Ungdom som skal studere i Bergen fra høsten av betaler gjerne for bolig hele sommeren.

Utleiemarkedet i Bergen er nemlig så presset at det er vanskelig å finne seg et sted å bo for unge mennesker. Derfor velger flere studenter å være tidlig ute, og heller betale for en utleiebolig i mange måneder før studiet starter, bare for å være sikret et sted å bo.

Bergensavisen har i flere år satt søkelys på de høye utleieprisene flere steder i Bergen. Situasjonen har bare blitt verre. Nå har utleiemarkedet eksplodert fullstendig. Folk må ut med mange tusen kroner måneden for å leie en ettroms på 30 kvadrat. Og ennå er det ikke høysesong i utleie-markedet. Den kommer til høsten.

Vi vet at det er underskudd på boliger i Bergen. Vi vet også at det bygges for få boliger til å ta igjen etterslepet. Samtidig vokser befolkningen i Bergen raskt. Bare de neste åtte årene regner Statistisk sentralbyrå med at vi blir 40.000 flere bergensere. Presset i boligmarkedet vil med andre ord øke. Det betyr at prisene vil stige, noe som fører til at færre får råd til å kjøpe. Det innebærer igjen at også utleiemarkedet vil bli ytterligere presset.

Det har blitt så dyrt å bo i Bergen at mange unge heller velger å bli boende hos foreldrene enn å flytte for seg selv. En undersøkelse Sparebank 1 fikk gjennomført i fjor høst, viste at 13 prosent av unge mellom 18 og 30 år bodde hjemme hos foreldrene. Året før var tallet ti prosent. Ser man på studentene, bodde 20 prosent hos foreldrene, mot bare ti prosent et års tid tidligere, ifølge undersøkelsen.

Dette viser at vi er i ferd med å få et sosialt boligproblem. Skal unge mennesker i det hele tatt ha råd til å bo og etablere seg i Bergen, er de nødt til å få et botilbud de mestrer rent økonomisk. Følgelig må det både bygges nye selveierboliger, og ikke minst nye utleieboliger. I tillegg har vi behov for rene, sosiale byggeprosjekter med lav inngangsbillett som er øremerket førstegangsetablerere. Dessuten må Bergen kommune sørge for flere kommunale utleieboliger. I dag står anslagsvis 350 mennesker i kø for kommunal bolig. Får man disse ut fra det ordinære utleiemarkedet, vil presset senkes noe.

Dette er en situasjon myndighetene må ta alvorlig. Markedet har blitt slik at det nærmest er håpløst for unge mennesker å etablere seg i Bergen. Samtidig skal Bergen være en attraktiv studieby og en by som skal tiltrekke seg kompetanse som næringslivet har behov for i fremtiden. De målene når man ikke med mindre folk faktisk har råd til å etablere seg her. Utviklingen på det punktet går feil vei.

Byrådet vil flytte minoritetsspråklige elever fra Nygård skole til mottaksklasser i ordinære skoler.

Nygård skole er en av landets største skoler. Brorparten av elevene er minoritetsspråklige, i og med at skolen er et innføringssenter for minoritetsspråklige elever. Skolen er en byomfattende tjeneste og har elever fra hele Bergen kommune. På grunnskoletrinnet er alle elevene nyankomne til Norge. De går sitt første skoleår i Norge på Nygård skole.

Byrådet vil bedre språkopplæringen for minoritetsspråklige elever i Bergen. Det vil de gjøre ved gradvis å bygge ned tilbudet ved Nygård skole, og heller gi tilbud til minoritetsspråklige elever i de ordinære skolene. På sikt skal altså ikke Nygård skole lenger være første stoppested for innvandrere og flyktninger.

På papiret er byrådets forslag fornuftig. Det er hensiktsmessig at barna kan gå på den skolen de sokner til fra dag en, og slik sett få tilhørighet til skolen i sitt eget nærområde med en gang de begynner i norsk skole. Det kan bidra til at integreringen av nyankomne, minoritetsspråklige elever går raskere. Det er også hensiktsmessig at minoritetsspråklige elever fra første skoledag i Norge er i et miljø med norske elever, som snakker norsk.

Kommunens primære oppgave er å lære elevene best mulig norsk. Grunnleggende språkforståelse og leseferdigheter er en vesentlig forutsetning for all annen læring. Derfor er det også relevant å vurdere kommunens tilbud til fremmedspråklige, og spørre om kommunen bør bruke mindre tid på morsmålsundervisning og mer tid på å tilføre elevene gode norskkunnskaper.

