Romerikes Blad har gjennom flere saker vært opptatt av samferdsel og vedlikehold. Dette er et engasjement som jeg deler. I RBs leder den 3. mai er man bekymret for at fylkeskommunen ikke vil få til å ta igjen etterslepet.

Fra 2010 ble fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet i Akershus har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr.

Det var likevel reasfaltert 320,5 km fylkesvei og 9,1 km gangvei i 2011. I tilegg var det i 2011 satt av 417 mill. kr til drift og vedlikehold. I år skal man asfaltere riks- og fylkesveger i Akershus for 235 millioner kroner. 285 kilometer veg får dermed nytt og tryggere dekke. Byggeleder Kristin Torgersen fra Statens vegvesen sier at dette er på grunn av gode bevilgninger fra fylkeskommunen at man får stor aktivitet på dekkelegging i Akershus.

Statens vegvesen gjennomførte i 2011 en kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesveiene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Samlet behov for å fjerne dette forfallet, og samtidig kunne forbedre enkelte elementer av veinettet i de fire fylkene, er estimert til om lag 4,5 milliarder kr. For å gjennomføre denne fornyelsen over en 10-årsperiode og samtidig utføre ordinær drift og vedlikehold i samsvar med forutsatt standard, er det nødvendig å øke bevilgningene i Akershus med ca. 3 prosent forhold til bevilgningen til drift og vedlikehold for 2011. Dette er betydelig lavere en de andre fylkene i regionen som ligger på et behov for økning mellom 50–60 prosent.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på vegkapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold enn for å ta igjen etterslepet i Akershus.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Asfalt på veg gir bedre kjørekomfort, mindre støv, økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsforhold. Både brukerne, beboerne ved vegen og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veger har nesten utelukkende positive effekter og det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres

Asfalteringen begynner i mai og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne. Respekter skilting og de som dirigerer trafikken. Husk at det er en utsatt jobb å stå ”midt i vegen”.

Det er et viktig folkehelsepolitisk mål å oppnå et tobakksfritt skolemiljø. De fleste som begynner å røyke og snuse, gjør det mens de er skoleelever. Mange unge opplever et sterkt røyke- og snuspress. Tobakksbruk og skoletid hører ikke sammen. Skolens tobakksforebyggende arbeid må sees i sammenheng med opplæringslova § 9a-1: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåandeskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Det kunne vært et alternativ at man sentralt bestemte elevenes bruk av tobakk. En landsomfattende undersøkelse blant rektorene viser at et klart flertall ønsker enhetlige vedtak om tobakkspolitikk fra sentralt hold (Tidsskrift for den norske Lægeforening). I tilegg har Helse- og omsorgsdepartement og Kunnskapsdepartement også oppfordret landets fylkeskommuner til å arbeide for tobakksfri skoletid for elever, lærlinger og ansatte.

Det mener jeg ikke er en god løsning, da det er viktig for å drive et forebyggende arbeid på best mulig måte at målgruppen føler eierskap til de lover og regler som formuleres. Lokal behandling av problemstillinger knyttet til tobakksbruk i skoletiden er derfor mest hensiktsmessig slik at elevene til en hver tid er delaktige i bestemmelser som angår valg om en helsefremmende hverdag.

En undersøkelse blant videregående skoler i Akershus, mars2012, viser at flertallet av skolene har gitt lokale regler for bruk av tobakk. Av i alt 34 besvarelser fra skolene, viser undersøkelsen at 15 skoler har innført totalforbud mot bruk av tobakk på skolens område. 13 skoler opplyser at de har anviste plasser på skolens område hvor det er tillat å røyke. Det viser at flertallet av fylkeskommunens skoler allerede har vedtatt lokale regler knyttet til regulering av tobakksbruk.

Akershus fylkesting vedtok i 2004 at skoleutvalgene kan avgjøre om, og eventuelt hvor, det skal være tillatt å røyke i skolegården. Gjeldende ordning der skoleutvalg kan vedta utfyllendeordensregler spesielt for skolen, opprettholdes, men det foreslås nå å presisere at slike regler kan gis ved all bruk av all tobakk på skolen.

Ordensreglementets § 12 lyder i dag: «Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, røyking i skolegården, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven§ 3-7 gjelder for slike regler»

Andre setning er nå vedtatt slik at «røyking i skolegården» erstattes med «bruk av tobakk på skolen». Med dette presiseres at det også kan gis lokale regler om bruk av annen tobakk, herunder snus, både innendørs og utendørs.

