Finansminister Sigbjørn Johnsen la tirsdag fram årets reviderte nasjonalbudsjett. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er god utvikling i norsk økonomi. Derfor holder regjeringen igjen på bruken av oljepenger i revidert nasjonalbudsjett. «Arbeid og velferd» var gjennomgangsbudskapet fra finansminister Sigbjørn Johnsen da han tirsdag presenterte landets økonomiske situasjon og endringene som regjeringen foreslår i 2012-budsjettet.

Revidert budsjett er bare, og bør bare være, en justering av statsbudsjettet på punkter hvor forutsetningene har endret seg og det er nye behov for å justere budsjettposter opp eller ned. Ekstrautgifter for å rette opp etter flom og ras er slike eksempler. På den annen side er det fornuftig av regjeringen å sette mesteparten av de økte skatteinntektene inn på oljefondet. På den måten får landet økt handlefrihet til å kunne bruke mer penger i dårlige tider. Samtidig demper regjeringen presset på kronekursen og konkurranseutsatte bedrifter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi må ha med oss det internasjonale bakteppet når Norges situasjon vurderes. Da ser vi fort at vårt land framstår som en idyllisk øy i et hav av arbeidsledighet og mange gjeldstyngede land. Det er 25 millioner arbeidsledige i EU-landene og over 200 millioner ledige i de landene som inngår i OECD-paraplyen. Det er også bekymringsfullt at det er enda lavere vekst ute i verden enn det som ble spådd bare for et halvt år siden. I tillegg bidrar nødvendige innstramminger i mange land til å bremse veksten.

Svikten i internasjonale markeder vil naturlig nok påvirke norsk konkurranseutsatt industri. Derfor er det bra at regjeringen nå bevilger 100 millioner kroner til tiltak overfor treforedlingsindustrien. Spørsmålet er om regjeringen ikke også burde ha kommet med mer generelle næringsrettede tiltak. Høyre etterlyser mer penger til næringsrettet forskning, bedre avskrivningsregler for bedrifter og sterkere satsing på bedriftsintern kompetanseheving av ansatte. Dette er tiltak regjeringspartiene seriøst bør vurdere.

Norge er nemlig i ferd med å få en stadig sterkere todeling i næringslivet. Oljeindustrien går så det suser mens mange konkurranseutsatte virksomheter sliter. Finansministeren presenterte en plansje som viser at norske lønninger ligger 60 prosent over snittet til Norges handelspartnere i EU. Lønningene i Polen utgjør til sammenlikning bare 20 prosent av EU-snittet.

Den norske situasjonen er enda verre enn det som går fram av disse tørre tallene, for produktivitetsveksten klarer ikke lenger å kompensere for høyere norske lønninger. Norge står altså overfor en stor utfordring i årene framover. Svaret bør være en fortsatt stram budsjettpolitikk, investeringer i samferdsel og enda mer moderate lønnsoppgjør. Vi venter i spenning på resultatet av meklingen i oppgjøret for offentlig sektor. Verken bønder eller offentlig ansatte kan være unntatt fra kravet om moderasjon.

Bøndene aksjonerer med slike traktoregg med budskapet «Nå har Jens lagt det store egget». Foto: Anja Lillerud, Halden Arbeiderblad/ANB

Bøndene er på krigsstien overfor regjeringen. Statens tilbud i jordbruksforhandlingene var så dårlig at begge bondeorganisasjonene valgte å bryte. Organisasjonene krevde 2,2 milliarder kroner. Staten la 900 millioner kroner på bordet. Kravet innebar en inntektsøkning på 50.000 kroner, men staten kunne altså «bare» tilby 13.000 kroner mer til hvert årsverk.

