Alexander O.Alexander Osdal er fra Bergen og ble født i 1976 og har siden 10-årsalderen gått på så og si alle Branns hjemmekamper. Siden 15-årsalderen har han også drevet og reist på bortekampene. Han skriver hovedsaklig om Brann i denne bloggen. Osdal er oppvokst litt i Åsane og mye på Bønes. Nå bor han i Sandviken og jobber på ICA Logistikk. Musikken han liker best å høre på er Rammstein, Metallica, Kraftwerk, Seigmen/Zeromancer og Pink Floyd. Ellers består CD-samlingen helst av Underworld, Orbital, Future Sound of London, Jean-Michel Jarre, Guns N Roses, Raga Rockers, Kjøtt, Röyksopp, Ralph Myers og Ugress. Altså helst rock og elektronica. I England har han Arsenal som favorittlag.
Tre viktige poeng i heten…på en dårlig dag! Brann vant på en dårlig dag, og skaffet seg tre meget viktige poeng i “sekspoengsoppgjøret” mot bunnrival Fredrikstad. Nå har vi i det minste direkte nedrykk på armlengdes avstand, og det var viktig å slå tilbake etter talentløsheten i Ålesund. Også godt å se at vi evner å bikke jevne kamper i vår favør på slutten. Men Gud hjelpe for en kjedelig kamp det lenge var i sommervarmen! 
Altfor fint og varmt vær til at folk gadd gå på kamp. Meget glissent. Foto: Alexander Osdal Kampen: Tamme saker lenge. Veldig lenge. Frem til et drøyt kvarter gjenstod var det en klassisk 0-0-kamp mellom to dårlige, daffe, heteslagrammede og lite sjanseskapende lag. Den første fjerdedelen av kampen var vel Fredrikstad nærmest mål. Øystein Øvretveit måtte nemlig helt ned til stolperoten for å redde en farlig avslutning fra Alexander Ruud Tveter. Etter en drøy halvtime hadde Hassan El Fakiri et ok volleyskudd fra 22 meter i en cornersituasjon, men avslutningen gikk over. Noen minutter senere var bortelaget farlig frempå, men de soset heldigvis vekk den muligheten. Fredrik Haugen forsøkte seg med et langskudd fra 22 meter etter 35 minutter, men det gikk over. Det sier vel litt at hockeydommer Svein Erik Edvardsens avblåsning for drikkepause kanskje var det mest minneverdige som skjedde i første omgang. 17 minutter etter pause hadde Ole Jørgen Halvorsen et farlig skudd for bortelaget, da han dundret til fra 30 meter og like utenfor. To minutter senere hadde FFK en ny sjanse da Khalifa Jabbie plutselig stod alene med Øvretveit på åtte meters skrått hold, men skjøt utrolig nok rett på vår gode reservekeeper. Bentley gjorde et flott forarbeid i det 70. minutt, slo tunnel ved dødlinjen og sendte ballen inn foran mål, men der fikk ikke Fredrik Haugen stokket beina og sjansen ble avverget. Like etter hadde Askar et langskudd som gikk like utenfor. Men så fikk det være slutt på tusseskapet i sommervarmen. Brann fikk frispark fra 25 meter etter 72 minutter. Erik Mjelde skjøt i stolpen, Askar forsøkte å slå returen inn foran mål igjen, men ble stoppet. Vi fikk tilbake ballen, og Mjelde sendte frem til Bentley som mottok ballen på 16 meter, tverrvendte og dundret løs. Rett i lengste hjørne og en flott 1-0-scoring til Brann! Dette var “Nye Bentleys” femte scoring på fire kamper. Etter dette tok Brann over, FFK virket å ha lite å by på etter dette, og etter 82 minutter kom doblingen av hjemmelagets ledelse. Den kom på en nydelig kontring etter en plankecorner. Zsolt Korcsmar mottok corneren på hodet, ballen gikk videre til Hassan som headet ballen tilbake til ungareren. Zsolt stormet fremover mot midten og vendte av et par østfoldinger på sin vei. Så sendte han en flott pasning ut mot høyresiden der Fredrik Nordkvelle fosset nedover. Så ventet han på Sævarsson som kom dampende, sendte videre til ham, og islendingen suste inn i feltet og avsluttet fra skrått hold og inn i lengste hjørne. En 17 sekunders klassekontring av Brann! Da var kampen i grunn avgjort, Fredrikstad klarte aldri å lage spenning i kampen igjen, og vi kunne dermed notere oss vår andre strake hjemmeseier og vår tredje strake hjemmekamp uten baklengsmål. Det siste er en prestasjon vi ikke har klart siden 2005. Dette var en kjedelig kamp som neppe får tilskuertallet til å skyte i været når vi møter Stabæk på Stadion om en måned, men uansett tre utrolig viktige poeng i bunnstriden. Det er tross alt det viktigste. PS! Bård Finne fikk helt på slutten sine første minutter på banen i en seriekamp for Brann. (Fortsetter under bildene) 
Jubel igjen etter talentløsheten i Ålesund. Fotos: Alexander Osdal Publikum: 10750 betalende. Registrerer at BT torsdag har laget en sak på noe jeg la ut på Twitter forleden. De har nemlig også registrert at Brann for øyeblikket har Skandinavias soleklart lengste rekke av kamper med over 10000 tilskuere. Nå har vi nemlig 112 strake eliteserie-hjemmekamper med femsifret tilskuertall. Etter at RBK fikk under 10000 søndag, topper vi suverent. Nest best i Skandinavia er FC København som pr 23/5 har hatt over 10000 bare i de siste 8! Imidlertid er det et stykke opp til deres rekord på 171 strake med over 10000. RBK hadde under 10000 på søndag, og stoppet dermed på 134. Det skal likevel understrekes at det er uklart om de svenske og danske klubbene oppgir antall fremmøtte eller antall betalende. Norske klubber gjør jo det siste, og det er jo ingen tvil om at Brann har hatt under 10000 reelt fremmøtte flere ganger de siste årene.
