Jfr. barnelovens § 30 har foreldre både en rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet om personlige forhold. Dette vil i utgangspunktet omfatte alle de forhold som ikke gjelder økonomi, og som derfor skal håndteres av foreldrene. Det å samtykke til personopplysninger er en slik avgjørelse.

HRA-N vil avslutte med et utdrag av H.M.kongens nyttårstale 2008. Sitat: “Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rettigheten er det ikke alltid lett å unne hverandre. Det letteste er å forby det vi ikke liker, men vårt demokrati er nettopp bygget på frihet til å være uenig og ha mot til å uttrykke det. Forbud er fryktens våpen. Trygghet er toleransens.”

Som Personvernkommisjonen fastslår er det et sentralt prinsipp i norsk og internasjonal barnerett, at utøvelsen av foreldreansvaret skal skje ut fra hva som er barnets beste._

Hele artikkelen på Samfunnsmagasinet

De to nordmennene som er tiltalt for drap i DR Kongo, kan ikke regne med å få saken sin behandlet utenfor landets grenser, mener generaladvokat Arne Willy Dahl i Forsvaret.

De to nordmennene har ikke tillit til Kongos rettsvesen og satser på å bli renvasket i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag i Nederland.

Generaladvokat Dahl er helt klar på at det ikke er en mulighet for de to.

Kommentar: De to nordmennene som er tiltalt for drap i Kongo får en rettssak lik den tusener av nordmenn får når de blir tiltalt for såkalt “alvorlig omsorgssvikt”. Det kongolesiske rettssystemet er ikke et hakk dårligere enn det norske rettssystemet, som ukentlig fradømmer foreldre deres barn på grunnlag av bestillingsrapporter skrevet av korrupte psykologer/psykiatere. Norske dommere (især kvinnelige fnise-dommere) er uredelig inn i benmargen. Norske kvinnelige dommere sitter i tingretten og fniser og ler seg gjennom en alvorlig rettssak hvor et lite barn helt unødig skal frastjeles sin barndom, sitt hjem, sin barnehage, sin mor, sine kjæledyr, sine venner. Aktor har intet annet ønske enn å skaffe seg nok en skalp i beltet. Det å vinne over en mor og hennes barn, betyr status og lønnsopprykk for kommunens advokater.

Det er ikke noe bedre rettssystem i Norge enn i Kongo. Det vet foreldre som har vært gjennom en sirkusforestilling satt i regi utelukkende for å fyre opp under illusjonen om at Norge er en rettsstat. Men Norge er ingen rettsstat. Det er et beinhardt sosialdiktatur hvor stat og kommune setter inn alt på å vinne over enkeltindivider som har vært så ulykkelig å havne i klørne på det hemmelige familiepolitiet “barnevernet”.

Jeg vil tro French og Moland har større sjanser til å unnslippe dødsstraff enn det en uskyldig mor har til å unnslippe tvangsfjernelse av barnet. Det å bli fratatt sitt barn med tvang er hakket under dødsstraff. Likevel behandles slike saker kun i to rettsinstanser, hvorav den laveste ikke en gang er en ordinær domstol.

Heller ikke norske borgere har rett til å fornyet behandling etter å ha tapt en tvangssak i tingretten. Det skal være lett for norske myndigheter å stjele barn. De trygge kvinnearbeidsplassene skal opprettholdes for enhver pris. Da spiller det liten rolle hvilket omfang av lidelse og sorg myndighetene påfører ofrene: mor, far og barn.

Mer fra Kilden

Sitat:

– Men da Klassekampen åpnet sine spalter for Human Rights Service, spurte Dagbladet forurettet om det ikke var en enighet om at de ikke skulle slippe til. Thomas Hylland Eriksen kommer med en innvandringstest han har funnet på selv, for så å si at du ikke kan få mene noe om innvandring hvis du ikke klarer testen hans. Erik Solheim mener at du ikke bør få uttale deg om bistand hvis du ikke kjenner sysselsettingsprosenten i Botswana. Mer og mer skulle folk umyndiggjøres, de var ikke troendes til å ha de riktige meningene. Men så kom Askeladden på banen, for hvem sto først i rekken for virkelig å forsvare de liberale rettighetene som talefrihet og likestilling da det virkelig stormet? Ikke de kulturradikale, som isteden valgte å gå først i toget og rope «Død over Israel». Nei, det var vanlige folk, og vanlige folks sunne bondevett har mye høyere troverdighet enn kulturradikalerne.

– Ville du gå så langt som til å hevde at en radikal elite forsøker seg på en avdemokratisering?

