Christian Holstad Lilleng har ambisjoner for fler enn seg selv, sin familie og sine venner. Han har ambisjoner for hele Råde, og for dem som er glade i sitt nærmiljø.

Han kunne ha valgt den enkle vei, meldt seg inn i ambisjonsløse AP, kranglete FRP, eller erkekonservative Høyre. Istedet valgte han norges eldste og eneste liberale parti. Partiet uten særinteresser, som ikke opptrer som løpegutt for hverken kapitalen, eller fagforeninger.

Christians ståpåvilje og engajsement for idrett, samfunn og lokaldemokrati har blit lagt merke til. Han er en god samfunnsdebatant, han har politisk teft og ser muligheter der andre politikere for lengst har møtt veggen.

Jeg anbefaler Christian på det varmeste som ordførerkandidat.

Lykke til med valget

Hei
I min blogg eller sone er det mange som skriver om ting som angår fler enn ett geografisk område. Jeg har sett at på rikspolitisk sone kan man feste flere nåler. Hvordan kan jeg få den samme muligheten på min egen sone?

VenstreMikkel

I flere omganger har jeg prøvd å få Aksel Hagen i tale om hans syn på drap og tortur av opposisjonelle i sosialistiske land på hans egen blogg.

Han nekter å svare, noe som bekymrer meg da SV og Aksel Hagen er varme tilhengere av å støtte regimet i Cuba og Venezuela. Aksel Hagen mener at han har er brennende hjerte for menneskerettigheter, det håper jeg virkelig, men hvor ekte er engasjementet? Når skal Aksel Hagen og SV begynne å bry seg om de som er undertrykket, og som blir utsatt for tortur og drap i Cuba og Venezuela? Når skal Aksel Hagen summe seg til å kritisere et sosialistisk regime? Jeg har stilt ham dette spørsmålet mange ganger, kun tausheten fra Hagen er øredøvende! Hvordan skal vi tolke dette? Et politisk parti og en stortingsrepresentant som har en så tilfeldig og lite konsistent tilnærming til brudd på menneskerettigheter kan vi ikke akseptere! Jeg mener at alle i Oppland nå har krav på å vite om Aksel Hagen som stortingsrepresentant, for et parti i regjering støtter brudd på menneskerettigheter. Jeg ser frem til at Aksel Hagen kan forklare sitt syn på tortur, forfølgelse og drap på opposisjonelle i de totalitære sosialistiske regimene i verden som SV og Hagen ser opp til, land som blant annet Cuba og Venezuela.

Hvordan stiller Hagen seg til at unge bloggere i Cuba som er lei av diktaturet blir fengslet, torturert og trakassert? Mener Aksel Hagen at unge bloggere i Cuba ikke har krav på samme humane og liberale rettigheter norsk ungdom har? Mener Aksel Hagen det er greit at engasjerte unge kvinner som Yoani Sanchez (en av de mest kjente Cubanske opposisjonelle bloggere) ikke skal ha rett til å ytre seg mot et sosialistisk styre? Om Hagen støtter Cuba like varmt som andre i SV har han vist sitt sanne jeg.

Mener Aksel Hagen at det er helt greit for Hugo Chavez å forandre grunnloven slik at det er forbudt å kritisere ham og makthaverne? Syns Aksel Hagen at situasjonen i Venezuela slik det utvikler seg nå er akesptabelt? Det kan etter min oppfatning virke slik, da han og SV fornekter hva som skjer, det eneste svar vi får fra den kanten er stillhet, en pinlig stillhet.
Støøter Aksel hagen fengslingen av The Caracas Nine ?

Her er noen linker dere kan se på.
Lurte Forsker

Det snakkes mye om jordbruk og fremtiden til norske bønder. Jeg er redd mye av diskusjonen er tilsmusset av mye støy og noe grunn retorikk, og ikke minst analyse. Det er lett å mene mye om bønder og hvor mye eller lite de skal tjene, eller produserer. Det er veldig mange som uttaler seg som kun ser på jordbruk med merkantile øyne, i rene BI og økonom stil. Det er selvfølgelig viktig med økonomi, og være opptatt av konkurranse, og ja om vi kun skal bruke økonomi som utgangspunkt vil vi fort se at det ikke lønner seg for noen bønder i noen land å produsere mat. Det er langt mer profitabelt å megle, leve av kurtasje, danse rundt gullkalven og skumme kremen av de nye pengene som trykkes hele tiden.
Det er få som snakker om de fire viktige faktorer som ikke omhandler økonomi, men som er vel så viktige.