Men til tross for at vi igjen unngår firesifret: Dette var et skuffende tilskuertall og skuffende faktisk oppmøte. Var nok neppe flere innenfor portene denne gang, enn de 7800 som visstnok var fysisk til stede på Viking-kampen. Den gang var været for dårlig. Nå var antagelig været for bra… Stemningen på bataljonsfeltene var grei nok. På resten av Stadion var det tamt. Fellesferiestemning på sittetribunene allerede i mai… Fredrikstad-fansen var offisielt 34 betalende. Må være ny bunnrekord for bortefans i serien på Stadion de siste ti årene. Og hvor mange av dem sang? Fire? (Fortsetter under bildet) 
Foto: Alexander Osdal Situasjonen: Ja da har vi jaggu karret oss helt opp på 10.plass, men etter torsdagens kamper kan vi falle ned på 11.plass. Uansett ligger vi syv poeng over direkte nedrykk. Nå har vi forhåpentligvis passert Sogndal en gang for alle også. Sistnevnte, Fredrikstad og Stabæk har håpløs form og virker som ganske klare nedrykkskandidater. Sogndal har 0-1-4 siste fem, FFK har 0-3-6 siste ni, og Stabæk har 0-1-9 på sine ti, og ni strake tap. Statistikk:
Innbyrdes møter i toppdivisjonen siden 1948/49:
Kampfakta: Brann – Fredrikstad 2-0 (0-0) Tippeligaen, 11. runde Brann Stadion 10.750 tilskuere Dommer: Svein-Erik Edvartsen, Hamar IL Gult kort: Tarik Elyounoussi, Andreas Landgren, Fredrikstad. Mål: 1-0: Bentley (74.), 2-0: Birkir Sævarsson (82.). Brann (4-2-3-1): Øystein Øvretveit – Birkir Már Sævarsson, Markus Jonsson, Zsolt Korcsmár, Hassan El Fakiri – Erik Mjelde, Fredrik Nordkvelle (Bård Finne fra 88.) – Amin Askar, Fredrik Haugen, Bentley (Kristoffer Larsen fra 85.) – Kim Ojo. Fredrikstad (4-4-2): Jon Knudsen – Benjamin Dahl Hagen, Vidar Martinsen, Andreas Landgren, Ole Strømsborg – Jørgen Horn, Ole Jørgen Halvorsen (Daniel Berntsen fra 81.), Khalifa Jabbie (Mohammed Gueye fra 90.), Simen Rafn (Mads Hansen fra 71.) – Tarik Elyounoussi, Alexander Ruud Tveter. Kilde kampfakta: brann.no Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER 
Å Vestland Vestland!Fire år siden forrige borteseier i serien på Vestlandet. Det er en bragd som fortjener litt poesi: Blant ferger og fjorder og fjell Blant pærebrus, sveler og saft Blant oljefat, epler og sild Litt rart at vi sliter i vest Men én ting er likt overalt; 
Som vanlig var det hengehoder etter en bortekamp i vest. Foto: Alexander Osdal Våre skandaløse utenbys resultater mot vestlandsk eliteseriemotstand fortsetter i det uendelige. Førstkommende fredag er det fire år siden sist vi vant noe sånt! Det handler om 19 utenbys serie- og cupkamper mot eliteserielag fra Vestlandet, som har gitt oss ynkelige fem uavgjorte som gevinst. Og aller verst er det mot lag fra fergefylket nord for Stad. 0-1-12 er status for de siste 13 turneringskampene utenfor Bergen mot lag derfra!
Heller ikke denne gang kan vi si noe på at det ble lite poeng å ta med seg på flyet til Bergen. Etter festen mot Sogndal på 16. mai, kom vi oss hardt ned på jorden igjen med det som vel må kalles årsverste. Brann leverte som vanlig en slett forestilling på Sunnmøre, og spesielt første omgang var ille. AaFK var ikke noe gode de heller, men likevel klart bedre enn et meget tafatt Brann-lag. Rune Skarsfjord stod for et mystsisk laguttak som få Brann-supportere forstod noe av. At Zsolt Korcsmár, en Erik Mjelde på stigende formkurve, og ikke minst overraskelsen Kristoffer Barmen måtte starte på benken, skapte hoderystelse på bortefeltet. Det så da heller ikke ut til å være noe genialt trekk. Kampen: Det hadde ikke gått to minutter engang før AaFK var nære på å score. Magnus Sylling Olsen skjøt fra 25 meter, ballen forandret retning da den traff Fredrik Nordkvelle, og dette holdt på å sette Øystein Øvretveit ut av spill. Brann reservekeeper fikk heldigvis tid til å reagere og reddet skuddet. Drøye seksten minutter var spilt da orangutangene skulle ta ledelsen. Sander Post headet til Barrantes som fyrte løs fra 25 meter. Ballen gikk inn i venstre hjørne, og en utspilt keeper Øvretveit gadd ikke engang slenge seg. Fortjent ledelse til hjemmelaget, og kamputfallet var allerede gitt. Vi har vært i Ålesund før… En knapp halvtime var spilt da ålesunderne var nære på igjen. Etter seks headinger i feltet, skjøt til slutt Sylling Olsen på volley fra 18 meter og like utenfor Øvretveits bur. Det nærmeste vi kom scoring i første omgang, var et frispark fra Bentley ute ved sidelinjen som ble stusset videre av Norkvelle inne i feltet. Headingen fra tolv meter gikk like utenfor lengste stolpe. Rett før pause fikk også Amin Askar gult kort. Vi bak målet trodde først at det var for filming – noe som hadde vært helt hinsides. Mossingen skled jo bare, og alle kunne jo se at det ikke var noe forsøk på å få straffe. Men så viser det seg at han “slo” ballen med hånden i selve fallet. Frispark ok, men gult kort… hallo? Da legger man listen lavt. Noe da dommer Tom Harald Hagen gjorde – når det gjaldt Branns spillere. Første omgang endte med fortjent ledelse til hjemmelaget. Til andre omgang hadde man byttet ut Fredrik Haugen med Kristoffer Barmen – som strengt tatt burde ha spilt fra start. Men det begynte på verst tenkelige vis. Det hadde ikke gått mer enn 17 sekunder av omgangen da det stod 2-0. Allerede før Sylling Olsen la inn fra vår venstreside, kunne vi se at det kom til å bli farlig. Sander Post gikk nemlig og tuslet helt alene inne i feltet. Og ganske riktig; innlegget nådde ham – og estlenderen vant hodeduellen med Birkir Sævarsson enkelt og stanget ballen inn fra syv meter og i høyre hjørne. Mulig Øvretveit kanskje kunne tatt den, men