http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1769582.ece

Selv om Sigbjørn er bekymret for alle andre ligger han
forøvrig selv 598 pst over snittet i Ringsaker i 08

http://www.kjendis.no/skatt/person/SIGBJ%D8RN+JOHNSEN/1/1239651/

Har sparkede politikere større sjanser for å bekle en fylkesmannsstilling enn andre ?
Finnes det tall på dette ?
“Je e både provosert og irritert over denne utviklingen”
Her er hennes meritter.

Sylvia Kristin Brustad (født 19. desember 1966 i Elverum) fra Drevsjø i Hedmark er en norsk Arbeiderparti-politiker og tidligere stortingsrepresentant og statsråd i fire departementer.

Brustad har eksamen fra videregående skole 1985 og var elev ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole, Ringsaker (medialinjen) 1985-87. Hun har arbeidet som journalist i LO-bladene LO-aktuelt (1987–88) og Aktuelt perspektiv (1988–1989). Hun ble stortingsrepresentant i 1989 og var fulltidspolitiker i 20 år. Hun tok ikke gjenvalg til Stortinget i 2009. Sylvia Brustad er gift for andre gang, og har en datter. Brustad var statsråd i Torbjørn Jaglands regjering og i Jens Stoltenbergs første og andre regjering. Hun gikk av som statsråd høsten 2009.

Politiske verv [rediger]
1987–1989: Medlem av Hedmark fylkesting og fylkesutvalg
1989–2009: Stortingsrepresentant for Hedmark
1996–1997: Statsråd i Barne- og familiedepartementet. Hun var en av de yngste statsrådene i Norgeshistorien da hun 29 år gammel ble barne- og familieminister i 1996
2000–2001: Statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet
2005–2008: Statsråd i Helse- og omsorgsdepartementet
2008–2009: Statsråd i Nærings- og handelsdepartementet
Medlem Ap kvinnepolitiske utvalg 1990-1992, leder 1992-1998

http://www.nationen.no/politikk/article4845950.ece

Etter å ha plassert en parkeringslapp under vindusviskeren på den påkjørte Volvoen, satte Jens Stoltenberg seg i bilen og kjørte bort. Jeg fikk sjokk da jeg oppdaget at han verken hadde lagt igjen navn, telefonnummer eller opplysninger om hva som hadde skjedd, sier Roar Berg Nielsen

Jens Stoltenberg rygget sin Arbeiderparti-eide Saab 9.3 rett inn i en parkert Volvo. Etter å ha sjekket om det var skader på den parkerte bilen, kjørte Stoltenberg fra parkeringsplassen, uten å legge igjen verken navn, telefonnummer eller en forklaring. Det kostet 8000 kroner å utbedre skaden på Volvoen.
AV GUNNAR HULTGREEN

Lørdag 08.12.2001, 07:51
oppdatert 08:32

Bare noen dager etter at Jens Stoltenberg hadde gått av som statsminister, var han tidlig om morgenen 31. oktober på Diakonhjemmet sykehus på Vinderen i Oslo.
Ved 8.30-tida – etter å ha vært inne på sykehuset – setter Stoltenberg seg inn i bilen, en Saab 9.3, registrert på Det norske Arbeiderparti – og rygger ut fra parkeringsplassen.
- Jeg kom kjørende og skulle svinge inn på parkeringsplassen, da jeg oppdaget at en bil hadde rygget inn i en parkert Volvo, sier Roar Berg Nielsen, som selv skulle til undersøkelse på sykehuset.
Krasjet
Roar Berg Nielsen ble først sittende i bilen og se på episoden.

