- En bonde må respekteres like mye som en intellektuell. Som en universitetsprofessor. Som en journalist. Vi må verdette den virkelige verdien av den manuelle arbeidskraften til bonden. – Carlo Petrnini

Dette er jo egentlig et dumt spørsmål, selvfølgelig er det viktig. En av karakterene i TV-serien Sopranos sa det slik: – uten mat hadde jeg fa’en meg daua. Så enkelt og så sant. Man kan jo undres på om vi egenlig tar maten på alvor når vi ser på hvordan vi behandler matjorda og de som skal forvalte den.

I Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum av 9. mai kunne vi lese at 700 mål med dyrket mark er borte siste 7 år i de to kommunene, noe som tilsvarer 90 fotballbaner og i teorien kunne arealet brødfø 2000 mennesker årlig.

Norges Vel sin representant fortale at de måtte ta en liten flik av den gode økologiske jorden på Øverland Andelslandbruk: – bare litt av hjørnet ut mot veien, men det var ikke så farlig for vi andeshavere kunne ta ny jord et annet sted. Dette er en typisk uttalelse fra eiendomsforvaltere ikke bare hos oss i Norge men over hele verden, for dem så har matjorda og maten kun en pris og ikke noen verdi.

Når kun 3% av verdens overflate er dyrkbar mark sier det seg selv at ved å tukle med jorda fører galt avsted. Mindre matjord betyr mer intensiv dyrking på den lille jorda som er igjen. National Geographic fant ut at om man ser all verdens dyrkbare mark under ett, så burde et område tisvarende USA og Cananda’s matjord tilsammen få hvile i 2-3 år for å komme til hektene, så intensiv er verdens matjord drevet.

Noe bedre stilt står det ikke til med de som skal forvalte jorda, nemlig bonden. Inntektsnivået til de som produserer mat i dette landet har stått stille de siste 20/30 år. Bonden har i samme periode doblet sin produksjon. I dag bruker vi 12% av inntekten på mat noe som er minst av alle i hele verden, bare amerikanerne bruker mindre enn oss.

Det vi faktisk gjør med matjorda og matprodusentene er å fjerne mer og mer jord og lønne bøndene så dårlig at det blir færre og færre av dem. Ungdommen vil naturlig nok ikke satse på bondeyrket som ligger nærmere 200 000 kr under sammenlignbare yrker i årsinntekt.

Statens tilbud i årets jordbrukssoppgjør er under 1/2 parten av det bøndene krever. Det ble naturligvis brudd i forhandlingene. Stortinget vil sikkert gjøre som de alltid har gjort, gi bøndene bitte litt mer enn tilbudet. Det vil si: Ikke bedre kår til bonden – ingen endring i poitikken.

Likevel er det håp, noe er på gang. Grunnfjellet er i bevegelse og særlig ungdommen vil ha en endring. I fjor høst kom boken en nasjon kjøtthuer av Svenn Arne Lie som inviterte til debatt om norsk landbrukspolitikk. Forleden dag startet grasrotaksjonen bondesolidaritet, fra før har vi alliansen ny landbrukspolitikk og på Øverland fikk vi mange nye unge entuastiske andelshavere.