noen keepertabbe var det ikke. Etter 52 minutter ble det sutring fra hjemmefansen over at Brann ikke spilte ballen tilbake på “fair play”-vis etter at AaFK hadde klarert ballen ut over sidelinjen da en Brann-spiller lå skadet. Men det var på ingen måte åpenbart at det sparket ble gjort pga skaden. Det så mer ut som en klarering. Får da være grenser for hva slags fair play-idioti vi skal begi oss ut på! Sytten minutter ut i kampens siste halvdel kom vår største mulighet. Mange vil vel også hevde det var vår eneste. Flott fremspill fra Rudy Austin og et like flott innlegg fra Sævarsson nesten helt nede ved dødlinjen. På bakerste stolpe stod Kim Ojo og headet i stolpen og ut fra seks meters hold. Noen minutter senere var det Barmen sin tur til å forsøke seg, men skuddet hans fra over tyve meter gikk over. Så var det god natt. Med over tyve minutter igjen fikk Rudy enda et tullete gult kort da Barrantes la seg ned på ryggen som en tøs i Paradise Hotel. Jamaicaneren får jo gult kort på alt, og ting som ingen andre får kort på! Det er helt håpløst! Hadde i det minste dommerne vært konsekvente på hva de gir kort på. Men det er jo fullstendig bingo. Det eneste de er konsekvente på, er at Austin skal ha kort uansett hva han gjør. Rudy kommer neppe til å gidde å fortsette i den puseligaen Brann spiller i , for norske dommere har tydeligvis bestemt seg for at Austin skal tas. Uansett; dette var Austins andre gule for kvelden, og vi måtte spille resten av kampen med ti mann. Ikke lenge etter dette ble Øvretveit satt på prøve da Jason Morrison fyrte løs fra 30 meters hold, men vår unge reservekeeper fikk avverget til corner. Åtte minutter før slutt var det Barrantes sin tur til å teste ut Øvretveit da redningsvestene kom på en kontring. Branns marerittspiller skjøt fra 16 meter, ballen forandret retning, men Øvretveit fikk avverget. Så mye mer var det ikke å berette om fra Danskebåten, og Brann tapte altså fortjent 0-2. Gleder meg allerede nå til alle tidligere 4.divisjonsdommere som nå skal fortelle meg at dommer Hagen gjorde rett i alle kort-situasjonene… (Fortsetter under bildet) 
AaFK-fansen er veldig flinke til å stå med skjerf over hodet og holde kjeft når klubbhymnen spilles. Foto: Alexander Osdal Publikum: 9700 betalende på Danskebåten. Merkelig stille på tribunene til tross for ledelse til hjemmelaget nesten hele kampen. Å vinne mot Brann har vel nesten blitt like forutsigbart som å vinne 1. runde i cupen. Stormen er direkte tragisk å høre på. For mer om Stormen; se under “Kanarifansen”, “Plankehaugen”, “Tornekrattet”, “Kjernen”, osv. Vi på bortetribunen gjorde en like dårlig innsats som laget. Det at det ikke var så mange fra det vanlige supportermiljøet, og Branns elendige kamp, får ta skylden for det. Apropos tilskuere så hadde RBK under 10000 betalende tilskuere mot Odd søndag. Det betyr at Brann nå er den klubben som har gått lengst uten uten å ha kommet ned i firesifret antall betalende. Vi har 111 på rad med over 10000 som har kjøpt billett. RBK stoppet på 134, men jeg tviler sterkt på at vi klarer 24 hjemmekamper til med over 10000. Det betyr jo i praksis ut hele neste sesong. Fortsetter vi som mot AaFK, kommer det firesifrede tallet hos oss også allerede i sommer. Situasjonen: Så var vi nede igjen i gjørmen, og har samme poengsum som LSK på kvalik. De som trodde at vi etter seirene mot LSK og Sogndal var ute av nedrykksstriden for godt, tok feil. Vi er fremdeles ikke for gode til å rykke ned, og det er jo grunn til å merke seg at de to seirene på Åråsen og på 16. mai kom mot to lag fullstendig ute av form. På onsdag står nedrykksrival Fredrikstad på motsatt banehalvdel. Den kampen er meget viktig med tanke på å holde direkte nedrykk på avstand, og noe annet enn tre poeng mot det laget er ganske enkelt ikke godt nok. Klarer vi det, er det syv poeng ned til direkte nedrykk. Oppover på tabellen er det fremdeles to poeng opp til et Sogndal-lag med fire strake tap i serien, og tre poeng opp til Sandnes Ulf. Begge disse lagene bør det være bra muligheter for å havne foran til slutt. Viking er bare ett poeng foran oss, men blir nok likevel vanskeligere å ta. Med seier mot AaFK ville vi vært på 7.plass nå. I stedet ligger vi på 13.plass. Det blir katastrofe med Austin ute i karantene i annenhver kamp utover sommeren og høsten. (Fortsetter under bildet) 
Hverken bortefansen eller spillerne hadde noe å takke hverandre for etter kampen, men gjorde det likevel. Foto: Alexander Osdal Statistikk:
Innbyrdes statistikk Brann – AaFK: - Branns toppseriestatistikk mot AaFK: Første møte var i 2003.
Kampfakta: Aalesund – Brann 2-0 (1-0) Tippeligaen, 10. runde, Color Line Stadion. 9709 tilskuere Dommer: Tom Harald Hagen, Grue IL. Gult kort: Rodolph Austin, Amin Askar, Brann. Michael Barrantes, Aalesund. Rødt kort: Rodolph Austin, Brann (to gule). Mål: 1-0: Michael Barrantes (17.), 2-0: Sander Post (46.) Aalesund (4-3-3): Sten Grytebust – Enar Jääger, Jonatan Tollås Nation, Daniel Arnefjord, Demar Phillips – Fredrik Ulvestad, Jason Morrison, Michael Barrantes – Magnus Sylling Olsen (Amund Skiri fra 90.), Sander Post (Edvard Skagestad fra 70.), Lars Fuhre (Peter Orry Larsen fra 60.). Brann (4-2-3-1): Øystein Øvretveit – Birkir Sævarsson, Markus Jonsson, Lars Grorud, Christian Kalvenes – Rodolph Austin, Fredrik Nordkvelle – Amin Askar (Kristoffer Larsen fra 81.), Fredrik Haugen (Kristoffer Barmen fra 46.), Bentley – Kim Ojo. Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Brann våknet av buekorps… eller var det Sogndal som ble skremt av trommingen? 