I disse dager jobbes det med ny nasjonal transportplan som skal behandles av Stortinget i 2013. Vi bør få til en mer målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere transportplaner. Det trengs et nasjonalt løft for samferdsel og spesielt kollektivtransporten i vår hovedstadsregionen, gjennom en felles satsing fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen vil være viktige grep. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing.

Befolkningsveksten i årene fremover vil bety en formidabel økning av transportomfanget, spesielt i Osloregionen. Dette gjør det nødvendig med et nasjonalt løft for samferdselsløft og spesielt kollektivtransporten, noe som bare kan oppnås gjennom felles satsing og koordinert virkemiddelbruk fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

I løpet av de neste 20 årene får vi 350.000 flere innbyggere i hovedstadsområdet. Ruter, Oslo og Akershus kollektivselskap, har ansvaret for det regionale og lokale kollektivtilbudet, som utgjør 90 prosent av antall kollektivreiser i regionen. NSB ivaretar de resterende 10 prosent. En helt nødvendig kapasitetsøkning i kollektivtrafikken i Osloregionen må derfor også tas i Ruter-systemet.

Til det kreves det betydelige økte ressurser. Staten må bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av drift og investering for kollektivløsninger i langt større grad enn i dag. Kommunesektoren må bidra med gjensidig forpliktende og samordnet areal- og transportplanlegging for å støtte opp under kollektivtransporten.

Staten må finansiere kollektivtrafikk både gjennom forsert utbygging av jernbanen og bidra til andre baneløsninger til sentrale kollektivknutepunkter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune må sikres langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger, både til investeringer og drift, enten ved økte overføringer fra staten, eller ved at staten delfinansierer investeringer og drift gjennom tilskudd basert på avtalte mål for kollektivtransporten. Prosjektfinansiering av større prosjekter innenfor samferdsel er nødvendig både ut fra hensynet til økonomi og forutsigbarhet.

Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep i investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Kartleggingen av hele vedlikeholdsetterslepet må fullføres og følges opp med statlige bevilgninger.

Satsingen på vei og kollektivtransport må være størst der stadig flere vil bo. For å få mest igjen for pengene må samferdselsfinansieringen og skatteinntektene fordeles smartere. Ved å la lokalpolitikerne i Oslo og Akershus få en større del av skatteinntektene fra våre innbyggere, kan vi ta større ansvar for kollektivutbyggingen.

I et leserinnlegg i RB er Sp’s Dagfinn Sundsbø opptatt av om KrFs engasjement for landbruket bare er en kortvarig flørt. Jeg kan da berolige med at som ellers i politikken er partiet opptatt av forpliktende samliv.

KrF er bekymret for nedbygging av matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. Til tross for klare mål og skjerpede tiltak for å bremse utviklingen fortsetter nedbyggingen av landets beste matjord i høyt tempo. Målet om halvering av nedbyggingen ble satt av Bondevik-regjeringen i 2004, likevel har omdisponert areal år om annet ligget godt over måltallene. Tallene for 2011 viser en nedgang i omdisponering, men ingen grunn til å si seg tilfreds.

Dette engasjementet er jeg glad for at Sp deler med oss. I denne sammenheng skjer det et viktig samarbeid mellom Oslo, Akershus fylkeskommune og regjeringen.

Beregningene viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. Det er følgene av og tilrettelegging for denne veksten som er utgangspunktet for en felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus.

Det skal derfor utarbeides en felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo. Denne skal avklare prinsipper for grensen mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport.

I den forbindelse har man laget en planstrategi (disposisjon) over hva man skal utrede. Denne planstrategien oversendes nå til Miljøverndepartementet og skal godkjennes av regjeringen. Så jeg deler ikke Sundsbøs bekymringer for at denne planen skal behandles i flere omganger og på flere nivåer.

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros. Vi vil ha flere turgåere langs ledene i Akershus gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum.

På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Det arbeides godt med pilegrimsledene. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Det vil i perioden 2.- 12. mai også være en utstilling ved Strømmen hovedbibliotek biblioteket i regi av Akershus fylkeskommune for å informere om pilegrimsleden spesielt og pilegrimsvandring generelt. Biblioteket stiller med mange fine bøker i den sammenheng.

Pilegrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon med tilførsel av moderne interesser. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.