Espen S.Vizualize.Me - Espen's profile http://t.co/qO0NgQ8 - Hei, jeg jobber i A-pressen – med spesielt ansvar for brukerskapt innhold. Når jeg ikke jobber så reiser jeg dit ingen andre drar, leser og spiser. Har for tiden et autistisk forhold til maratonløping. Bli med i Internett IL Jeg er kretsmester i Origo som bieffekt av jobben. Blir du mett av mine oppdateringer, så er det ingen harde følelser om du dekretser meg. Lurer du på noe så send meg gjerne en melding.
Operasjon JulegaveLyst på en gave til under treet? Her gir Origo-medlemmer gaver til hverandre. HverkBetennelse, pågangsmot og ting.
En klode å erobreTusen takk Origonisse. Gaven kom frem i tide, men jeg rakk ikke posten før i dag. Jeg fikk et verdenskart der jeg kan skrape vekk landene jeg har besøkt. Det har jeg nå gjort, og ser at det er en halv klode igjen å erobre. Tusen takk igjen.
Se hvordan jeg fortærer kloden Lyden som kostet en sommerDa jeg hadde spilt KLFs Dream Time in Lake Jackson for 1000. gang bestemte meg for å finne kilden til mesterverket – de hummende strupe-lydene som gjør Chill Out så chillout. Jeg satt av en sommer. Oppdraget førte meg til den gjenglemte – og bortgjemte republikken Tuva som ligger så langt unna havet som det er mulig å komme – nord for Mongolia og syd for Sibir. Republikken er så utilgjengelig at ikke engang det målbevisste geniet Richard Feynman greide å nå stedet. Det ble en tung ferie som krevde forberedelser. For å kunne loffe i regionen måtte jeg først lære meg litt russisk. Jeg stormpugget fraser og lærte det krylliske alfabetet under pisken av en streng babuska. Så fløy jeg til Sibir, fikk meg en hest, og red en uke over de stupbratte Altai-fjellene. Jeg sov under åpen himmel omringet av ulende ulver og livredde hester. Heldigvis hadde jeg med meg to riflekledde jegere. Noen netter fikk vi sove i yurtene til gjetere. Small talk over fermented horse milk in Altai by Revesjef The Jealous Farmer by Revesjef Da jeg kom til Tuva-grensen, viste det seg at jeg hadde glemt å fikse invitasjon og visa. Siden det bare går én vei inn til regionen var jeg i trøbbel da bussjåføren nektet å ta meg med. MVD blue urban pattern camouflageEn breial taxisjåfør foreslo at dersom jeg kledde meg ut som en russisk soldat og betalte ham noen ekstra rubler, så kunne han lure meg over. Jeg fikset uniform, og lissom-sov i baksetet da vi krysset grensen. Det gikk greit. Vaktene gadd ikke vekke en fyllesyk soldat. Taxituren til Kyzyl tok 8 timer. Men jeg var fortsatt langt unna målet. Byen eneste hotell ville ikke ha en visumløsgjest på hotellet. Da kom min dårlige russisk og godt fylte lommebok til hjelp. Den ene russisksnakkende resepsjonistene lot seg overtale til å la meg “sove svart” på en flekkete madrass nede i kjelleren. Det fungerte som en slags sovesal for meg og byens rotter. Putin BøllefrøNeste morgen våknet jeg til kjeft og uro. I løpet av natten hadde hotellets gjester, en gjeng blankøyde transportarbeidere, blitt kastet ut av hotellet. De protesterte høylydt, mens hotellets ansatte fortalte at det ikke var noen vits i å bråke. President Putin hadde nemelig kommet på overraskelsebesøk til byen for å ta noen bilder av seg selv i bar overkropp. Hans følge trengte sengene. Putins folk gikk gjennom papirene til transportarbeiderne. Trolig for å gi dem en form for erstatning. Mitt oppskremte blikk møtte et par fargeløse øynene under den blekne luggen til resepsjonisten. Hun hvilte en finger på leppene sine. Det internasjonale hysj-tegnet! Vi var blitt kompiser i krim. Det var i begges interesse at jeg fortsatte å sove med rottene. Jeg ble der en uke. Kyzyl-ordføreren ble derimot tatt på sengen. Alle kjønnsmodne menn jobbet med å smøre et tykt lag asfalt på veien fra flyplassen til villaen Putin skulle bo i. De hadde så hastverk at de dekket alle kumlokk og dreneringssystemer. Da Putin etterhvert dro, måtte mennene ut i gatene å hakke dype hull i asfalten slik at kumlokkene kom tilsyne igjen. MandelsangerneUansett. I løpet av uken jeg var i Kyzyl kom jeg over en jente som hadde en bror, som hadde en kompis som kjente en som gikk i klassen til tanten til barberen osv. som kunne strupesynge. Jeg fikk satt opp et møte, og plutselig satt jeg på bredden av Yenisei med to finkledde strupemenn som hummet for meg på en stubbe. Jeg tok opp lyden på med SoundCloud-appen på min iphone, slik planen var. Da jeg omsider kom hjem mistet jeg mobilen i gulvet. Den døde, og fikk ikke kontakt med data. Hele prosjektet virket forgjeves. Inntil for noen uker siden. Da fant jeg mobilen bakerst i et skap og greide å vekke den til live igjen. Her er lydsnutten som kostet meg en sommer å fange. Annonse | |||||||||||||||||||||||||||||