Slagere fra buekorps underholdt i pausen. Foto: Alexander Osdal Buekorps-slagerne i pausen vekket Brann og skremte Sogndal. En vanvittig andre omgang – og ikke minst vanvittige elleve minutter med fire mål – ga oss vår største serieseier på ni år. Den gang vant vi 6-1 – over Sogndal… 16. mai ble til slutt en kjempefest både på banen og på tribunene! Kampen: Kampen startet med en hel haug cornere til Sogndal, men det var strengt tatt smått med virkelige sjanser til noen av lagene. Tidlig i kampen dundret Tonny Brochmann til fra 30 meter, men Piotr Leciejewski fikk slått til corner. Ulrich Flo fikk en sjanse fra tolv meters skrått hold i det 24. minutt, men skjøt utenfor. Flo fikk en ny mulighet to minutter senere, men Zsolt Korcsmár fikk avverget på streken. Flo fikk returen og prøvde på nytt, men også da fikk vi avverget. Men så viste Sogndal fair play. Malick Mane kunne skutt igjen fra 15 meter da Piotr lå nede og det bare var utespillere mellom han og målet, men Flo vinket for at Piotr skulle få hjelp. Så i stedet for å skyte på et mål uten keeper, sendte de ballen ut. Tydelig at Branns fair play på Åråsen har satt en ny standard… Denne situasjonen tar en solid andreplass når det gjelder fair play. Bra, Sogndal! Piotr lå på gresset og hadde tydelig fått en smell i trynet. Til tross for at liggeunderlag ble tilbudt, ville han likevel forsøke å stå på beina. Men polakken sjanglet rundt som en russ klokken 0400 natt til 17. mai. Så fulle folk får ikke lenger være med på festen, og verdens beste keeper ble bedt om å gå og legge seg. Og liggende på båren kunne en groggy polakk klappe til publikummet som ga ham stående applaus på vei ut til hjelp fra folk med hvite frakker. Inn kom unge Øystein Øvretveit. Etter plutselige innhopp både på Lerkendal og på 16. mai, kan vi trygt si at dette er en mann for de store anledninger. Reservekeeperen viste først frem et dårlig utspark tatt rett fra Håkon Opdals keeperskole, men senere skulle han by på mer solid kvalitet – og ikke bare på utspark. I det 38. minutt utførte han en fantastisk énhåndsredning på et farlig volleyskudd fra Brochmann. Kolossalt viktig for den urutinerte keeperen å få en sånn prestasjon tidlig i innhoppet. På overtid i omgangen fikk vi corner. Zsolt stod på ni meter og headet det utoverskrudde hjørnesparket fra Amin Askar mot mål. Der ble det først avverget på streken, men Sogndal fikk ikke klarert skikkelig. Ojo fikk ballen nesten på dødlinjen, fintet seg forbi Taijo Teniste og la høyt inn mot bakerste stolpe. Der stod Erik Mjelde umarkert og fikk en kjempemulighet til å gi oss ledelsen. Men headingen fra tre meters skrått hold gikk over, og dermed stod det 0-0 da lagene gikk til saft og vann. Mjelde hadde også tidligere i omgangen hatt en mulighet, men ble avblåst for offside. Det så ærlig talt ikke spesielt lovende ut. Sogndal hadde vært minst like gode som hjemmelaget som slet med å komme til de store sjansene. Typisk hvis det skulle gå til helvete mot bittelillebror nå når alle trodde Brann var på vei oppover, Sogndal på vei nedover, og Stadion for en gangs skyld var feststemt og fylt til randen. (Fortsetter under bildene) 
Fulle tribuner på Stadion igjen. Fotos: Alexander Osdal I andre omgang skulle det imidlertid bli andre epler, og Brann viste forskjellen på Hansa-øl og Lærum-saft. Den siste halvdelen var bare seks minutter gammel da Birkir Sævarsson fikk ballen ute på høyresiden, stormet forbi en Sogndal-forsvarer da han kom inn i feltet, og fikk lagt på skrått ut i feltet fra dødlinjen. Der stod Bentley totalt umarkert på ni meter og fikk all verdens tid til å sette inn ledermålet i venstre hjørne. Og det gjorde han også! Hans fjerde mål på to kamper. En utrolig viktig scoring, for til da hadde fruktsankerne vært fullt på høyde med de røde. Men etter dette løsnet det fullstendig for Brann. Fem minutter senere fikk Kim Ojo ballen på 30 meter. Han løp fremover, forsøkte å finte skudd et par ganger før han faktisk skjøt fra sekstenmeterstreken. Kenneth Udjus måtte gi retur, og Erik Mjelde kunne veldig enkelt sette ballen inn i det tomme målet fra fem meter. Hadde han bommet DER….!!! Sogndal mente det var offside, men det må i så fall ha vært med meget knapp margin. Bare tre nye minutter skulle gå før vi scoret igjen. Ojo fikk kjempet seg igjennom bøndenes forsvar og kom alene med Udjus. Og etter å ha fintet en Sogndal-spiller på ræv, avsluttet han fra tolv meter, og inn i høyre hjørne. 3-0 og kampen virket punktert. Sogndal ville ha frispark i den situasjonen, men det kan det neppe ha vært siden vi ikke lot Sogndal score et fair play-mål etterpå. Og det skulle fortsette å renne inn for et uhyre effektivt Brann. Tre nye minutter gikk, og det ble nettsus igjen. Bentley gjorde forarbeidet og fikk nesten liggende lagt ut til Mjelde fra dødlinjen på venstresiden. Mjelde sleivet til fra tretten meter, men det som sikkert var et skuddforsøk ble i stedet et herlig innlegg mot Kristoffer Barmen som på femmeteren stupte ballen inn i venstre hjørne. 