større grad enn kjedebutikkene gi deg gode råd og tips gratis med på kjøpet.

Slow Food Oslo sin matguide (PDF) med oversikt over gode utsalgssteder vårt nærområde er et flott sted å begynne sin søken etter de gode matopplevelsene.

Aurskog kjøtt er en tradisjonsrik kjøttforretning med eget pølsemakeri. Pølsemakeriet har produsert håndveksmessige kvalitetsvarer til lokalbefolkningen siden 60-tallet. Elgjegere fra fjern og nær har også glede av den kompetansen Aurskog kjøtt har opparbeidet på behandling av hele elgskrotter. Kyndige pølsemakere parterer og videreforedler kjøttet etter jegernes ønsker.

RELATERT INFORMASJON:
Nettside Aurskog kjøtt
Kartreferanse

Da jord til bord-redaksjonen ankom Aurskog var pølemakerene godt i gang med å ta i mot en elg. En avtale med viltnemda gjør at de elgene som kan brukes i matproduksjon bearbeides videre av Aurskog kjøtt. Etter at vår elg er blitt kontrollert av vetrinær kan pølsemakerne gå i gang med videreforedling av kjøttet. (Tidligere ble påkjørt vilt sendt til kjøkken på lokale syke- og aldershjem. Hjemmene har modernisert og effektivisert bort sine kjøkken til fordel for langstidsholdbar foliemat som tilbys de fleste av våre syke og eldre.)

Elgkjøtt er et varemerke for Aurskog Kjøtt, et godt eksempel er deres prisbelønnede elgepølse består av 70% elgekjøtt samt spekk og krydder. En pølsemaker lager imidlertid mye mer enn bare pølser: Biffer, farser, deiger, kjøttpålegg og stekte varer finner veien fra pølsemakeriet og inn i butikken.

I tradisjonsrike høytider som jul og påske er det travelt hos Aurskog kjøtt. Lokalbefolkningen kjøper medisterfarse, innmatpølse, sylte, spekeskinke og wienerpølser. God kvalitet, og stedsegen smak på mat skal det være.

Aurskog Kjøtt sin wienerpølse, Bratliwiener har endog en egen Facebook-gruppe tilegnet de som har spist over 10 kg med Bratliwiener.

En annen spesalitet på pølsefronten er Mangenskogpølsa som ble til i 2007 kan vi lese i en PDF utgitt av Mangenfjellet Turlag. Det er hyggelig å se at et utvidet kulturarrangement som elgens dag skaper matnyttige ideer som ivrige pølsemakere viderforedler og bringer frem til middagsbordet.

Jord til bord valgte å besøke Aurskog kjøtti et forsøk på å gi våre småskala kjøttbutikker og pølsemakere litt oppmerksomhet. I vårt område, Oslo og Akershus finnes det kun et fåtall produsenter igjen. Om ikke vi med-produsenter * kjenner vår besøkelsestid så vil pølemakerne og de små unike kjøttbutikkene forsvinne.

I dag så er 99% av norsk daglivareomsetning styrt av fire store kjeder. Tendensen i dagligvaremarkedet i Norge er et stadig mer begrenset utvalg av mat. I vårt naboland Finland er utvalget nesten det dobbelte, selv kriserammede Island har et større matmangfold enn det vi har I Norge.

Om vi vil beholde et snev av mangfold, så er det opp til oss med-produsenter. Støtt opp om den stedsegne maten, stikk innom en lokal pølsemaker og kjøp noen godsaker med hjem. Ta gjerne turen til Aurskog som ligger 5 mils kjøring fra Oslo sentrum. Der får du kjøpt gode unike kjøtt og pølseprodukter som du bare får kjøpt akkurat der, og ikke i en av de 12 000 kjedebutikkene i Norge der nesten alle selger pølser fra den samme leverandøren.

Slow Food medlemmer liker å kalle seg *med-produsent som er et mer forpliktende ord å bruke i forhold ordet forbruker.

- denne artikkelen er tidligere publisert på slowpix.org