Debatten om lokalisering av ny videregående skole i Skien raser videre, og for meg ser det ut som debatten spinner mellom pedagogiske forhold og byutvikling. I Skien har ordfører og nå rådmannen gått inn for at skolen bør ligge i Kverndalen, og er vel blitt applaudert av handelsstanden for det. Det er visst et vesentlig poeng at skoleungdommen skal bruke opp oppsparte midler og eventuelle studielån på kafeer og i butikker slik at byen skal få en oppblomstring. Jeg tror effekten av dette er minimal, bl.a. etter egen sentrumsskole-erfaring for et par-tre tiår tilbake.

Jeg er nok like opptatt av et levende sentrum som de fleste andre. Derfor synes jeg at debatten om skolelokalisering har kjørt byutviklingsarbeidet inn i et blindspor. I det gamle sentrum sitter man i dag med 3 potensielle skole-lokasjoner, minst 2 av disse vil ikke bli skole etter at beslutningen er tatt. Hvorfor tenker ikke politikerne på hva salgs alternativbruk man kan ha på disse tomtene. Og alternativt sette krav tilbake til fylkeskommunen om etterbruk på disse?

Uten å gå inn på lokaliseringsdebatten vil jeg likevel trekke frem Kverndalen som eksempel, et alternativ som verken ekspertgruppen eller de pedagogiske interessentene vil ha, og en svært attraktiv tomt som kommunen selv eier i dag. Spørsmålet som Skienspolitikerne bør stille seg er “Hvordan kan Kverndalen best utntyttes for å skape mer liv i byen?” Dette spørsmålet kan gjerne kommunen stille seg for alle alternativene.

Jeg tror svaret er “folk”, men ikke elever. Folk som kan bo og leve i sentrum, benytte seg av mulighetene som sentrum har, som ikke trenger å dra til Herkules eller andre steder, folk som kan gå til torget og Lietorvet, som ikke trenger bil eller buss, som kan støtte opp rundt handelsstanden og næringslivet. I Porsgrunn skal vistnok befolkningen i området fra Osebakken til Down Town ha doblet seg mange ganger etter utbyggingene i sentrum.

Og hvordan får vi folk til byen? “BOLIGER”, ikke skole. Skien Kommune sitter på indrefileeten av eiendom i sentrum. Et stort område som kommunen kan reguleres til et fremtidens boligområde, som kan ivareta kommunens interesser, kanskje bygge et lite lokalsamfunn med muligheter for å trekke til seg de befolkningsgruppene som man er på jakt etter.

Og dersom skolelevene er så fordømt viktige, kan man utnytte eierskapet i tomta til å investere i boliger for unge, f.eks. utleieboliger til en rimelig pris, med forpliktenede sparing i BSU eller lignende, slik at de unge etterhvert faktisk får muligheten til å tre inn i det egentlige boligmarkedet. Med de nye reglene for boligfinansiering (15 % egendandel) er mulighetene for dette dessverre blitt tyngre. Da ville elevene blitt i byen på det tidspunktet de ikke skal være på skolen.

Derfor har jeg en oppfordring til Skienspolitikerne om heller å jobbe med det som er viktig med sentrum; sørg for å bruke virkemidlene dere har til å skape et sentrum hvor folk har lyst til å være, og hvor det er muligheter for å bo!

Bare sørg for å bruke noen gode arkitekter, slik at vi ikke blir sittende igjen med betongkolosser slik vi ser i sentrum i dag.

Avisene i Vestfold har funnet det perfekte middelet mot markedsgiganten FINN.no når det kommer til stillingsannonser. Nå er det nemlig ikke lenger mulig å annonsere kun i papiravisen.

Der hvor andre medier forsøker å bundle (pakke sammen) produkter hvor pris er et virkemiddel, går Vestfoldavisene (Tønsberg Blad, Sandefjords Blad og Gjengangeren) motsatt vei. Man påtvinger kundene et tilleggsprodukt til papirannonsen man egentlig ikke spør etter.

Jeg blir forsøkt beundret med 50000 lesere i Vestfoldavisene på nett, men ved nærmere ettersyn viser det seg at de ledige stillingene blir plassert så lang ned på 1.siden at man nærmer seg de nyhetene som ble lagt ut i går formiddag. Og de leste man jo i går, men da stod de øverst. Dagens nyheter starter i de øverste 15% av forsiden.