1.Økologi/naturens bæreevne.
2.Real verdiskaping.
3. kunnskap om jordbruk herunder miljø.
4.Mat sikkerhet ved krise.

1. For å begynne med økologi og bæreevne. Naturen gir oss mye, og vi har virkelig klart å presse mye ut av jorden, modernisere og rasjonalisere jordbruket på et fantastisk vis. Men en gyllen regel som vi glemmer er at ingenting kan presses til all evighet. Vi begynner nå å se at grunnvannet forsvinner, tungt jordbruksutstyr komprimerer jorden så hardt at vannet ikke synker igjennom, og tar heller ikke med seg viktig næringssalter og annet viktig som finnes i gjødsel med seg ned i bakken. I tilegg sprøytes det veldig hardt, og dette fører også til ubalanse i naturen. Vi glemmer for eksempel hvor viktig bier, humler og veps er for å spre pollen og befrukte planter. Vi spøryter for å bli kvitt skadedyr, og ender opp medå ta livet av noen hjørnesteiner i naturen. Jeg kunne skrevet flere sider om økologien (da mener jeg ikke økologisk landbruk men naturens kompliserte og sammensatte struktur). Vi kan presse mer ut av jorden, men til slutt tipper vi over kanten. Jeg vil minne om at Sahara, og områdene rundt Irak, og Iran var de mest fruktaber i verden for noen tusen år siden. Dette var verdens matkammer, og ble drevet hardt og effektivt. Grunnvannet ble punpet opp, elver ble lagt tørre og resultatet kom gradvis som ørken. Dette skjer i Europa i dag, og på sikt vil det føre til en kjedelig situasjon for Europa. Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg setter i gang tankeprosessen for deg nå.

2. Real verdiskaping er også en del av jordbruket vi ikke snakker mye om i disse dager. Når bankene får 350 milliarder nye kroner i krisepakke som de kan gange med ti, ved å låne ut på nytt, 3500 milliarder kroner i samfunnet sier det seg selv at børsen går opp, og at det blir en økning i ”berdiene”. Men om vi ser på real verdiskaping og produksjon skapes det ikke verdier for det tilsvarende kredittekspansjonen utgjør. Det eneste som øker i verdi er den knøttlille leiligheten på Gruneløkka, eiendom generelt etc etc. Som igjen fører til lønnspress og inflasjon, samtidig som real verdiskaping ikke øker. Beviset ser vi i jordbruket som har virkelig effektivisert seg, nærmest revlusjonerende de siste 50 årene.
I følge Norsk Institutt for Landbruks Forskning; (NILF) har kjøttproduksjonen de siste 20 årene økt med 60 prosent! Samtidig er antall gardsbruk halvert og inntektene til bøndene redusert med 35 prosent. Da har NILF justert for inflasjon og konjukturer. Det vil si at en bonde i dag produserer mer kjøtt, langt billigere og mer effektiv, samtidig som han tjener mindre per kilo kjøtt enn før. Samtidig som du spiser billig og nyter godt av den absurde situasjonen.
I 1989 fikk bonden 2.93 kroner literen for melk, i 2009 får bonden 4.06 kroner per liter. Justert for inflasjon får bonden 12 prosent mindre betalt per liter melk i 2009 enn i 1989. Da har jeg heller ikke tatt med økningen i alle de andre utgiftene som bonden blir pålagt av et reguleringskåt Mattilsyn og offentlig forvaltning, samt prisøkning generelt på drivstoff, strøm osv.
Gjelden har økt fra 70 prosent til over 120 prosent av de totale produksjoninntektene de siste ti årene. De siste femten årene har kjøttproduksjonen økt i snitt med 102 prosent per årsverk, mens gjelden har økt med 125 prosent. Kostnadene har økt med om lag 60 prosent, og inntektene har økt med ni prosent.

