På annet sted i Origo har jeg skrevet at jeg helt uenig i påstanden om at forskning skulle føre til at vi får en bedre skole, og at elevene lærer mer. Påstanden krever en del forklaringer:

Frem til ca 1850 var ikke undervisningen sentralisert eller styrt av staten. Unge lærte det de må kunne av sine foreldre eller andre. Det heter ”naturlig opplæring”.
Det sies ofte at barn på den tiden var ikke mye vært og at de tvangs nesten med vold å jobbe. Det er ikke sant, det bekreftes av flere historiker spesialisert på barnens rolle i samfunnet.

Barn liker å jobbe, og på den tiden var man voksen fra det man kunne klare seg selv. Normalt rundt åtte års alderen, og de ”små voksne” var stolt over å tilhøre voksenverden.
Mellom 1850 og 1930 kom den nåværende skoleformen til, og reformene har ikke vært særlig omfattende: Forskningen har dreid seg rundt spørsmål som ”Hvilke fag skal undervises i skolen”, ikke om ”Hva er det absolutt viktigste og nødvendigste for folk å kunne?”.

Men tenk etter: Barn lærer det meste de skal kunne under de første 6 årene i deres liv. De lærer å prate (ibland flere språk), å gå og løpe, å tenke, å være selvstendig og kreativ, å spise og drikke, å lese andre mennesker for å vite hvem de kan stole på og hvem ikke. Med andre ord, naturlig opplæring.

Så kommer det inn i skoleverden, og må lære at verden består av ulike fag, og at det er en ringeklokke som bestemmer når det skal inn for læring, og ut av klasserommet – med andre ord, til og med leketiden styres av klokken. Innen de neste tre årene har barnet glemt å tenke selv, og problemene begynner på alvor. Ja, ibland begynner det tidligere, men det skal ikke jeg ta opp her og nå…

Så hvorfor går ikke skolen tilbake og bruker den naturlige innlæringen som har vært i bruk i flere tusen år, og fortsatt brukes i land som vi velger arrogant å kalle ”u-land”? Fordi da mister staten styring og kontroll over individet, og det skaper usikkerhet. Akkurat som for tiden (kanskje et dårlig eksempel…), når bøndene streiker: De er selvstendig tenkende individer som klarer å ta eget initiativ i hverdagen. Men de kan, som nå, skape usikkerhet i samfunnet, og det ønskes ikke av politikerne.

Så tilbake til forskning og skole: Forskningen i dag driver ikke med spørsmål som har med effektiv naturlig innlæring å gjøre, og av den grunn går den bare rundt i egne spår. Forskningen har også bidratt til fjerning av gymnastikk og praktiske fag. Politikerne har lyttet til forskningen, og derfor er vi der vi er i dag.

Det var bare noen tanker, og det finnes mer… kanskje en annen gang…

Helsebiblioteket sprer desinformasjon. Får de også betalt av legemiddelsindustrien?

De skriver på sin webside at “En stor amerikansk studie avkrefter langt på vei mistanken om at ADHD-medisiner kan føre til alvorlige hjerte- og karsykdommer hos barn og unge. …”.

Uhørt!

Selveste legemiddelsprodusentene advarer mot hjerteproblemer (høy blodtrykk, stans, arytmi, plutselig død, etc), men alikevel mener noen “eksperter” at det ikke er noen risiko!

Les advarselen fra Strattera: “There have also been reports of stroke, heart attack, and increased blood pressure and heart rate.”

Les også “advarselen fra Ritalin”:
“WARNINGS
Serious Cardiovascular Events
Sudden Death and Pre-Existing Structural Cardiac Abnormalities or Other Serious Heart Problems
Children and Adolescents
Sudden death has been reported in association with CNS stimulant treatment”

Når selveste produsente advarer folk, hvordan kommer det seg at både ADHD Norge og Helsebiblioteket sprer slik informasjon?

Til vanlig er jeg en rolig pasifist. Men jeg må innrømme at når jeg leste dagens artikkel i Aftenposten om Giskes uttalelser vedrørende flinke elever på skolen, kokte det over for meg: Jeg ønsket å være alene med ham på en øde øy… Ikke for egen del, men på vegne av alle de elever som lider / har lidit fordi den Ap-skapte skolesystem er som det er.

Giske vyler uforskammet frekt , rett opp i ansiktet på oss. Hans holdning er ekstremt arrogant når han tror at folk er så til den milde graden dumme, at de spiser opp alt han sier.
Her er det:
”- I Arbeiderpartiet har vi vært for lite tydelige på at vi også heier på de flinke, sier Giske.
Noen har fremstilt det som om vi elsker gjennomsnittseleven. Det er et vrengebilde. Men vi må bli klarere på at vi også vil dyrke de som har ekstraordinære talenter.”

