Av og til hender det at jeg tar meg tid til å lese debattinnlegg i rovdyrdebatten, mest for undringens skyld – for jeg lar meg forundre over den debatten, og måten det argumenteres på. Fra begge sider av synet på ulv og rovdyr.
Det som slår meg med undring er de nærmest totale fraværet av nøktern saklighet og almen dannelse. Her er et utvalg av ord og uttrykk som forekommer i siste dagers debatt om ulovlig avliving av ulv:
…Vernerpsykopatene,
…slik går det når hodet er fullt av rare tanker,
…Og du som mener å väre så klok må da fatte dette når du også får det dokumentert eller???
…Det må jo være noen feige krypskyttere i området som ikke tør stå frem om all krypskytingen
…Dere “Hatere” er så trangsynte at dere ikke er i stand til å se utenfor deres lille verden
…Galventispa er kanskje gluper enn dere !
…Der traff en ev ARRs nyttige idioter spikeren på hodet gitt
…samfunnets hemoroider
…jeg har kun et spørsmål: Er du dum eller har du vanskelig for og få med deg ting?

Jeg har bare tatt med noen sitater fra starten av debatten, men hvis jeg skulle ta et utvalg fra hele debatten ville listen bli veldig lang og mye går igjen.
Det er påfallende at den vanligste måten å argumentere på er å antyde at de man ikke er enig med tar feil fordi de er mindre begavet. Vanligvis diskuterer man utfra sitt eget intellektuelle nivå og selvforståelse. Det vil si tanken om; at hvis man selv ikke forstår noe så er man dum, ergo så er alle som ikke forstår at jeg har rett, dumme. Dette er en veldig lett og grei måte å forholde seg til verden på, men særlig mye kunnskap eller konstruktivt kommer det ikke ut av det.
I mine relativt ferske studier i religionsvitenskap har jeg jobbet mye med religiøs fundamentalisme, og det er utrolig hvor lik rovdyrdebatten er retorikken man støter på i religiøse konflikter. Dogmer blir presentert som fakta og motparten blir demonisert på det groveste.
Det jeg etterlyser er dannelse. Slik rovdyrdebatten per i dag fremstår, har den kun underholdningsverdi.