Dagsevyen 12. juni hadde et innslag om hvordan vi skal få barn og ungdom til å spise mer fisk. Forskerne på NOFIMA – som driver ifølge dem selv med mattnyttig forskning- innen mat og akvakultur – hadde fått 7 millioner til rådighet for å skape nye og spennende produkter for barn og unge. De kunne stolt fortelle om sin lilla fiskepudding som også hadde testet på barnehagebarn. I valget mellom hvit og lille fiskepudding foretrakk barna den lilla. Det er flott med forskere som skaper ny og fargerik mat tuftet på en flott og tradisjonsrike norsk matrett nemlig fiskepuddingen.

Tradisjonsretter hva er nå det for noe? Selv om jeg anser meg for forholdvis oppegående når det gjelder mat, kom jeg ikke på en eneste rett fra mitt eget fylke Akershus. Hva er den mest stedsregne og tradisjonsrike matretten? Jeg måtte tenke meg om flere ganger, fremdeles like blank. Om vi kobler til kvalitet og sesongvariasjoner så dukket det opp flere matkombinasjoner. Jordbær og fløte, stekt makrell, sommerkål, nypoteter, spekemat, kjøttkaker, fersk suppe og fårikål.

7 millioner kroner er mange penger og en del av våre skattepenger som Jens og gjengen fordeler så godt de kan, greit nok det er en del av spillet. Det gis penger til forskning på å skape nye matretter, flott det også. Lilla fiskepudding er det forskerne kommer opp med og bruker 75 barnehagebarn som testgruppe. Et innovativt og flott eksempel på nye og fargerike måltider tilegnet fremtidige generasjoner. Neste prosjekt i barnehagen blir kanskje komme seg ut i naturen å plukke gule bringebær og blå tyttebær sikkert kjempespennende for våre smårollinger. ( GMO, statlige midler og flinke forskere klarer sikkert å gjøre det mer fargerikt i den kjedelige og grønne skogen.) Egen Facebookgruppe for – oss som liker lilla fiskepudding – er sikkert rett rundt hjørnet det også.

I morgen skal jeg skynde meg ut i jordbæråkeren og plukke de deilige røde bærene før forskerne kommer og skifter farge på dem. Jeg vil ta de med meg hjem og bruke ekte hvitt sukker lage deilig fryse- og syltetøy til glede for høstens og vinterenens måltider. Ikke et vond ord om våre flinke og fargerike forskere, det er bare det at jeg liker solmodne, røde norske jordbær, de er min matfavoritt.

Forfatter Ingvar Ambjørnsen ble spurt om sin beste matrett under et TV show, kjøttkaker med stuet kål var retten han likte best. En kreativ kokk ville spice opp kjøttkakene med fargrikt og eksotisk krydder. – Du kødder ikke med mors kjøttkaker, kom det kontant fra Ambjørnsen. Hva er det man pleier å si i Italia? Basta.

RELATERT ARTIKKEL:
Nofima.no: Dilla på lilla

Økologisk er bra for deg, miljøet, dyrenes velferd og naturen. Vi kan alle enkelt bidra ved å endre på våre handlevaner.

1. Sunnere mat
   Transfett og mengder av kontroversielle tilsetningstoffer som aspartam, tatrazin og MSG er forbudte tilsetningstoffer i økologisk mat.
2. Reduserte klimautslipp
   Økologisk landbruk slipper ut færre klimagasser enn ikke-økologisk landbruk. Ved å velge økologisk, bidrar du til reduksjon i klimagassutslipp.
3. Bedre dyrevelferd
   Økologiske standarder gir dyr god plass og frisk luft forutsetninger for å trives og vokse – garantier for et et virkelig frittgående liv.
4. Større mangfold
   Økologiske gårder er tilholdssteder for dyr og også bolig for bier, fugler og sommerfugler. Britiske forskere fant ut at insekt-og fugleliv på økologiske gårder var opptil 50% høyere enn på ikke-økologiske.
5. GM-fritt matmiljø
   Genmodifiserte avlinger tilsetnongstoffer er forbudt under de økologiske standarder. I Storbritania importeres over en million tonn GM avlinger hvert år for å mate ikke-økologiske husdyr som produserer svinekjøtt, bacon, melk, ost og andre meieriprodukter. Norge har ennå ikke genmodisfisert mat. Kankskje er det den norske poteten førstemann som blir genmodisfisert.