Det vil si at real verdiskaping har økt betydelig, men klarer ikke å holde tritt med den ”falske” verdiskapingen de nye pengene representerer, eller inflasjon som jeg vil kalle det. Ja selvfølgelig klarer ikke Norges bønder å klemme ut flere produkter i samme tempo som bankene haier ut mer kreditt i markedet som fører til bobler og finanskriser. Det er beskjedent lite kritikk av denne systematiske torpederingen av real verdiskaping som skjer daglig. Derfor er må det bli slutt på økonomenes, og andres sutring over at bønder i Norge ikke er flinke nok. Bønder i Europa, og alle andre steder i verden har samme problem. De klarer ikke å klemme ut mer produkter for å matche inflasjonen, eller verdiskapingen blåsnippene kaller det.

Det samme gjelder for mye annet arbeidsintensiv industri. En digresjon er Kina, der befolkningen i byer nå ikke vil jobbe for slavelønn på fabrikkene, dermed må fabrikkene rekrutre folk fra landsbygda. Ja vi lever godt, og vi kjøper billig fordi noen ikke får betalt for den jobben de gjør, det være seg norske bøndner, eller barnearbeidere i Kina eller Bangladesh, for den saks skyld vinbønder i Sør Afrika.

4. Kunnskap. Det er ganske trist å se økonomer som knapt nok klarer å holde liv i en potteplante snakke om landbruk med en største selvfølgelighet. Landbruk er ekstremt komplekst, og det skal mye kunnskap til for å drive en gård. Om økonomene hadde visst hva det vil si å drive med landbruk hadde de klappet igjen for lengst er jeg sikker på, de hadde blitt flaue over sin egen uvitenhet. Den kunnskapen forsvinner raskere enn vi aner, da gjennomsnittsalderen i Landbruket er faretruende høy. Det er selvfølgelig ingen som vil ta over en gård og drive med en jobb som man ikke får betalt for. Det er mye lettere å jobbe i stat eller kommune, som frisør, eller som politiker, økonom eller andre ting der liten innsats av arbeid gir sikker, god, inntekt med super pensjon, fri hver helg, lange ferier, og ni til fire. Ja selvfølelig il alle ha en slik jobb, men hvem skal lage maten?
I det øyeblikket kunnskapen om å drive effektivt og godt jordbruk forsvinner er informasjonen tapt på mange måter. For en økonom, eller noen andre kan ikke bare lese seg til det, jordbruk er noe som man må ha inn med morsmelken mer eller mindre bokstavelig talt. Husk at det er stor forskjell mellom teori og praksis, og landbruk er mye praksis, mye teori som kun fungerer med erfaring. Vi er nødt til å holde kunnskapen i live, ikke bare i Norge men over alt, slik at vi kan produsere mat til en stadig voksende verdensbefolkning.

4. Krise og matsikkerhet. Det er litt komisk når diskusjonen med økonomene begynner. Nei om det blir krise, og lite korn så kjøper vi bare inn kornet fra noen andre. Hele poenget med en krise, la oss si global krise er at det ikke er noe korn å kjøpe. Det lille som produseres må benyttes som såkorn til neste år. (se kommunismen og hva som skjedde da kommunistene tok alt kornet fra bøndene i 1918) det betyr at det lille som er igjen av overskudds korn vil bli benyttet av det landet som produserer det. Jeg ser ikke for meg at et lands myndigheter vil bytte vekk mat fra en befolkning som sulter, mot penger. Blåsnippen repliserte eplekjekt, ja men vi har Olje, og den må de jo ha. Ja vi har Olje, og det er det ganske mange andre som har også, ikke minst gass som raskt kan gjøres om til GTL, pluss mye annet alternativt. Jeg er redd at vi i Norge ikke sitter med det sterkeste forhandlingskortet ved en krise, da real verdiskaping er det eneste som teller og seddelpressen til Norges Bankt kun trykker papir med mase fine farger og nuller bak. Det betyr i bunn og grunn at vi kan komme i en situasjon der det selvfølgelig vil være handel med varer, for det er alltid noe overskuddsproduksjon, men om vi også kan produsere maksimalt her hjemme vil kanskje rasjoneringskortene ikke bli tatt i bruk. Jeg lurer på om økonomene er villige til å betale for maten om det blir mangelvare. Pris og etterspørsels kurven vil jo til de grader gå i bondens retning. Men jeg er redd at alle verdens bønder vil bli pisket til å produsere mer mat, og få enda mindre betalt om en krise oppstår. Bonden må jo trå til for nasjonens beste, vil sikkert økonomene si.

