Den gleden jeg opplever når jeg ser mennesker i regionen gå i mot prosjektet er nesten ubeskrivelig. Dette prosjektet har skapt kvalme hos meg så lenge jeg har vært det bekjent. For meg virker det som om Arbeiderpartiet også lokalt prøver å lure gjennom vedtak for prestisjetunge prosjekt de kan ha på skrytelista. Etter siste informasjonsrunde fikk jeg vite at det er en ramme på 1400 millioner til prosjektet, halvparten av disse pengene skal gå til å legge bru over beitstadsundet. Fylkeskommunen har også godkjent å bidra med omtrent halvparten av totalrammen, resten skal kreves inn med bomfinansiering.

Jeg har bil, jeg betaler årsavgift og veiavgift, i tillegg gir jeg Staten Norge over 1/3 av lønna mi i året. Norge får også mellom 15-25% moms på alt jeg handler. I tillegg kreves det altså at jeg betaler bomavgift når jeg skal bruke bilen jeg har betalt avgifter på, og dieselen som er avgiftsbelagt langt over pipa på raffineriet ! Som om dette ikke var grunn nok til å gi en lang kabel i bomveifinansiering, setter jeg også spørsmålstegn ved motivasjonen for prosjektet. Et av argumentene er at vi skal få kjøre 80 km/t på større deler av strekningen, men det er i mine øyne ikke det som må prioriteres. Det er flere ulykkesutsatte steder på strekningen som ikke er nevnt i planene. For meg er det mye viktigere med utbedring på disse stedene, enn at jeg kan bruke 10 min mindre mellom Namsos og Steinkjer. I tillegg er det for meg helt uaktuellt med 5 bomstasjoner mellom Namsos-Steinkjer, noe som vil kreve at om man skal kjøre fra Namsos rådhus og til Steinkjer Rådhus, en tur som tar en times tid, vil man måtte passere 6 bomstasjoner. Dette vil med klar margin skape den største tettheten av bomstasjoner i Norge, I alle fall om man regner inn befolkningstetthet.

I sommerhalvåret er det få problemer å være bilist på fv17. Veien er bra nok, og trenger bare vedlikehold. På vinteren derimot, er det som å kjøre på finnmarksvidda. Dette er ikke fordi veistandarden er for dårlig. Det er fordi snøbrøytingen ikke holder mål, jeg hadde vært en velholden mann im jeg hadde fårr 20 kroner for hver gang standarden på denne veien vinterstid ikke har fulgt de fastsatte retningslinjene for brøyting og vedlikehold. Om man tror dette problemet forsvinner om vi får en ny stor vei er man dummere enn hva som burde vært lovlig for en politiker i alle fall. Det snør like jævla mye på en motorvei som landevei !

Europa gjennomgår sin andre økonomiske krise på kort tid. Arbeidsledigheten stiger over hele europa, og i blant annet Spania er ungdomsledigheten rundt 50%. Norge derimot, har ikke blitt veldig rammet av disse krisene.

Grunnen er at den norske stat har med stor risiko for tap gått inn i markedet og innført mottiltak. Når abeidsledigheten blant entreprenører og byggfagutdannede steg, ble sentrale prosjekter satt i gang. Dette holdt arbeidsledigheten nede, og sikret norsk økonomi. Norges økonomi går så det dundrer. Sjelden har vi tjent så mye i forhold til resten som vi gjør nå.
I EU-landene derimot, er situasjonen en helt annen. Der har utviklingen gått såpass langt at noe må gjøres, men de tiltakene Norge har brukt er kanskje ikke like relevante. Det er viktig å huske at Norge har iverksatt forebyggende tiltak, mens i mange EU-land trengs det gjenoppbyggende tiltak. VIkarbyrådirektivet er nettop et slikt tiltak i mine øyne. Jeg har lest, skrevet om og prøvd å forstå i hvilket paralellt univers dette direktivet er aktuellt for Norge. Jeg ser veldig godt hvorfor pengegriske bedriftsledere og kapitalistiske overklassepolitikere ønsker dette direktivet velkommen, derimot er jeg veldig forbauset over at Arbeiderpartiet velger å støtte det.

