Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.

Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død. Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa:
«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.

Fra Åp. 20 og 21

Fra Aftenposten:

Over halvparten av Oslo-elevene har opplevd jødehets. Hva gjør vi? Temperaturen var høy på Litteraturhuset mandag kveld.

Nye undersøkelser viser at nordmenns negative holdninger til jøder har forsterket seg i det siste. Kl 19 i kveld møttes kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Fritt Ord-vinner Sarah Azmeh Rasmussen, forsker Claudia Lenz fra Wergelandsenteret og den jødiske forfatteren og journalisten Mona Levin til debatt om jødehat på Litteraturhuset i Oslo.

Om du trodde jødehat hører fortiden til, har du ikke fulgt med. En undersøkelse fra Oslo-skolen, landets klart mest multietniske og største kommune, viser at jødene er den gruppen som er aller mest utsatt for rasistisk hets.

Har det verst

Undersøkelsen fra Oslo kommune forteller oss at en av tre jødiske barn blir rammet av rasisme ofte, mens bare 5 prosent av muslimske barn har opplevd det samme. Hele 52 prosent av elevene har opplevd negativ bruk av ordet “jøde”. Undersøkelsen viser at ordet “jøde” faktisk blir brukt som et generelt skjellsord, både mot jøder, muslimer og andre i Norge.

Da den første timen av debatten var over, hadde det tegnet seg en klar motsetning mellom Sara Azmeh Rasmussen og Kristin Halvorsen. Azmeh Rasmussen har vokst opp i Syria og fortalte at hun vokste opp omgitt av jødehat.

Omgitt av jødehat

- Det muslimske jødehatet er et klassisk, gammelt fenomen. Det oppsto som en reaksjon på at jødedommen var en konkurrerende religion til islam. Det vi ser i Norge i dag, er et mye tydeligere, mer uttalt jødehat som ikke er tildekket som noe annet, påpekte Rasmussen. Kristin Halvorsen ble direkte sint da Fritt Ord-vinneren Azmeh Rasmussen påpekte at deler av den norske venstresiden utilsiktet virker legitimerende på jødehatet. Hun lurte på hvorfor venstresiden ikke organiserte et fredsskip til støtte for de over ti tusen syriske sivile som er drept i det siste årets kamphandlinger, mens palestinerne fikk alt engasjementet.

Fant seg ikke i det

Halvorsen på sin side ville ikke finne seg i kritikken.

- Det må være lov å kritisere staten Israels politikk uten at det skal kalles antisemittisme. Hvis det ikke er lov, kommer vi ikke til å finne de lagene vi er helt avhengige av å diskutere på. Jeg forbeholder meg retten til både å kritisere staten Israel og samtidig aktivt motarbeide antisemittisme, sa hun.

Azmeh Rasmussen påpekte like fullt at ingen fra SV viste seg da hun var med på å organisere en fredsmarkering til støtte for Syra. Halvorsen svarte henne:

- Dette synes jeg er ganske grove beskyldninger. Vi har stått på for å finne fredelige løsninger mellom palestinere og Israel. At enkelte skal bruke det som noe annet, kan jeg ikke ta ansvaret for, sa Halvorsen.

Har fått elefanthud

Mona Levin fortalte om sine egne erfaringer som jøde i Norge, en minoritet med bare 1400 medlemmer.

- Jeg hadde aldri trodd jeg skulle stå her og debattere dette i Norge. Skjellsord, urinering på synagogen, sjåfører som nekter å kjøre folk til synagogen i Oslo er situasjonen i dag. Det er registrert 11 hendelser bare i mars. Selv opplever jeg det ikke, annet enn på eposten min, når jeg har skrevet noe i avisen. Kommentarfeltene har jeg lært meg ikke å lese. Etter hvert opparbeider man seg elefanthud. Det jeg kjenner mest på, er all den ubevisste antisemittismen, for eksempel i aviser, som skriver ting som “Tyskerne drepte jøder, sigøynere og dessuten mange helt uskyldige mennesker”. Det farlige er denne gruppetenkningen, der man tillegger jødene en masse dårlige egenskaper, sa hun.

