Mest brukte soner

Nye i Haakons krets

Atle B.
Mia F.
Margrethe H.
Ingrid G. Å.
User_128x128Aslak B.
Rita R.

Haakons bidrag

Syv prosjekter skal styrke fagene

Forskningsrådet gir penger til syv prosjekter i kjølvannet av evalueringen av filosofi og idéhistorie. Prosjektene skal fremme samarbeid og kvalitet i forskningen og i forskerutdanningen.

LES OGSÅ: Alt om evalueringen

I fjor bestemte Forskningsrådet at evalueringen av filosofi og idéhistorie skulle følges opp med en utlysning av opptil 14 millioner kroner. Målet var at fagmiljøene skulle bli bedre på områder der evalueringen hadde påpekt svakheter. Blant annet var hensikten å styrke nettverksbyggingen, forskerutdanningen og rekrutteringen av kvinner.

Det ble søkt om penger til åtte prosjekter. Søknadene ble først vurdert av et nordisk ekspertpanel før divisjonsstyret for vitenskap fattet sin beslutning. Oversikten under viser hvilke prosjekter som nå får penger.

Her er prosjektene

  • Representationalism or Anti-representationalism? Perspectives on intentionality from philosophy and cognitive science (NTNU)
  • Applied Ethics. Technology and Governance of Health and Natural Resources (NTNU)
  • Philosophy, Neuroscience and Ethics. The Bergen Project Development Consortium (Universitetet i Bergen)
  • Development and organization of two research training courses for PhD students in Philosophy and History of Ideas (Universitetet i Bergen)
  • History of Philosophy 600 BC–1800 AD. Research Training (Universitetet i Oslo)
  • Tiltak for nettverksutvikling innen idéhistorie (Universitetet i Oslo)
  • Justice in Conflict (Universitetet i Tromsø)

Utlysningen ga ikke anledning til å søke om midler til ordinære forskerprosjekter, men kun til «strukturelle tiltak» som altså skal fremme samarbeid og kvalitetsutvikling i forskningen og forskerutdanningen i de to fagene. Utlysningen åpnet for søknader om fag- og prosjektutviklingsseminarer, gjesteforelesninger og konferanser og nasjonale forskerutdanningskurs.

Kilde: Forskningsrådet

Hvilken betydning hadde Næss?

Hvilken betydning har Arne Næss egentlig hatt? Universitas intervjuer Johan Galtung om 100-årsjubileet.

Kan forskere forutse fremtiden?

Onsdag 11. januar kl. 19.00, Litteraturhuset, Wergelandsveien

Arr inviterer til debatt på Litteraturhuset

(Illustrasjon: iStock)

Forskere lager scenarioer, risikoanalyser og trendrapporter som aldri før. Men hva skjer når fremtidsforskerne legger premissene for politiske og økonomiske avgjørelser? Hvordan kan forskerne egentlig si noe om fremtiden? Og hvilke ideer om fremtiden er det de produserer? Arr – idéhistorisk tidsskrift inviterer til foredrag og debatt om forskning og fremtid. Med:

  • Erik F. Øverland, fremtidsforsker
  • Eirik Newth, forfatter, astrofysiker og fremtidstenker
  • Trine Syvertsen, medieviter og dekan ved Det humanistiske fakultet (UiO)
LES OGSÅ: Forestillinger om fremtiden – nytt nummer av Arr

Rom: Kjelleren

Soldatens moralske ansvar

Hvilket moralsk ansvar har soldater i såkalte fredsoperasjoner? Helene Christiansen Ingierd tar opp spørsmålet i sin ferske avhandling.

Disputas: Har vi grunn til å være gode?

Fredag 13. januar kl. 10.15, Gamle Festsal, Urbygningen/Domus Academica

Heine Alexander Holmen ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): «Ethics and the Nature of Action»

Er det mulig å begrunne hvorfor vi skal leve et moralsk liv og hva et sånt er? Ifølge Heine A. Holmens nye avhandling, «Ethics and the Nature of Action», er det grunn til å tro det.

Så langt vi kan huske har moralfilosofer prøvd å begrunne hvorfor vi må leve opp til moralens krav. Moralen forlanger som kjent mye. Det minste vi kan be om er en grunn. Uten den er moralteori lite annet enn moralisering. I avhandlingen spør Holmen om moralen har solid grunnlag i en teori om handling. Hans hovedkonklusjon er at den beste forståelsen av handling ikke utelukker dette selv om mange argumenterer i motsatt retning.

Ifølge Holmen må vi først og fremst forstå hvorfor den som handler alltid og spontant vet både hva hun gjør og hvorfor. Holmen viser at når vi gjør noe produserer vi en kunnskap som er praktisk i det den ikke retter seg etter det den er kunnskap om men snarere lar verden rette seg etter den. Dette krever radikal nytenkning om kunnskap og handling. Avhandlingen tilbyr et rammeverk der handling forstås som en praktisk måte å få kunnskap hvor vi produserer kunnskap direkte gjennom det vi gjør.

Holmen mener rammeverket gir håp om å tufte moralen fordi en praktisk orientering blir nødvendig. Å handle er å vite hva vi gjør på en praktisk måte, så vi skriver alle under på at handlingen – hvor bestialsk, patetisk eller dum den enn er – er vår egen. Selv en terrorist må gjøre dette for å kunne gjøre noe i det hele tatt. Slik utleverer vi oss til moralen.

Bedømmelseskomité

  • Professor Olav Gjelsvik, University of Oslo (administrator)
  • Professor Sarah Paul, University of Wisconsin
  • Senior Lecturer Helen Steward, University of Leeds

Leder av disputas

  • Professor Reidar Aasgaard
Annonse