Statens tilbud innebærer en inntektsøkning på 4,5 prosent. Det er godt over det som synes å bli resultatet i årets lønnsforhandlinger. Nå kan riktignok ikke bønders inntekt som næringsdrivende sammenliknes med arbeidstakeres lønn, men tallene gir likevel en pekepinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Landbruksminister Lars Peder Brekk sa i helgen at årets tilbud til bøndene er historisk godt. Det kan diskuteres hvor klokt det var å bruke en slik karakteristikk, men Brekk har sine ord i behold. Det er nemlig historisk å tilby en halv milliard kroner i utdeling over statsbudsjettet.

Men bøndene er skuffet. De hadde ventet seg mer fra regjeringen på bakgrunn av de høye forventningene som ble skapt i landbruksmeldingen som nylig er behandlet av Stortinget. Her ble det riktignok bare lovet at inntektsutviklingen skal fortsette i den takten som har vært tilfelle under deg rødgrønne regjeringen. Tallenes tale er at bøndene siden 2005 har fått tillegg som kronemessig er på linje med eller litt over det folk flest har hatt i lønnsøkning.

Det er forståelig at forventningene hos bøndene er høye, men det er vanskelig å skjønne den strategiske taktikken til bondeorganisasjonene. Senterpartiet i regjering har jo gjort en forskjell. Dersom forhandlingene hadde blitt gjennomført, ville bøndene ventelig ha endt opp med en påplussing på over 1,1 milliard. Historien har nemlig vist at partene de siste årene har møttes på midten. Gjennom å bryte forhandlingene har bøndene nå gitt slipp på 200 millioner kroner.

Det vil være liten forståelse blant folk flest for bøndenes aksjoner. Omdømmet er allerede svekket på grunn av vinterens smørmangel i regi av Tine, som jo er melkebøndenes eget meieriselskap. Smørkrisen viste at utenlandsk smør er like bra som det norske. Hvis det gjennomføres aksjoner som fører til at det nå blir mangel på fløte, har bøndene klart å skyte seg i den andre foten. Det koster, og skal koste, å ha et aktivt landbruk over hele landet. Men også bøndene må vise moderasjon.

Det er slett ikke overraskende at skytset er rettet mot statsminister Jens Stoltenberg, for det er hans oppgave å holde igjen på pengebruken. «Nå har Jens lagt det store egget» heter det på traktoreggene som bøndene nå bruker i sine aksjoner. Spørsmålet er vel snarere om det ikke er bøndene som selv har lagt egget, i form av en blivende gjøkunge. Den fuglen har for vane å trenge seg fram på bekostning av sine gode hjelpere.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presenterte fredag lovendringer som skal gi styrket sikkerhet rundt farlige pasienter innen psykisk helsevern. (Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringen gjør endringer i loven om psykisk helsevern som vil styrke sikkerheten rundt en liten gruppe særlig farlige pasienter. Loven blir av mange betegnet som «Lex Breivik», for den er aktualisert og framskyndet av den pågående rettsaken mot terrortiltalte Anders Behring Breivik. Viktige lovendringer foreslås nemlig for å kunne håndtere situasjonen som oppstår dersom massedrapsmannen blir dømt til tvungent psykisk helsevern. Alternativet er en forvaringsdom i fengsel.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen poengterer at fagmiljøet lenge har etterspurt strengere sikkerhetstiltak overfor særlig farlige pasienter. Det er stor risiko for rømming, gisseltaking og alvorlig vold mot pasienter og personell i institusjoner for psykisk helsevern.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Dagens lovverk gir ikke god nok adgang til å undersøke om særlig farlige pasienter innfører kniver, barberblad og skytevåpen i de tre regionale sikkerhetsavdelingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er heller ikke adgang til å visitere besøkende. Regjeringen foreslår derfor at det blir større adgang til å ransake pasienter, samt kontrollere og begrense pasienters omgang med omverdenen. I tillegg blir det anledning til å visitere besøkende og utføre vandelskontroll av de som ansettes ved de tre sikkerhetsavdelingene.

