Alexander O.Alexander Osdal er fra Bergen og ble født i 1976 og har siden 10-årsalderen gått på så og si alle Branns hjemmekamper. Siden 15-årsalderen har han også drevet og reist på bortekampene. Han skriver hovedsaklig om Brann i denne bloggen. Osdal er oppvokst litt i Åsane og mye på Bønes. Nå bor han i Sandviken og jobber på ICA Logistikk. Musikken han liker best å høre på er Rammstein, Metallica, Kraftwerk, Seigmen/Zeromancer og Pink Floyd. Ellers består CD-samlingen helst av Underworld, Orbital, Future Sound of London, Jean-Michel Jarre, Guns N Roses, Raga Rockers, Kjøtt, Röyksopp, Ralph Myers og Ugress. Altså helst rock og elektronica. I England har han Arsenal som favorittlag.
Brann våknet av buekorps… eller var det Sogndal som ble skremt av trommingen? 
Slagere fra buekorps underholdt i pausen. Foto: Alexander Osdal Buekorps-slagerne i pausen vekket Brann og skremte Sogndal. En vanvittig andre omgang – og ikke minst vanvittige elleve minutter med fire mål – ga oss vår største serieseier på ni år. Den gang vant vi 6-1 – over Sogndal… 16. mai ble til slutt en kjempefest både på banen og på tribunene! Kampen: Kampen startet med en hel haug cornere til Sogndal, men det var strengt tatt smått med virkelige sjanser til noen av lagene. Tidlig i kampen dundret Tonny Brochmann til fra 30 meter, men Piotr Leciejewski fikk slått til corner. Ulrich Flo fikk en sjanse fra tolv meters skrått hold i det 24. minutt, men skjøt utenfor. Flo fikk en ny mulighet to minutter senere, men Zsolt Korcsmár fikk avverget på streken. Flo fikk returen og prøvde på nytt, men også da fikk vi avverget. Men så viste Sogndal fair play. Malick Mane kunne skutt igjen fra 15 meter da Piotr lå nede og det bare var utespillere mellom han og målet, men Flo vinket for at Piotr skulle få hjelp. Så i stedet for å skyte på et mål uten keeper, sendte de ballen ut. Tydelig at Branns fair play på Åråsen har satt en ny standard… Denne situasjonen tar en solid andreplass når det gjelder fair play. Bra, Sogndal! Piotr lå på gresset og hadde tydelig fått en smell i trynet. Til tross for at liggeunderlag ble tilbudt, ville han likevel forsøke å stå på beina. Men polakken sjanglet rundt som en russ klokken 0400 natt til 17. mai. Så fulle folk får ikke lenger være med på festen, og verdens beste keeper ble bedt om å gå og legge seg. Og liggende på båren kunne en groggy polakk klappe til publikummet som ga ham stående applaus på vei ut til hjelp fra folk med hvite frakker. Inn kom unge Øystein Øvretveit. Etter plutselige innhopp både på Lerkendal og på 16. mai, kan vi trygt si at dette er en mann for de store anledninger. Reservekeeperen viste først frem et dårlig utspark tatt rett fra Håkon Opdals keeperskole, men senere skulle han by på mer solid kvalitet – og ikke bare på utspark. I det 38. minutt utførte han en fantastisk énhåndsredning på et farlig volleyskudd fra Brochmann. Kolossalt viktig for den urutinerte keeperen å få en sånn prestasjon tidlig i innhoppet. På overtid i omgangen fikk vi corner. Zsolt stod på ni meter og headet det utoverskrudde hjørnesparket fra Amin Askar mot mål. Der ble det først avverget på streken, men Sogndal fikk ikke klarert skikkelig. Ojo fikk ballen nesten på dødlinjen, fintet seg forbi Taijo Teniste og la høyt inn mot bakerste stolpe. Der stod Erik Mjelde umarkert og fikk en kjempemulighet til å gi oss ledelsen. Men headingen fra tre meters skrått hold gikk over, og dermed stod det 0-0 da lagene gikk til saft og vann. Mjelde hadde også tidligere i omgangen hatt en mulighet, men ble avblåst for offside. Det så ærlig talt ikke spesielt lovende ut. Sogndal hadde vært minst like gode som hjemmelaget som slet med å komme til de store sjansene. Typisk hvis det skulle gå til helvete mot bittelillebror nå når alle trodde Brann var på vei oppover, Sogndal på vei nedover, og Stadion for en gangs skyld var feststemt og fylt til randen. (Fortsetter under bildene) 
Fulle tribuner på Stadion igjen. Fotos: Alexander Osdal I andre omgang skulle det imidlertid bli andre epler, og Brann viste forskjellen på Hansa-øl og Lærum-saft. Den siste halvdelen var bare seks minutter gammel da Birkir Sævarsson fikk ballen ute på høyresiden, stormet forbi en Sogndal-forsvarer da han kom inn i feltet, og fikk lagt på skrått ut i feltet fra dødlinjen. Der stod Bentley totalt umarkert på ni meter og fikk all verdens tid til å sette inn ledermålet i venstre hjørne. Og det gjorde han også! Hans fjerde mål på to kamper. En utrolig viktig scoring, for til da hadde fruktsankerne vært fullt på høyde med de røde. Men etter dette løsnet det fullstendig for Brann. Fem minutter senere fikk Kim Ojo ballen på 30 meter. Han løp fremover, forsøkte å finte skudd et par ganger før han faktisk skjøt fra sekstenmeterstreken. Kenneth Udjus måtte gi retur, og Erik Mjelde kunne veldig enkelt sette ballen inn i det tomme målet fra fem meter. Hadde han bommet DER….!!! Sogndal mente det var offside, men det må i så fall ha vært med meget knapp margin. Bare tre nye minutter skulle gå før vi scoret igjen. Ojo fikk kjempet seg igjennom bøndenes forsvar og kom alene med Udjus. Og etter å ha fintet en Sogndal-spiller på ræv, avsluttet han fra tolv meter, og inn i høyre hjørne. 