Fra 2002 gikk jeg med sterke ryggsmerter. I 2007 var min smertesituasjon uutholdelig. Min fastlege hadde ingen behandling å tilby annet enn piller. På eget initiativ klarte jeg ved en tilfeldighet å finne frem til en nevrolog på et privat sykehus som kunne tilby behandling. Han opererte inn tre nye ledd i ryggsøylen (proteser) da disse var ødelagt. Kostnaden forsøkte jeg både i forkant og i etterkant av operasjonen å få dekket av staten. Den regningen ville de ikke ta.

Jeg har aldri vært så skuffet som når jeg oppdaget at staten ikke “brydde seg om meg”. Det virket som de ikke var interessert i å forsøke få en 42-åring tilbake til arbeid. Det hele virket svært uforståelig når både kjønns-og fedmeoperasjoner blir dekket av staten. Operasjon til nye bryst etter kreft står også på statens helse-meny. Smerten min var ikke en populær nok diagnose.

Nylig ble en 7-års gammel gutt nektet en svært viktig operasjon dekket av staten. Foreldrene måtte kjempe en hard kamp for tilslutt å vinne frem i saken.

Hvordan skal vi forstå dette? Hvordan skal vi klare å finne et rettferdig system? Er det mulig? Hva med åpenhet om hva som er kriteriene for å vinne i helse-lotteriet?

Hadde vi hatt en klarhet og åpenhet om hvilke operasjoner som dekkes av staten, hadde kanskje ikke skuffelsen blitt stor for mange når ulykken og behovet for operasjon inntreffer. Kanskje vi har for høye forventninger til et rettferdig system?

Jeg har stor forsåelse med at det er en utfordring med å finne et system som virker rettferdig. Slik situasjonen er nå, dekkes flere og flere av privat helseforsikring. Er dette fordi folk har mistet troen og velferdssystemet ikke fungerer, eller er dette en ønsket politikk?

Vi må ikke glemme Arbeiderpartiets grunnleggende idéer om frihet, solidaritet og like muligheter. Det er derfor riktig og viktig å stille oss spørsmålet om vår helsepolitikk lever opp til disse målene.

På årsmøtet 9. februar ble følgende nye styre for 2012 valgt for Fjell Arbeiderparti:

Leder – Per Aasmundseth
Nestleder – Anne Hestnes
Kasserer – Arild Halvorsen
Sekretær – Jan Bratland
Kvinnekontakt – Tonje Tangen Alvsvåg
Studieleder – Sveinung Vethe
1. styremedlem – Gunnar Hannisdal
2. styremedlem – Hilde Grynne
3. Styremedlem – Marianne Sandahl Bjorøy

1. varamedlem – Joakim Snekkevik Hevrøy
2. varamedlem – Ole Bjørn Sandahl
3. varamedlem – Hilde Elisabeth Sandal

Revisor – Aase Karin Engeseth
Revisor – Hallgeir Dale
Revisor – Jan Arne Karlsen

Salg av Knappskog gamle skule kan bli bygdedøden for Geitanger.

Øya Geitanger har aldri hatt en høy prioritet. Øya fikk aldri fastlandssamband eller ferge og folketallet har derfor stupt. Det har de siste årene vært vanskelig å få til en “levende bygd” på øya. Om sommeren er det mye liv med hyttefolk, men om vinteren er det stille på øyen som ligger like ved Knappskog i Fjell kommune.

Flere snakker varmt om bevare bygdene. Jeg håper derfor nå at ikke den siste spikeren i kista for øysamfunnet blir satt ved å selge unna parkeringsmuligheter som finnes i tilknytning til Knappskog gamle skule.

For folket på Geitanger, som aldri fikk ferge eller fastlandssamband, er det avgjørende og særdeles viktig at det er tilstrekkelig med parkeringsplasser på Knappskog hvor det går rutebåt til Geitanger, og hvor det er etablert båthavn for de fastboende. Spesielt i sommer-halvåret er det svært trangt om plassen for bilene i dette området, og dette igjen skaper utfordringer for trafikksikkerhet, renovasjons-biler og utrykningskjøretøy. Mange som bor i nærheten av Knappskog bruker også området som turveg og rekreasjonsområde.

Det er trangt om plassen ved Knappskog kai. Ideelt sett skulle dagens rutebåt til øya vært byttet ut med en miniferge. På den måten ville vi ikke lagt beslag på parkeringsplasser og båtplasser ved Knappskog gamle skule. Nærlingsliv og utviklere hadde da kunne tilrettelagt for litt mer aktivitet og boliger på Geitanger. Vi tror at med litt tilrettelegging og politisk velvilje kan øya blomstre igjen. Dessverre har ikke den store viljen til å bevare Geitanger som levende bygd hittil vært tilstede.

La bygda vår leve! Reduseres muligheten for parkering på Knappskog, forsvinner muligheten for å gjøre Geitanger til en levende bygd igjen.