- Jeg mente det var noe kjent med sjåføren. Kunne det virkelig være Jens Stoltenberg? I stedet for å gå rett ut og sjekke skadene, ble sjåføren i Saaben sittende lenge i bilen, forteller 51-åringen, som er ansatt i en betrodd stilling ved Forsvarets overkommando.
Ifølge Berg Nielsen sjekket Stoltenberg deretter hva som hadde skjedd.
Blank papirlapp
- Etter å ha sett på skadene på Volvoen, setter Stoltenberg seg inn i Saaben igjen. Han retter opp hjulene og kjører Saaben løs fra Volvoen. I mellomtida parkerer jeg min bil. Idet jeg kommer ut av bilen, ser jeg Stoltenberg gå bort til Volvoen en gang til, før han setter seg inn i Saaben og kjører bort. Jeg trodde han festet en lapp med navn og telefonnummer på frontruta, sier Roar Berg Nielsen.
Etter å ha puttet penger på parkometeret, bestemmer Berg Nielsen seg for å sjekke om Jens Stoltenberg virkelig hadde lagt igjen en beskjed til Volvo-eieren.
- Jeg har lest om sjåfører som stikker av, og at det er noen som er så frekke at de bare later som de skriver noe på lapper som de fester under vindusviskeren. Og så var jeg også litt nysgjerrig, det er jo ikke hver dag jeg ser en mann som Jens Stoltenberg i en slik situasjon, sier Roar Berg Nielsen.
- Da jeg kom fram til Volvoen, tittet jeg på lappen som var festet under vindusviskeren. Da fikk jeg sjokk. Det var bare en parkeringsbillett. Stoltenberg hadde verken skrevet navn eller telefonnummer på papirbiten. Jeg trodde ikke det var mulig, sier Roar Berg Nielsen.
Noterte nummer
Etter å ha oppdaget den informasjonsløse parkeringslappen, løp Berg Nielsen opp til resepsjonen på sykehuset.
- Jeg ba om å få låne en kulepenn og et ark. Heldigvis hadde jeg tittet nøye på bilnummeret og fikk notert det ned, forteller 51-åringen.
Noen timer seinere, etter at Berg Nielsen var ferdig på sykehuset, ringte han politiet for å finne ut hvem som eide Saaben og den påkjørte Volvoen.
- Jeg var jo helt sikker på at det var Jens Stoltenberg. Politiet bekreftet at Saaben var registrert på Det norske Arbeiderparti og at Volvoen var en leasingbil. Hos Arbeiderpartiet bekreftet de at Saaben ble disponert av Stoltenberg den aktuelle dagen. Den andre bilen tilhørte et ektepar fra Oslo, sier Roar Berg Nielsen.
Varslet
Via telefon varslet Berg Nielsen ekteparet som leaset Volvoen.
- Det var små skader. Bare en liten bulk i glassfiberen på støtfangeren, sier Thun.
Han karakteriserer skadene som minimale.
- På Saaben var det ikke skader. Jeg tolket det dit hen at Saaben bare så vidt var borti Volvoen. Trolig med tilhengerfestet.

- Jeg fortalte mannen hva jeg hadde sett og at det var Jens Stoltenberg som hadde rygget på bilen deres og at Saaben var registrert på Det norske Arbeiderparti, sier Roar Berg Nielsen.
Et par uker seinere ble Berg Nielsen ringte opp av kvinnen som disponerte Volvoen.
- Hun takket meg for at jeg hadde tatt kontakt og varslet dem. Hun fortalte også at hun bare hadde funnet parkeringsbilletten festet under vindusviskeren. Hun sa også at hadde ikke jeg ringt og varslet dem, hadde de selv måttet betale skadene på Volvoen, forteller Roar Berg Nielsen.
51-åringen legger ikke skjul at han ble svært forundret over at Jens Stoltenberg bare kjørte videre uten å legge igjen en beskjed om hva som hadde skjedd.
- Da kvinnen som kjørte Volvoen ringte og takket, fortalte hun også at en mann fra Arbeiderpartiet hadde hevdet at Jens Stoltenberg hadde lagt igjen visittkortet sitt. Et visittkort verken jeg eller hun hadde sett. Hun hadde derimot tatt vare på parkeringsbilletten som var plassert under vindusviskeren, sier Roar Berg Nielsen.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/12/08/299904.html

Oljealderen slutter heller ikke av mangel på olje, men trolig fordi det blir for dyrt å hente den opp fra bakken.

En ny rapport sier at vi kan oppleve en «peak oil», toppnivået for verdens oljeproduksjon, om bare 10 år. I så fall nærmer vi oss begynnelsen på slutten for oljealderen fortere enn mange hadde trodd.

