Trodde dere jeg hadde gitt meg nå? Det er jo ukesvis siden sist jeg skrev noe her. Men neida, jeg har ikke gitt opp bloggingen, men tiden strekker ikke til for tiden.

Vårarbeidet tar fremdeles mye tid, møkakjøring, gjødsling, beiter som skal klargjøres, klauvskjæring og byggearbeidene våre gjør at det går i ett fra jeg åpner øynene om morgenen til jeg treffer puten om kvelden. I tillegg prøver jeg å følge opp bondelagsarbeidet, både lokalt og litt oppover i systemet (det er jo jordbruksforhandlingstid nå).

KSL-revisjonen er vel overstått. Den gikk helt greit, men det visste jeg jo på forhånd, har egentlig gor orden i sysakene. Men det tar alltid litt ekstra tid å finne frem ting og ikke minst rydde!! Man vil jo fremstå fra sin beste side og da liker jeg at rundballeplasten er sortert og ryddet vekk, det er kostet og pent i alle kriker og kroker. Det var jo ikke akkurat vårrengjøring i fjøset jeg hadde lyst å bruke tiden på midt i våronna, men det gikk jo det også på et vis. Jeg er jo tilhenger av at vi skal ha et kvalitetssystem og ønsker å drive gården slik at det til enhver tid kan komme kontroll her uten at jeg får vondt i magen av den grunn. Jeg synes det er viktig at forbrukerne kan finne igjen produkter fra KSL-kontrollerte bruk i butikkene under Nyt Norge-merket.

Forrige uke var jeg i intervju med lokalavisen Strilen om matproduksjon i Nordhordland. Det ble en to timer langforelesing for den stakkars journalisten. Du vet, gi meg et slikt stikkord og jeg setter i gang, klarer ikke stoppe når jeg får et så flott tema å snakke om. Håper journalisten klarer å sy det sammen til noe fornuftig.

Vi hadde det ihvertfall veldig gøy under fotosession etterpå

Lille Hjertrud som ble født i mars har vokst seg stor og sluttet med melkeforing. Så nå har hun fått flytte inn med mellomkalvene i den store bingen. Hun er et lite sjarmtroll!

I dag venter møte med kommunen ang kommuneveterinærtjenesten, så skal lokallaget ha beitevandring i Austrheim sammen med Landbruksrådgivingen i kveld. Håper på godt oppmøte!

Endelig!

Endelig kryper temperaturen oppover og vårfølelsen gjør seg gjeldende. Det tørker på bakkene og hvitveisen titter frem. På slike dager er jeg lykkelig over å få lov og være bonde!

Det er så fantastisk å få se naturen våkne til liv etter vinteren, de brune bakkene som først blir brungrønne og så, når det blir mai måned, blir irrgrønne og fulle av liv. Det er så deilig å se pusekatter på trærne og kunne gå ut uten å kle seg som en bompibjørn! Vårarbeidet er i full gang og jeg kjører møk så ofte jeg kan. Møkalukt gir vårfølelse!

Denne uken har det dukket opp gode nyheter i postkassen flere dager på rad. Først lånetilsagn fra banken, så positivt svar på tilskuddsøknaden min fra Innovasjon Norge og tilslutt godkjenning av byggesøknaden fra kommunen. Så nå kan vi gå i gang med å bygge nytt melkerom.

Men først er det klauvskjæring som står for tur. Vi kommer nok til å bruke både morgendagen og søndag på det. Så har jeg blitt trukket ut til KSL-revisjon neste uke, men det er heldigvis ikke så mye forarbeid med det, må bare finne frem de rette papirene og permene.

Nyt våren og helgen!

En del har skjedd siden sist innlegg, her er det travelt og vi henger i stroppen fra morgen til kveld.

For det første har 601 Maja reist med slaktebilen til Førde.

Hun var en nydelig ku, veldig vakker, melket bra og snill og grei, men har det siste året stått med en vaginaprolaps som bare ble verre og verre. Vi satt i agraffer etter kalving, men disse sprengte hun etter noen uker.

Vi hadde tenkt å fase henne ut over sommeren og hadde ikke inseminert henne i vinter. Men nå var prolapsen blitt så alvorlig at vi kunne se børhalsen og da er det bare å få henne ut før det utvikler seg til betennelse og annet dritt.

Påsken brukte vi til å redde løebygget fra å rase sammen. I flere år har vi måtte støtte opp dragerne i løebygget for å unngå at det raser sammen. Endelig hadde vi tid og råd til å få reparert det.

Fredag før palmehelgen kom første lass med dragere og materialer og lørdagen var vi i gang. Det ble 5 intensive dager med jobbing for både gubben, meg og andre som ville bidra. Vi fikk heldigvis god hjelp.

Hele konstruksjonen er byttet og nytt tak lagt. Vi reiste den nye konstruksjonen inni den gamle, dere ser de gamle dragerne på bildet. Et under at det har holdt så lenge.

Så nå er vi 45 000 kr fattigere, men i besittelse av et løebygg som står selv om det blåser eller snør.
Nå gjenstår bare noen aluminiumsplater, så er alt ferdig.

Ellers har 679 Josso pådratt seg en lymfangitt i en bakfot.

Kjedelige greier, hun må behandles med penecillin og melken tømmes ut, men det virker ihvertfall som om hun har det bedre nå når hun får medisin. Vi får håpe en kur er nok.

