Onsdagens kamp mot nyfødte Fyllingsdalen FK var en relativt jevn affære i første omgang. Brann hadde ballen mest, men Fyllingen…. nei Fyllingsdalen fikk noen store sjanser på kontringer etter unødvendige balltap hos de røde. Blant annet hadde fyllingsdølene en treff i tverrligger ved Arve Walde etter et kvarter. Brann tok ledelsen 1-0 ved Fredrik Haugen i det 17. minutt. Supporternes egen spiller satte inn ledermålet på et flott volleyskudd etter forarbeid fra Omar Baye Niasse og Kim Ojo.

Ved pause ble det gjort en hel drøss bytter, og eliteserielaget tok fullstendig over spillemessig. Innimellom lekte fjorårets cupfinalist seg med andredivisjonslaget, og vi fikk se en del fine angrep og kombinasjoner. At det bare ble 2-0, er et under. Brann brente nemlig den ene svære sjansen etter den andre. Men det ble bare med Birkir Már Sævarssons scoring fra spiss vinkel. Undertegnede var mest fornøyd med nykommer Tomasz Sokolowski – som spilte andre omgang. Han gjorde en lovende figur. Ingen av de andre nykommerne gjorde seg bort. Ei heller ikke prøvespiller Niasse. Også Bentley virker å være på gang, mens keeper Jørgen Mohus viste at det ikke trenger å være krise om vår førstekeeper skulle legge inn en kortere sykemelding i løpet av sesongen.

Fredag ettermiddag møter Brann sveitsiske St. Gallen. Fussballclub St. Gallen er i øyeblikket suverene serieledere på nivå to i hjemlandet, med 11-3-1 etter halvspilt serie. I og med at det bare er ti lag på nivå en, er de teoretisk det ellevte beste laget i landet. De rykket i fjor ned fra øverste nivå. I cupen er de klare for kvartfinale etter å ha slått ut både nummer seks og syv (hhv Thun og Zurich) fra superligaen.

Til tross for at klubben ble stiftet allerede i 1879 – og dermed er en av de eldste klubbene utenfor de britiske øyer, så har det bare blitt to seriemesterskap på dem. De kom med mildt sagt stort mellomrom; i 1904 og 2000. Cupen vant de i 1969. I Europa har de først og fremst gjort seg bemerket ved å slå ut Chelsea i UEFA-cupen 2000/01, samt å slå ut Steaua Bucuresti i samme turnering året etter.

Hjemmekampene spiller de på AFG Arena med plass til 19694 tilskuere. Nedrykksplass til tross; bare to klubber trakk flere tilskuere enn St. Gallen i fjorårets sveitsiske liga. Fredagens Brann-motstandere hadde da 12762 i snitt. I år har de det desidert høyeste snittet på nivå to, med akseptable 9604. St. Gallen har grønne og hvite horisontale striper på drakten – noe á la Celtic og Løv-Ham.

St. Gallen by ligger i den nordøstlige delen av Sveits og har 73000 innbyggere. Over 80 % av innbyggerne har tysk som morsmål.

Ikke det flotteste klubbemblemet jeg har sett

Spillere med noenlunde interessant CV:

Backen Martin Stocklasa (nr. 5) har 92 landskamper for fotballstormakten Liechtenstein. Han har også 60 kamper for Dynamo Dresden for noen år tilbake da de spilte på nivå tre i Tyskland.
Midtbanespilleren Kristian Nushi (nr. 7) har 2 landskamper for Albania og 5 for Kosovo.
Den offensive midtbanespilleren Pa Madou Jogne (nr. 9) har 8 landskamper for Gambia.
Midtbanespilleren Ezequiel Oscar Scarione (nr. 10) har 7 U21-landskamper for Argentina, og har tidligere i karrieren spilt et par kamper for Boca Juniors.
Den 20 år gamle midtbanespilleren Manuel Sutter (nr. 13) har spilt seks aldersbestemte landskamper for Østerrike.
Midtbanespilleren Daniel Imhof (nr. 19) har 36 landskamper for Canada, og har også spilt 94 kamper (hvorav flesteparten i Bundesliga) for Bochum.
Angrepsspilleren Alberto Regazzoni (nr. 32) har 3 landskamper for Sveits, og har tidligere spilt
Angrepsspilleren Brice Owona (nr. 27) spilte for Kamerun i U20-VM i 2009.
Den brasilianske forsvarsspilleren Atila (nr.3) har tidligere spilt for Corinthians i Brasil.
Keeper Germano Vailati (nr. 30) har tidligere bl.a. spilt for Metz.