George Orwell sa at folk er fullstendig i stand til å overbevise seg selv om ting de vet er gale, og når det blir ugjendrivelig bevist gjennom fakta at det de mener er galt, vil de skamløst vri på faktaene for å kunne beholde sine fordommer intakte. Denne prosessen kan fortsette i det uendelige.

Kilde

Utdrag:
Kommentar av Marianne Skånland, Bergen

Barne"vernet" er en industri. De verner ikke barn, men utøver det som en sindig kommentator sa en gang jeg holdt foredrag: “industriell ondskap”. En eneste en av de tusner sakene hvor barnevernet lyver om barn og foreldre for å oppnå makten til å sprenge familien og ødelegge barna, burde være nok for snusfornuftige til å forkaste en organisasjon som handler slik. Og slik har de vært i de over 100 år de har eksistert. Selvforsikringer og påstander og bortforklaringer fra barnevernet selv og deres samarbeidspartnere hjelper ikke, heller ikke all skittkastingen og mistenkeliggjøringen av familier som de tar barna fra. Støtte-propagandaen for barne"vernet" minner påfallende om propagandaen fra all verdens regimer som nordmenn tror seg høyt hevet over.

Som John sier, her ovenfor: Våkn opp! Dere som IKKE selv tar del i profitten fra barne"vern"sindustrien og derfor forsvarer den med nebb og klør: Begynn å se hva som skjer! Det er tilfeldig hvilke familier som rammes, det kan skje med hvem som helst. Men barne"vernet" er feige, så de hiver seg helst over mennesker som er lette å angripe. Les de forfulgte og trakasserte familienes egne beretninger! Søk kontakt med dem! Les barne"vernet"s lærestoff! Det viser til fulle meningsløsheten i psykobablernes “utdannelse”. Se hva barne"vernet"s “omsorg” presterer av resultater: den er ikke tilfeldig, den påfallende hyppigheten av barneverns"omsorg" blant ungdomskriminelle. Den er skapt av barne"vernet" selv, som dertil skylder på foreldrene. Les hva barne"vernet" og deres barne"faglige" kumpaner og medhoppere blant psykologer, helsesøstre, bup, ppt og fylkesnevnd presterer av påstander: at foreldre er uegnet som omsorgspersoner fordi de fortvilet ikke vil skilles fra sine barn. Fylkesnevndsbehandlingene og rettssakene hvor familier knuses er skinn-retterganger uten sammenheng med beviser eller realiteter, vedtak og dommer ditto. Les saksdokumentene med barne"vernet"s ubegrunnede påstander! Påstander som de jevnlig kommer med uten å kunne gi eksempler eller begrunnelser i det hele tatt (og uten å avkreves den fjerneste dokumentasjon): at foreldrene “ikke ser barnas behov”, at foreldrene “setter egne behov foran barnas” når foreldrene sier at de ikke kan leve uten barna og at de vil ha barna tilbake. Dette sandpåstrøes av fylkesnevnder og rettsinstanser, og gjennom en lovgivning som over de siste 20 år har kjørt familiekjærligheten ut i den ytterste nød. Det burde ikke kreve svær intelligens å forstå at når barnevernet kommer med påstander av en slik kaliber, så skyldes det at det ikke finnes virkelige grunner til å skille barna fra familien. Sentralt i barne"vern"sgalskapen står ymse teorier og forestillinger som de opplæres i, tor tiden særlig “tilknytningsteori”, som prediker at kjærlighetsbånd mellom barn og egne foreldre er arbitrære og uten betydning.

Les Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon! Det er faktisk en definert menneskerett å ha sine egne foreldre, sine egne barn, hos seg i trygghet; det er en krenkelse av en grunnleggende rettighet at andre skal “vurdere” om man er “verdig” til å ha sitt familieliv med sine barn i fred. Det er alvorlig kriminalitet vårt land utøver gjennom sitt barne"vern".

Onar Åms LillaBlogg

I flere år har barnevernskonsulenter bevisst sin egen kunnskapsmangel i sak etter sak, og man kan stille spørsmålet: Er barnevernskonsulenter egnet til i det hele tatt å ha kontakt med andres barn eller t.o.m å ha omsorgen for sine egne barn?

Dette spørsmålet kommer som følge av en gjennomgang av svært mange, vel dokumenterte, saker hvor biologiske foreldre eller barn har en eller annen form for “skjult funksjonshemming”. I disse sakene har barnevernskonsulenter påført store tilleggsbelastninger og helseskade på de som har blitt berørt- og som i verste fall kunne medført døden for en del av de som har blitt rammet av disse offentlige ansatte. Vi vil i korte trekk ta for oss et par av disse sakene for å belyse hvorfor vi stiller spørsmål om barnevernskonsulenter bør få ha omsorgen for egne barn:

Kilde, Samfunnsmagasinet 18.07.2009