I snitt er vår tilfredshet som kunder en firer på terningen. Det hjelper verken meg eller NSB.

Hvor tilfreds er du?

Forskningsprosjektet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI spør årlig rundt 7.800 nordmenn om hvor tilfredse vi er som kunder av 194 norske virksomheter.

Sånn passe fornøyd

Prosjektleder Pål Rasmus Silseth oppsummerer årets undersøkelse: 

«Den gjennomsnittlige kundetilfredsheten for de undersøkte bedriftene peker også oppover. I snitt oppnår de 194 undersøkte virksomhetene 70,7 av 100 oppnåelige kundetilfredshetspoeng.»

Det er rekord. Omregnet til det tabloide terningspråket snakker vi om en firer. Vi er altså totalt sett sånn passe fornøyd.

Topp-tre-lista består av mobilselskapet One Call (83,7 av 100), etterfulgt av transportselskapene Flytoget (83,3) og Hurtigruten (83,0).

Flytoget er en buss

Her er det på sin plass å nevne at resultatene for 2011 ble offentliggjort i april. Siden har Flytoget blitt en midlertidig buss og Hurtigruten har til nasjonal jubel seilt seg inn i de norske tv-stuer. Tror du topp-tre-lista for 2012 blir den samme?

Ikke jeg heller.

Tilfredshet er viktig. Jeg har ikke noe behov for å være sånn passe fornøyd eller gjennomsnittlig tilfreds om du vil.

For å lene meg på fagfolket fra BI:

«Vår tilfredshet er et uttrykk for at vi opplever en hyggelig erfaring. Vi liker det vi gjør og vi ønsker å fortsette med det vi gjør. Og nettopp her ligger poenget for en bedrift i å fokusere på kundetilfredshet: Tilfredse kunder er lojale og lønnsomme.»

Den personlige kundeopplevelsen er jo nettopp det hva det handler om. Da hjelper det lite med terningkast fire, det er sekserne og enerne vi husker – og handler etter.
For min egen del inneholdt en fire dagers fjelltur nok kundeopplevelser til å lage min egen rangering:

Vinnere: Den Norske Turistforening og Synsam

Takk til DNT for de røde t-ene, som loset kjæresten og meg trygt gjennom rutenettet på Hardangervidda vest. Ja, jeg er medlem og kommer til å forbli det. DNT er for øvrig ikke med i Norsk Kundebarometer.

DNT skal ikke få skylda for at brilleinnfatningen knuste, den fikk juling i ryggsekken på fjellet. Optikerkjeden Synsam (25. plass av 194 bedrifter) slipte mine gamle, men hele glass slik at de passet til en ny innfatning. Jobben ble gjort på en time etter klokka 17 en fredag. Mest oppsiktsvekkende for min del: De skulle ikke ha betalt for arbeidet, men spurte pent om å få legge meg inn i kundedatabasen sin. Vær så god!

Taper: NSB (191. plass av 194 bedrifter)

Turen til Finse gikk på skinner, men så var det slutt, gitt. En nødvendig ruteomlegging førte oss til Hallingskeid, der kunne vi jo ta toget hjem til Østlandet igjen dagen etter, et faktum NSBs mobilsider bekreftet via min kjære iPhone (Apple er ikke med i kundebarometeret).

22 kilometers gange senere kan DNTs hyttevakt på Hallingskeid med ærlige ord fortelle at toget nok ikke går: Stasjonen er brent ned og mangler perrong!

Vi tok det pent og gjorde unna 17 kilometer til. Der ventet Myrdal stasjon og monopolisten NSB. Noen ganger kan du ikke velge.

Heldigvis har en annen monopolist trøst å by på hjemreisen. Selskapet tar en sterk femteplass på kundebarometeret: Hurra for Vinmonopolet!

Kanskje vi nå kan slippe titler av typen «Skjære terroriserer nabolag»?

Ei uke etter ugjerningene på Utøya og i Oslo begynner aviser, radio og tv å bli til å kjenne igjen.
Mediene handler ikke lenger bare om terrorangrepet. Torsdag var VGs papirutgave nede i 27 sider om «Angrepet på Norge». VGs rosa sportsdel inneholder igjen sport.

Hverdagen melder seg

Romerikes Blad plukker fram igjen reportasjen om gjeddeturisme på Øyeren. Medie-Norge normaliseres gradvis – vi gjenfinner balansen ved å nærme oss samfunnets mer normale sider.