Peak oil-risk i 2020
– Trolig ser vi en oljetopp før 2030. Det er også betydelig risiko for at vi ser oljetoppen før 2020, sier Jamie Fraser Speirs til Teknisk Ukeblad.

Han er en av forskerne bak rapporten «Global Oil Depletion» fra UK Energy Research Centre (UKERC), som er midtpunktet i de britiske forskningsrådenes energiprogram.

Dette er første gang akademikere ser helhetlig på hva som er mulig å finne og utvinne av konvensjonelle oljeressurser de neste tiårene, hevder han.

UKERC har studert over 500 ulike studier, industridatabaser og spådommer over framtidig oljeproduksjon.

– Vi ser det som svært optimistisk å tro at oljetoppen nås først etter 2030. Det er ganske usannsynlig, sier Speirs.

Dyrere og mer utilgjengelig
Oljen blir vanskeligere å finne, utvinne og produsere, ifølge rapporten. De største nye funnene som gjøres nå, som i Mexico-gulfen, vil bare forlenge oljealderen med noen uker.

Selv om det er mye olje igjen i bakken, er det lite sannsynlig at vi får den opp raskt nok.

Produksjonen fra eksisterende oljefelter faller nemlig kraftig. Den totale globale oljeproduksjonen faller i snitt med 4 prosent i året. De modne feltene faller med hele 6,5 prosent i året, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.

Må finne enorme mengder
Med dette tempoet vil produksjonen av konvensjonell olje bli halvert innen 2020.

Det fastslo IEA i sin World Energy Outlook (WEO) 2008. WEO 2009, som kom i forrige uke, sier at produksjonen fra eksisterende felter faller med to tredjedeler til 2030.

Det må gjøres enorme funn for å kompensere for fallet. Ifølge WEO 2008 må det investeres 1,2 milliarder amerikanske dollar hver dag de neste 22 årene for å opprettholde produksjonen av konvensjonell olje.

Hvert tredje år må det finnes olje tilsvarende ett nytt Saudi-Arabia.

– Sov bak rattet
IEA har sovet bak rattet, hevder organisasjonen Global Witness i rapporten «Heads In The Sand».

Der spår de «peak oil» innen 2015. Deretter blir det skjerpet kamp om ressursene, tror de.

Global Witness mener IEA nå har våknet og innsett at oljeproduksjonen blir mindre enn etterspørselen, men hevder at verdens regjeringer ønsker å sove videre. Dette synet bekreftes delvis av UKERC.

Les også: – Oljetallene er overdrevet

– Bør forberede seg
– Vi ønsker å forberede regjeringen på peak oil. Den britiske regjeringen har ikke noe syn på om peak oil før 2030 er sannsynlig, og den er ikke alene, sier Jamie Fraser Speirs.

Heller ikke Norge har sett nærmere på følgene av «peak oil».

– Alle andre råvarer kan bli dyrere hvis oljen blir dyrere, sier oljeforsker Helge Ryggvik ved Universitetet i Oslo.

«Alt» går på olje

BØR FORBEREDE OSS: Presset mot at Norge skal øke produksjonen kan bli større hvis det kommer en uventet peak oil, sier oljeforsker Helge Ryggvik. Han mener vi må forberede oss bedre på hvordan det globale oljespillet kan utvikle seg.

Ifølge «Heads In The Sand» er 95 prosent av all transport oljebasert. 99 prosent av matvarene våre er produsert ved hjelp av olje eller gass et eller annet sted i prosessen.

Kontaktlinser, klær, PC-er og de fleste andre produkter i butikken er laget av plastikk, som igjen er laget av olje.

Olje er viktig i så å si alle sektorer, fra produksjon av matvarer i jordbruket og medisiner i den farmasøytiske industrien til petrokjemiske produkter.

Helge Ryggvik frykter at oljemangel vil øke presset mot Norge for å øke utvinningstempoet.

Norge nådde toppen i 2001, siden har oljeproduksjonen vår falt med rundt en tredjedel. Økt gassproduksjon utligner ikke fallet i oljeproduksjonen.

