Det var Arbeiderpartiet som i forbindelse med kommunevalget 1975 fremla forslaget om utbygging av et
forstadsbanesystem for Bergen by. Undertegnede var Arbeidepartiets ungdomskandidat ved
kommunestyrevalget 1975, og min politiske kjepphest var særlig miljøproblemene og trafikkproblemene
generelt for byen vår. I denne forbindelse utarbeidet jeg en brosjyre til unge velgere, og jeg tillater meg å
sitere fra vår valgkampbrosjyre:

“Et forstadsbanesystem kan gi rask og komfortabel transport og lette presset på bykjernen. Arbeiderpartiet ser en løsning av byens kommunikasjonsproblemer gjennom dette”.

Brosjyren hadde foto av Hallvard Bakke, Vidar Erik Haugen, Olav Ferstad, Yngvar Helle og Jorunn Nygaard, og denne valgbrosjyren fins i Arbeiderpartiets Arkiv ved Bergen Byarkiv.

Det var allerede på 1960-tallet problemer med forurensningen av Bergensdalen fordi folk for manges vedkommende fyrte med koks og ved, og tillegg til CO2-utslippet fra biler, busser, industri etc. så kunne en se et lokk av blå dis med forurensning over hele Bergensdalen. Trolley-bussene var nok ikke rette løsningen da forurensningen bare økte likevel.

Det var Bergen kommunes svake økonomi som satte en stopper for Arbeiderpartiets forslag om et forstadsbanesystem i 1970-årene, og en satset istedet fatalt på busstransport,motorveier og tunneller.

En videre utbygging av et forstadsbanesystem bør realiseres så raskt som mulig videre til Flesland
flyplass, Os kommune og det neste store prosjektet bør være en forstadsbane videre til Åsane
Senter. Hvem skal så finansiere dette? Svaret mitt er at bompenger bør det ihvertfall ikke være for det
har bergenserne hatt nok av nå, så jeg vil kort og godt peke på alvoret i situasjonen, og be regjeringen Jens Stoltenberg overføre de nødvendige milliarder til Bergen by hentet fra vårt enorme olje-og gassfond på 2800 milliarder kr. Når en for Bergen by har krisemøte på krisemøte hos byrådsleder Monica Mæland i Bergen Rådhus om forurensingen av byen vår så er saken katastrofal etter min vurdering.

Vennlig hilsen

VIDAR ERIK HAUGEN

Lektor cand.polit.

Bergen, 4. juli 2010

Selv om solen ikke skinner, gjør en tur godt. Tok turen fra Furedalen, opp Mødalsveien og til Kjelen, der er det så vakkert, og spesielt når det er litt snø igjen langs kantene. Man er totalt som i sin egen verden inne blant de bratte fjellskråningene, så en tur dit er balsam for sjelen.

Belønningen – Kjelen i hele sin prakt!

Så mange flotte små blomster å se.

På vei opp, her ved Mødalen. Tror noen virkelig at hundedritt i pose forsvinner om man henger dem opp i et tre!

Her er på kanten opp mot Kjelen

Og her det samme, bare mot selve Kjelen. Begynte å bli tåkete på toppene.

Utømmelig motiv :-)

Her er også før man kommer opp i selve Kjelen.

Her ser man opp mot Kjelen, akkurat der stien tar av fra stien som går fra Mødal til Såta.

Koselig vannlek, rett nedenfor Svartatjørli.

Nesten oppe, utsikt nedover mot Mødalen.

Kjelsvatnet.

Stien rett overfor Mødal, Såta i bakgrunnen.

Samme vannmotiv som over.

Blåbærplante – og frosk.

Foruten en herremann, var denne typen de eneste levende skapningene jeg så på min vei (greit – frosk og fugler også).

Kjelen – igjen

Nesten oppe på kanten, utsikt ned mot Svartatjørli.

Akkurat rundet kanten og man aner hva som venter lenger fremme.

Frosk igjen – mange der nå.

Og en søt blomst igjen.

Fra Furedalen til Kjelen brukte jeg vel halvannen time, og da gikk jeg rolig, tok bilder og koste meg. Så dette er en overkommerlig tur for de aller fleste.

Må man bytte til sommerdekk, selv man har piggfrie vinterdekk?