Kraftkrevende industri får statens hjelp til å betale strømmen som nå blir dyrere. Foto: Kjell Werner, ANB

Staten tar deler av den ekstra strømregningen som kraftkrevende industri må ut med når EUs klimakvoter innføres. Regjeringen kom med denne gladmeldingen til industrien i revidert nasjonalbudsjett.

EUs system for handel med utslippskvoter ble etablert i kjølvannet av Kyoto-avtalen og er et av EUs virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser. Norge er knyttet til EUs kvotesystem, som gradvis blir utvidet til å gjelde flere sektorer.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

EU kommer snart med nye regler for å kompensere for indirekte kvotekostnader, og den norske regjeringen varsler nå at Norge vil etablere en liknende ordning. Dette er spesielt viktig for aluminiumsindustrien, hvor energiutgiftene utgjør en tredel av de totale utgiftene.

– En ren subsidiering av utslipp og det motsatte av at forurenseren betaler, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun tror ikke at SV kan ha overskuet følgene av regjeringens forslag. Men SVs næringspolitiske talsmann, Alf Holmelid, avviser kritikken fra Venstre. Han mener det er snakk om å gi industrien en kompensasjon for at prisen på norsk vannkraft øker fordi Norge kobler seg til markedet på Kontinentet. Holmelid sier forbilledelig at Norge har mer å vinne på å samarbeide offensivt med industrien enn å legge til rette for at den flagger ut. Prosessindustrien har nemlig kuttet utslippene veldig mye de siste årene.

Den nye kompensasjonsordningen har lenge vært en kampsak for LO og bransjeorganisasjonen Norsk Industri. Det er 20.000 ansatte i den berørte prosessindustrien i Norge. Her dreier det seg om såkalt klimalekkasje. Det er ingen god klimapolitikk å legge ned norsk aluminiumsindustri dersom denne industrien flytter til Kina, Midtøsten eller India hvor det er billigere å slippe ut CO2. En slik klimalekkasje er snarere verre for kloden, for et gjennomsnittlig kinesisk aluminiumsverk slipper ifølge Hydro ut åtte ganger så mye klimaskadelig gass som et tilsvarende norsk verk.

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri mener det nå er økt sannsynlighet og mulighet for nye industrietableringer i Norge. Industrien aksepterer å ta kvotekostnadene, men det vil være urettferdig å få hele kvotesmellen som følge av at kraftprodusentene velter kostnadene over på kjøperne. Kraftmarket er lukket i den forstand at produsentene kan velte kostnadene over på forbrukerne og industrien. Men den delen av industrien som leverer til et internasjonalt marked kan ikke velte kostnadene videre.

Kompensasjonsordningen hadde ikke vært nødvendig dersom det hadde kommet en ny og verdensomspennende internasjonal klimaavtale. Denne saken viser med all tydelighet at klimautfordringene i hovedsak må løses gjennom en global avtale. Dit er det dessverre langt fram.

Restene av Akropolis kan stå som symbol på situasjonen i Hellas. Foto: ANB-arkiv

EU-samarbeidet knaker i sammenføyningene. Problemene i Hellas kan ende med at euroen blir byttet ut med greske drakmer. Samtidig er det klare motsetninger mellom Tysklands jernkvinne, Angela Merkel, og den nyvalgte franske presidenten, sosialisten Francois Hollande.

De to mektige statslederne gjør nå sitt ytterste for å forene de store motsetningene mellom EU-landene. Baksiden av euromedaljen har kommet klart til syne. Fellesvalutaen ble jo innført uten klare bindinger på landenes finanspolitikk.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Situasjonen i Hellas minner mer og mer om en gresk tragedie. Landet har brukt penger over evne og får derfor hjelp fra EU-systemet og det internasjonale pengefondet. Forutsetningen for denne støtten er kraftige nedskjæringer overfor grekere flest.