3-0 og kampen virket punktert. Sogndal ville ha frispark i den situasjonen, men det kan det neppe ha vært siden vi ikke lot Sogndal score et fair play-mål etterpå. Og det skulle fortsette å renne inn for et uhyre effektivt Brann. Tre nye minutter gikk, og det ble nettsus igjen. Bentley gjorde forarbeidet og fikk nesten liggende lagt ut til Mjelde fra dødlinjen på venstresiden. Mjelde sleivet til fra tretten meter, men det som sikkert var et skuddforsøk ble i stedet et herlig innlegg mot Kristoffer Barmen som på femmeteren stupte ballen inn i venstre hjørne. 4-0 til Brann, og russegutten hadde på russens store festkveld scoret foran et fullsatt Brann Stadion! Vi hadde fått utrolige fire mål på elleve minutter! Det er jo mindre tid enn man bruker på å steike en pizza! Tenk på de saftfolkene som etter 51 minutter tok seg en tur på dass, eller gikk til elven for å hente vann, og så kom de tilbake til tv’en 12 minutter senere! Brann med scoringer eller scoringsmuligheter hvert tredje minutt i denne perioden, og ved halvspilt andre omgang var det Amin Askar sin tur til å forsøke seg. Han kom alene med Udjus, men avslutningen fra sekstenmeteren gikk rett i sistnevnte. Her burde det blitt Branns femte nettkjenning på et kvarter! Etter denne sjanse- og scoringsorgien roet det seg litt ned. Brann hadde selvsagt full kontroll på de tre poengene. Mot slutten bommet både Askar og Christian Kalvenes på noen halvsjanser. På overtid fikk Askar revansjert seg for bommen vel 25 minutter tidligere. Mossingen fikk skutt fra hjørnet av sekstenmeteren, ballen fikk en sprett rett foran Udjus, og ballen lurte seg dermed inn bak den tidligere Brann-keeperen. En scoring ikke helt ulik den han hadde mot Ulf i andre serierunde. Dermed endte det med 5-0 og total ydmykelse av et Sogndal-lag som ser ut til å ha kollapset etter den meget overraskende starten på sesongen. Det er vel en del av bøndenes streik. Uansett greit å vise hvem som er storebror, og at vi ikke lar oss pille på nesen av et lag fra en bygd med færre innbyggere enn Bønes. Gøy å se en spiller som Bentley endelig har funnet formen, at Barmen holder et såpass bra nivå til tross for sin unge alder og manglende rutine, at enda yngre og enda mer urutinerte Øvretveit stepper inn og gjør en solid jobb, og ikke minst at Mjelde er på vei opp og frem etter mye tøys. Og andreomgangen viser jo at vi faktisk kan spille fotball! (Fortsetter under bildene) 
Fotos: Alexander Osdal Publikum: 17200 tilskuere og i praksis fullt Stadion. God stemning i første omgang, til tross for at vi slet på banen. I andre omgang da målene rant inn, tok det selvsagt helt av. “Gullet ska hem” etter en knapp time, var det 2007-nivå på! Trøkket på Bataljonens felter var uten tvil årsbeste, til tross for at nivået har vært bra også på de andre kampene. Noen impulsive sanger ble det også plass til – som f.eks. sanger om at Udjus elsker Brann, “Udjus – gi oss et mål” og “Vi drikker ikkje saft, vi drikker øl!” på melodien til “Kjukk og feit og full!”. Men det der nye vekselropet mellom Bataljonen og resten av Stadion, kan vi fint droppe. Etter denne festen er det grunn til å håpe på bedre tilskuertall fremover, enn hva vi hadde mot Viking. Eplesankerne fylte alle de 850 plassene på bortefeltet. Tross alt bor jo halve Sogn i Bergen. Vi på vestre kortside hørte ikke mye til dem, men jeg tipper det gikk i “Saugndal (klapp-klapp-klapp)” hele veien. Situasjonen: Vi er på vei ut av uføret. Blir resten av sesongen slik som de to siste kampene har vært, blir det medalje. Men ni mål på 180 minutter, betyr fint lite i de 21 kampene som gjenstår. Ikke for noe annet enn selvtilliten foran neste kamp i hvert fall. De to lagene vi nylig har slått, har begge vært i dårlig form. Nå gjelder det å nullstille seg til ny kamp på søndag, på en arena hvor vi har slitt i flere år. For to seire på rad til tross: Vi er fremdeles bare tre poeng foran kvalik. Kampen mot LSK og andre omgang mot Sogndal, bærer imidlertid bud om at vi både kan score mål, spille god fotball, og ikke minst vinne! Mitt råd er: Bygg videre på selvtilliten, men vær ydmyk nok til å vite at poengene ikke hentes av seg selv. Kun full innsats gjelder! For øvrig er vi nå bare to poeng bak Sogndal. De var ni poeng foran oss for to og en halv uke siden. Den gang hadde vi minus fire i målforskjell, mens fruktbøndene hadde pluss syv. Altså elleve mål dårligere. Nå har vi pluss to, mens Sogndal har minus to – og vi er altså fire mål bedre. Ting snur seg fort! Statistikk: - Dette var vår største serieseier siden 2003. Da vant vi 6-1. Motstander: Sogndal… Innbyrdes statistikk Brann – Sogndal:
Kampfakta: Brann – Sogndal 5-0 (0-0) Tippeligaen, 9. runde Brann Stadion 17.200 tilskuere Dommer: Svein Oddvar Moen, SK Haugar Gult kort: Ingen. Mål: 1-0 Bentley (52.), 2-0 Erik Mjelde (57.) 3-0 Kim Ojo (60.), 4-0 Kristoffer Barmen (63.), 5-0 Amin Askar (90.) Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski (Øystein Øvretveit fra 28.) – Birkir Sævarsson, Markus Jonsson (Jonas Grønner fra 79.), Zsolt Korcsmár, Christian Kalvenes – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Amin Askar, Erik Mjelde (Fredrik Haugen fra 73.) , Bentley – Kim Ojo. Sogndal (4-4-2): Kenneth Udjus – Taijo Teniste, Hannu Patronen (Eirik Bakke fra 72.), Gustav Valsvik, Eirik Skaasheim – Ulrik Flo, Henrik Furebotn, Stéphane Badji, Ørjan Hopen – Tonny Brochmann (Elvis fra 67.), Malick Mane. Kilde kampfakta: brann.no Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER 
Endelig!For en kamp! For en dramatikk! For noen situasjoner! Brann tok en uhyre viktig seier på Åråsen, og det var ikke bare fordi det ga oss tre livsviktige poeng. Heller ikke bare fordi seieren kom mot en nedrykksrival. For viktigst av alt var kanskje det mentale i denne trepoengeren. Etter fire tap og en uavgjort siden forrige seier – og en av de dårligste seriestartene i klubbens historie, var dette utrolig viktig for stemningen i og rundt klubben. Nå kan vi begynne å ha tro på det vi holder på med igjen. Nå kan vi gå til Sogndal-kampen med nyvunnet selvtillit og en liten pause fra krisesnakket. Nå kan vi kanskje fylle opp tribunene på 16. mai også! Søndagens forestilling på Åråsen vil ikke bare huskes for Branns viktige poengfangst og kampens dramatiske utvikling. Det som først og fremst vil bli husket fra denne dysten, er selvsagt de smått absurde hendelsene rundt Erik Mjeldes fair play-tilbakespill og at man lot Lillestrøm score upresset – og denne gang med forsett. Hadde vært typisk at vi rotet vekk poeng blant annet på grunn av denne episoden. Men nå hadde det også vært typisk at det var nettopp Brann som lot LSK få sin første serieseier på mer enn ni måneder. Heldigvis skjedde ingen av delene. Og Bentley, dere…! Endelig har det løsnet for 2011-floppen! For en revansj! (Fortsetter under bildet) 
Foto: Alexander Osdal Kampen: Brann åpnet best i det gufne november-været, og i det 9. minutt tok vi ledelsen. Et høyt og langt frispark fra Rudy Austin inn i feltet, Ojo headet inn mot femmeteren hvor en totalt umarkert Bentley fra fire meter kunne nikke inn ledermålet i venstre hjørne bak Stefan Logi Magnusson. Vi hadde fått en fin start! Etter en drøy halvtime var det tid for Bentleys andre nettkjenning for kvelden. Amin Askar og Erik Mjelde gjorde et fint forarbeid på høyre side i straffefeltet, og sistnevnte fikk lagt inn foran mål. Der fikk ikke Espen Nystuen klarert skikkelig, og Bentley kunne score fra fem meter og dermed 2-0 til bortelaget. Kunne det likevel skje at det ikke var Brann som skulle hjelpe LSK til sin første serieseier siden august? Brann virket å ha full kontroll på kampen, for vertene skapte lite. Men fem minutter før pause gikk Johan Andersson i bakken i straffefeltet etter en duell med Lars Grorud. Dommeren pekte på straffemerket, og vi kunne konstatere vårt syvende straffespark imot i løpet av våre åtte siste obligatoriske kamper. Björn Bergmann Sigurdarson tok ellevemetersparket og sendte læret inn i venstre hjørne. Mannen som visstnok alltid garanterer LSK-poeng i kampene han scorer, hadde dessverre fått nettkjenning. To minutter senere hadde vi allerede rotet vekk ledelsen. Fredrik Stoor la inn fra vår venstreside, og alle kunne se da ballen var i luften at Sigurdarson – som stod mutters alene på bakerste stolpe – ville få all verdens tid til å score utligningsmålet fra femmeteren. Helt typisk Brann å la motstanderen plutselig komme àjour på et par minutter, etter å hatt tilsynelatende full kontroll. Men akkurat da alle trodde at hjemmelaget hadde sikret seg en skikkelig vitamin-innsprøytning før pause, slo Brann tilbake. Amin Askar stormet nedover høyresiden og la inn i feltet. Der hoppet Bentley opp på fem meter og stanget inn ny ledelse i høyre hjørne. Tre mål på vel 35 minutter av fjorårets utskjelte skuffelse! Ikke minst var dette en ufattelig viktig scoring med tanke på tidspunktet den kom på. I stedet for at LSK-spillerne gikk til røykepause med godfølelse – og våre egne med en “herregud, skal vi rote dette vekk også?”