KILDE:
www.soilassociation.org

Korsvold gård driver økologisk landbruk på Hvaler. På Kirkøya har en urban familie slått rot sammen med 60 sauer av typen gammel norsk spælsau og 200 høns. De lever av markens grøde i form av nennsomt dyrkede grønnsakssorter. Korsvold gård selger sine flotte produkter til nærmiljøet og utvalgte steder i hovedstaden.

RELATERT INFORMASJON:

Gårdens hjemmeside – Kartreferanse – Bilder

Det mest spennende med jord til bord, vårt lille bidrag til å synliggjøre våre småskala og nisjeprodusenters fantastiske arbeid er: vi vet aldri på forhånd hva som venter oss.  Den røde tråden har likevel vært entusiasme, fantastiske produkter og utfordringer med distribusjon og salg.

Familien på Kirkøya hadde tatt med seg et innarbeidet kontaktnett fra bylivet som de nå utnyttet. De så ikke på distribusjon og formidling av sine produkter som den  største utfordringen.  Selvoppnevnt ”gårdsgutt” Dag Thorenfeldt  dagpendlet mellom jobb i Oslo og Hvaler. Kona Else drev gården godt hjulpet parets tre barn.

Vi, fotograf John og undertegnede fikk en hyggelig prat ute gårdstunet med tilhørende omvisning denne lune kvelden siste dagen i juni. Det er flott med entusiastiske mennesker som trives med det de holder på med og som har et hav av konstruktive innspill om hvordan vi bør forvalte jorda og drive bærekraftig matproduksjon i Norge. 

En kobling til siste faktaopplysning fra matminister Brekk om antall  bønder i Norge dukket opp minne: – Om 20 år vil 1/3 av norsk bønder være borte, noe annet vil være å tro på julenissen mente han.  Landbruksminsteren burde tatt seg en tur ut hit til Hvaler tenkte jeg; og fått med seg positive og nye tanker om drift, mangfold, glede, distribusjon, matglede og helse.  Alt dette henger sammen mente paret på Korsvold Gård. Statsekretær Heggen burde slått følge på turen; han trenger det virkelig etter sine uttalelser. På Landbruks og matdepartementet inne i Oslo er det fort gjort å tro på den oppleste og vedtatte sannhet; at all norsk mat er trygg, god og verdens beste. Alt går gjennom kverna til Nortura og Tine. Salget sluses gjennom de fire store aktørene på dagligvaremarkedet.

Hønsedriften på Korsvold Gård var en fryd for øye og sinn. Små besetninger med et mangfold av hønsetyper som tuppet omkring, klukket og trivdes.  Ikke ulikt det bildet som reklamebyråene vil ha oss til å tro på. Kos, lykke, fred og fordagelighet alt i et perspektiv for evigheten. Sånn er ikke virkelighetens verden. En vanlig høne lever innestengt i bur uten dagslys hele livet og har et A4 ark’s areal å boltre seg på.

Når du neste gang ser en eggpakning merket Korsvold Gård, kjøp den med deg hjem. Du får 6 økologiske egg av ulik størrelse og farge fra høner som har hatt et godt liv. Du støtter samtidig opp om en mer spennende og mangfoldig norsk matproduksjon.

Gårdsbutikken på Korsvold Gård holder åpent på tirsdager mellom 10-16. Adressen er Stopp 26 på høyre side rett før Korshavn. Du får i tillegg med deg en flott tur ut i det norske kulturlandskapet. Det å snakke med matprodusenten, se gården og dyrene; gir maten og måltidet mer mening.

Du er kanskje på vei til å bli en ekte slow food’er, på vei bort i fra å være forbruker til å bli en ansvarlig med-produsent og en del av den nye gastronomien.

( Artikkelen er tidligere publisert på Slowpix.org.)