Følgende innlegg er hentet fra www.pharmadanmark.dk
Dette gjelder ikke bare i Danmark, men verden over.

07. nov 2011, 11:00
Medicinalfirmaer sponsorerer materiale til ADHD-foreningens hjemmeside

ADHD-foreningens hjemmeside er blevet et udstillingsvindue for medicinalfirmaer, der producerer piller til børn med ADHD. Foreningens formand understreger, at de har indflydelse på det materiale, der produceres og lægges på hjemmesiden.

Fire ud af syv oplysningskampagner på ADHD-foreningens hjemmeside er betalt af medicinalindustrien. Det skriver Jyllands-Posten, der den seneste tid har sat fokus på ADHD-foreningen.

Foreningens samarbejde med medicinalfirmaer er for alvor blevet synligt siden maj i 2011, hvor en ny direktør, Camilla Louise Lydiksen, blev ansat. I forbindelse med hendes ansættelse skrev formand for ADHD-foreningen følgende i en pressemeddelelse: ”Der er brug for en direktør, som er kommercielt orienteret, og som har erfaring med at udvikle og drive en forretning på markedsvilkår”.

Ifølge Jyllands-Posten er tre af projekterne på hjemmesiden betalt af medicinalfirmaet Janssen-Cilag, der producerer ADHD-pillen Concerta. Omsætningen på salget af pillen er i Danmark steget fra 1,7 mio. kr. til 80 mio. kr. fra 2004 til 2010. Af foreningens regnskab fremgår samarbejdet stort set ikke. Kun 2 pct. af foreningens indkomster kommer officielt fra medicinalfirmaerne. Støtten gives til projekter, som ikke figurerer i regnskaberne.

– Vi prøver at formidle oplysninger omkring ADHD for at skabe et bedre liv for mennesker med ADHD, og vi prøver at gøre det på den bedst mulige måde. Det er rigtigt, at vi har et samarbejde med nogle medicinalfirmaer, men vi synes, at vi har hånd i handske med, hvad de laver til os, så vi har indflydelse på materialet, siger foreningens formand Jytte Myglegaard.

Kilde: Orla Borg, Jyllands-Posten (6.11.2011), 1. sektion, s. 4.

Med anledning en kommentar fra Indrepulsredaksjonen i tråden om “De religiøse fanatikerne”, som sier “Til Ranveig og Georg. Innlegget er lederen i Smaalenenes Avis 24. mai 2012.”, vil jeg mene følgende:

Redaksjonen for Indrepuls kan ikke forvente seg at Indrepuls-lesere abonnerer på Smaalenenes Avis, og at det skulle være en forutsettning for at vi skal få helhetsbilde og nødvendig informasjon. Min oppfattning er at Indrepuls er en mer eller mindre selvstendig del av Smaalenenes Avis, på nivå med som Aftenposten.no og VG Nett.

Det skal mye til før jeg igjen begynner å abonnere på Smaalenenes Avis, selv om jeg kunne være interessert i e-avisen.

Årsakene er minst to, og jeg har hørt at det er mange som deler oppfattning med meg:
- E-avisen er ikke stabil, det er gang på gang krøll med manglende sider, dubletter av sider, etc. Vi fikk ikke heller noen form for godtgjørelse for å ikke få en fullverdig produkt, en undskyldning eller noen som helst kommentar de gangene det har blitt noe feil. Og det var minst en gang/uka.
- Nedlastning har alltid vært trøg, med konstante løften om “Vi ser på saken nå”. Jeg vil ikke betale for løfter, men for en fullverdig produkt. Nevnte Aftenposten og VG lever uten krøll. Bedre leverandører? Sikkert.
- Innhold i avisa har preg av de kravene som journalistene har på seg, og som jeg har nevnt i tidligere kommentarer: Krav om en A-sak med undersaker og en faktaboks + bilder, en B-sak, et antall notiser, samt forsyne avisa med portretter, features og reportasjer (dette er fakta som ikke er kjent av publikum). Arbeidspresset på journalistene er enorm, og sluttproduktet er ofte av dårlig kvalitet, noe jeg av og til har poengtert. Jeg vet også at flere journalister ikke er fornøyd, men de fleste har ikke annen jobb å gå til.
- Innhold i avisa er fattig og psykisk deprimerende: Fattig fordi journalistene ikke rekker å dekke det som skjer i Indre Østfold (det skjer så mye mer enn det som står i avisen), og deprimerende fordi mesteparten av det som står å lese er negative ting, der politiet ofte er innblandet (til dem som ikke vet det, journalistene går inn via nettet til politiets samt alle andre myndigheters offentlige postjournaler, der alle saker er registrert). Dette gjør de flere ggr/dag, og oftest kopierer de bare det som står der å lese. Enkelt og tidsbesparende, men ikke særlig proffesjonelt. Og politifolk har generelt et mindre avansert språk, noe som også synes i sluttproduktet.
Psykisk deprimerende fordi forskning viser at om vi blir fôret med mengder med negative inputs blir vi deprimert. Den store mesteparten av nyhetene er negative: Kriminalitet, ulykker, brann… og sport, boligannonser, og annet.
- Selvfølgelig forstår leserne at avisen må overleve økonomisk, med det er grenser for hvor mange boligannonser vi kan leve med!… Og når jeg ser side opp og side ned med småannonser, blar jeg fort videre. Visste annonsørene om dette, ville salg av annonser fort minke.
- Sporten er ensidig: Fotball og håndball er godt dekket, men ikke særlig mye annet. Vi som driver med judo i Mysen har spurt ved flere anledninger om sportsjournalistene kunne komme på besøk, men nei. Er det fordi jeg er “for” kritisk, eller fordi vi ikke har nok økonomi til å kjøpe oss en annonse à 3.500 kr? En annen kampsportsklubb, som legger ut annonser flere ggr/år, får en noe bedre dekning… I slike tilfeller lurer jeg på om journalistene har forstått at de har et samfunnsansvar ved å spre informasjon som dekker alles interesseområder, slik at de som er interessert i annet enn fotball og håndball kan få vite at vi andre også eksisterer?

