De mest populære bloggene handler om kosthold og trening, klær og sminke. Bloggeren er som oftest ung, pen, slank og gjerne kjendis fra et reality program. Fokuset på kosthold, trening og kjendiser er blitt altfor sterkt. Blogglesere helt ned i 14 årsalderen trenger ikke å bli fortalt ti ganger daglig hvordan og hva de skal spise. Og hvem vet egentlig det? Selv ekspertene krangler jo om lavkarbodietten.

Vi er midt oppi et treningshysteri. Det er ikke bare eliten som trener seg i hjel i Birken. Mannen i gata trener flere ganger i uken for å delta i Ulriken opp og løpe fra sin egen alderdom. Er vi født sånn, fanatisk opptatt av sunnhet, eller er vi blitt sånn, gjennom maset fra tabloidpressen og rosabloggerne? Jeg aner ikke. Og vi lar oss hypnotisere av 40 siders bilag fra XXL i BT, der vi blir tilbudt kompresjons tights, dame og herre til kun kroner 949,- Hvordan klarte vi egentlig å trene før vi fikk på oss kompresjons tightsen?

Det er noe som er hakkende galt når ungdommer er utslitt og deprimert i en alder av 14. I Bergens Tidende, 6. mai, kunne vi lese om to ungdommer som var så stresset at de bare ville gi opp. Ikke rart, når forbildene er Tone Damli Aaberge og Ulrikke Lund, de pene og slanke, som blogger om sine «perfekte liv». Bloggere har makt. Synd at mange lar seg drive med av motehysteriet og lar seg stimulere av noe så harry som altfor mye penger.

Ikke for det. Jeg vil også gjerne påvirke. Jeg blogger om det jeg bryr meg om. Om biblioteker, gatemarkeder, festivaler, filmer, teater, samtaler, svømmehaller, fjellet, humoren, aviser, passe lange spaserturer og om passe mye mat. Jeg synes det er synd at så mye energi går tapt i sunnhetshysteri, dersom kulturarven rakner. En som gjør dette er Lea Inger-Helene Hiorth som blogger om blant annet; sutringsfrihet, antikjedsomhetsmedisin og Spotifypoesi. Men vi trenger å bli flere kulturbloggere.

Innlegget stod på trykk i BT 14.05.12.