-feeling, var det i stedet vi som kunne gå til halvtid med selvtilliten i orden. Fair play-episoden: Andre omgang var bare noen minutter gammel da kanskje “årets snakkis” i norsk fotball kom: Erik Mjelde sender avgårde et “fair play-tilbakespill” fra over 60 meter i retning Stefan Logi Magnusson i fugleburet. Ballen går høyt og spretter ned utenfor 16-meteren. Islendingen i hjemmelagets mål feilberegner totalt, og ballen spretter videre i en fin bue over ham og i mål. En keepertabbe, enkelt og greit. Brann fant for sikkerhets skyld ut at man måtte kompensere keeperens udugelighet med et veldedighetsmål. Sigurdsson fikk lov til å gå upresset over hele Branns banehalvdel, før han møtte på en ikke like generøs Piotr Leciejewski, men islendingen satte likevel inn sitt tredje for kvelden. Ikke første gang i år vi gir vekk mål. Det var ikke engang første gang den kampen! Det finnes vel ikke noe fasitsvar på hva man skal gjøre i en slik situasjon, og det finnes jo gode argumenter både for og mot det Brann gjorde etterpå. Jeg er en tilhenger av ærlighet og fair play, og jeg syns det er pinlig med Brann-spillere som filmer eller haler ut tiden. Hadde Brann kommet i en Arne Larsen Økland-situasjon (han innrømmet overfor dommeren at ballen hadde gått i mål via et hull i nettveggen, og fikk dermed “scoringen” sin annullert – se 3:06 ut i videolinken), så ville jeg tatt det som en selvfølge at man ga beskjed om det. Vi skal ikke vinne på juks og fanteri. Og hadde Erik Mjelde med vilje scoret i “fair play”-situasjonen, hadde vi tatt “en Kovacs” – eller på annen måte utvist unfair play, så hadde jeg støttet søndagens “værsågod-gå-frem-og-score”-aksjon. Men jeg mener likevel det var i overkant “fair” det Brann gjorde søndag. Mjelde viste fair play ved å sende ballen tilbake til LSKs keeper. Det var overhodet ikke noe forsøk på scoring. Vi snakker tross alt om et tilbakespill fra egen banehalvdel! Scoringen kom altså ikke som følge av unfair spill fra Mjelde eller Brann. Tvert imot; Brann gjorde hva de skulle, og fair play-handlingen var allerede utført fra Branns side da Magnusson dummet seg ut. Og da mener jeg at Branns ansvar for fair play i den situasjonen stopper der. At LSKs hanskemann ikke klarer å håndtere et tilbakespill fra motsatt banehalvdel, er ikke Brann sitt problem. Jeg var faktisk minst like forbanna som Piotr i kampens hete, da vi selvsagt ikke visste hva som ville bli utfallet av kampen. Det var jo en “sekspoengskamp” mot en nedrykksrival, og en kamp som også var utrolig viktig for moralen fremover. Da kan man ikke holde på med sånt for å være i overkant greie! Lurer på om Brann hadde gjort det samme om det var på overtid i siste serierunde, og Mjeldes scoring hadde reddet plassen i eliteserien… Hadde de gule til slutt endt opp med poeng etter denne gavmildheten, burde Kanarifansen ikledd seg Brann-drakter på neste kamp. Men jeg la ikke merke til noen på Åråsen som applauderte Branns vennligsinnethet. På Kanarifansens tribune var man mest opptatt av å hetse Piotr for å ha gjort motstand. Som om det var den største selvfølge at Brann skulle la LSK score. Som om LSK hadde vist tilsvarende fair play om rollene hadde vært byttet om. På den annen side er det ingen tvil om at det hadde blitt et helvetes syt og mas om vi ikke gjorde som vi gjorde. I ettertid – når vi vet hvordan kampen endte – er jeg i grunn glad for at vi håndterte situasjonen slik. Etterpåklokt og i grunn ganske hyklerisk… Nå ble det jo nærmest dobbeltseier for oss: Brann vant alle tre poengene, og alle kan være stolte over Branns fair play. Det var selvsagt det beste utfallet vi kunne få, og alle kan være fornøyde med at klubben vår vinner kampen til tross for at vi lar motstanderen score uten motstand. To ganger! Avslutningen av kampen: Etter denne dramatikken var Brann flere ganger uhyre nære scoring. Både Lars Grorud, Ojo, Mjelde, Kristoffer Barmen, Bentley og Fredrik Nordkvelle hadde solide muligheter til å punktere kampen. Helt utrolig at vi ikke scoret! Men også LSK hadde sine halvsjanser. Til slutt – fire minutter på overtid – fant dommer det endelig for godt å peke mot garderobene. En ufattelig viktig og fortjent seier var et faktum. (Fortsetter under bildene) 
Fotos: Alexander Osdal Publikum: Ikke noe nytt å melde om det gule karnevalsopptoget. Jeg har skrevet alt tidligere. Vi var 432 Brann-supportere bak det ene målet. Vil nesten si vi var overraskende mange sett i forhold til den elendige seriestarten og det sure været. Syns vi gjorde en ok figur tatt i betraktning av at andelen fra det tradisjonelle supportermiljøet var liten. Situasjonen: Nedrykksstriden er vi selvsagt med i ennå, men nå er vi ikke lenger på noen av de tre utsatte plassene nederst. Stabæk ser ut til å være en klubb vi kan holde bak oss, Fredrikstad er muligens en annen. LSK ligger på direkte nedrykk, men jeg tror søndagens Brann-motstander vil komme etter hvert. Nå har vi også nærmet oss de forhåndstippede nedrykkskandidatene en smule. Vi er bare tre poeng bak Hønefoss, fire poeng bak Odd, og fem poeng bak Ulf og Sogndal. På onsdag kl 2200 skal det f…. meg bare være to poeng opp til sistnevnte! Stabæk-tragedien: Må skrive noen ord om det tragiske som skjedde med Stabæk-spilleren Tor Marius Gromstad. Nedrykksstrid blir liksom ikke så viktig når slike ting skjer. Det blir vel ikke spilt Stabæk-kamper med det første, for nå er selvsagt det sportslige underordnet for dem. Brannbloggen kondolerer Stabæk-miljøet. Statistikk: - Vi har scoret i syv bortekamper på rad. Sist vi ikke scoret borte var altså mot Sogndal. Sist vi scoret i syv bortekamper på rad, var i 2008-09 da vi fikk scoring i seksten bortekamper på rad.