4-0 til Brann, og russegutten hadde på russens store festkveld scoret foran et fullsatt Brann Stadion! Vi hadde fått utrolige fire mål på elleve minutter! Det er jo mindre tid enn man bruker på å steike en pizza! Tenk på de saftfolkene som etter 51 minutter tok seg en tur på dass, eller gikk til elven for å hente vann, og så kom de tilbake til tv’en 12 minutter senere! Brann med scoringer eller scoringsmuligheter hvert tredje minutt i denne perioden, og ved halvspilt andre omgang var det Amin Askar sin tur til å forsøke seg. Han kom alene med Udjus, men avslutningen fra sekstenmeteren gikk rett i sistnevnte. Her burde det blitt Branns femte nettkjenning på et kvarter! Etter denne sjanse- og scoringsorgien roet det seg litt ned. Brann hadde selvsagt full kontroll på de tre poengene. Mot slutten bommet både Askar og Christian Kalvenes på noen halvsjanser. På overtid fikk Askar revansjert seg for bommen vel 25 minutter tidligere. Mossingen fikk skutt fra hjørnet av sekstenmeteren, ballen fikk en sprett rett foran Udjus, og ballen lurte seg dermed inn bak den tidligere Brann-keeperen. En scoring ikke helt ulik den han hadde mot Ulf i andre serierunde. Dermed endte det med 5-0 og total ydmykelse av et Sogndal-lag som ser ut til å ha kollapset etter den meget overraskende starten på sesongen. Det er vel en del av bøndenes streik. Uansett greit å vise hvem som er storebror, og at vi ikke lar oss pille på nesen av et lag fra en bygd med færre innbyggere enn Bønes. Gøy å se en spiller som Bentley endelig har funnet formen, at Barmen holder et såpass bra nivå til tross for sin unge alder og manglende rutine, at enda yngre og enda mer urutinerte Øvretveit stepper inn og gjør en solid jobb, og ikke minst at Mjelde er på vei opp og frem etter mye tøys. Og andreomgangen viser jo at vi faktisk kan spille fotball! (Fortsetter under bildene) 
Fotos: Alexander Osdal Publikum: 17200 tilskuere og i praksis fullt Stadion. God stemning i første omgang, til tross for at vi slet på banen. I andre omgang da målene rant inn, tok det selvsagt helt av. “Gullet ska hem” etter en knapp time, var det 2007-nivå på! Trøkket på Bataljonens felter var uten tvil årsbeste, til tross for at nivået har vært bra også på de andre kampene. Noen impulsive sanger ble det også plass til – som f.eks. sanger om at Udjus elsker Brann, “Udjus – gi oss et mål” og “Vi drikker ikkje saft, vi drikker øl!” på melodien til “Kjukk og feit og full!”. Men det der nye vekselropet mellom Bataljonen og resten av Stadion, kan vi fint droppe. Etter denne festen er det grunn til å håpe på bedre tilskuertall fremover, enn hva vi hadde mot Viking. Eplesankerne fylte alle de 850 plassene på bortefeltet. Tross alt bor jo halve Sogn i Bergen. Vi på vestre kortside hørte ikke mye til dem, men jeg tipper det gikk i “Saugndal (klapp-klapp-klapp)” hele veien. Situasjonen: Vi er på vei ut av uføret. Blir resten av sesongen slik som de to siste kampene har vært, blir det medalje. Men ni mål på 180 minutter, betyr fint lite i de 21 kampene som gjenstår. Ikke for noe annet enn selvtilliten foran neste kamp i hvert fall. De to lagene vi nylig har slått, har begge vært i dårlig form. Nå gjelder det å nullstille seg til ny kamp på søndag, på en arena hvor vi har slitt i flere år. For to seire på rad til tross: Vi er fremdeles bare tre poeng foran kvalik. Kampen mot LSK og andre omgang mot Sogndal, bærer imidlertid bud om at vi både kan score mål, spille god fotball, og ikke minst vinne! Mitt råd er: Bygg videre på selvtilliten, men vær ydmyk nok til å vite at poengene ikke hentes av seg selv. Kun full innsats gjelder! For øvrig er vi nå bare to poeng bak Sogndal. De var ni poeng foran oss for to og en halv uke siden. Den gang hadde vi minus fire i målforskjell, mens fruktbøndene hadde pluss syv. Altså elleve mål dårligere. Nå har vi pluss to, mens Sogndal har minus to – og vi er altså fire mål bedre. Ting snur seg fort! Statistikk: - Dette var vår største serieseier siden 2003. Da vant vi 6-1. Motstander: Sogndal… Innbyrdes statistikk Brann – Sogndal:
Kampfakta: Brann – Sogndal 5-0 (0-0) Tippeligaen, 9. runde Brann Stadion 17.200 tilskuere Dommer: Svein Oddvar Moen, SK Haugar Gult kort: Ingen. Mål: 1-0 Bentley (52.), 2-0 Erik Mjelde (57.) 3-0 Kim Ojo (60.), 4-0 Kristoffer Barmen (63.), 5-0 Amin Askar (90.) Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski (Øystein Øvretveit fra 28.) – Birkir Sævarsson, Markus Jonsson (Jonas Grønner fra 79.), Zsolt Korcsmár, Christian Kalvenes – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Amin Askar, Erik Mjelde (Fredrik Haugen fra 73.) , Bentley – Kim Ojo. Sogndal (4-4-2): Kenneth Udjus – Taijo Teniste, Hannu Patronen (Eirik Bakke fra 72.), Gustav Valsvik, Eirik Skaasheim – Ulrik Flo, Henrik Furebotn, Stéphane Badji, Ørjan Hopen – Tonny Brochmann (Elvis fra 67.), Malick Mane. Kilde kampfakta: brann.no Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Endelig!For en kamp! For en dramatikk! For noen situasjoner! Brann tok en uhyre viktig seier på Åråsen, og det var ikke bare fordi det ga oss tre livsviktige poeng. Heller ikke bare fordi seieren kom mot en nedrykksrival. For viktigst av alt var kanskje det mentale i denne trepoengeren. Etter fire tap og en uavgjort siden forrige seier – og en av de dårligste seriestartene i klubbens historie, var dette utrolig viktig for stemningen i og rundt klubben. Nå kan vi begynne å ha tro på det vi holder på med igjen. Nå kan vi gå til Sogndal-kampen med nyvunnet selvtillit og en liten pause fra krisesnakket. Nå kan vi kanskje fylle opp tribunene på 16. mai også! Søndagens forestilling på Åråsen vil ikke bare huskes for Branns viktige poengfangst og kampens dramatiske utvikling. Det som først og fremst vil bli husket fra denne dysten, er selvsagt de smått absurde hendelsene rundt Erik Mjeldes fair play-tilbakespill og at man lot Lillestrøm score upresset – og denne gang med forsett. Hadde vært typisk at vi rotet vekk poeng blant annet på grunn av denne episoden. Men nå hadde det også vært typisk at det var nettopp Brann som lot LSK få sin første serieseier på mer enn ni måneder. Heldigvis skjedde ingen av delene. Og Bentley, dere…! Endelig har det løsnet for 2011-floppen! For en revansj! (Fortsetter under bildet) 
