Fersk utgave av Norsk filosofisk tidsskrift

I siste nummer av Norsk filosofisk tidsskrift for 2011 feires David Hume (1711–1776) med to nye artikler. Her belyses sider ved Humes forfatterskap som er relativt ukjente i norsk sammenheng. Ellers står både Jürgen Habermas, John Rawls, Immanuel Kant og matematikkfilosofi på programmet.

Fra redaktør Kjersti Fjørtofts leder:

I år er det 300 år siden David Hume ble født. I den anledning åpner vi nummeret med to artikler som diskuterer ulike sider ved Hume sin filosofi. Hume er både kjent og ukjent for det norske filosofiske publikummet. Alle som har tatt ex. phil. i Norge kjenner Hume som empirist og som en som har problematisert kausalitetsforestillingen. Han er også kjent som en som mente at fornuften er, og bare bør være, følelsenes slave.

Hume har skrevet kjente verk som A Treatise of Human Nature (1739–1740) og Enquiries Concerning Human Understanding (1748). Etter at han 40 år gammel hadde utgitt An Enquiry Concerning the Principles of Morals (1751) brukte han resten av livet til å behandle emner som angår religion, politikk, historie, økonomi og andre samfunnsspørsmål. Disse sidene ved Humes forfatterskap er relativt ukjente, i det minste ukommenterte, i norsk filosofi.

Humes filosofi er en del av en større intellektuell bevegelse i samtiden. Noe av det som kjennetegner denne bevegelsen, som gjerne blir kalt den skotske opplysningstiden, er ønsket om å utvikle samfunnsforståelse til vitenskap, blant annet gjennom analyse av historiske prosesser. I «Frihet, likhet og sikkerhet» argumenterer Thomas Krogh for at Humes historiefilosofi og Hume sin teori om den menneskelige natur ikke må leses som to ulike prosjekter. Med utgangspunkt i historiefilosofien argumenterer han for at Humes teori om den menneskelige natur ikke er a historisk og uforanderlig. Slik etablerer han et mer sammensatt bilde av en sammensatt filosofi og hans filosofi. I «David Hume og psykologien bak kausal induksjon» tar Paul Rækstad tak i et kjent problem fra Humes filosofi, nemlig kausalitet. Han argumenterer for at det er feil å lese Humes teoretiske filosofi bare som et uttrykk for skeptisk empirisme. Han mener Humes ideer om kausal induksjon kan leses som en tidlig form for kognitiv psykologi.

Fra Hume går vi over til artikkelen «Diskursteoriens differensiering: Hvorfor Habermas’ diskursetikk ikke er diskursetikk». Øystein Lundestad viser at Habermas sin normative teori gjennomgår en begrepsmessig utvikling som han mener blir oversett, undervurdert eller misforstått i kommentarlitteraturen alt for ofte. På bakgrunn av de endringene som skjer i Habermas sitt sene forfatterskap, der skillet mellom etikk, moral og rett blir stadig mer utviklet, argumenterer han for at teorien utviklet seg fra å være «diskursetikk» til «diskursteori».

I artikkelen «Rasjonalitet og rettferdighet hos Kant og Rawls. Er John Rawls en kantianer?» diskuterer Morten Kinander John Rawls sin rettferdighetsteori i forhold til Kants politiske filosofi. Kinander mener at selv om det er vanligst å etablere en forbindelse mellom Rawls’ rettferdighetsteori og Kants moralfilosofi, så ligger Rawls’ teori nærmere Kants politiske filosofi. Grunnen til det er at Rawls vender oppmerksomheten fra den personlige moralen til den politiske moralen som bør ligge til grunn for politiske og rettslige institusjoner. Vi avslutter nummeret med Kim-Erik Berts artikkel «Bevis och övertygelse – om behovet av att bevisa matematiska satser». Berts mener at matematiske bevis ikke utelukkende kan knyttes til overbevisning og at det har konsekvenser for filosofisk forståelse av matematikk generelt.

Fra: NFT – 3-2011 — http://www.idunn.no/ts/nft/2011/04

(Illustrasjon: iStock)

Norsk filosofisk tidsskrift ønsker bidrag til et temanummer om danning. Vi er ute etter artikler som diskuterer danning som pedagogisk-filosofisk grunnbegrep og ulike filosofihistoriske konsepsjoner av hva dannelse er.