Du ser det ved å ta en titt på illustrasjonen til denne kommentaren, hentet fra forsidene.no: Mye terror, men også gjenkjennelig hverdag som vender tilbake i lokalsamfunnene Norge rundt.

Jeg var på ferie da det smalt, og fulgte de første døgnene via nettaviser, radio og tv langt hjemmefra.
Tilbake på jobb har jeg tenkt på hva terrorhandlingene betyr for språket generelt, og pressespråket spesielt.

Språklig fattigdom

Som mangeårig pressemann både på papir og nett har jeg vært med på å snekre mange titler med ord som katastrofe, krise og tragedie. I etterpåklokskapens lys blir det noe tragikomisk over titler som «Skjære terroriserer nabolag».

Begge barna mine, de er 10 og 12 år, har fått med seg de grufulle nyhetene.

– Helt sykt! lyder kommentaren derfra.

Ordvalget er det samme når du spør om fisken smakte godt:

– Sykt god!

Norske medier har det ikke nødvendigvis lettere enn barna, den språklige fattigdommen i andre sammenhenger blir så åpenbar når vi opplever hendelser der ordvalget presist dekker det som skjer.

Ordbokdefinisjonenene er tydelige nok:

• Katastrofe: omfattende ulykke, ulykkelig hending
• Krise: svært vanskelig situasjon, akutte vanskeligheter
• Sjokk: voldsom nervepåkjenning, stor overraskelse
• Terror: organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt
• Ufattelig: som en ikke kan fatte, ubegripelig

Den nye tonen

«Valgkampens tone blir annerledes», sa Høyre-leder Erna Solberg til NRK Dagsrevyen her om kvelden. Det tror jeg hun har rett i.

Nettopp tonen er hovedgrunnen til at valgkampen er utsatt til langt ut i august. Duellene, spissformuleringene, de skarpe og gjerne høyst personlige utfallene blir usmakelige med terroren som ferskt bakteppe. Derfor blir det en kort og hektisk valgkamp – også i Romerikes Blads spalter.

Pressen mangler ikke kritikere i etterkant av dette uvirkelige dramaet. Denne gangen går kritikken mindre på hva vi formidler, mer på hvordan vi oppfører oss.

Presserefs fra hjelpeapparatet

Den innstendige anmodningen fra hjelpeapparatet som Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening formidlet til sine medlemmer onsdag sier sitt: Det var en bønn til alle redaksjoner «om ikke å ringe de spesielle krisetelefonnumrene som er satt opp for pårørende etter terrorhandlingene fredag. Det har til dels vært stort pågang av journalister på disse numrene, som jakter på navn på overlevende og pårørende. Mannskapene på disse krisesentrene har annet å gjøre enn å bistå redaksjonene til dette.»

Presseetikken styres av disse ordene: Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!

Nå gjenstår det å se om Medie-Norge klarer å endre tonen når hverdagen igjen skal beskrives.

Det er lov å minne hverandre på hva ordene vi omgir oss med faktisk betyr.

Det lysner nå, jeg har overlevd mine første 15 dager som ikkerøyker.

SISTE JOBBRØYK: En enkel seremoni utenfor Romerikes Blad markerte slutten på et langt røykeliv som journalist og redaktør. Foto: Rune “Prince” Westengen.

– I dag er det 11 dager siden nettredaktøren tok farvel med røyken, stod det nylig å lese i en kommentar under innlegget Farvel til røyken.

Daglig gevinst

Jeg kan – heldigvis! – glede både meg selv og andre interesserte i at det har gått bra. I dag har jeg vært røykfri i 15 dager. Nettstedet slutta.no oppsummerer gevinsten min slik:

Du har spart kroppen for:

• 300 sigaretter
• 24.0 meter med røyk
• 0.30 kg tobakk
• Forventet levealder har økt med 2 dager 7 timer.

I tillegg er lommeboka spart for 1.260 kroner.

Her er helsegevinsten naturligvis det viktigste.

Dette supporterinnlegget fra min datter minsker jo ikke akkurat motivasjonen:

Morsomt er det ikke

Det er nemlig ikke spesielt morsomt å slutte å røyke. Jeg ble – og det er nok ikke over på en stund ennå:

• …veldig sulten, særlig de første fem dagene – der det ble både ett og to ekstra måltider om dagen. Jeg kan trygt bekrefte at nikotin bidrar til en falsk metthetsfølelse.