Usant: Ap har i alle tider vært veldig tydelige på at de ikke har vært interessert i å ta være på ekstraordinære talenter. Blant annet har forsøk på å starte spesielle klasser med dyktige elever blitt kvalt i sin vugge, med argumenter om at ”alle skal ha samme muligheter, eliten skal ikke ha formåner”.
I dag ser vi hva Ap har fått til: De mest kreative elevene, de som har evne til å skape store ting, de som ikke finner seg å tvinges hver dag gå til en skole som de ikke tror på, blir tvunget å gå på medisiner og dempes med amfetamin. De får diagnosen ADHD. Historien viser at det er akkurat denne typen av individer som står bak alle store oppfinninger i civilisasjonens utvikling!
Giskes kumpaner er også redd for elever som kan tenke: De er en trussel for den etablerte politikerstanden. Tenk om alle elever fikk mulighet til å prestere maksimalt, slo seg sammen og stilte krav på dagens politikere? Det ville ødelegge tryggheten for dagens politikere, det ville skape en revolusjon som ikke politikerne aner hvordan de kunne takle situasjonen.

Giske: ”Det bremser ingen flinke å være i gruppe med folk på ulikt nivå.”
Sånn tull! Hver eneste dag får vi høre hvordan lærere stopper opp opplæringsfarten i klassen fordi ”vi må ta hensyn til de svake, slik at de også får en mulighet til å henge med.” På Askim VG har en lærer tatt opp samme sak fire ganger dette året fordi noen svake elever lå etter. Og de som tidligere hadde forstått må sitte med på timene og høre på, ikke ble det delt ut andre oppgaver til dem. Det naturligste hadde vært at de svake elevene fikk støtteundervisning, men det har selvfølgelig ikke skolen resurser til. Takket vare Ap.

Giske videre:
”Jeg mener at Ap alltid har vært kunnskapspartiet.” (Ja vel??…)
”Det er vi som har stått bak de store reformene historisk.” Ja, det er sant: Historisk store reformer, som har gjort den norske skolen til den dyreste i verden. Men kvaliteten har raset etter hver eneste reform, og Norge er nå på 36:e plass i internasjonale undersøkelser.
Ap har også bidratt til at dagens lærere er fortvivlet over at de har flere administrative enn pedagogiske oppgaver.

Summa summarum: Giske er en teoretiker som ikke har bakkekontakt, og som tror at det som ser bra ut på papir blir bra i virkeligheten. Han tror at folk glemmer lett og han har en meget fleksibel forhold til virkelighet og sannhet.
Vi mener at det er godt gjort å innrømme at skolesituasjonen ikke er som det burde, men det er ikke så bra å legge skylden på andre. Og det ville være satt pris på om Ap virkelig klarte å komme med en historisk reform, der skolene endelig fikk resurser for å følge opp det som partiet selv har lagt inn i skoleloven, nemlig individtilpasset undervisning.

Tall fra Gjensidigestiftelsen viser at minst 150.000 barn fra første til femte klasse går sommeren i møte uten å kunne svømme, skriver Aftenbladet.

Du som er oppe i årene, husker du? Ikke satt du hjemme med pc-spill og Facebook, du dro ut på bad med familjen, og fikk lære å svømme den veien.

Husker du senere, rundt 60-talet, når skolen tok over ansvar for svømmeopplæring? Den tok også over ansvar for så mye annet, som f eks trafikkopplæring, hvordan man lager mat, hvordan man oppfører seg, respekt, moral, etc. Alt som foreldre hadde hånd om, når de var sammen med barna. Nesten som om skolen mente på at foreldrene ikke var gode nok til å drive med oppdragelse, mens lærere var allvitende i barn og pedagogikk.

Med fasit på hånd ser vi at skolen ikke har klart sin selvpåtagne rolle, og mange foreldre aner ikke hvordan man tar over ansvaret for den slags opplæring: Det har oppstått et vakuum, der unge drukner i sjøen, kan ikke tenke selv i trafikksituasjoner, klarer ikke å lage egen mat uten må kjøpe skrepmat som varmes opp i mikroen eller leveres av pizzabud, ikke heller å legge opp en enkel busjett. Hvordan det har gått med respekt, moral, empati og andre sosiale ferdigheter, det ser vi på nettet.

Det går å rette opp situasjonen, men det faller på foreldrenes initiativ å ta tilbake ansvaret fra skolen. Det kreves initiativ å begynne å umgås med sine barn på nytt, å lære dem kunnskap som de virkelig har behov for i livet. Den brukte tiden er langt viktigere enn de 10.500 timer som barn legger ned i grunnskolen for å bli fôret med ting som de ikke har bruk for.

