Aldri før har vi spist så variert mat som nå, frukt er tilgjengelig hele året, det er også grønnsaker og sunne kornsorter, fisk, kjøtt etc. Vi spiser alikevel helsekost for nesten 4 milliarder i året, det er jaggu dyr urin, for det meste av det går rett i dass, bokstavelig talt. Slik en bare kan spise seg mett en gang så kan en ikke suge til seg alt en tilsetter kroppen av idiotiske piller og omegaer av harsk fiskeolje. Usikkerhet er en dyr uvane, i alle fall i kostholdet, så for å være sikker stapper vi i oss en mengde unødvendigheter. Merkelig at ikke folk først tar en liten blodprøve og sjekker om det er behov for alle disse pillene, den koster jo mindre enn en boks omega3 kapsler.
Nei, vi er fordummet i all vår rikdom.

Stortingets vedtak av “Datalagringsdirektivet” er trolig det største innhugg i privatlivets sfære som er gjort i Norge. Den norske versjonen av direktivet krever at informasjon om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller e-post lagres i et halvt år. En kan altså se alt du gjør, har en mobil med seg så går direktivet lengre enn alle spådommer kunne tilsi. Om en forbrytelse skjer kan en altså via mobilbruk finne alle som var i nærheten på tidspunkter og faktisk se hvilken kommunikasjon de hadde og med hvem.
Dette skremmer meg, for det å overvåke alt er virkelig etisk betenkelig. En går inn i en hverdag hvor alt en gjør kan overvåkes.

Det sies at alt skal behandles konfidensielt, men se feks på Breiviksaken, alt der er hemmeligholdt, men en kan lese om det i VG. Så langt strekker hemmelighold seg…

En mobiltelefon blir med andre ord som en elektronisk fotlenke, for alle blir da overvåket, for alle har jo mobiltelefon. Resultatet blir at de kriminelle finner andre måter å kommunisere på, da blir vi vanlige innbyggerne de som blir overvåka og dermed vil hele direktivet rett og slett være meningsløst.