Problemet er bare at det greske folket har vendt ryggen til partiene som sto bak innstrammingene. Venstreradikale og nynazistiske krefter fikk i stedet solid representasjon i det greske parlamentet. Dermed ble det politisk kaos i Hellas, og det har ikke vært mulig å stable på beina en ny regjering i landet. Derfor blir det nyvalg i juni. Utfallet er helt uvisst.

I denne vanskelige situasjonen blir det viktig hva slags bidrag Merkel og Hollande klarer å enes om. De ønsker å beholde Hellas i eurosonen og lover å hjelpe landet. Hollande må samtidig innfri overfor sine velgere, for han vant valget i Frankrike på løftet om å skape vekst. Det kan ikke skje gjennom en ensidig sparelinje, var budskapet fra Hollande.

Merkel og Hollande er krystallklare på at nyvalget i Hellas må regnes som en folkeavstemning for eller imot euroen. Hittil har grekere flest ønsket å beholde euroen, mens motstanden mot innstrammingstiltakene har vært enda større. Dersom Hellas forlater euroen vil landets banker kollapse og mange konkurser bli resultatet.

Men det er ikke bare Hellas som sliter med stor statsgjeld og underskudd. Flere EU-land er satt på hestekur. I Italia har eksempelvis en teknokratregjering fått i oppgave å rydde opp. Politikerne måtte kapitulere. De gjeldstyngede EU-landene har havnet inn i en nedadgående spiral. Nødvendige innstramminger fører dessverre til økt arbeidsledighet og dårligere velferdsordninger. I tillegg uteblir nødvendig vekst. Problemene blir altså selvforsterkende.

Økonomene strides om veien ut av uføret, og politikerne synes å være nærmest maktesløse. De gjeldstyngede landene i Europa er i ferd med å spare seg til fant, men de har heller ikke penger til å drive motkonjunkturpolitikk som kan skape vekst. En vei å gå er å gi gass nå med bindinger om at bremsen automatisk slås på etter en stund. Italias pensjonsreform er slik sett et eksempel til etterfølgelse. På den måten kan vekst og nødvendige innsparinger kombineres. Dette er lett å skissere, men verre å få til i praksis.

KrF-leder Knut Arild Hareide har ennå ikke bestemt seg for partiets regjeringsstrategi, men det har flere andre framtredende KrF-tillitsvalgte gjort. Foto: Vidar Ruud, ANB

Regjeringsspørsmålet på borgelig side er i ferd med å bli avklart. Venstre lover at et borgerlig flertall ved stortingsvalget i 2013 vil gi en borgerlig regjering. KrF er på glid i samme retning. Samtidig gjør Frp det klart at partiet vil bidra til en borgerlig regjering såfremt Frp får bli med i denne.

Det knytter seg fortsatt en viss spenning til hvor KrF til slutt vil lande i regjeringsspørsmålet. KrF skal ikke bestemme seg for strategi før i september, men signaler fra framtredende KrF-politikere de siste dagene peker nå i retning av at KrF vil gå for et regjeringsskifte.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Foran valget i 2009 var det uklart hvordan KrF og Venstre ville plassere seg i det politiske landskapet. Uklarheten var nok et viktig bidrag til at de rødgrønne fikk fortsette. Daværende Venstre-leder Lars Sponheim forvirret med sitt løfte om at han heller ville ha Jens Stoltenberg som statsminister dersom Siv Jensen var alternativet. Heller ikke daværende KrF-leder Dagfinn Høybråten var krystallklar på at et borgerlig flertall ville gi en borgerlig regjering.

Den samme Høybråten har sørget for ny forvirring de siste månedene. Han ba partifeller om å revurdere skepsisen til Ap i verdisaker. Høybråten mener det er en myte at høyresiden har mest til felles med KrF i verdisaker. Dette ble av mange tolket som et frieri til Arbeiderpartiet. Og KrF-leder Knut Arild Hareide bidro til å nøre opp under den samme tenkningen gjennom å invitere den rødgrønne regjeringen til å støtte KrFs forslag om økt skatt på de rikeste her i landet.