• …veldig sur, og det er begrenset hvor lenge røykeslutt duger som unnskyldning overfor dine nærmeste

• …veldig rastløs av å tråkke rundt i mine egne uvaner – jakten på gode erstatningsaktiviteter fortsetter (trøsteshopping blir for dyrt i lengden)

• …veldig bekymret for nattesøvnen: litt rart å legge seg ved midnatt og bråvåkne en time senere i den tro at en ny dag truer. Nå går det bedre.

Dalende høydepunkt

Det positive høydepunktet så langt var en skikkelig overraskelse: Bare på de første fem dagene falt hvilepulsen fra nikotinstressede 70 slag i minuttet til 55. Da blir det faktisk enda morsommere å trene også.

Den første helga med en halvliter i hånda er også unnagjort. Optimismen stiger, kunsten er å være konsentrert, det nytter ikke å tro at røykeslutt er en lek.

Den skal vare resten av livet.

Sjansen for å lykkes er bare 10 prosent, men likevel har jeg bestemt meg: Mandag 21. mars skal bli starten på mitt røykfrie liv.

KLAR MELDING: Kortet er fra kjæresten og lappen er skrevet av min sønn. De ligger på blomsterhylla rett innenfor utgangen til røykebalkongen min hjemme.

Svart på mange måter

Det er i grunnen på tide også, her en oppsummering av dystre fakta om konsekvensene av 30 år som dagligrøyker:

• 218.400 sigaretter (20 daglige Rød Prince)

• Med utgangspunkt i dagens pakkepris har jeg historisk sett svidd av 917.280 kroner. Selv med ultrakonservativ banksparing kunne jeg vært mangemillionær.

• Min forventede levealder er kuttet med mange år

• Kroppen er lurt av nikotinen: Forbrenner 10 prosent mer energi enn normalt, gir unormalt høyt blodsukker, falsk metthetsfølelse – og øker helserisikoen for det aller meste.

Da står egentlige bare røykekosen igjen på plussida.

Dårlige odds

Jeg har gjort ett skikkelig røykesluttforsøk tidligere, så sent som i april 2006. Det varte i seks uker, da sprakk jeg på en kombinasjon av utepils og vårsol. Kommentaren jeg publiserte i papirutgaven i Romerikes Blad i forkant, er heldigvis ikke lett tilgjengelig på internett.

I 2006 var hver fjerde nordmann dagligrøyker. I dag er tallet 19 prosent, mindre enn hver fjerde og det laveste siden Statistisk sentralbyrå startet målingene i 1973.

Forskningsleder Karl Erik Lund ved Sirus fortalte sist nyttårsaften (!) til Dagbladet at bare 10 prosent av røykeslutterne lykkes.

– Det er riktig at nikotinlegemidlene dobler sannsynligheten for å slutte sammenlignet med placebo, men selv med tyggis og plaster vil nærmere 90 prosent være tilbake på røyking etter ett år, sier Lund.

Jeg skal klare meg uten hjelpemidler, det frister ikke å snuse eller bruke nikotintyggegummi.

God planlegging

Hjelpemidlene for å bli røykfri er mange på nett, og denne gangen har jeg forberedt meg bedre enn i 2006. Stikkordene er trening, kosthold og alternative aktiviteter.

Jeg anbefaler disse nettstedene:

• Helsedirektoratet
• Kreftforeningen
• slutta.no

Jeg har forberedt meg godt: Tenkt ut alternative aktiviteter, lest meg grundig opp på risikostuasjonen og faren for å legge på seg, kartlagt røykevanene så godt at min datter i morges utbrøt:

– Du er flink pappa, dette klarer du!

De røykfrie gevinstene – og der er helsa viktigere enn økonomien – for en 45-åring som meg er mange:

• 30 prosents forbedret lungekapasitet på to-tre måneder. Det er mye, og dermed får jeg også mer igjen for treningen jeg særlig det siste året har fått fart på
• Raskt bedre pust, smak- og luktesans, slimfri hals
• Halvert risiko for hjerte- og karsykdommer etter ett år som røykfri. 5-15 år etter røykekutt er risikoen på samme nivå som en som aldri har røkt. Ti år etter røykeslutt er risikoen for lungekreft halvert.
• Ungene slipper å bekymre seg for helsefarene, kjæresten likeså
• Jeg forlenger livet mitt

En gjennomgående råd fra flere er dette: Fortell omgivelsene at du skal slutte, og advar dine nærmeste hjemme og på jobben om at røykeslutt i starten kan være en utfordring for humøret.