Andre aktuelle temaer kan være hvordan begrepet om danning knytter seg til teorier om identitet, kjønn, eksistens, estetikk og etikk, hvordan begrepet konstitueres i utdanningspolitiske debatter i dag og hvordan ulike samfunnsmessige kontekster kan virke inn på forståelsen av danning.

Vi ønsker også bidrag som diskuterer danningens form relatert til innhold. Dessuten bidrag som stiller spørsmål ved om et begrep om danning – eller «dannelse» – fremdeles bør (re)formuleres; eller om det har utspilt sin rolle.

• Lengde: 12–15 sider
• Frist for innsending av bidrag er 30. april 2012
• Bidragene sendes til: kjersti.fjortoft@uit.no, jonas.jakobsen@uit.no og mariann.solberg@uit.no

Ny utgave av Norsk filosofisk tidsskrift

Platons syn på utdanning, Niccolò Machiavelli plass i filosofihistorien, fosterets moralske status, forklaringer på fenomenalbevissthet – og sannhetsbegreper hos Heidegger og Adorno. Denne utgaven av Norsk filosofisk tidsskrift er et åpent nummer med stor variasjon med tanke på både problemstillinger og tema.

Fra redaktør Kjersti Fjørtofts leder:

I artikkelen «Utdanningssystem og rettferdighet i Platons Staten» argumenterer Roar Anfinsen for at den måten Platons idé om utdanningssystemet tradisjonelt blir fremstilt på i ex.phil-sammenhenger, ikke holder. Veldig mange filosofer i Norge har erfaring med lærebøker og undervisning til ex.phil., og det kan nok være nyttig å diskutere den fortolkningstradisjonen som har utviklet seg i dette faget. Anfinsen argumenterer for at det ikke er riktig å fremstille Platons utdanningssystem som et egalitært system der alle i utgangspunktet har like muligheter. Det er snarere slik at produsentklassens barn ikke er innlemmet i systemet, og de er dømt til å forbli i den klassen de er født inn i.

Fra et oppgjør med den tradisjonelle ex.phil-fremstillingen av Platon går vi over til Dag Erik Johnsens oppgjør med Machiavelli-fortolkningen. I «En tolkning av Machiavellis syn på religion og politikk i lys av hans antropologi – en kommentar til ’Pococks kabal’», argumenterer Johnsen for at Pocock feilaktig plasserer Machiavelli i en klassisk borgerdydstradisjon, mens han heller bør leses som en tidlig moderne tenker med paralleller til Thomas Hobbes.

Det neste bidraget tar opp et svært sentral og mye diskutert problem i moralfilosofi og medisinsk etikk. I artikkelen «To teorier om fosterets moralske status» diskuterer Morten Magelssen to dominerende filosofiske teorier om fosterets moralske status. Artikkelen tar for seg en diskusjon mellom de som knytter fosterets moralske verdi til dets tilhørighet og de som mener at fosteret får moralsk verdi når det har utviklet bestemte nødvendige egenskaper.

I artikkelen «Lenestolsfilosofi og fenomenalbevissthetens rolle i naturen» diskuterer Mette Kristine Hansen spørsmålet om tradisjonell fysikalisme kan forklare fenomenalbevissthet som et naturlig fenomen. Hun svarer negativt på dette spørsmålet og argumenterer for at type F-monisme er den posisjonen som best kan forklare fenomenalbevissthet.

Fra en diskusjon av et grunnleggende bevissthetsfilosofisk spørsmål går vi over på estetikkens område. I artikkelen «Sannhet som kunst: Om å lese Heidegger og Adorno» diskuterer Rebecka Sofia Ahvenniemi Heidegger og Adornos sannhetsbegreper. Forfatteren ser en sammenheng mellom måten både Heidegger og Adorno relaterer sannhet til kunsten og måten de selv skriver filosofi. Dette nummeret har sterkt innslag av bidrag fra unge, nyutdannede og stipendiater og gir oss et innblikk i det mangfoldet av filosofiske interesser som fins der ute.

Kjersti Fjørtoft, redaktør

Fra: NFT – 3-2011 — http://www.idunn.no/ts/nft/2011/03

Ph.d.-student og interessert i danning? I slutten av september kan du delta på et tredagers kurs i pedagogisk filosofi. Søknadsfrist 10. august

Ph.d.-student og interessert i danning? I slutten av september kan du delta på et tredagers kurs i pedagogisk filosofi. Søknadsfrist 10. august