Det er spilt 15 seriekamper i 1. divisjon. Noe som vil si at serien er halvspilt. KIL ligger på 11. plass, to plasser og to poeng over nedrykksstreken. Det er alt annet enn godkjent fra et KIL-lag, hvor 95 prosent av spillerne i Glåmdalens presentasjon av laget før sesongstart spådde at laget skulle rykke direkte opp til Tippeligaen.

Når man ser hvordan samtlige 11 spillere opptrer etter Hønefoss’ to raske scoringer, kan man lure på hva de tror trengs for å vinne en fotballkamp. Fem minutter før slutt, på stillingen 2–1 til Hønefoss gikk hjemmelaget i angrep med fem-seks spillere, mens KIL kun hadde én i boksen på sine spede forsøk. Selvfølgelig ville KIL-gutta vinne kampen (håper jeg i alle fall), men ut ifra innsatsen i andre omgang å dømme, så det ikke akkurat slik ut.

Det var større mellomrom mellom forsvaret og angrepet hos KIL, enn distansen fra Gjemselund til AKA Arena. Forsvarerne ble stående. De burde løpt ut og trykket resten av KIL-laget opp på banen. Midtbanen sto også rolig. De burde i hvert fall gjort sitt for å skape et trykk mot Hønefoss’ avdanka forsvarere. «Samtidige bevegelser, det skal vi bli gode på», sa Per Brogeland tidligere i år. Når da, lurer jeg på? Det hadde gjort seg mot Frode Lafton og Kristian Örn Sigurdsson søndag kveld. I stedet ble ballen slått på hodet til Kim Holmen eller ut på kanten til innbytter og nykommer på dette nivået, Mats Diego Skårdal. Stakkars. Ingen kan forvente at han skal dra av fire mann, og deretter sette ballen i mål.

Man må fylle på med spillere, men det virket ikke som om KIL orket akkurat det på søndag. Hønefoss peiset på, ikke KIL. Er den fysiske formen til KIL-spillerne for dårlig? Er det derfor de «alltid» slipper inn mål på slutten. At de blir så slitne at det går ut over konsentrasjonen? Ja, det kan virke slik. På søndag kom riktignok målene tidlig i andre omgang, men de kunne helt klart vært unngått.

Historien gjentar seg. Også på søndag slapp KIL inn to mål på relativt kort tid. Det samme skjedde mot HamKam på Gjemselund før ferien. Det uvanlige på søndag var at målene kom like etter pause, istedenfor like før slutt. Men målene var nok en gang av den billige sorten, og man kan jo stille et spørsmålstegn ved keeper Deinoffs inngripener i de to situasjonene. Men for all del, resten av kampen sto han godt og avverget blant annet en kjempemulighet i første omgang da KIL ledet 1–0. Han skal ikke ha skylden alene for de to målene. Det var en kollektiv svikt i de bakre rekker.
Det sier kanskje litt når Lars Christian Krogh Gerson må spille midtstopper. Mannen som av tidligere KIL-trener Tony Gustavsson ble sammenlignet med Juventus-spiss Ola Toivonen. Krogh Gerson gjorde ingen dårlig kamp, men det var allikevel ikke helt godt nok. KIL mangler en sjef som tar skikkelig tak. Arnar Førsund har ikke helt klart det enda. Men det er sikkert ikke lett når han spiller med en ny makker både bak og ved siden av seg annenhver kamp.

En positiv ting for KILs forsvar er 4-3-3, og Hassane Dosso. Etter at Per Brogeland til slutt endret formasjon, har mannen fra Elfenbenskysten stått fram. Mot Hønefoss var han banens beste.
Det er bare to poeng ned til nedrykksplass. Men, vi skal ikke svartmale alt. Det er ikke altfor langt opp dit KIL burde være, og det finnes gode tendenser. Starten og slutten av første omgang i går, var lovende. Kometen Magnus Solum måtte ut før start. Det gjorde ingenting – Kim Holmen kom inn, og han scoret. For to uker siden spilte KIL meget godt mot HamKam i 87 minutter, i en meget god 1.-divisjonsmatch. Det finnes tendenser.

Men tendenser er ikke nok. Man må ha innsats og tæl. Man må blø for drakten. Blø for drakten i 90 minutter pluss tilleggstid. Selv om beina er tunge og pusten vil hvile, skal man blø for drakten. Det syns jeg man skal forvente av folk som får betalt for å drive med hobbyen sin.

Jeg forventer absolutt ikke at KIL skal rykke opp til Tippeligaen i år. For all del, nei. Jeg forventer at KIL i de siste 15 kampene av årets sesong viser innsats, guts og tæl. Man skal blø for drakten og krige foran begge bokser. I tillegg må KIL få tilbake kynismen de hadde da Bryne ble beseiret 2–0 på bortebane. Da slipper man tullete baklengsmål, både midt i kampen og i sluttminuttene. Kampen mot Hønefoss i går burde gitt poeng. Men da KIL-gutta kom på banen i andre omgang var kampen tapt. Hønefoss hadde den riktige innstillingen – KIL hadde det ikke.

Jeg forventer at KIL klatrer på tabellen utover høsten, og ender blant de seks beste. Da har de gjort en god sesong. Og KIL har vel alltid vært et høstlag, har de ikke?