Det er herved gjort. Det er å ta i å si at jeg gleder meg, men redd er jeg ikke!

Lykke til og andre heiarop, tips og råd kan du gi i kommentarfeltet under!

Jeg elsker å shoppe og regner meg som ekspertshopper av sports- og friluftsutstyr. Heldigvis bor vi i et område velsignet med fantastisk konkurranse. I en radius på 15 minutter fra Lillestrøm kan vi velte oss i godsaker hos blant andre G-Sport, XXL og Intersport.

Restestativer

Der andre prioriterer nye felger til bilen eller kinoanlegg i stua, bruker jeg ekstrakronene på sports- og friluftsutstyr. Utstyrt med falkeblikk tråler jeg jevnlig restestativene, for deretter å plassere nyvinningene i min leilighets største pluss – egen utstyrsbod for alt innen sport og fritid.

Lars Monsen, den tv-kjente villmarkingen må ta litt av skylda for shoppinggledene. I førmonsensk tid var utstyrsparken min relativt oversiktlig, og nokså gjennomsnittlig. Det er det slutt på.

Da Monsenfeberen herjet som verst, fikk jeg oppgradert vinterutstyret.

Det er jo ikke grenser for hva du mangler ved nærmere ettertanke.

Dermed ble det ny selebukse, ryggsekk, vintersovepose, sammenleggbar snøspade, enmannstelt, samekniv, vindvotter, vektbesparende titanstekepanne, balaklava, hodelykt og uværsbriller. Alt med rabatter til å bli glad av!

Service betyr noe

Høydepunktet var innkjøp av fjellski, fjellstøvler, fjellstaver og feller til de bratteste bakkene. Det ble et knallhardt oppgjør mellom Super-G og XXL på Alna. To timers innsats og stadig løping fram og tilbake mellom butikkene. XXL var klart billigst i utgangspunktet, men Super-G tok utfordringen og matchet prisen. Dermed ga utmerket service poengseier til Super-G.

Angsten for fullpris og jakten på det optimale forhold mellom pris og kvalitet er jo selve drivkraften.

Foreløpig har det gått bra, og klare regler hjelper:

• Handle alene

• Ta deg god tid

• Nettet har mye info, men mangler både restestativer og prøverom.

• Prut!

Familie, kjæreste og venner trekker på smilebåndet når jeg kommer med nye bæreposer og kuppsmilet går hele veien rundt. Det er klart du smiler når du har fått en superlett jakke i Gore-Tex til halv pris. «Den varer jo livet ut», sier jeg til mamma – og lurer på hva jeg skal si når årets modeller, som er enda bedre og lettere, kommer på salg neste år.

Like ting, ulik bruk

Ungene lurer ofte på hva jeg skal med alt sammen:

- Pappa, hvorfor har du tre kikkerter, spør minstemann med en tiårings nysgjerrige mine. Jeg forklarer etter beste evne: De to minste er til lange turer, når sekken skal veie så lite som mulig. Den store, som du kommer supernærme med, bruker jeg til å se på fuglene med. Vi kan følge med fuglekassa di med den.

– Jammen pappa, hvorfor trenger du to små da?

Her blir det vanskeligere, jeg kan jo ikke bare si at jeg fikk den veldig billig. Det billigste hadde jo vært å la være å kjøpe den. Så jeg velger den hyggelige utveien:

– Den kan du få ha når vi er på tur, du kan jo feste den i nye turbuksa di (halv pris på den, gitt).

Det er en utfordring å holde seg orientert, men heldigvis følger det stadig vekk med fete innstikk i avisene, Romerikes Blad inkludert. Etter at jeg satte merkelappen ”Nei til uadressert reklame” på postkassa, er det jo bare disse avisinnstikkene som slipper gjennom. Nyhetsbrev fra sportsbutikkene er også et alternativ.

Godbiter til å gi bort

Hva når tilbudet er helt uimotståelig og du strengt tatt ikke trenger det? 70 prosent sommerrabatt på utmerket ullundertøy , kun i størrelse 8 år. Jeg klarte ikke å la være. Heldigvis er det snart jul, det finnes verdig trengende blant slekt og venner.

Handlelista mi har vært ganske kort i år, og jeg har virkelig prøvd å begrense kjekt å ha-innkjøpene. Så begynte jeg å løpe, og formen skal vedlikeholdes også gjennom vinteren.

Mangellista inkluderer allerede varme løpetights, løpesko med pigger og joggerens beste vintervenn: Truse med vindtett front!