I går fikk jeg meg en utfordring. Det gikk hull i kraftforsiloen min. Det er litt krise. Jeg har en gammel Helly Hansen-silo som tar tre tonn. Det er egentlig alt for lite, så jeg har kjøpt en større, men ikke fått montert den enda, der må det graves av og støpes plate før jeg kan få den opp, så det skjer nok ikke denne uken heller.

Men tilbake til hullet. Jeg fikk kraftfor på tirsdag, så siloen er nesten full nå. I går var jeg i fjøset og forte da det plutselig begynte å rase kraftfor ned langs nedløpsrøret fra siloen. Jeg gikk opp i andre etasje og oppdaget raskt et knyttenevestort hull langs sømmen omtrent midt på der hvor siloen skrår innover. Og hva gjør man så? Jo, jeg tettet hullet i full fart med litt plast og gaffateip. Siloen henger i et lite rom for seg selv og det er utrolig trangt og vanskelig å jobbe der inne, men det gikk jo på et vis…
Så limte jeg en reperasjonslapp over hullet. Da jeg gjorde reint rundt hullet for å få limet til å holde så jeg at siloen er veldig slitt akkurat der, det er mange små hull i duken. Derfor limte jeg en stor lapp over i håp om å avlaste duken litt.

ikke særlig pent, men men.. Gaffateip kan brukes til alt, den var god å ha for å holde lappen på plass mens limet tørket

Jeg må nok bare innse at det er den siste fyllingen jeg har i den siloen, jeg får kjøpe en ny og henge opp når dette lasset er brukt opp. Jeg tør ikke fylle den en gang til, tre tonn kraftfor er nye når det ligger utover i stedet for i silo… Så får vi få opp den andre så fort som mulig, jeg skal ha to siloer fremover uansett.

Jaja, ingen skal si at det å være bonde er kjedelig og rutinepreget. Her får man være kreativ og oppfinnsom, byggmester og seilmaker i løpet av samme uke nesten.

LYST PÅ EN VARIERT HVERDAG? BLI BONDE!

Nå venter møkakjøring, det er på tide å lage litt vårlukt til naboene.

Må bare legge ut noen bilder av den lille kalven som ble født i går.
Det er så stas med kalv sånn utenom sesongen, da har jeg tid til å virkelig kose og dulle meg den.

første forsøk på milkbar

Øvelse gjør mester!

Hun har hjerte i pannen

også litt kos til matmor

Jeg trenger navneforslag til henne, noen gode forslag der ute?

Tiden flyr og nå er det blitt vår! Dagene er fulle av årsmøter og tillitsvalgtarbeid, det er nesten ikke tid til å være bonde… I helgen var jeg på årsmøte i Hordaland bondelag. Her traff jeg flere som fortalte at de leser bloggen min og at de liker den. Utrolig kjekt med slike tilbakemeldinger!

Forrige uke fikk jeg tildelt 5 års plankett på produsentlagsmøtet i Tine for særs god melkekvalitet og godt fjøsstell. Det vil si at jeg har levert elitemelk og opprettholdt KSL-standarden uavbrutt i alle de 5 årene jeg har drevet.

Jeg er stolt, jeg! Jeg kjenner mange som har drevet lengre enn meg som ikke har fått denne utmerkelsen.

Helgen for to uker siden observerte vi for første gang i år viper på myra nedom fjøset.

Vipen er en fredet vadefugl som hekker i kortvokst vegetasjon. Vipen er fylkesfugl i Rogaland

Når vipene kommer er det vår! Hittil har jeg bare sett to par og jeg håper det ikke kommer flere. Vipene er et problem for jordbruksdriften, vi må beskytte eggene når vi kjører møk, markere reirene og skape fluktruter for kyllingene når vi slår. Men de er ihvertfall et sikkert vårtegn.

I fjøset har det skjedd en del utskiftninger de siste ukene. 5 oksekalver har gått til slakt, det samme har 589 Vilde.

589 Vilde

Hun sto med høyt celletall og de som har fulgt med her på bloggen i vinter, vet at jeg har slitt litt med dette. Så nå kan hun betale seg på slakteoppgjøret i stedet.
Jeg har også behandlet noen kyr, så nå var celletallet på tankprøven nede på 120 000. Jeg håper det varer…

For å veie opp for tapt melkemengde etter 589 Vilde har jeg kjøpt inn ei kvige.

Hun heter 679 Josso og kalvet i morges. Ei søt, bitteliten kvigekalv, blanding av NRF og vestlandsfe.

Men om hun får bli værende her eller om jeg selger kalven tilbake til han jeg kjøpte 679 Josso fra har jeg ikke bestemt meg for enda.

Da 679 Josso kom i fjøset måtte jeg flytte kvigen 670 Siri fra bås og ut i bingen hvor resten av kvigene går. 670 Siri har fått stå på bås en stund fordi hun skulle insemineres. 670 Siri ble kjøpt inn i fjor vår som mellomkalv, men siden jeg har en sterk motvilje mot å sende kvigekalver til slakt så lenge alt er i orden med dem ble hun stående i besetningen. Hun har blitt utrolig flott! Selv om hun er 6 mnd yngre enn mine egne kviger er hun like stor som dem. Dyrlegen gjettet at hun var 18 mnd gammel, men hun er bare 13 mnd. Har aldri hatt så flott kvige før, jeg! og jammen har hun gode papirer også.

670 Siri

Så blir det spennende å se till høsten om hun slår til på melkemengde også.