– Mangler planer
– Vi bør forberede oss og tenke nøye gjennom dette, sier Ryggvik til Teknisk Ukeblad.

– Vi er en råvareeksportør, men det er en råvare vi har tappet relativt raskt og som vi holder på å gå tom for. Regjeringen har lovet en ny oljemelding, men det virker ikke som de har det så travelt.

Britiske UKERC er bekymret for klimaet. Forskerne frykter at knapphet på olje vil gjøre mer forurensende alternativer lønnsomme før vi rekker å utvikle fornybare alternativer.

Høyere CO2-utslipp
– Det som skjer med en uventet oljetopp er at vi kan bli drevet mot karbonintensive væsker som kull-til-olje, noe som er katastrofalt for klimaet. Og dette kan skje fort, sier Speirs.

Han mener trusselen om en kommende «peak oil» bør være en varsellampe for regjeringer som er avhengige av olje. De bør raskt begynne å satse på energieffektivisering og alternative energikilder, mener han.

– Alle regjeringer som er avhengige av olje bør fokusere på dette, hvordan de skal flytte seg til nye teknologier, sier Speirs.

– Vi må bry oss om dette mens vi fortsatt har tid til å gjøre noe.
Les også:
■– Nok olje til 2030
■Vil rasjonere energien
■– Skjønner ikke peak oil
■Olje-Norge faller mest
■– Oljetallene er overdrevet
■Kritiserer IEAs regnestykker
■Krever peak oil-analyse
Ti utfordringer for oljen:
1.1965 var det året verden oppdaget mest olje. Ikke i noe år siden har man funnet like mye olje
2.I 1984 oversteg produksjonen olje mengden av oljefunn, siden den tid har dette gapet bare økt
3.I 2007 kom halvparten av oljen fra 110 oljefelt, en fjerdedel kom fra 13 felter. Det er 70 000 oljefelt som står for mindre enn halvparten av oljeproduksjonen i verden
4.I 2007 var 17 av de 20 største oljeproduserende feltene over 40 år gamle. 16 av disse har passert toppen av sin oljeproduksjon
5.Nedgangen i oljeproduksjon fra et felt kan være rask. I 2007 var fallet i oljeproduksjon etter toppnivået for verdens oljefelter i gjennomsnitt på 6,7 prosent årlig
6.Mellom 2005 og 2008 stoppet veksten i konvensjonell oljeproduksjon, trass i massive investeringer, økt etterspørsel og økte priser. Dette har aldri hendt før i oljeindustriens historie
7.Innen 2015 spår IEA at gapet mellom tilbud og etterspørsel er på 7 millioner fat om dagen. Gapet er 7,7 prosent av det man forventer av global etterspørsel i 2015 (World Energy Outlook 2008)
8.Mellom 2008 og 2020 anslår IEA at konvensjonell oljeproduksjon fra eksisterende felter vil falle med nesten 50 prosent
9.For å produsere den mengden olje IEA anslår trengs i 2030, trengs det ”64 millioner fat per dag i ekstra kapasitet, eller omtrent seks nye Saudi Arabia, mellom 2007 og 2030”
10.Mengden energi som trengs per fat olje man henter ut (Energy Return on Investment – EROI) synker også. I USA har EROI sunket fra rundt 100:1 på 30-tallet til 14:1 i dag. Et optimistisk estimat for olje fra oljesand er 10:1. Hvert oljefat er verdt langt mindre i dag enn tidligere
Kilde: Global Witness / IEA

Peak oil:
UKERCs rapport svarer på spørsmålet: “Hvilke bevis finnes det for at global produksjon av konvensjonell olje begrenses av fysisk mangel før 2030?”

UKERC definerer peak oil som toppnivået for produksjon av konvensjonell oljeproduksjon

De ser ikke på ukonvensjonell olje fra tjæresand, kull-til-væske, gass-til-væske, og heller ikke biodrivstoff

Rapporten spår ikke om hvordan framtidens etterspørsel påvirker oljeproduksjonen

Annonsere?.