Men de siste dagene har pipa fått en annen lyd, ikke minst gjennom Høybråtens nye signaler. Den forrige KrF-lederen har nemlig gitt opp tanken om å komme på lag med Ap og Sp. Årsaken er at de rødgrønne synes å henge sammen fram til valget. Mange i KrF har lenge levd i håpet om at dagens regjering skulle bryte sammen. Men det synes nå lite sannsynlig, spesielt siden regjeringen omsider klarte å enes om en ny klimamelding. Høybråten mener derfor at KrF må gå inn for et regjeringsskifte.

– Vi må enten gå om bord eller stå utenfor og akseptere at en ikke-sosialistisk regjering blir dannet, sier Høybråten til Dagbladet. Dette signalet forsterkes av at KrF-nestleder Dagrun Eriksen mener partiet bør gå til valg på et løfte om å skifte ut de rødgrønne. Tidligere har KrFs parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, åpnet for at Frp kan sitte i regjering.

På denne bakgrunn vil KrF ventelig konkludere med at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. På samme måte som Venstre foretrekker KrF riktignok en regjering av Høyre, KrF og Venstre, men partiet vil nok også kunne støtte en regjering av Høyre og Frp. Forutsetningen er at småpartiene får innflytelse. Sentrumspartier som havner på vippen har alltid det.

Finansminister Sigbjørn Johnsen la tirsdag fram årets reviderte nasjonalbudsjett. Foto: Terje Pedersen, ANB

Det er god utvikling i norsk økonomi. Derfor holder regjeringen igjen på bruken av oljepenger i revidert nasjonalbudsjett. «Arbeid og velferd» var gjennomgangsbudskapet fra finansminister Sigbjørn Johnsen da han tirsdag presenterte landets økonomiske situasjon og endringene som regjeringen foreslår i 2012-budsjettet.

Revidert budsjett er bare, og bør bare være, en justering av statsbudsjettet på punkter hvor forutsetningene har endret seg og det er nye behov for å justere budsjettposter opp eller ned. Ekstrautgifter for å rette opp etter flom og ras er slike eksempler. På den annen side er det fornuftig av regjeringen å sette mesteparten av de økte skatteinntektene inn på oljefondet. På den måten får landet økt handlefrihet til å kunne bruke mer penger i dårlige tider. Samtidig demper regjeringen presset på kronekursen og konkurranseutsatte bedrifter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi må ha med oss det internasjonale bakteppet når Norges situasjon vurderes. Da ser vi fort at vårt land framstår som en idyllisk øy i et hav av arbeidsledighet og mange gjeldstyngede land. Det er 25 millioner arbeidsledige i EU-landene og over 200 millioner ledige i de landene som inngår i OECD-paraplyen. Det er også bekymringsfullt at det er enda lavere vekst ute i verden enn det som ble spådd bare for et halvt år siden. I tillegg bidrar nødvendige innstramminger i mange land til å bremse veksten.

Svikten i internasjonale markeder vil naturlig nok påvirke norsk konkurranseutsatt industri. Derfor er det bra at regjeringen nå bevilger 100 millioner kroner til tiltak overfor treforedlingsindustrien. Spørsmålet er om regjeringen ikke også burde ha kommet med mer generelle næringsrettede tiltak. Høyre etterlyser mer penger til næringsrettet forskning, bedre avskrivningsregler for bedrifter og sterkere satsing på bedriftsintern kompetanseheving av ansatte. Dette er tiltak regjeringspartiene seriøst bør vurdere.

Norge er nemlig i ferd med å få en stadig sterkere todeling i næringslivet. Oljeindustrien går så det suser mens mange konkurranseutsatte virksomheter sliter. Finansministeren presenterte en plansje som viser at norske lønninger ligger 60 prosent over snittet til Norges handelspartnere i EU. Lønningene i Polen utgjør til sammenlikning bare 20 prosent av EU-snittet.