Det er ikke vanskelig å se for seg at det beste for elevene vil være å få den nødvendige undervisningen på nærskolen fra dag en. I praksis er dette imidlertid vanskelig å gjennomføre. Ved å samle fremmedspråklige elever på Nygård skole, har kommunen også samlet mye god lærerkompetanse. Her ligger den største utfordringen i byrådets forslag.

Skal mer av det arbeidet som i dag gjøres på Nygård skole desentraliseres, må kompetansen på andre skoler rundt om i kommunen styrkes. Noe av fordelen med Nygård skole har nettopp vært et samlet kompetansemiljø som har kunnet gi et bredt tilbud til minoritetsspråklige elever. Skal nærskolene overta hele eller deler av denne jobben, kreves både økte ressurser og tilføring av kompetanse. Vi sier ikke at det er umulig. Men det blir en krevende oppgave, som byrådet må prioritere økonomisk om den skal bli vellykket.

Regjeringsspørsmålet på borgerlig side er i ferd med å bli avklart.

Venstre lover at et borgerlig flertall ved stortingsvalget i 2013 vil gi en borgerlig regjering. KrF er på glid i samme retning. Samtidig gjør Frp det klart at partiet vil bidra til en borgerlig regjering såfremt Frp får bli med i denne.

Det knytter seg fortsatt en viss spenning til hvor KrF til slutt vil lande i regjeringsspørsmålet. KrF skal ikke bestemme seg for strategi før i september, men signaler fra fremtredende KrF–politikere den siste tiden peker nå i retning av at KrF vil gå for et regjeringsskifte.

Foran stortingsvalget i 2009 var det uklart hvordan KrF og Venstre ville plassere seg i det politiske landskapet. Uklarheten var nok et viktig bidrag til at de rødgrønne fikk fortsette. Daværende Venstre–leder Lars Sponheim forvirret med sitt løfte om at han heller ville ha Jens Stoltenberg som statsminister dersom Siv Jensen var alternativet. Heller ikke daværende KrF–leder Dagfinn Høybråten var krystallklar på at et borgerlig flertall ville gi en borgerlig regjering.

Den samme Høybråten har sørget for ny forvirring de siste månedene. Han ba partifeller om å revurdere skepsisen til Ap i verdisaker. Høybråten mener det er en myte at høyresiden har mest til felles med KrF i verdisaker. Dette ble av mange tolket som et frieri til Arbeiderpartiet. Og KrF–leder Knut Arild Hareide bidro til å nøre opp under den samme tenkningen gjennom å invitere den rødgrønne regjeringen til å støtte KrFs forslag om økt skatt på de rikeste her i landet.

Men de siste dagene har pipen fått en annen lyd, ikke minst gjennom Høybråtens nye signaler. Den forrige KrF–lederen har nemlig gitt opp tanken om å komme på lag med Ap og Sp. Årsaken er at de rødgrønne synes å henge sammen frem til valget. Mange i KrF har lenge levd i håpet om at dagens regjering skulle bryte sammen. Men det synes nå lite sannsynlig, spesielt siden regjeringen omsider klarte å enes om en ny klimamelding. Høybråten mener derfor at KrF må gå inn for et regjeringsskifte.

– Vi må enten gå om bord eller stå utenfor og akseptere at en ikke–sosialistisk regjering blir dannet, sier Høybråten til Dagbladet. Dette signalet forsterkes av at KrF–nestleder Dagrun Eriksen mener partiet bør gå til valg på et løfte om å skifte ut de rødgrønne.

På denne bakgrunn vil KrF ventelig konkludere med at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. På samme måte som Venstre foretrekker KrF riktignok en regjering av Høyre, KrF og Venstre, men partiet vil nok også kunne støtte en regjering av Høyre og Frp. Forutsetningen er at småpartiene får innflytelse.

Sentrumspartier som havner på vippen har alltid det.

Bystyret i Bergen har vedtatt en prøveordning med anonym retting av skoleprøver.

Det er eksamenstid. Når elevenes skriftlige eksamensbesvarelser sensureres, skjer det anonymt. For å sikre en best mulig objektiv vurdering, vet ikke sensoren hvilken elev sin besvarelse som rettes og karaktersettes.

All annen vurdering i skolen skjer på en annen måte. Læreren vet hvem eleven er når besvarelsen rettes. I Bergen vil dette kunne endre seg.

I forbindelse med at bystyret behandlet kvalitetsmeldingen for bergensskolen denne uken, vedtok også bystyret et forslag fra byrådet om å innføre en forsøksordning med anonym retting av større prøver og tentamener på ungdomstrinnet.