Vikarbyrådirektivets intensjon er å sikre vikarer og midlertidige ansattes rettigheter i samfunnet. Det er vel og bra, men i Norge hvor slike ansettelser er strengt regulert i loven, og generelt ulovlig vil direktivets ordlyd stå i direkte konflikt med arbeidsmiljølovens reguleringer rundt ansettelseforhold. LO har stilt en rekke krav til Arbeiderpartiet for at direktivet kan svelges, et av disse var at faste ansettelser fremdeles skal reguleres som i dagens lovgivning. Jens Stoltenberg har selv uttalt at dette ikke er mulig med tanke på direktivets ordlyd. Dette betyr at faste ansettelser ikke lenger vil være en rettighet i Norge, men en gode forbeholdt en liten elite. Dette vil for det norske velferdssamfunn være et tydelig skritt tilbake mot løsarbeidersamfunnet vi har kjempet i over 100 år for å få bukt med. I enkelte europeiske land hvor løsarbeid, vikariat, åremål og midlertidig ansatte er det vanlige, vil direktivet være en klar styrkelse av arbeideres rettigheter. I Norge vil det derimot være en svekkelse.

Ved å gå for direktivet har Arbeiderpartiet nå vist at de ikke lenger er et parti som kjemper arbeidernes sak. Mange politikere påstår at det å liberalisere arbeidsmiljøloven, og tillate midlertidige ansettelser uten begrensning vil skape flere arbeidsplasser. Dette er feil. Behovet for arbeidskraften er der uansett hvilken bedrift som ansetter, og på hvilke vilkår. Forskjellen er at risikoen og inntjeningspotensialet for de allerede rikeste vil bli mindre. Dermed kan vi like greit avvise direktivet, og fortsette å styrke arbeideres rettigheter. Ved å tillate mer midlertidighet, færre faste ansettelser og løsarbeidersamfunn vil det eneste resultatet av dette være en arbeiderklasse som får mindre å rutte med, og færre rettigheter. Her må vi huske at ikke alle i et land kan være ledere og overklassemennesker. Noen må nødvendigvis vaske gulvene, svare på telefoner og jobbe i butikkene. Disse menneskene har akkurat like mye krav på sikkerhet, verdighet og velferd som alle andre.

Direktivet vil øke klasseskillet i Norge, det vil også være en klar indikator på at våre ledere ønsker et samfunn som diskriminerer de vanlige klassene og tar fra de rettighetene. Jeg presiserer at direktivet vil være en positiv utvikling i enkelte land. Men ikke i Norge.

Hadde det ikke vært for norges deltagelse i EØS-avtalen hadde aldri disse direktivene vært aktuellt. Jeg mener at Norges arbeidsliv, og generelle samfunn skiller seg alt for mye til at EU kan diktere våre lover. Jeg mener at norske politikere, som lever i Norge, som jobber i Norge og som kjenner Norge skal være de som bestemmer hva som skal gjelde i landet vårt. Jeg har også en mening om at politikere i Norge kan bry seg om norsk politikk, og ikke ha så stort fokus på å være godt likt i EU-parlamentet, vi er ikke medlemmer i EU, det e rekordstor motstand av EU, og i burde så absolutt ut av EØS-avtalen.

Jeg mener krisa i eurosonen taler for seg selv, etter mange dagers research har jeg ikke funnet et eneste land som har tjent på EU-deltakelse. Så jeg ber inderlig dere i det norske folk om å tenke dere om, og reise dere mot Vikarbyrådirektivet

Bekymret kameratlig hilsen
Fredrik Duna Østvang
Leder Sosialistisk Ungdom i Nord-Trøndelag

I dag fikk jeg høre at NAV i namsos praktiserer en ordning der foreldre som mottar sosialstøtte får denne redusert om de har barn som jobber. I avisa står det et spesifikt eksempel om en 15 år gammel gutt som ønsket å arbeide som ekstrahjelp i butikk for å ha lommepenger. Når da sosialkontoret i kommunen velger å kutte i morens støtte blir denne gutten nødt til å bidra med sin inntekt for at ting skal gå rundt.

Som leder og medlem i Sosialistisk Ungdom ønsker jeg svar fra kommunepolitikerne. Hvem har fattet dette vedtaket ? Hvem kan reversere beslutningen om en slik ordning ?

Sosialistisk Ungdom kommer til å føre en dialog med moderpartiet SV angående dette. Vi tar sterk avstand fra denne ordningen!