Den norske situasjonen er enda verre enn det som går fram av disse tørre tallene, for produktivitetsveksten klarer ikke lenger å kompensere for høyere norske lønninger. Norge står altså overfor en stor utfordring i årene framover. Svaret bør være en fortsatt stram budsjettpolitikk, investeringer i samferdsel og enda mer moderate lønnsoppgjør. Vi venter i spenning på resultatet av meklingen i oppgjøret for offentlig sektor. Verken bønder eller offentlig ansatte kan være unntatt fra kravet om moderasjon.

Bøndene aksjonerer med slike traktoregg med budskapet «Nå har Jens lagt det store egget». Foto: Anja Lillerud, Halden Arbeiderblad/ANB

Bøndene er på krigsstien overfor regjeringen. Statens tilbud i jordbruksforhandlingene var så dårlig at begge bondeorganisasjonene valgte å bryte. Organisasjonene krevde 2,2 milliarder kroner. Staten la 900 millioner kroner på bordet. Kravet innebar en inntektsøkning på 50.000 kroner, men staten kunne altså «bare» tilby 13.000 kroner mer til hvert årsverk.

Statens tilbud innebærer en inntektsøkning på 4,5 prosent. Det er godt over det som synes å bli resultatet i årets lønnsforhandlinger. Nå kan riktignok ikke bønders inntekt som næringsdrivende sammenliknes med arbeidstakeres lønn, men tallene gir likevel en pekepinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Landbruksminister Lars Peder Brekk sa i helgen at årets tilbud til bøndene er historisk godt. Det kan diskuteres hvor klokt det var å bruke en slik karakteristikk, men Brekk har sine ord i behold. Det er nemlig historisk å tilby en halv milliard kroner i utdeling over statsbudsjettet.

Men bøndene er skuffet. De hadde ventet seg mer fra regjeringen på bakgrunn av de høye forventningene som ble skapt i landbruksmeldingen som nylig er behandlet av Stortinget. Her ble det riktignok bare lovet at inntektsutviklingen skal fortsette i den takten som har vært tilfelle under deg rødgrønne regjeringen. Tallenes tale er at bøndene siden 2005 har fått tillegg som kronemessig er på linje med eller litt over det folk flest har hatt i lønnsøkning.

Det er forståelig at forventningene hos bøndene er høye, men det er vanskelig å skjønne den strategiske taktikken til bondeorganisasjonene. Senterpartiet i regjering har jo gjort en forskjell. Dersom forhandlingene hadde blitt gjennomført, ville bøndene ventelig ha endt opp med en påplussing på over 1,1 milliard. Historien har nemlig vist at partene de siste årene har møttes på midten. Gjennom å bryte forhandlingene har bøndene nå gitt slipp på 200 millioner kroner.

Det vil være liten forståelse blant folk flest for bøndenes aksjoner. Omdømmet er allerede svekket på grunn av vinterens smørmangel i regi av Tine, som jo er melkebøndenes eget meieriselskap. Smørkrisen viste at utenlandsk smør er like bra som det norske. Hvis det gjennomføres aksjoner som fører til at det nå blir mangel på fløte, har bøndene klart å skyte seg i den andre foten. Det koster, og skal koste, å ha et aktivt landbruk over hele landet. Men også bøndene må vise moderasjon.

Det er slett ikke overraskende at skytset er rettet mot statsminister Jens Stoltenberg, for det er hans oppgave å holde igjen på pengebruken. «Nå har Jens lagt det store egget» heter det på traktoreggene som bøndene nå bruker i sine aksjoner. Spørsmålet er vel snarere om det ikke er bøndene som selv har lagt egget, i form av en blivende gjøkunge. Den fuglen har for vane å trenge seg fram på bekostning av sine gode hjelpere.