Advokatforeningen er kritisk og beskylder regjeringen for hastverksarbeid. Venstre-leder Trine Skei Grande og Høyres Michael Tetzschner mener det er betenkelig at en enkeltsak får styre utformingen av regler som er ment å være generelle. Regjeringen bør heller få ros for å ha vist handlekraft.

I Grunnloven er det slått fast at ingen lov skal kunne gis med tilbakevirkende kraft. Det er heller ikke tilfelle i denne saken. Rettsaken mot Anders Behring Breivik vil gå sin gang, og dom vil bli felt ut fra gjeldende lovverk. De nye lovhjemlene for det psykiske helsevernet vil bare gjelde sikkerheten rundt framtidige pasienter, og dermed ikke komme i konflikt med Grunnloven. Helseministeren hevder også at regjeringen handler i tråd med menneskerettighetene.

I lys av Breivik-saken er det grunn til å merke seg at regjeringen nå kommer med lovhjemmel for å etablere en egen helseenhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Det er riktignok ikke bestemt om og hvor en slik enhet skal etableres, men det skal liten fantasi til for å skjønne at enheten er spesielt myntet på Breivik. Spesielt interessant er at det åpnes for at denne spesialenheten kan etableres innenfor murene til et fengsel. Det synes å være en god idé.

På denne bakgrunn vil Anders Behring Breivik uansett havne bak lås og slå, i en eller annen form. Det betyr nå mindre om han dømmes til fengsel eller får behandling i en egen helseenhet innenfor murene. Samfunnet vil bli godt beskyttet, og folk flest vil være fornøyd.

KrFs Line Henriette Hjemdal, Høyres Nikolai Astrup, Venstres Ola Elvestuen og Frps Per-Willy Amundsen er svært uenige i klimapolitikken. Foto: Terje Pedersen, ANB

Høyres Nikolai Astrup har kastet en liten brannfakkel inn i den norske klimadebatten. Han mener det ikke er mulig å innfri målsettingene i klimaforliket innen 2020. Regjeringspartiene står på sitt, Venstre og KrF kritiserer Høyre for å svikte kloden mens Fremskrittspartiet jubler. Likevel mener Astrup at det er mulig å få et bredt flertall for klimameldingen i Stortinget.

Bakgrunnen for striden er det gamle klimaforliket fra 2008, som alle partier unntatt Frp står bak. Målsettingen her er å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020. To tredeler av disse kuttene skal tas innenlands. I den nylig framlagte klimameldingen konkluderer regjeringen med at målene i forliket står fast, men regjeringen har ikke presentert noe klart regnestykke på hvordan de rødgrønne skal klare å oppfylle dette. Løftene blir derfor luftige.

Nikolai Astrup mener det er for kort tid igjen til å nå målene i klimaforliket. Høyres talsmann skal ha ros for at han tør utvise realisme ved å ta et oppgjør med det som av mange oppfattes som politisk korrekt. På den annen side forsøker han å score et billig poeng når han skylder på at tid har godt tapt siden de rødgrønne partiene har kranglet for lenge før de trakk konklusjoner. Astrup glemmer at regjeringen har handlet klimamessig riktig i mellomtiden.

Realiteten er at klimakameratene var for ambisiøse i 2008. De internasjonale klimaforhandlingene har gått i stå, og det er vanskeligere å få gjennomført tiltak innenlands enn antatt. Vi må i første rekke ha et globalt perspektiv på dette arbeidet, for de klimaskadelige gassene kjenner ingen landegrenser. Det er bare dumt å gjennomføre norske tiltak som fører til at verdens mest miljøvennlige industri flytter utenlands. Det hører også med til historien at den norske olje- og gassproduksjonen er renest i verden. Derfor vil det ikke hjelpe på klimaproblemene å redusere utvinningstempoet på norsk sokkel.