Det er rett tid nå for en foreldrerevolusjon. Fordi, rått og brutalt, om et barn drukner fordi det ikke kan svømme, er det til syvende og sist foreldrenes ansvar… og sorg. Det samme om et barn som spiser usunn mat og blir syk eller fet, eller lever et miserabelt liv fordi pengene ikke rekker til…

Rett tid for både foreldre og barn å begynne med noe som skolen ikke har lært ut: Å tenke selv.

For barnas beste
Georg Ulvehøj

Avisen la den 28:e mars et innlegg på Smaadebatten med tittelen “Ut – men når det er trygt”. Innlegget provoserte oss på mange måter, og både lederens innlegg og våre kommentarer ble slettet. Vi mener at det er viktige punkter som ble tatt opp der, og av den grunn kompletterer vi dette innlegg med å sette ut lederens innlegg for at leseren skal få en helhetsbilde:

Lederinnlegget:

Ut – men når det er trygt
Mulla Krekar er dømt til fengsel i fem år for alvorlige trusler mot norske myndigheter, Høyre-leder Erna Solberg og tre kurdere. Det er andre gang de nye terrorlovene tas i bruk, og i dette tilfellet er vi enig både i bruk av dem og i dom. Det er en selvfølge at man ikke skal true andre. Spesielt alvorlig er det når en person med et visst antall til dels fanatiske tilhengere kommer med slike trusler. Om ikke den som kommer med truslene gjennomfører dem, kan noen av tilhengerne gjøre det.
Vi er langt på vei enig med dem som mener at mullaen bør bures inn mens anken vurderes. Ifølge Aftenposten kom han med nye trusler mot norske myndigheter sist helg. Men vi er dypt uenig med dem som mener at man nå både kan og bør utvide mulla Krekar øyeblikkelig. Ja, mannen må ut av landet, så snart som mulig. Men vi skal aldri sende ut noen som kan bli møtt med tortur eller fare for drapsdom, enten den er religiøs, politisk eller juridisk. Dette prinsippet gjelder alle, enten det er barn som har bodd i Norge hele sitt liv eller en mulla med en forskrudd politisk og religiøs holdning.
I Norge dømmer vi ingen til døden, vi praktiserer ikke dødsstraff. Det strider mot hele vår humanistiske holdning. Vi kan ikke, som USA, sende ut mannskaper for å likvidere fiender. Vi kan heller ikke sende ut folk som risikerer å bli likvidert. Derfor kan vi ikke sende ut mullaen før det er trygt. Vi skal også beskytte dem som oppfattes som våre fiender når deres liv står i fare. Det er humanisme i praksis.

Våre kommentarer:

Det er godt at “dere” “er langt på vei enig med dem som mener at mullaen bør bures inn mens anken vurderes.”
Men “dere” forstår ikke helt konsekvensene av “vi er dypt uenig med dem som mener at man nå både kan og bør utvise mulla Krekar øyeblikkelig.”
Hver dag som går, hver ting som skjer rundt Krekar, hver gang han får oppmerksomhet i media, blir hans posisjon bare sterkere blant hans tilhengere. Jo mer makt han får, så mye farligere blir han. Om dere synes at Utøya var forferdelig, bare vent til hans fanatiske tilhengere kommer igang med sine terrorhandlinger… Det har allereden begynt, med trusler mot Solberg og andres liv, og det har gått videre med fysisk vold og steinkastning mot journalister. Mer kommer, vær så sikker!

“Men vi skal aldri sende ut noen som kan bli møtt med tortur eller fare for drapsdom”
Mannen sendes ikke inn i døden, det er et billig påstand fra “humanister”. Han har jo ved flere tilfeller vært “på ferie” i Irak uten å ha blitt drept. Hvorfor skulle han bli drept nå? Vi får ikke heller glemme muligheten til at han blir drept her i landet av en nordmann med “en forskrudd politisk og religiøs holdning”. DET ville få enda farligere konsekvenser for Norge!

Billige argument som “I Norge dømmer vi ingen til døden, vi praktiserer ikke dødsstraff.” viser til uintelligent argumentasjonsteknikk: Norge dreper ingen ved å sende noen ut av landet. Hva som skjer der han kommer til er ikke Norges ansvar.

“Vi skal også beskytte dem som oppfattes som våre fiender når deres liv står i fare.” Det kan “dere” mene, men jeg er helt overbevisst om at “dere” endrer mening den dagen en terrorhandling drabber deres familje…

Det dere viser er ikke “humanisme i praksis.”, det er naivitet i praksis.