Link til klubbens hjemmeside

Årets første treningskamp med et tilnærmet “skikkelig lag” på banen, endte med tap for Rapid fra Romania. Brann var det førende laget i 1. omgang, men gjorde seg vel helst bemerket med en rekke langskudd i starten. Disse var først og fremt signert Rudy Austin (hadde du trodd noe annet?) og Fredrik Nordkvelle. Sistnevnte var mye involvert i starten. Vel halvveis i omgangen traff Lars Grorud stolpen etter en corner fra Bentley. Etter dette roet det seg noe ned frem til pause.

Etter hvilen satte Romanias for tiden tredje beste lag inn en nesten helt ny og uthvilt ellever. Dette gjorde at rumenerne tok mer over, og etter 50 minutter stod det 1-0 etter at Zsolt Korcsmár mistet ballen på midten, rumenerne fikk rett i angrep, og Filipe Teixeira avsluttet et pent angrep med å dundre ballen fra utsiden av 16-meteren og inn i lengste hjørne.

Det skulle imidlertid ikke gå mer enn minuttet før det igjen stod likt. Birkir Sævarsson slo en lang og høy ball frem mot Ojo som på førstetouchet sendte keeper på tur mot Sides strender, og enkelt kunne sette inn utligningen. Vakkert mål!

Kampen lå lenge og vippet, men etter hvert gikk vippen mer over til Rapids side. Etter 81 minutter kom da også det avgjørende målet. En stygg feilpasning sendte Rapid på nytt i angrep. Forsvaret var ikke med på notene, Alexandru Ioniță lurte Lars Grorud ut på en skummel sidevei, og den innleide fra Köln kunne til slutt enkelt score fra relativt kort hold.

Helt på slutten fikk prøvespiller Peter Ebimobowei en kjempemulighet han bommet på. Han gjorde seg for øvrig ikke spesielt bemerket i løpet av de drøye 20 minuttene han fikk spille.

Jeg vil si Brann gjorde en grei figur mot et relativt bra lag, selv om vi tapte etter et par fæle balltap. Med tanke på at rumenerne strengt tatt er 3-4 uker nærmere seriespill både i fortid og fremtid, syns jeg ikke Brann har noe å skamme seg over. Jeg kommer ikke til å ligge søvnløs etter dette. Rudy Austin og Kim Ojo viste at de antagelig kommer til å dominere også i år. Rødtrøyene gjorde for øvrig bare tre bytter, og ingen av de nye svenskene kom inn.

Rapid startet med seks spillerne som også startet i siste seriekamp. I tilegg spilte Alexandru Ioniță, som nettopp har kommet på leie fra Köln. Ved pause byttet man omtrent hele laget, og da stilte man med fire andre som startet forrige kamp i serien. Dessuten kom det etter pause innpå ytterligere to spillere som startet mot PSV i e-cupen for seks uker siden – som er deres nest siste obligatoriske kamp. Av dem jeg før kampen nevnte som spillere med spesielt interessant CV, var det bare to som jeg ikke fikk øye på; Mihai Roman og Nicolae Herea.

Fotbal Club Rapid Bucureşti ble stiftet i 1923 av jernbanearbeidere, og klubben har vunnet serien tre ganger; 1967, 1999 og 2003. Nummer to har de imidlertid blitt hele 14 ganger – sist gang i 2006. Cupen har de vunnet 13 ganger – sist i 2007. I e-cup er en kvartfinale i 2005/06 det lengste de har nådd, og i den tapte de – pinlig nok – for erkerival og nabo Steaua Bucureşti. I år ligger de på en tredjeplass etter 18 runder av den rumenske ligaen – tre poeng bak serieleder Dinamo. I cupen er de klare for semifinale. I Europa slo de ut polske Śląsk Wrocław i play-off til Europaligaen, mens det i gruppespillet bare ble tre poeng og sisteplass i en gruppe med PSV, Legia Warszawa og Hapoel Tel Aviv. De tre poengene kom på bortebane mot sistnevnte.