Vurdering og karaktersetting er selvsagt viktig for elevene. Vurdering er en vesentlig faktor for læringsmotivasjon, men også en informasjon om prestasjonsnivå og oppnådd kompetanse. Dessuten er vurderingen i form av karakterer viktig for elevens videre utdannelse, blant annet i forhold til å komme inn på ønsket videregående opplæring for ungdomstrinnets del, og ønsket høyere utdannelse for det videregående trinnets del. Derfor er det avgjørende at kvaliteten i vurderingsarbeidet er så høy som mulig.
Det er ikke til å komme fra at elever og lærere blir godt kjent i løpet av et utdanningsløp. Jo bedre læreren kjenner eleven, jo vanskeligere blir det å være 100 prosent objektiv når eleven skal vurderes. Slik er det ikke bare i skolen, men i alle sammenhenger. Vi danner oss inntrykk av hverandre. Noen mennesker har vi sans for, andre har vi dårlig kjemi med. Lærere er selvsagt intet unntak. Derfor vil lærerne alltid være forutinntatt når de skal rette en prøve eller en tentamen der de vet hvem som står bak besvarelsen. Den såkalte trynefaktoren vil alltid spille en rolle. Bevisst eller ubevisst.

Følgelig er det positivt at bergenspolitikerne vil gjennomføre et forsøk med anonym retting på ungdomstrinnet. Anonym retting av større prøver og tentamener kan bidra til å gi en mer objektiv og rettferdig vurdering. Den potensielle feilvurderingsmuligheten som ligger i at læreren vet hvilken elev som evalueres, blir borte. Derfor bør denne forsøksordningen hilses velkommen. Dersom ordningen viser at det uten store vanskeligheter er praktisk gjennomførbart å vurdere prøver og større tentamener i ungdomsskolen anonymt, bør ordningen gjøres permanent. Ikke bare på ungdomstrinnet, men også i videregående skole. Men det blir fylkeskommunens ansvar.

Stadig flere utlendinger i Bergen fengsel gir de ansatte hodebry. Årsak: Språkforvirring.

I Bergen fengsel er det 195 lukkede soningsplasser. 75 av de innsatte er utlendinger. De kommer fra over 30 ulike nasjoner.

De mange nasjonalitetene i fengselet gir de ansatte hodebry. Det er nemlig ikke alle fangene som er like stødige i engelsk. Det innebærer at det kan være vanskelig å formidle praktiske opplysninger og enkle beskjeder.

Språkutfordringen i fengselet har også en mer alvorlig side. Det foregår kriminalitet også bak murene. Når de ansatte i fengselet ikke forstår hva de innsatte sier, blir det også vanskelig å gripe inn mot eventuell kriminell aktivitet bak murene. Blant annet har man anledning til å avlytte de innsattes telefonsamtaler av sikkerhetsmessige årsaker. Men det er liten hjelp i et slikt virkemiddel når de fengselsansatte ikke forstår noe som helst av hva telefonsamtalene dreier seg om.

Fengselet forsøker å kompensere for dette ved å bruke tolker. I år har fensgelet et tolkebudsjett på 125.000 kroner. I fjor sommer gjorde fengselet en opptelling, og kom til at de i løpet av en måned hadde benyttet over 100 tolker. Det er imidlertid ikke enkelt å skulle løse språkutfordringene med tolk. De innsatte representerer en lang rekke språk, og det er ikke nødvendigvis enkelt å fremskaffe tolker som behersker akkurat disse språkene. Å øke budsjettene for bruk av tolk er dermed ikke svar godt nok på den utfordringen de ansatte i fengselet står overfor.

Det planlegges en egen utlendingsenhet på Ullersmo fengsel. Meningen er at straffedømte utlendinger fra hele landet skal sendes til denne enheten. Tanken bak en slik enhet er god, men den vil dessverre få begrenset effekt i praksis. Ifølge Kriminalomsorgen vil den nye enheten på Ullersmo få 72 plasser, mens det er omlag 1200 utenlandske straffedømte i norske fengsler.

Dermed vil fengslene landet rundt, inkludert Bergen fengsel, forsatt ha mange utenlandske innsatte. Det betyr at de utfordringene man i dag opplever knyttet til mange fremmedspråklige fanger vil vedvare.

Det er vanskelig å se hvordan denne utfordringen kan løses. En tanke kan være å opprette flere enheter som den som planlegges på Ullersmo. Slike enheter kan bidra til å bygge opp faglig kompetanse knyttet til dette feltet. Og ved å samle utenlandske fanger i færre fengsler, kan man bidra til å redusere de utfordringene og den sikkerhetsrisikoen språkforvirringen medfører i de øvrige fengslene.