Grue blir det kamp om ordførerkjedet. Og den kommer til å bli jevn. Niels F. Rolsdorph hektet kjedet på Herdis Bragelien (Ap) for snart fire år siden og trakk seg fra politikken. Han var sliten og litt lei etter åtte år med dårlig økonomi og liten handlefrihet – selv om det ble både omsorgsboliger på hjemmet, miljøgate, utbygging på Hvebergsmoen og det ble satt i gang med ny skole. Nå gjør Rolsdorph comeback, og må samarbeide bredt for å få flertall.

Han bestemte seg ved juletider for å stille til gjenvalg, etter ei tid med grubling hvor lysten til å gjøre en innsats for Grue kom tilbake. Rolsdorph ble en populær ordfører for snart 12 år siden. Inkluderende, lyttende og handlekraftig. Men litt for snill, mente mange, og det gjorde kanskje at han måtte ta seg en liten pause. Uansett er det et varp for Felleslista å få ham med igjen. Så da spørs det hvem av Herdis og Niels som har mest lyst på kjedet.

Takket være Kaja Sillerud Haugen og SV har Herdis Bragelien kunne styrt Grue i snart fire år. Haugen valgte å gi sin stemme til Bragelien som ordfører i stedet for Felleslista som for fire år siden frontet Åse B. Lilleåsen som arvtaker etter Rolsdorph. I de to foregående periodene støttet SV, sammen med Frp, Felleslista og Niels F. Rolsdorph. Kampen mellom Åse og Herdis var jevn, og begge trengte støtte. Ap ble valgvinneren med en framgang på to mandater, mens Felleslista mistet to. Kaja syntes det ble problematisk å støtte ei Fellesliste som også fikk støtte fra Frp. Sillerud Haugen har fått bestemme litt, har fått sitte i formannskapet og er stort sett fornøyd med sin posisjon. Hjertesaker som barn og ungdom, sosialsatser og fritidsklubben har gått gjennom. Derfor går hun på en ny periode som listetopp for SV, og har fått med seg ringreven Johny Solvang, som gjør comeback. Hvem av de to ordførerkandidatene de skal støtte til høsten, blir spennende å se. De har jo støttet hver sin til nå.

Herdis Bragelien har på ingen måte gjort seg bort som Grues ordfører. Snarere tvert imot, og derfor vil valget bli så jevnt helt til siste stemme er talt opp. Hun hadde et par ordglipper i kommunestyret angående den nye skolen. Da bruste hun med fjøra og uttalte at dersom byggebudsjettet sprakk, skulle skolen få stå uten tak, for hun kom ikke til å gi mer penger til skolen. Budsjettet holdt, Bragelien fikk klippe snora til den nye skolen og nå er hun både fornøyd og stolt over bygget. Økonomien er under kontroll og det er blitt nye arbeidsplasser gjennom omsorgssentre for mindreårige flyktninger. Og hun har vendt seg til vei-kjeftingen og klagingen på høye avgifter. Hun lovte å kutte og etter hvert fjerne eiendomsskatten, men har til nå kun klart å senke den med en halv promille. Bragelien ønsker å få gjennom viljen sin, og det er ikke alltid like populært.

Grue Ap kan skryte av at folk ønsker å stå på partilisten. Guro Tuer ringte til og med og sa at hun ønsket å være med, og det må da nesten være historisk. Dette viser at barne- og ungdomsrådet avler framtidige politikere. Listen ble raskt fylt opp med både erfarne og nye politikere. Både Bragelien, Odd Holen, Roman Drazkowski og Tore Skarpnord har lang erfaring.

Mer betenkelig er det at de andre partiene har slitt med å stille lister og få med seg folk. Der ble listene klare helt i siste liten, faktisk etter at partilederne både i Sp og Frp gikk ut og sa at det ikke ble stilt lister for deres respektive partier. Sp ville av en eller annen grunn stå utenfor Felleslista denne gangen, etter brakvalget og fem mandater inn etter forrige valg. Fire av disse har takket for seg nå. Ola Rostad, som har frontet Felleslista, holdt kortene tett om lista bak Niels F. Rolsdorph. Kjersti Rinde Omsted innehar 2.-plassen og resten av listen er fylt opp. Det kan virke som det var mye fram og tilbake og at det måtte litt overtaling og tenkepauser. Rostad har selv trukket seg fra politikken etter åtte år. Omsted er både «ung og fremadstormende», engasjert og en representant som står på og som politikken trenger.

Overtaling har det også vært hos Sp. Åse B. Lilleåsen sa først nei etter snart 20 år i politikken. Så kom hun hjem fra landsmøtet. Med ny glød, ny iver og dermed fortsatte overtalingen. Vidar Syvderud fikk andreplassen og Berit Hanestad måtte også inn på banen igjen, selv om hun tidligere var klar på at hun ikke skulle være med. Men liste ble det, med folk som i utgangspunktet ikke ønsket å være med. Der har det vært både fire og fem overtalelsestelefoner fra forskjellige personer sentralt i lokalpartiet for å få med folk.

Roy Holseter i Frp sa til slutt i fra at det ikke ble noen Frp-liste. Partiet fikk ikke være med i Felleslista, og Holseter svarte med å råde sine velgere til å stemme på det partiet som hadde fått orden på økonomien og hadde god økonomistyring. Altså Herdis og Ap. Da svelget i alle fall Ola Rostad en kamel eller to, og lot Evy Westfjeld og Roy Holseter stå på Felleslista. Holseter hadde heller ikke noe ønske om å være med, men fant til slutt ut at han ikke hadde noe valg. Holseter har etterlyst folk med leder- og bedriftserfaring. Han har selv slik kompetanse, og valgte til slutt å stå på sisteplassen på Felleslista. Etter mye om og men kan Grue-folk stemme på de samme partiene som ved forrige valg i stedet for bare to lister, som det så ut til å bli ei stund.

I Grue kan man vinne valget ved å love mer penger til veivedlikehold og kutt i avgifter. Så mye mer han man ikke å klage over der.