Imidlertid så er dette noe underordnet. Poenget mitt er at nett i Vestfoldavisene er noe man ikke kan velge bort. De fleste ville valgt Finn.no, i tillegg kommer det andre alternativer via nettsamfunn som LinkedIn, Facebook osv. som truer avishusene.

Men dette er feil vei å gå. Sørg for at produktet er interessant i stedet for å tvinge det på kundene. Men da må også avisene sørge for at det er interessant for meg å gå inn på nettavisene, og der er det nok for mye konservatisme ennå. Frykten for å gi ut for mye redaksjonelt i frykt for å miste abonnenter.

Nå har vi hørt avisledere i årevis rive seg i håret over typografenes proteksjonisme-strategi ifm filmsatsparagrafen, men de har tydeligvis lært et triks eller to. Men så skjønte jo typografene etterhvert at dette var meningsløst. Når lærer aviseierne??

Skolenedleggelser brer seg som en farsott over landet. Over 200 skoler er lagt ned de siste årene. Bygder og grender kjemper med nebb og klør for å beholde sitt nærmiljøsenter, når skolene nå blir lagt ut for salg

Og blir skolene solgt og omgjort til boliger eller næringsbygg, vil idretten og andre frivillige lag og foreninger miste tilgang på lokaliteter og treningsarealer.

På Gulset har vi merket det. Guttelaget som jeg er lagleder for, 10-åringer, har hver vinter hatt trening på ungdomsskolen, og det har alltid vært tilgjengelig tid, selv om vi har kommet sent inn i bestillingsmodus. I år har ikke fått treningstid, foruten i tidspunkter på døgnet hvor guttene burde ta kvelden for å være klare til neste skoledag.

Årsaken til dette er at gymsalen på Strømdal Skole ikke lenger er tilgjengelig. Det betyr i praksis at 25 timer med tilgjengelig treningstid har forsvunnet fra Gulsetområdet. Dette burde Idrettsforbundet ta tak i. For med mindre tilgjengelig tid betyr det også mindre aktiviteter for de som ønsker/trenger et fellesskap for å holde seg i aktivitet. Og i idrettshallene vet vi fra før, at er fulle.

Vårt alternativ er nå utetrening, og det går bra det også. Men når vinterstormen tar i som verst, betyr det at vi muligens på ta vinterpause.

Filosofen Øyvind Kvalsnes har skrevet et blogginnlegg om "smutthull i sosiale medier ":http://thinker.no/?p=513, hvor han bl.a. skriver at Hvis det lages detaljerte etikkregler for sosiale medier, kan det skape en forestilling om at alt som reglene er tause om, er tillatt

Jeg tror ikke at regler og retningslinjer er blindgate, men vi må erkjenne at alt kan ikke reguleres.
Sosiale medier gjør at overgangen mellom den skrevne og den muntlige kommunikasjonen blir mye mer glidende, og hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt vil være basert på hvilke miljøer man opererer i.

I privat lag ville sannsynligvis kommentaren til bankdirektøren ikke ført til noen ting, foruten forlystelse blant tilhørerne. Hadde han sagt dette i et intervju med en riksavis, ville reaksjonene blitt lik det det nå er blitt. Men det hadde han sannsynligvis vært fullstendig klar over og aldri ytret seg på den måten.
Derfor må vi gjøre på sosiale medier som vi gjør når vi oppdrar våre barn. Hovedlinjene kan vi legge regler og retningslinjer, deretter må vi oppdra våre barn (ansatte) til å hva som vil være rett i de forskjellige miljøene vi er i. For noen vil dette bety at de legger bånd på seg, andre vil være like breikjefta som vanlig.

Den viktigste lærdommen er at: DET DU LEGGER PÅ NETT ER SYNLIG FOR ALLE, LIKE SYNLIG SOM DU SKULLE LEGGE DET UT PÅ FORSIDEN TIL VG. Da må du stå for det du sier, og det gjør de aller fleste.

Fullstendig 4-felters motorvei krabber nedover mot Grenland. Denne gangen forbi Larvik. Mindre problemfylt der enn strekket fra Langangen og sørover. Men det kommer vel der også, en gang på 2100-tallet

http://www.op.no/nyheter/article5378499.ece forbi Larvik