Supporterne deres kalles Legione Granata. Deres historiske e-cup-statistikk er på 88 k 38-23-27, og en målforskjell på 131-91. Klubbens erkerivaler er først og fremst Petrolul, Steaua Bucureşti og Dinamo Bucureşti. I forbindelse med kamper mot disse klubbene blir det ofte opptøyer. Rapid-fansen har en slags allianse med FC Politehnica Timişoara sine supportere. Hjemmebanen til Rapid heter Stadionul Giuleşti-Valentin Stănescu og har plass til 19100. Tilskuersnittet deres så langt denne sesongen, ligger på småflaue 4688. Draktene til Rapid er burgunderrøde.

I spillerstallen er de med mest interessant CV som følger: Keeper Daniel Dumitru Coman (spiller nr. 1) har 14 kamper for landslaget siden 2005. Den brasilianske forsvarsspilleren Marcos António Elias Santos (nr. 4) har tidligere spilt for bl.a PAOK, União de Leiria og Auxerre. Ciprian Ioan Deac (nr. 7) har spilt 11 landskamper de siste to årene. Han spilte to kamper for Schalke i 2010, og er på utlån derfra. Den brasilianske angrepsspilleren Cássio Vargas har tiligere bl.a. spilt for Nacional og União de Leiria. Daniel Pancu (nr. 11) – også han midtbanespiller – har spilt både for Bursaspor og Beşiktas. Han har 27 landskamper for Romania, men det begynner å bli noen år siden. Vingen Mihai Roman (nr. 14) har åtte landskamper de siste tre årene. Venstrebacken Vladimir Božović (nr. 19)har 28 landskamper for Montenegro. Vingen Romeo Surdu (nr. 24) har seks landskamper for Romania. Den brasilianske midtstopper Gláuber (nr. 27) har spilt for Brasils landslag (1 kamp i 2005) og har bl.a 51 seriekamper for Nürnberg og 1 kamp for Man City for noen år siden. Iulian Apostol (nr. 32) på midtbanen har syv landskamper for Romania. Filipe de Andrade Teixeira (nr. 80) – også han midtbanespiller – har tidligere både spilt for PSG og West Bromwich Albion. Nicolae Ovidiu Herea (nr. 10) er lagets toppscorer med åtte mål så langt i år. Spissen Alexandru Octavian Ioniţă (nr. 30) er på utlån fra FC Köln. Trener Răzvan Lucescu er tidligere landslagstrener for Romania.

Seriekomitéen har i disse dager lagt frem et forslag til ny struktur på Tippeligaen. Forslaget fra komitéen er som følger: Vår øverste serie skal bestå av tolv lag som først møtes i dobbel serie med 22 runder. Så deles ligaen i to; en øvre og en nedre del, der man spiller ytterligere ti runder. Altså 32 runder totalt. Ett lag rykker ned, og ett lag må ut i kvalik.

Jeg mener dette er et idiotisk forslag fordi:

- det øker antallet serierunder fra 30 til 32. I en tid der tilskuertallene går nedover, er det neppe flere serierunder som er løsningen. Den norske sesongen er allerede i overkant lang med tanke på vær og føreforhold i mars og november. Terminlisten er også rimelig fullspekket så lenge man ikke kan benytte seg av e-cup-datoer til å spille serie – selv om alle norske lag skulle være utslått. I sesonger der det er VM eller EM – og Norge i tillegg skulle delta, kan man risikere seriestart i februar eller serieslutt i desember. Er det veien å gå for å få publikum tilbake?

- det gjør serien mer kjedelig. Noen vil sikkert påpeke det faktum at det er mer interessant å møte lag som RBK og VIF to ganger ekstra, i stedet for å møte Godset eller Stabæk. Mulig det, men for det første er det jo bare de øverste seks lagene som får flere kamper mot topplag. De nederste seks vil jo møte de sportslig minst interessante lagene fire ganger hver. Man kan selvsagt argumentere med at det er ekstra interessant å møte lag som er tabellnaboer med ditt eget. Kanskje også topplagene kan bli marginalt bedre av at de slipper å møte de dårligste lagene man må spille mot nå. Men hvor gøy er det å møte Stabæk fire ganger, eller få to bortekamper mot Tromsø? Og hvor stort er egentlig “problemet” med at de beste lagene “ikke møter god nok motstand”? Det er jo ikke slik at de beste lagene knuser de dårligste 6-0 hver helg.

