Et enstemmig bystyre i Bergen vedtok denne uttalelsen i starten av dagens møte:

Protest mot tvangsutsendelse av Nathan Eshete og hans foreldre.

Utlendingsnemnden har avslått kravet om å omgjøre vedtaket om tvangsutsendelse av Nathan Eshete og foreldrene han, Zinash Assefa og Asfaw Eshete.

Bergen Bystyret motsetter seg tvangsutsendelsen på det aller sterkeste og krever at Nathan Eshete og familien hans får opphold.

Det skjer bare unntaksvis at Bergen kommune engasjerer seg i asylpolitikken. I denne saken har Bergen bystyre likevel et ansvar for å verne egne innbyggere. Nathan Eshete er født og oppvokst i Norge og er for alle praktiske formål å regne som nordmann. Han er en fullverdig bergenser og er, sammen med familien sin, et verdifullt medlem av lokalsamfunnet sitt.

Bergen Bystyre mener at tvangsutsendelsen av Nathan Eshete vil representerer et klart brudd på Utlendingslovens kapittel fem, § 38, der oppholdstillatelse kan tildeles på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Nathan Eshete har åpenbart en slik tilknytning til kongeriket Norge- og til ingen andre land.

Ifølge media skal familien ha innrettet seg etter vedtaket innen onsdag 16.mai. Bergen bystyret finner det derfor maktpåliggende å vedta den sterkeste form for protest mot tvangsutsendelse. Vi ber om at Nathan Eshete og familien hans får fortsette å bo i Bergen, i den byen de hører hjemme.

Før Høyres landsmøte skrev Aftenposten om Torbjørn Røe-Isaksens forslag til en mer moderat tilnærming til en rekke kontroversielle saker som skiller høyre- og venstresiden. Det er ikke godt nytt for de av oss som vil ha både ny regjering og ny politikk.

Det er en grunn til at jeg ikke er medlem av Arbeiderpartiet. Jeg er nemlig ikke enig i deres politikk, retorikk eller tankemåter. Skillet er markant i skatte- og avgiftsspørsmål, om statens rolle, om arbeidslivsbestemmelser og skolepolitikk, om bruk av private tjenester i eldreomsorgen og kulturpolitikken. For å nevne noe.

Men hva er poenget? Jo, det er forskjeller. De forskjellene finnes også ute blant folk. Hvis Høyre skal gå mot venstre i slike spørsmål, så er det egentlig greit for meg, siden det blir mer plass til Fremskrittspartiet. Men Høyres foreslåtte venstredreining signaliserer en aksept for en del av den retorikken og virkelighetsbeskrivelsen som Arbeiderpartiet tviholder på.

Hvis en plutselig er mot midlertidige ansettelser aksepterer en retorikken om et «brutalisert arbeidsliv». Hvis en ikke vil ha noen særlige skattelettelser anerkjenner en det feilaktige «en krone i skattelette er en krone mindre til velferd»-mantraet. Hvis en nå skal begynne å si at fagforeningsfradrag er bra, så sier en at en har vært mot fagforeninger tidligere. En venstredreining inneholder denne bagasjen. Jeg er ikke villig til å bære den.

Det er de offentlige institusjonene som har midlertidige ansettelser. Det er" i det offentlige at sykefraværet er høyt.":http://www.nho.no/inkluderende-arbeidsliv/lavere-sykefravaer-i-privat-sektor-article24585-28.html Det er ikke greit at vanlige skattebetalere betaler deler av fagforeningskontingenten for folk, like lite som det er greit at LO-medlemmer som stemmer FrP er tvunget til å se på at millionbeløp renner over fra LO til Ap. Det er forskjeller mellom partiene. De bør en ikke legge skjul på, men dyrke.

Fremskrittspartiets rolle i norsk politikk blir derfor stadig viktigere. Selv om vi gikk på en smell i forrige valg er vi på vei tilbake. Og det er viktig. I tillegg til at vår egen politikk er god, bidrar et sterkt FrP til å holde Høyre på plass.

Et sterkere Fremskrittsparti vil hindre Høyre i å danse med sosialdemokratiet. Vi skal holde de på plass og gjøre sånn at Norge ikke bare får en ny regjering, men også ny politikk. Noe annet er bare bortkastet.

Regjeringen trodde de skulle dekke over tildekkingsvedtaket. De kjenner tydeligvis ikke Vestlandet. U-båtsaken er bare nok et eksempel.

Bildet er hentet fra dagens utgave av Nordhordland. Ministeren har ifølge tegningen allerede begynt å dekke til vraket. Det er en humoristisk vinkling, men det er nok av seriøsitet i det også. Fedje, Hordaland og Vestlandet har grunn til å føle seg sviktet.

Jeg har ikke lenger oversikt over hvor mange ganger regjeringen har snudd i denne saken. Hver gang gjemmer de seg bak at det skal komme en ny utredning. Så kjører de på og får tilsynelatende sjokk over at de møter motstand fra Vestlandet. Hadde de lyttet til egne partifeller eller kjent til Vestlandet hadde de visst hva som kom. Det hjelper tydeligvis ikke at to av partilederne i regjering er fra Vestlandet.

Dette er ikke en Fedje-sak. Hele landsdelen bryr seg om giftene som ligger i u-båten, som kan ende opp i matfatet vårt. Hele Norge bør bry seg. Det er enorme ressurser i området som kan bli forgiftet hvis u-båten blir liggende. Det regjeringen må forstå er at det ikke bare er risiko ved å heve vraket, men også risiko ved å la det ligge.

Regjeringspartiene forsøker seg med å behandle saken hemmelig i partigruppene. Hele saken stinker av tildekking. Både u-båten og prosessen frem til vedtak forsøkes skjult.

Nå snakkes det om at saken er stilt i bero. Kanskje skal regjeringen vurdere saken på nytt enda en gang. I mellomtiden ligger kvikksølvet der. I mellomtiden håper de at debatten stilner, og at de slipper unna i neste års valgkamp. Det gjør de ikke, uansett. Jeg misunner ikke de lokale regjeringspartiene, som dessverre ikke har noe gjennomslag i regjeringen. De får det ikke lett, men det er tross alt tilliten til partiene som bør være retningsgivende. Tilliten til Arbeiderpartiet bør være på frysepunktet i denne saken.

Dette skal bli en sak i valgkampen, uansett hvor mye Ap ønsker å dysse den ned. FrP vil ikke la den ligge. Både debatten og u-båten skal heves.