Det mest effektive og mest realistiske klimatiltaket vil være satsing på tog og annen kollektivtransport i de befolkningstunge delene av landet. Det er da også regjeringens signal. Samtidig har Astrup rett i at det tar tid å flytte trafikken fra vei til bane siden banen først må bygges. Det er på dette området ambisjonene, og ikke minst bevilgningene, må økes.

Som saksordfører for klimameldingen må Astrup belage seg på en vanskelig rolle som brobygger. Regjeringspartiene har lite å gå på. Innerst inne er mange i Ap mye på linje med Høyre, men SVs seier om fortsatt to tredels kutt innenlands, kan ikke røres. Samtidig må Astrup unngå å ødelegge samarbeidsklimaet på borgerlig side. Det blir vanskelig siden opposisjonen er så sterkt splittet. Teksten i et eventuelt nytt klimaforlik må derfor leses med lupe, ikke minst mellom linjene.

KrF-leder Knut Arild Hareide måtte «ta ned» forslaget fra partiets programkomité, anført av nestleder Dagrun Eriksen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Synet på ekteskapet og forholdet til homofilt samliv vekker strid i KrFs rekker. Partiets programkomité har foreslått å utrede en ordning der samliv mellom to voksne reguleres i en egen samlivslov.

– Homofile skal ha rett til juridiske rammer rundt sitt samliv, sier KrF-nestleder og leder av programkomiteen, Dagrun Eriksen. Hun poengterer at dette ikke er ny politikk fra KrFs side. Hun begrunner det nye forslaget med at KrF må forholde seg til det politiske landskapet slik det faktisk er. Programkomiteen går inn for at homofile skal få mulighet til å gifte seg borgerlig, mens det skal være opp til trossamfunnene å vie to av samme kjønn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Årsaken til bråket i KrF er imidlertid forslaget om å fjerne setningen i programmet hvor KrF vil gjeninnføre ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne. Derfor så KrF-leder Knut Arild Hareide seg nødt til å rykke ut og si at han ikke har noe imot at denne formuleringen blir stående. KrFs familiepolitiske talsmann, Øyvind Håbrekke, går enda lengre. Han skyter ned forslaget om en ny samlivslov. Han viser til at trossamfunn allerede i dag har frihet til å vie hvem de vil.

KrF har alltid vært en bremsekloss i spørsmål som har dreid seg om uthuling av ekteskapsbegrepet. Partiet var imot partnerskapsloven da den ble innført i 2003, men godtok denne loven da den politiske kampen i 2008 sto om en felles ekteskapslov. Nå mener KrFs programkomité at en samlivslov er veien å gå, men Dagrun Eriksen & Co har tråkket på noen ømme tær, og saken har floket seg skikkelig til. I stor grad dreier det seg om ordkløveri. Et juridisk samliv er ikke automatisk et ekteskap, for dette er det ifølge Eriksen ikke opp til staten å avgjøre. Den enkelte skal selv avgjøre om det dreier seg om et ekteskap eller ikke!

Høyre-nestleder Bent Høie har lansert et forslag som flere partier bør lukte på. Han går inn for en todeling der staten får hele det formelle ansvaret for inngåelse av ekteskap, mens det blir opp til paret om bryllupet skal suppleres med en seremoni ledet av en prest, imam eller en annen person. Da vil riktignok Den norske kirke og andre trossamfunn miste vigselsretten, men vi får en ryddigere ordning for alle parter.

Dagrun Eriksen viser til at dagens ekteskapslov har skapt problemer for flere trossamfunn. Hun vil sikre trossamfunnene rett til å definere sin egen lære. Eriksen og Høie tenker i samme baner, problemet er bare at begrepet ekteskap tydeligvis er hellig i KrF. Det synes tryggest for KrF å stå ved det gamle. Da beholder KrF nok kjernevelgerne, men det blir vanskeligere å skaffe nye. Det siste burde være særdeles viktig for et parti som strever nede på femtallet i de politiske barometrene. Alternativet er å gå ned med flagget til topps.