Foto: Alexander Osdal Kampen: Brann åpnet best i det gufne november-været, og i det 9. minutt tok vi ledelsen. Et høyt og langt frispark fra Rudy Austin inn i feltet, Ojo headet inn mot femmeteren hvor en totalt umarkert Bentley fra fire meter kunne nikke inn ledermålet i venstre hjørne bak Stefan Logi Magnusson. Vi hadde fått en fin start! Etter en drøy halvtime var det tid for Bentleys andre nettkjenning for kvelden. Amin Askar og Erik Mjelde gjorde et fint forarbeid på høyre side i straffefeltet, og sistnevnte fikk lagt inn foran mål. Der fikk ikke Espen Nystuen klarert skikkelig, og Bentley kunne score fra fem meter og dermed 2-0 til bortelaget. Kunne det likevel skje at det ikke var Brann som skulle hjelpe LSK til sin første serieseier siden august? Brann virket å ha full kontroll på kampen, for vertene skapte lite. Men fem minutter før pause gikk Johan Andersson i bakken i straffefeltet etter en duell med Lars Grorud. Dommeren pekte på straffemerket, og vi kunne konstatere vårt syvende straffespark imot i løpet av våre åtte siste obligatoriske kamper. Björn Bergmann Sigurdarson tok ellevemetersparket og sendte læret inn i venstre hjørne. Mannen som visstnok alltid garanterer LSK-poeng i kampene han scorer, hadde dessverre fått nettkjenning. To minutter senere hadde vi allerede rotet vekk ledelsen. Fredrik Stoor la inn fra vår venstreside, og alle kunne se da ballen var i luften at Sigurdarson – som stod mutters alene på bakerste stolpe – ville få all verdens tid til å score utligningsmålet fra femmeteren. Helt typisk Brann å la motstanderen plutselig komme àjour på et par minutter, etter å hatt tilsynelatende full kontroll. Men akkurat da alle trodde at hjemmelaget hadde sikret seg en skikkelig vitamin-innsprøytning før pause, slo Brann tilbake. Amin Askar stormet nedover høyresiden og la inn i feltet. Der hoppet Bentley opp på fem meter og stanget inn ny ledelse i høyre hjørne. Tre mål på vel 35 minutter av fjorårets utskjelte skuffelse! Ikke minst var dette en ufattelig viktig scoring med tanke på tidspunktet den kom på. I stedet for at LSK-spillerne gikk til røykepause med godfølelse – og våre egne med en “herregud, skal vi rote dette vekk også?”-feeling, var det i stedet vi som kunne gå til halvtid med selvtilliten i orden. Fair play-episoden: Andre omgang var bare noen minutter gammel da kanskje “årets snakkis” i norsk fotball kom: Erik Mjelde sender avgårde et “fair play-tilbakespill” fra over 60 meter i retning Stefan Logi Magnusson i fugleburet. Ballen går høyt og spretter ned utenfor 16-meteren. Islendingen i hjemmelagets mål feilberegner totalt, og ballen spretter videre i en fin bue over ham og i mål. En keepertabbe, enkelt og greit. Brann fant for sikkerhets skyld ut at man måtte kompensere keeperens udugelighet med et veldedighetsmål. Sigurdsson fikk lov til å gå upresset over hele Branns banehalvdel, før han møtte på en ikke like generøs Piotr Leciejewski, men islendingen satte likevel inn sitt tredje for kvelden. Ikke første gang i år vi gir vekk mål. Det var ikke engang første gang den kampen! Det finnes vel ikke noe fasitsvar på hva man skal gjøre i en slik situasjon, og det finnes jo gode argumenter både for og mot det Brann gjorde etterpå. Jeg er en tilhenger av ærlighet og fair play, og jeg syns det er pinlig med Brann-spillere som filmer eller haler ut tiden. Hadde Brann kommet i en Arne Larsen Økland-situasjon (han innrømmet overfor dommeren at ballen hadde gått i mål via et hull i nettveggen, og fikk dermed “scoringen” sin annullert – se 3:06 ut i videolinken), så ville jeg tatt det som en selvfølge at man ga beskjed om det. Vi skal ikke vinne på juks og fanteri. Og hadde Erik Mjelde med vilje scoret i “fair play”-situasjonen, hadde vi tatt “en Kovacs” – eller på annen måte utvist unfair play, så hadde jeg støttet søndagens “værsågod-gå-frem-og-score”-aksjon. Men jeg mener likevel det var i overkant “fair” det Brann gjorde søndag. Mjelde viste fair play ved å sende ballen tilbake til LSKs keeper. Det var overhodet ikke noe forsøk på scoring. Vi snakker tross alt om et tilbakespill fra egen banehalvdel! Scoringen kom altså ikke som følge av unfair spill fra Mjelde eller Brann. Tvert imot; Brann gjorde hva de skulle, og fair play-handlingen var allerede utført fra Branns side da Magnusson dummet seg ut. Og da mener jeg at Branns ansvar for fair play i den situasjonen stopper der. At LSKs hanskemann ikke klarer å håndtere et tilbakespill fra motsatt banehalvdel, er ikke Brann sitt problem. Jeg var faktisk minst like forbanna som Piotr i kampens hete, da vi selvsagt ikke visste hva som ville bli utfallet av kampen. Det var jo en “sekspoengskamp” mot en nedrykksrival, og en kamp som også var utrolig viktig for moralen fremover. Da kan man ikke holde på med sånt for å være i overkant greie! Lurer på om Brann hadde gjort det samme om det var på overtid i siste serierunde, og Mjeldes scoring hadde reddet plassen i eliteserien… Hadde de gule til slutt endt opp med poeng etter denne gavmildheten, burde Kanarifansen ikledd seg Brann-drakter på neste kamp. Men jeg la ikke merke til noen på Åråsen som applauderte Branns vennligsinnethet. På Kanarifansens tribune var man mest opptatt av å hetse Piotr for å ha gjort motstand. Som om det var den største selvfølge at Brann skulle la LSK score. Som om LSK hadde vist tilsvarende fair play om rollene hadde vært byttet om. På den annen side er det ingen tvil