Jeg kunne ha skrevet mer, men dette holder i denne omgang. Jeg øsnker å runde av med noen tanler på si av de fire punktene jeg mener er kjernen i landbruket, men som ikke blir med i den absurde debatten.

Det er som jeg har nevnt flere ting enn bare børs og økonomi som skal til for å få mat på bordet. Landbruk er et ekstremt komplekst saksfelt. Jeg tror derfor at den del som hetser bønder, særlig de kaffelatte drikkende asfaltsliterne heller burde komme seg ut på en gård en ukes tid. Stå opp klokken halv seks om morgenen og jobbe til ti elleve om kvelden for 45 kroner timen og på den måten få landbruket virkelig under huden. Jeg tror de hadde lengtet etter kaffe latten sin raskt, men jeg er også sikker på at de etter en ukes tid hadde begynt å verdsette den maten og de produktene de slet for mer enn i dag, og hadde innsett at real verdiskaping er meget tilfredstillende å være med på. Når mine naboer ser utover jordet om kvelden, sparker i grusen og mumler fornøyd til seg selv vet jeg at den følelsen de har i seg er en god følelse. En følelse at de har skapt noe, noe ekte. Denne følelsen mangler i samfunnet i dag, den følelsen mangler fordi det skapes så mye mer papir og ”service” enn real verdier. Arkitekter, byggningsarbeidere og alle de som gjør et synlig dagsverk har denne gode følelsen i seg om kvelden, og der er stolte av jobben sin selv om de ikke får betalt så mye i kroner og øre. Samtidig vet jeg alt for godt med min bakgrunn fra Oslo om alle de som krangler over bonusen sin på 8 millioner ikke har den samme lykkefølesen, og føler seg tomme. Mange har klaget sin nød, og jeg ser det ikke bare i Oslo, men i LA, London, Munchen og andre storbyer med mye penger og finans. Som sagt, real verdiskaping er det få personer som er forunt, jeg vil si et prvilegium, et dårlig betalt privilegium. Da det er penger vi lever av og for sier det seg selv at verdien av real verdiskaping ikke er noe å hige etter i så måte. Det handler til slutt om en verdidebatt, om hvilke verdier vi setter pris på. Jeg er ikke imot finans, jeg er ikke imot alle de yrkene som ikke driver med realverdiskaping. Jeg driver i servicebransjen selv, så der stiler jeg dårlig. Det eneste jeg etterlyser er en bevisstgjøring, en anerkjennelse av at vi må sette pris på real verdiskaping, og være villige til å vise denne annerkjennelsen ved å betale for den. Alle deler av samfunnet er viktig, og det er så mange små og store oppgaver som må til for å drive landet rundt. Er det ikke på tide å verdsette den funksjonen som tross alt produserer det vi spiser? Hva med en nasjonal kampanje? Gi bonden fri der vi sender bønder på en velfortjent fire ukers ferie, mens samfunnet gjør en dugnad kunne vært noe. Jeg er redd at denne dugnaden hadde kjørt landbruket rett i grøfta på fire uker, og ødelagt langt mer enn hjulpet, da kunnskapen, kompetansen og ikke minst innsatsviljen hadde vært helt fraværende i den norske, om ikke hele Europas befolkning. Jeg tror det er best at bonden tar seg av gården, økonomene tar seg av finansen, presten tar seg av sin meninghet og alle gjør det de kan best. Så betaler vi heller prisen det koster å leve, og ha mat i magen hver dag.

Til dere andre som ikke hetser bønder, men som har en forståelse av at det er noe mer ved landbruk enn bare kroner og øre burde gjøre det samme, og ta en ukes jobb på en gård. Dere burde ta parti med en arbeidsgruppe som er lavtlønnet, overarbeidet, hetset, latterliggjort og utslitte.

Økonomer snakker om å prise kompetanse høyt, om det er noe i disse flosklene er det kanskje på tide å betale for den når man kjøper et kompetanseprodukt fra en norsk, eller utenlandsk bonde.

Gleder meg til noen innspill på denne, dette kan jo bli artigt….