Innbyrdes statistikk Brann – LSK:
(Fortsetter under bildet) 
Foto: Alexander Osdal Kampfakta: Lillestrøm – Brann 3-4 (2-3) Tippeligaen, 8. runde, Åråsen stadion. 5885 tilskuere Dommer: Brage Sandmoen, Kjelsås IL Gule kort: Stian Ringstad, Björn Bergmann Sigurdarsson, Lillestrøm. Mål: 0-1: Bentley (9.), 0-2: Bentley (32.), 1-2: Björn Bergmann Sigurdarson (straffe 41.), 2-2: Sigurdarson (43.), 2-3: Bentley (44.), 2-4: Erik Mjelde (49.), 3-4: Sigurdarson (51.). Lillestrøm (4-4-1-1): Stefan Logi Magnusson – Fredrik Stoor, Espen Nystuen, Frode Kippe, Steinar Pedersen (Stian Ringstad fra 61.) – Erling Knudtzon (Luke Rodgers fra 75.), Guy Roger Toindouba, Palmi Rafn Palmason, Johan Andersson – Björn Bergmann Sigurdarson – Fredrik Gulbrandsen (Ohi Omoijuanfo fra 61.). Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Már Sævarsson, Zsolt Korcsmár, Lars Grorud, Christian Kalvenes (Fredrik Nordkvelle fra 81.) – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Amin Askar, Erik Mjelde (Markus Jonsson fra 88.), Bentley – Kim Ojo. Kilde kampfakta: brann.no Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Tok Florø på alvorBrann tok Florø på alvor, og da ble det for en gangs skyld utklassingssifre mot et lag fra de lavere divisjoner. De siste årene har Brann flere ganger slitt voldsomt med motstand fra det fjerde øverste nivået. I 2008 hadde Austevoll fortjent ekstraomganger mot Brann, men rødtrøyene vant knepent 3-2. I 2010 røk vi som kjent 0-1 for Fyllingen. I fjor hadde Brann store problemer mot Fana, lå under 0-2, men reddet seg inn med sene scoringer og 3-2 til eliteserielaget. For en uke siden var Bjarg et problem. Florøs nedsabling av til da overbevisende Sogndal, gjorde at jeg for første gang var oppriktig nervøs før en Brann-kamp mot et lag fra de lavere divisjoner. Jeg kunne absolutt se for meg et hardtarbeidende Florø-lag fulle av selvtillit, med et entusiastisk hjemmepublikum i ryggen – og uten noe å tape, slå et redusert og halvmotivert Brann-lag med dårlig selvtillit. Heldigvis tok Brann oppgaven på alvor og innså muligheten for skandale. Branns støtteapparat og administrasjon hadde innleid buss til Florø. Og selv om det var god plass til spillerne – som da også skulle sitte på hjem til Bergen, var det ingen spillere på bussen oppover til Norges vestligste by. De tok nemlig fly for å slippe å sitte fire timer på buss før kamp. Bare en slik detalj var i seg selv et tegn på at man overhodet ikke tok noen sjanser med forberedelsene til kampen. Det er nesten så man må takke Sogndal for å ha gitt Brann et forvarsel i forrige uke. (Fortsetter under bildet) 
Bortimot full sittetribune allerede en halvtime før kampstart. Foto: Alexander Osdal Kampen: Det var tydelig at Brann tok hjemmelaget på alvor. Man lot aldri overraskelseslaget fra fjordfylket spille på seg noen godfølelse. Brann styrte kampen, og allerede etter åtte minutter stod Kristoffer “På-riktig-sted-til-riktig-tid” Barmen på fem meter og ga oss ledelsen etter et langt frispark fra Erik Mjelde. Viktig å få en tidlig scoring mot et slikt lag. Vi som var redd for skandale, kunne puste litt lettere. Selv om Florø innimellom hadde noen halvsjanser, hadde bortelaget tilsynelatende god kontroll. Kim Ojo stod på seks meter og headet inn en Kristoffer Larsen-corner og 2-0 til oss etter nesten en halvtime. Da var mye gjort for å unngå vårt første cuptap mot et lag fra fjordfylket noen gang. Vi var en strekredning fra 3-0 i det 42. minutt – og når da også både 3-0 og 4-0 kom rett før pause, var det ingen tvil om hvem som ville avansere til 3. runde. Det første av disse var det Birkir Sævarsson som satte inn med hånden (viste det seg) etter at Barmen hadde headet i tverrligger. Dommeren ville ikke høre på islendingens innrømmelse. Pipeblåseren tenkte vel at Birkir bare prøvde å være beskjeden. 