om at det hadde blitt et helvetes syt og mas om vi ikke gjorde som vi gjorde. I ettertid – når vi vet hvordan kampen endte – er jeg i grunn glad for at vi håndterte situasjonen slik. Etterpåklokt og i grunn ganske hyklerisk… Nå ble det jo nærmest dobbeltseier for oss: Brann vant alle tre poengene, og alle kan være stolte over Branns fair play. Det var selvsagt det beste utfallet vi kunne få, og alle kan være fornøyde med at klubben vår vinner kampen til tross for at vi lar motstanderen score uten motstand. To ganger! Avslutningen av kampen: Etter denne dramatikken var Brann flere ganger uhyre nære scoring. Både Lars Grorud, Ojo, Mjelde, Kristoffer Barmen, Bentley og Fredrik Nordkvelle hadde solide muligheter til å punktere kampen. Helt utrolig at vi ikke scoret! Men også LSK hadde sine halvsjanser. Til slutt – fire minutter på overtid – fant dommer det endelig for godt å peke mot garderobene. En ufattelig viktig og fortjent seier var et faktum. (Fortsetter under bildene) 
Fotos: Alexander Osdal Publikum: Ikke noe nytt å melde om det gule karnevalsopptoget. Jeg har skrevet alt tidligere. Vi var 432 Brann-supportere bak det ene målet. Vil nesten si vi var overraskende mange sett i forhold til den elendige seriestarten og det sure været. Syns vi gjorde en ok figur tatt i betraktning av at andelen fra det tradisjonelle supportermiljøet var liten. Situasjonen: Nedrykksstriden er vi selvsagt med i ennå, men nå er vi ikke lenger på noen av de tre utsatte plassene nederst. Stabæk ser ut til å være en klubb vi kan holde bak oss, Fredrikstad er muligens en annen. LSK ligger på direkte nedrykk, men jeg tror søndagens Brann-motstander vil komme etter hvert. Nå har vi også nærmet oss de forhåndstippede nedrykkskandidatene en smule. Vi er bare tre poeng bak Hønefoss, fire poeng bak Odd, og fem poeng bak Ulf og Sogndal. På onsdag kl 2200 skal det f…. meg bare være to poeng opp til sistnevnte! Stabæk-tragedien: Må skrive noen ord om det tragiske som skjedde med Stabæk-spilleren Tor Marius Gromstad. Nedrykksstrid blir liksom ikke så viktig når slike ting skjer. Det blir vel ikke spilt Stabæk-kamper med det første, for nå er selvsagt det sportslige underordnet for dem. Brannbloggen kondolerer Stabæk-miljøet. Statistikk: - Vi har scoret i syv bortekamper på rad. Sist vi ikke scoret borte var altså mot Sogndal. Sist vi scoret i syv bortekamper på rad, var i 2008-09 da vi fikk scoring i seksten bortekamper på rad.
Innbyrdes statistikk Brann – LSK:
(Fortsetter under bildet) 
Foto: Alexander Osdal Kampfakta: Lillestrøm – Brann 3-4 (2-3) Tippeligaen, 8. runde, Åråsen stadion. 5885 tilskuere Dommer: Brage Sandmoen, Kjelsås IL Gule kort: Stian Ringstad, Björn Bergmann Sigurdarsson, Lillestrøm. Mål: 0-1: Bentley (9.), 0-2: Bentley (32.), 1-2: Björn Bergmann Sigurdarson (straffe 41.), 2-2: Sigurdarson (43.), 2-3: Bentley (44.), 2-4: Erik Mjelde (49.), 3-4: Sigurdarson (51.). Lillestrøm (4-4-1-1): Stefan Logi Magnusson – Fredrik Stoor, Espen Nystuen, Frode Kippe, Steinar Pedersen (Stian Ringstad fra 61.) – Erling Knudtzon (Luke Rodgers fra 75.), Guy Roger Toindouba, Palmi Rafn Palmason, Johan Andersson – Björn Bergmann Sigurdarson – Fredrik Gulbrandsen (Ohi Omoijuanfo fra 61.). Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Már Sævarsson, Zsolt Korcsmár, Lars Grorud, Christian Kalvenes (Fredrik Nordkvelle fra 81.) – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Amin Askar, Erik Mjelde (Markus Jonsson fra 88.), Bentley – Kim Ojo. Kilde kampfakta: brann.no Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Tok Florø på alvorBrann tok Florø på alvor, og da ble det for en gangs skyld utklassingssifre mot et lag fra de lavere divisjoner. De siste årene har Brann flere ganger slitt voldsomt med motstand fra det fjerde øverste nivået. I 2008 hadde Austevoll fortjent ekstraomganger mot Brann, men rødtrøyene vant knepent 3-2. I 2010 røk vi som kjent 0-1 for Fyllingen. I fjor hadde Brann store problemer mot Fana, lå under 0-2, men reddet seg inn med sene scoringer og 3-2 til eliteserielaget. For en uke siden var Bjarg et problem. Florøs nedsabling av til da overbevisende Sogndal, gjorde at jeg for første gang var oppriktig nervøs før en Brann-kamp mot et lag fra de lavere divisjoner. Jeg kunne absolutt se for meg et hardtarbeidende Florø-lag fulle av selvtillit, med et entusiastisk hjemmepublikum i ryggen – og uten noe å tape, slå et redusert og halvmotivert Brann-lag med dårlig selvtillit. Heldigvis tok Brann oppgaven på alvor og innså muligheten for skandale. Branns støtteapparat og administrasjon hadde innleid buss til Florø. Og selv om det var god plass til spillerne – som da også skulle sitte på hjem til Bergen, var det ingen spillere på bussen oppover til Norges vestligste by. De tok nemlig fly for å slippe å sitte fire timer på buss før kamp. Bare en slik detalj var i seg selv et tegn på at man overhodet ikke tok noen sjanser med forberedelsene til kampen. Det er nesten så man må takke Sogndal for å ha gitt Brann et forvarsel i forrige uke. (Fortsetter under bildet) 