Så paralleller

Kristin Halvorsen gjentok gang på gang at det var viktig å se paralleller mellom muslimhets og islamofobi. Mona Levin mente at de ikke to kunne sammenstilles, fordi holocaust så langt overgår forfølgelsen av muslimer. Hun sa:

- I ti år har reist rundt og snakket om antisemittisme. Ikke én gang har jeg snakket om Israel og Israels politikk. Jeg snakker bare om jødisk historie i Norge. Halvorsen sier at det må gå an å kritisere Israel og kjempe mot antisemittisme. Det vil jeg snu på, og si at man må kunne snakke om antisemittisme i Norge, uten å snakke om Israel, sa Levin.
Vil ha ny markering

Etter innlederne kom en rekke forslag til hva som kan gjøres med situasjonen, både fra salen og på scenen. Kristin Halvorsen mente at kunnskap formidlet gjennom skolen er det viktigste virkemiddelet. Mona Levin påpekte at Israelskepsisen er så stor i skolen at det er problemer for henne og andre med å komme gjennom med sin kamp mot antisemittisme. Kristin Halvorsen mente at det ikke kan overlates til den enkelte lærer å informere om for eksempel holocaust.

– Dette er ikke noe som er privatisert til den enkelte lærer. Dette er noe skoleeier, og vi alle, må ta ansvaret for. Bare slik kan vi sikre at de som har foreldre som ikke har lært om jødeforfølgelsene i sine hjemland også får denne viktige kunnskapen, sa hun.

Både Levin og Halvorsen var enige i at det nå er viktig å fokusere på jødene som ble deportert fra Norge til konsentrasjonsleirene, fordi det er lettere for ungdom å forholde seg til det som er nærmere. Jens Stoltenberg markerte i år 27. januar, dagen for frigjøringen av de gjenværende jødene i Auschwitz, ved å beklage deportasjonene av norske jøder.

– I år var det 27. januar som ble markert. Jeg synes det er mye viktigere å markere 26. november, dagen da jødene ble deportert fra Norge. Det vil bringe problemstillingen mye nærmere oss, foreslo Levin.

Blander mennesker og stat

Norge er på dette feltet langt fra det harmoniske landet mange ønsker å tro. Våre holdninger til jøder blir i overraskende stor grad formet av staten Israel, til tross for at landet langt fra er representativt for norske jøder.

I en undersøkelse som ble lagt frem av amerikanske organisasjonen Anti-Defamation League i mars, svarte 78 prosent av nordmenn at deres holdninger til jøder er forverret. Bare Ungarn og Nederland har høyere svarprosent på dette spørsmålet enn Norge.

På spørsmålet “Er din holdning til jøder påvirket av handlinger gjennomført av staten Israel?”, svarte hele 39 prosent ja. Nær fire av ti innrømmer altså at de ikke klarer å skille mellom jødiske mennesker og Israel. Ingen av de ti europeiske landene har så “dårlig” score på dette spørsmålet. Selv i Ungarn, et land som har vært mye i fokus på grunn av høyreekstreme holdninger, sier bare 27 prosent seg enig i dette.

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget

Parolene i 1. mai-togene pekte på mange viktige arbeidsfelt hvor det bør gjøres en politisk innsats. Skuffende var det imidlertid at Israelhetsen fremdeles dominerer venstresidens vurdering av hva som er hovedproblemene utenriks.

AP, SV og Rødt burde kunne se det urimelige i at den eneste demokratiske nasjonen i Midtøsten blir stemplet som verre enn terroristorganisasjonene i området.

Jødene i Israel er forundret og såret over at partier på venstresiden i norsk politikk ikke forstår deres situasjon. De skjønner heller ikke at det ikke slås mer ned på den økte hetsen de møtes med her i landet.

Parolene 1. mai med oppfordring til boikott ble et nytt negativt utspill i forhold til Israel.

Mona Hamnes
Nordland KrFs gruppeleder på fylkestinget