4-0-målet stanget Ojo vakkert inn på et innlegg fra Mjelde. I andre omgang kom Florø litt mer med i kampen, da bergenslaget slapp seg litt nedpå. Etter en knapp time fikk hjemmeheltene straffespark til stor jubel fra de 2500 på tribunene. Simen Reksten Solheim ble nemlig lagt i bakken av Sævarsson, men ellevemetersparket fra Christer Husa var et tilbakespill til Piotr Leciejewski som reddet meget enkelt. Dette var faktisk den tredje straffebommen på rad mot oss! Så etter 72 minutter var det den nyinnbyttede debutanten Bård Finne sin tur til å score. Det gjorde han da kom alene med keeper etter et fremspill fra Kasper Skaanes. Ikke verst å score etter et par minutter i debuten! Fem minutter senere fikk de Stabæk-fargede enda en straffe – det femte imot oss på fire kamper, og denne gangen scoret de. Foranledningen var at Reksten Solheim gikk i bakken nok en gang, selv om Rudy Austin så ut til å treffe ballen. Stefan Aase satte straffen i mål. På overtid satte Birkir Sævarsson inn 6-1 til et Brann-lag som med det viste divisjonsforskjellen. Det målet kom på en keeperretur etter et langskudd fra Skaanes. Kampen endte altså med 6-1 til oss, og vår største seier i obligatorisk kamp siden 6-0-seieren over Høyang for tre år siden. Forhåpentligvis gir denne fine seieren oss selvtillit. Uansett var det flott å se Brann slå til med akseptable sifre i cupen igjen, og ikke minst at vi tok motstanden på alvor. Artig også at noen av de lovende ungguttene fikk vist seg litt frem. (Fortsetter under bildet) 
Blått lag, men røde bluss mot rød motstand. Florø-fansen viste hvem de egentlig holdt med. Foto: Alexander Osdal Publikum: Stor fest i Florø når laget de egentlig holder med, kom på besøk. Det var ikke mye hørbar Brann-støtte blant de 2500 på denne kampen – de aller fleste virket å holde med hjemmelaget, men ta deg faen på at de skal ha cupfinalebillett hvis vi kommer dit… Hjemmefansen la listen nesten komisk lavt for hva de jublet vilt for: At Brann ble avblåst for offside, at Brann-skudd gikk like utenfor, at Florø kom et stykke inn på Branns halvdel, og ikke minst at de fikk straffespark på stillingen 0-4 og 0-5. Men er det cupfest, så er det cupfest! Florø kan si seg godt fornøyde med vel gjennomført arrangement. Kun et fåtall Brann-supportere hadde tatt turen helt fra Bergen. (Fortsetter under bildene) 
Brann-spillerne kunne juble for avansement. Foto: Alexander Osdal 
…mens Florø-folket kunne feire at det fremdeles er en mulighet for at det kan bli cupfinale for Brann. Foto: Alexander Osdal Hvem møter vi i neste runde? Heller ikke i denne runden er det trekning, men NFF-styrt oppsett av kamper. Elitedivisjonslag møter vi etter alle solemerker ikke i denne runden. Lagene vi i teorien kan møte i 3. runde er derfor: Kvik-Halden, Asker, Kongsvinger, Hamkam, Raufoss, Notodden, Sandefjord, Egersund, Start, Nest Sotra, Hødd, Åsane, Ullensaker/Kisa, Bodø/Glimt. Tromsdalen, Sarpsborg 08, Mjøndalen, Byåsen og Alta. I utgangspunktet er det geografiske oppsett, men det betinger selvsagt at man har lokale lag man kan møte – og at man ikke har møtt dem i cupen nylig. Åsane møtte vi i fjor, og er derfor neppe aktuelle. Nest møtte vi i 2009, og det er muligens lenge nok siden til at vi kan møte dem igjen. Hvis ikke, vil det bli motstand fra langtpokkerivold. Hødd og Egersund er nemlig de nærmeste lagene utenom de to fra bergensområdet. Det kan i 3.runde like gjerne bli hjemmekamp som bortekamp. Branns kamper mot lag fra Sogn og Fjordane i cupen: Brann har fremdeles aldri tapt en cupkamp mot et lag fra vårt nabofylke i nord. Her er alle sammen:
Totalt: 17 kamper, 16 seire, 1 uavgjort, 0 tap. 17 avansement av 17 mulige. 72-16 i målforskjell i vår favør. Spillerstatistikk NM 2012: Tallene indikerer minutter spilt. Tall i fet tekst betyr at de startet kampen. Tall i parantes er scoringer. Gule tall indikerer gult kort.