- splitten etter 22 runder kan gjøre de ti siste rundene helt uinteressante for mange lag. Ligger man med dagens ordning på syvendeplass med ti runder igjen å spille, kan man utmerket være med i medaljestriden og kampen om e-cup-plasser. I år var det f.eks. bare syv poeng som skilte sølv og niendeplass da ti runder gjenstod. Med det nye forslaget vil man ikke kunne bli bedre enn nummer syv etter 32 runder, hvis man er nummer syv etter 22 runder. Ganske kjipt å ikke ha muligheten til å klatre, selv om du skulle vinne alle de ti siste kampene! Hvis man samtidig er et hav foran nedrykksplassene, vil de ti siste rundene kunne bli totalt uspennende. Vil en slik “låsing” av mulige sluttplasseringer øke interessen? Man kan selvsagt argumentere med at det kan bli noen spennende kamper midt på tabellen rett før splitten, men havner man på feil side kan det altså bli meget kjedelig etterpå. (NB! Et lag på nedre del etter “cut’en” kan altså ikke passere et lag på øvre del, selv om det skulle ende opp med flere poeng. Det er i hvert fall slik det praktiseres i Skottland. Ellers ville sikkert noen spekulert i å havne på nedre halvdel etter 22 runder, for å få vesentlig lettere motstand i de ti siste kampene).

- det øker sjansen for at “storklubbene” rykker ned. Altså; for meg personlig hadde det ikke akkurat gjort noe om RBK, VIF eller Viking hadde rykket ned. Men fra NFF-synsvinkel kan jeg ikke skjønne at det er flott hvis noen av publikumslagene rykker ned. NFF ser antagelig for seg at man med tolv lag automatisk blir kvitt fire uinteressante småklubber som får henge med slik ligaen er i dag. Historien viser imidlertid at det også kan være publikumslagene som blir henvist til nivå to hvis man reduserer antallet lag. Hadde bare de ti beste lagene reddet plassen de siste årene, ville nemlig Tippeligaen i teorien vært uten AaFK i 2009, uten Brann i 2011 og uten Viking og FFK i 2012. Ironisk nok ville også seriemester Molde kanskje spilt i 1.divisjon i 2011, ettersom de ble nummer 11 i 2010…

- det gir en dårligere geografisk spredning av lag. Det sier jo seg selv at tolv lag ikke har like mange tilhengere som 16 lag. Interessen for spill på nivå to er ikke den samme, slik at den samlede nasjonale interessen vil gå ned. Med færre lag i toppserien, øker sjansen for at folk fra steder som ellers ville hatt et tippeligalag (f.eks. Sarpsborg, Sandefjord og Kristiansand) finner det mer interessant å følge Premier League i stedet for norsk fotball. Skal man ta opp konkurransen mot interessen for engelsk fotball, er det neppe noen løsning å ekskludere flere potensielle fans fra det gode selskap.

- det gir en mindre forutsigbar terminliste. En terminliste for de siste ti rundene kan nødvendigvis ikke settes opp før man vet hvilke lag som skal spille hvor etter splitten. Med andre ord; man vet antagelig ikke hvor eller når man skal spille 23. runde før den 22. runden er spilt. Det kan i verste fall bety at man får vite mandag eller tirsdag hvor man skal spille førstkommende fredag-søndag. Man kan selvsagt legge inn en cuprunde mellom 22. og 23. runde, men det vil likevel være veldig kort varsel å få vite tid og sted for de første rundene i den avsluttende fasen. Dette er stikk i strid med fansens ønske om en tidligere fastsettelse av kamper enn de tre ukene som er praksis nå.

Den omtalte seriekomitéen mener det er bra at de beste spillerne samles i tolv klubber i stedet for 16, og at dette altså vil gjøre de tolv beste lagene bedre. Jeg for min del tror at den effekten blir minimal. Det er tross alt spillerne fra lag 13-16 vi snakker om. Jeg tviler på at de tolv beste lagene blir så veldig mye bedre av at de to-tre beste spillerne fra de fire “overflødige” lagene havner der. Det blir jo knapt en spiller per gjenværende lag. Blir disse revolusjonerende mye bedre av det?

Min mening er at serien bør fortsette med 16 lag som spiller 30 runder, eller eventuelt reduseres til 14 lag som spiller 26 runder. Prinspippet bør i hvert fall være at alle lag møter hverandre like mange ganger (og ikke mer enn to), at antallet serierunder ikke øker, og at seriestrukturen ikke på noe tidspunkt legger begrensninger for hvor man kan havne på sluttabellen.