Bortimot full sittetribune allerede en halvtime før kampstart. Foto: Alexander Osdal Kampen: Det var tydelig at Brann tok hjemmelaget på alvor. Man lot aldri overraskelseslaget fra fjordfylket spille på seg noen godfølelse. Brann styrte kampen, og allerede etter åtte minutter stod Kristoffer “På-riktig-sted-til-riktig-tid” Barmen på fem meter og ga oss ledelsen etter et langt frispark fra Erik Mjelde. Viktig å få en tidlig scoring mot et slikt lag. Vi som var redd for skandale, kunne puste litt lettere. Selv om Florø innimellom hadde noen halvsjanser, hadde bortelaget tilsynelatende god kontroll. Kim Ojo stod på seks meter og headet inn en Kristoffer Larsen-corner og 2-0 til oss etter nesten en halvtime. Da var mye gjort for å unngå vårt første cuptap mot et lag fra fjordfylket noen gang. Vi var en strekredning fra 3-0 i det 42. minutt – og når da også både 3-0 og 4-0 kom rett før pause, var det ingen tvil om hvem som ville avansere til 3. runde. Det første av disse var det Birkir Sævarsson som satte inn med hånden (viste det seg) etter at Barmen hadde headet i tverrligger. Dommeren ville ikke høre på islendingens innrømmelse. Pipeblåseren tenkte vel at Birkir bare prøvde å være beskjeden. 4-0-målet stanget Ojo vakkert inn på et innlegg fra Mjelde. I andre omgang kom Florø litt mer med i kampen, da bergenslaget slapp seg litt nedpå. Etter en knapp time fikk hjemmeheltene straffespark til stor jubel fra de 2500 på tribunene. Simen Reksten Solheim ble nemlig lagt i bakken av Sævarsson, men ellevemetersparket fra Christer Husa var et tilbakespill til Piotr Leciejewski som reddet meget enkelt. Dette var faktisk den tredje straffebommen på rad mot oss! Så etter 72 minutter var det den nyinnbyttede debutanten Bård Finne sin tur til å score. Det gjorde han da kom alene med keeper etter et fremspill fra Kasper Skaanes. Ikke verst å score etter et par minutter i debuten! Fem minutter senere fikk de Stabæk-fargede enda en straffe – det femte imot oss på fire kamper, og denne gangen scoret de. Foranledningen var at Reksten Solheim gikk i bakken nok en gang, selv om Rudy Austin så ut til å treffe ballen. Stefan Aase satte straffen i mål. På overtid satte Birkir Sævarsson inn 6-1 til et Brann-lag som med det viste divisjonsforskjellen. Det målet kom på en keeperretur etter et langskudd fra Skaanes. Kampen endte altså med 6-1 til oss, og vår største seier i obligatorisk kamp siden 6-0-seieren over Høyang for tre år siden. Forhåpentligvis gir denne fine seieren oss selvtillit. Uansett var det flott å se Brann slå til med akseptable sifre i cupen igjen, og ikke minst at vi tok motstanden på alvor. Artig også at noen av de lovende ungguttene fikk vist seg litt frem. (Fortsetter under bildet) 
Blått lag, men røde bluss mot rød motstand. Florø-fansen viste hvem de egentlig holdt med. Foto: Alexander Osdal Publikum: Stor fest i Florø når laget de egentlig holder med, kom på besøk. Det var ikke mye hørbar Brann-støtte blant de 2500 på denne kampen – de aller fleste virket å holde med hjemmelaget, men ta deg faen på at de skal ha cupfinalebillett hvis vi kommer dit… Hjemmefansen la listen nesten komisk lavt for hva de jublet vilt for: At Brann ble avblåst for offside, at Brann-skudd gikk like utenfor, at Florø kom et stykke inn på Branns halvdel, og ikke minst at de fikk straffespark på stillingen 0-4 og 0-5. Men er det cupfest, så er det cupfest! Florø kan si seg godt fornøyde med vel gjennomført arrangement. Kun et fåtall Brann-supportere hadde tatt turen helt fra Bergen. (Fortsetter under bildene) 
Brann-spillerne kunne juble for avansement. Foto: Alexander Osdal 
…mens Florø-folket kunne feire at det fremdeles er en mulighet for at det kan bli cupfinale for Brann. Foto: Alexander Osdal Hvem møter vi i neste runde? Heller ikke i denne runden er det trekning, men NFF-styrt oppsett av kamper. Elitedivisjonslag møter vi etter alle solemerker ikke i denne runden. Lagene vi i teorien kan møte i 3. runde er derfor: Kvik-Halden, Asker, Kongsvinger, Hamkam, Raufoss, Notodden, Sandefjord, Egersund, Start, Nest Sotra, Hødd, Åsane, Ullensaker/Kisa, Bodø/Glimt. Tromsdalen, Sarpsborg 08, Mjøndalen, Byåsen og Alta. I utgangspunktet er det geografiske oppsett, men det betinger selvsagt at man har lokale lag man kan møte – og at man ikke har møtt dem i cupen nylig. Åsane møtte vi i fjor, og er derfor neppe aktuelle. Nest møtte vi i 2009, og det er muligens lenge nok siden til at vi kan møte dem igjen. Hvis ikke, vil det bli motstand fra langtpokkerivold. Hødd og Egersund er nemlig de nærmeste lagene utenom de to fra bergensområdet. Det kan i 3.runde like gjerne bli hjemmekamp som bortekamp. Branns kamper mot lag fra Sogn og Fjordane i cupen: Brann har fremdeles aldri tapt en cupkamp mot et lag fra vårt nabofylke i nord. Her er alle sammen:
Totalt: 17 kamper, 16 seire, 1 uavgjort, 0 tap. 17 avansement av 17 mulige. 72-16 i målforskjell i vår favør. Spillerstatistikk NM 2012: Tallene indikerer minutter spilt. Tall i fet tekst betyr at de startet kampen. Tall i parantes er scoringer. Gule tall indikerer gult kort.
Kampfakta: Florø – Brann 1-6 (0-4) Florø stadion, 2. runde NM. Tilskuere: 2520. Dommer: Steinar Hauge, Djerv. Gult kort: Eirik Birkelund, Brann. 0-1: Kristoffer Barmen (8.), 0-2: Kim Ojo (28.), 0-3: Birkir Sævarsson (44.), 0-4: Kim Ojo (45.), 0-5: Bård Finne (71.), 1-5: Stefan Aase (str. 77.), 1-6: Birkir Sævarsson (90.) Florø (4-3-3): Knut Marius Kvammen – Aksel Knapstad (Martin Hollevik fra 85.), André Reksten, Runar Hove, Christer Husa – Peter Aase, John Filip Holmgren, Stefan Aase – Kristoffer Ryland, Kristoffer Book, Simen Reksten Solheim (Halvor Solheim-Olsen fra 80.). Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Sævarsson, Jonas Grønner (Bård Finne fra 70.), Lars Grorud (Eirik Birkelund fra 46.), Christian Kalvenes – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Kristoffer Larsen (Kasper Skaanes fra 64.), Erik Mjelde, Amin Askar – Kim Ojo. Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Annonse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