Kampfakta: Florø – Brann 1-6 (0-4) Florø stadion, 2. runde NM. Tilskuere: 2520. Dommer: Steinar Hauge, Djerv. Gult kort: Eirik Birkelund, Brann. 0-1: Kristoffer Barmen (8.), 0-2: Kim Ojo (28.), 0-3: Birkir Sævarsson (44.), 0-4: Kim Ojo (45.), 0-5: Bård Finne (71.), 1-5: Stefan Aase (str. 77.), 1-6: Birkir Sævarsson (90.) Florø (4-3-3): Knut Marius Kvammen – Aksel Knapstad (Martin Hollevik fra 85.), André Reksten, Runar Hove, Christer Husa – Peter Aase, John Filip Holmgren, Stefan Aase – Kristoffer Ryland, Kristoffer Book, Simen Reksten Solheim (Halvor Solheim-Olsen fra 80.). Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Sævarsson, Jonas Grønner (Bård Finne fra 70.), Lars Grorud (Eirik Birkelund fra 46.), Christian Kalvenes – Rodolph Austin, Kristoffer Barmen – Kristoffer Larsen (Kasper Skaanes fra 64.), Erik Mjelde, Amin Askar – Kim Ojo. Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Fikk i det minste stoppet tapsrekkenKrisen kan ikke avblåses – vi er definitivt ikke for gode til å rykke ned, men vi fikk i det minste stoppet tapsrekken med vårt svekkede lag. Piotr har sluttet å redde straffespark. Han bare skremmer vettet av straffeskytterne med sitt nærvær. (Bloggen fortsetter under bildene) 
Nesten ikke en kjeft i BT-svingen ved innmarsj. Foto: Alexander Osdal 
Glissent også på langsiden. Foto: Alexander Osdal 
Ett minutts stillhet for Alexander Dale Oen. Foto: Alexander Osdal Kampen: Brann var det førende laget i starten. Etter tre minutter fikk vi vår første sjanse da Birkir Sævarsson kom stupende inn på bakerste stolpe på et nydelig innlegg fra Bentley, men ballen gikk bare ut i feltet og bortelaget fikk klarert. Noen minutter senere skjøt Jon-Helge Tveita det første av mange Viking-skudd mot de øverste radene på tribunene. Syv minutter var spilt da Brann satte ballen i nettet. Gjenoppståtte Bentley gjorde et godt forarbeid og la et nytt godt innlegg. Kim Ojo headet fra tolv meter og i mål, men stod som vanlig i offside. Målet ble derfor annullert uten at vi har noen grunn til å klage på det. Etter nesten et dusin minutter prøvde Valon Berisha seg på noen akrobatiske greier, men skuddet gikk heldigvis like utenfor. Etter en drøy halvtime var det Indridi Sigurdsson sin tur til å skyte like utenfor fra fem meter etter at Brann ikke klarte å klarere et frispark. Like etter hadde Kim Ojo et langskudd som Rune Almenning Jarstein hadde god kontroll på. På overtid av den første halvdelen kontret Brann ved Bentley. Avslutningen fra 16 meter gikk via Sigurdsson og rett utenfor siddisenes mål. Noen corner ble det ikke, for da var det tid for kanapéer og sidebytte. Tidlig i andre akt hadde selveste Erik Mjelde et solid skudd fra 30 meter, som Jarstein hadde større problemer med enn hva det først så ut til at han ville få. Ni minutter ut i omgangen fikk de mørkeblå en kjempemulighet, men Yann-Erik de Lanlay klarte fra fjorten meter å sende ballen langt utenfor. Så stor var sleiven at man på motsatt side lurte på om de ikke skulle hatt corner. En drøy time var spilt da Erik Mjelde handset inne i feltet, og laget fra Sandnes’ nordre forsteder fikk straffespark. André Danielsen fikk gleden av å bli dagens helt på Stadion, ved å sende ballen mot Ulriken. Kort løpefart er ikke alltid så lurt. Etter fjorårets straffekonk i Stavanger, er det ikke rart siddisene blir fullstendig satt ut av synet av Piotr. Gresset sin skyld, liksom…. ja særlig! Fem minutter senere var det King Osei Gyan som misset en stor Viking-mulighet da han fra seks meter headet rett på Piotr. Etter 70 minutter var det Fredrik Haugen sin tur til å misse på motsatt side. Supporternes egen spiller skjøt over fra seks meters hold, men var presset i skuddøyeblikket. Mot slutten hadde Erdin Demir en dårlig avsluting – mens Amin Askar prøvde å kopiere langskuddsuksessen fra de tre første rundene, men Jarstein hadde kontroll. Ett minutt før slutt var det dagens Brann-helt, Vikings André Danielsen, sin tur til å bomme grovt igjen. Berisha skjøt fra skrått hold, Piotr måtte gi retur på det harde skuddet, og Danielsen fikk all mulig tid og rom på 14 meters hold til å sende en ny ball opp mot Ulriken. Og det klarte han på fortreffelig vis! På overtid var siddisene farlig frempå igjen, men Berishas skudd fra 16 meter gikk heldigvis utenfor. Dermed ble det 0-0 mot siddisklubben som fremdeles venter på sin første topp to-plassering siden 1991 – og neppe får det i år heller. Vi hadde en del ball – og ball er jo festlig, men de virkelig store sjansene for hjemmelaget så vi lite til. Det var bortelaget som hadde flest av denslags. Brann viste lite som tyder på at vi uten problemer vil redde plassen, og det er nok heller ingen av tv-seerne som kommer til å storme til billettlukene etter nok en lite underholdende Brann-kamp. Lyspunktet var Bentley som er i ferd med å våkne fra dvalen. Brann er ingen småklubb, Situasjonen: Da klarte vi utrolig nok å ta et poeng etter fire strake tap. Hvem hadde trodd det mot et bortelag som før kampen ikke hadde vunnet en eneste av de elleve siste bortekampene sine, eller hadde vunnet i Bergen siden 2003? Vi er jo ikke De Hjelpeløses Hjelper for ingenting… Men nå er vi selv hjelpeløse, så da har vi muligens en annen karma. Kanskje ikke Viking er hjelpeløse nok til å hjelpes. Ny sjanse til å hjelpe noen andre hjelpeløse på søndag… Vi ligger fremdeles på kvalik. Det er ikke avstanden opp til trygg plass som er bekymringsfull. Den er bare på ett poeng. Det som er mer skummelt, er at de fleste lagene som er forventet å ligge i nedrykksstriden ligger både seks, syv og åtte poeng foran oss. For de lagene som er rett rundt oss – som Lillestrøm, Viking og AaFK – vil nok sikkert ta minst like mange poeng som oss fremover. Jeg regner fremdeles lag som Ulf, Sogndal og Hønefoss som mer sannsynlige å få bak oss, enn de tre første jeg nevnte. Vi får håpe Fredrikstad og Stabæk fortsetter den dårlige trenden… Nå følger en bortekamp mot et LSK-lag som ikke har vunnet noen av de 18 siste seriekampene (og det trenger ikke være positivt når det gjelder oss), før det blir 16.mai-kamp mot et Sogndal-lag som forhåpentligvis har rast fra seg for i år. Det blir en nøkkelkamp. Deretter er det kamp i Ålesund – hvor vi alltid taper, før det blir en slags sekspoengskamp mot nedrykksrival Fredrikstad på Stadion. Den kampen blir uhyre viktig! Andre ting enn tabellplasseringen som bekymrer med Brann, er selvsagt at vi skaper såpass lite som vi gjør mot Viking – og at det er lenge til vi kan stille en fulltallig tropp uten skader. Man kan jo også tenke seg hvor mange kamper lagets viktigste spiller, Rudy Austin, må stå over på grunn av karantene ut over sesongen. Vi er definitivt ikke for gode til å rykke ned. - (Fortsetter under bildet) 
Ingen grunn til begeistring. Foto: Alexander Osdal Publikum: 10418 betalende, men reelt var det vel bare 7-8000 fremmøtte. (Edit: I følge BA var det 7800, så det tipset var ikke så gale). Forferdelig glissent. Rett og slett pinlig oppmøte. Med mindre man kjører på med noen kampanjer, går det vel mot firesifrede tall også offisielt. Mitt tips er at vi heller ikke fyller Stadion 16. mai. Men ikke alt er trist og leit: Jeg syns vi har fått til et bedre trøkk fra Bataljonen i år, og jeg syns også det var bra mot Viking. I hvert fall kamp og tabellsituasjon tatt i betratkning. Unummererte plasser har uten tvil blitt en suksess. Bortelaget stilte 229 mann, men det var bare seks-syv av dem som stod… Hadde med seg flere trommer, sirene og megafon. Alt bare for det ene ropet de kan. Bønder… Statistikk:
Innbyrdes statistikk Brann – Viking:
Kampfakta: Brann – Viking 0-0 (0-0) Tippeligaen, 7. runde, Brann Stadion 10.418 tilskuere Dommer: Tommy Skjerven, Kaupanger IL Mål: Ingen Gule kort: Erik Mjelde, Brann. Håkon Skogseid, Viking. Brann (4-2-3-1): Piotr Leciejewski – Birkir Sævarsson, Zsolt Korcsmár, Christian Kalvenes, Erdin Demir – Kristoffer Barmen (Kristoffer Larsen fra 71), Erik Mjelde – Amin Askar, Fredrik Haugen, Bentley – Kim Ojo. Viking (4-3-3): Rune Almenning Jarstein – Christian Landu Landu (Henri Anier fra 46.), Håkon Skogseid, Indridi Sigurdsson, Trond Erik Bertelsen – Jon-Helge Tveita, André Danielsen, Martin Ørnskov – Yann-Erik de Lanlay, Erik Nevland (King OseiGyan fra 63.), Valon Berisha. Kilde kampfakta: brann.no Spillerstatistikk 2012: Tallene indikerer antall minutter spilt. Fyldige tall indikerer spill fra start. Rød farge = rødt kort. Gul farge = gult kort. Tall i parantes er scoringer.
Spiller 10-21:
Spiller 22-29:
Linker: VIDEO MED HØYDEPUNKTER
Antall bortesupportere 2012
- “Hjemme” = Tilskuertallet minus antall bortesupportere -
Antall bortesupportere på Stabæk – AaFK er et anslag, da man ikke har noe nøyaktig tall på hvor mange som gikk inn. 2. runde:
3. runde:
4.runde:
5.runde:
6.runde:
7.runde:
8.runde:
Ulike rangeringer og tabeller (hjemmepublikum, egne fans på bortebane, tilskuere på bortebane, etc) kommer når det er litt mer å bygge på.
Annonse | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