En lokalavis er ikke der BARE for å tjene penger på lokale annonsørers behov, men også for å gi lokalbefolkningen et bilde av hva som skjer i samfunnet rundt dem. Det synes jeg ikke at Smaalenenes Avis lever opp til i dag. Annonser får jeg mer enn rikelig gjennom gratisaviser, reklamebilag (som merkelig nok kommer frem selv om de ikke ligger inne i lokalavisen).

Hvis jeg hadde sett noen som helst gevinst med å abonnere på Smaalenenes, så hadde jeg gjort det. Nå blir jeg faktisk bedre oppdatert via Facebook. Det er noe å tenke på for de som er ansvarlige.
At jeg nå bare får dårlige og halvferdige versjoner av nyhetssakene via nettsidene, gjør bare at jeg ikke gidder å gå inn dit i det hele tatt. Og langt mindre skulle jeg betale for det.

Men om det blir en endring, da kan jeg muligens tenke om.

På annet sted i Origo har jeg skrevet at jeg helt uenig i påstanden om at forskning skulle føre til at vi får en bedre skole, og at elevene lærer mer. Påstanden krever en del forklaringer:

Frem til ca 1850 var ikke undervisningen sentralisert eller styrt av staten. Unge lærte det de må kunne av sine foreldre eller andre. Det heter ”naturlig opplæring”.
Det sies ofte at barn på den tiden var ikke mye vært og at de tvangs nesten med vold å jobbe. Det er ikke sant, det bekreftes av flere historiker spesialisert på barnens rolle i samfunnet.

Barn liker å jobbe, og på den tiden var man voksen fra det man kunne klare seg selv. Normalt rundt åtte års alderen, og de ”små voksne” var stolt over å tilhøre voksenverden.
Mellom 1850 og 1930 kom den nåværende skoleformen til, og reformene har ikke vært særlig omfattende: Forskningen har dreid seg rundt spørsmål som ”Hvilke fag skal undervises i skolen”, ikke om ”Hva er det absolutt viktigste og nødvendigste for folk å kunne?”.

Men tenk etter: Barn lærer det meste de skal kunne under de første 6 årene i deres liv. De lærer å prate (ibland flere språk), å gå og løpe, å tenke, å være selvstendig og kreativ, å spise og drikke, å lese andre mennesker for å vite hvem de kan stole på og hvem ikke. Med andre ord, naturlig opplæring.

Så kommer det inn i skoleverden, og må lære at verden består av ulike fag, og at det er en ringeklokke som bestemmer når det skal inn for læring, og ut av klasserommet – med andre ord, til og med leketiden styres av klokken. Innen de neste tre årene har barnet glemt å tenke selv, og problemene begynner på alvor. Ja, ibland begynner det tidligere, men det skal ikke jeg ta opp her og nå…

Så hvorfor går ikke skolen tilbake og bruker den naturlige innlæringen som har vært i bruk i flere tusen år, og fortsatt brukes i land som vi velger arrogant å kalle ”u-land”? Fordi da mister staten styring og kontroll over individet, og det skaper usikkerhet. Akkurat som for tiden (kanskje et dårlig eksempel…), når bøndene streiker: De er selvstendig tenkende individer som klarer å ta eget initiativ i hverdagen. Men de kan, som nå, skape usikkerhet i samfunnet, og det ønskes ikke av politikerne.

Så tilbake til forskning og skole: Forskningen i dag driver ikke med spørsmål som har med effektiv naturlig innlæring å gjøre, og av den grunn går den bare rundt i egne spår. Forskningen har også bidratt til fjerning av gymnastikk og praktiske fag. Politikerne har lyttet til forskningen, og derfor er vi der vi er i dag.

Det var bare noen tanker, og det finnes mer… kanskje en annen gang…

Helsebiblioteket sprer desinformasjon. Får de også betalt av legemiddelsindustrien?

De skriver på sin webside at “En stor amerikansk studie avkrefter langt på vei mistanken om at ADHD-medisiner kan føre til alvorlige hjerte- og karsykdommer hos barn og unge. …”.

Uhørt!

Selveste legemiddelsprodusentene advarer mot hjerteproblemer (høy blodtrykk, stans, arytmi, plutselig død, etc), men alikevel mener noen “eksperter” at det ikke er noen risiko!

Les advarselen fra Strattera: “There have also been reports of stroke, heart attack, and increased blood pressure and heart rate.”

Les også “advarselen fra Ritalin”:
“WARNINGS
Serious Cardiovascular Events
Sudden Death and Pre-Existing Structural Cardiac Abnormalities or Other Serious Heart Problems
Children and Adolescents
Sudden death has been reported in association with CNS stimulant treatment”

Når selveste produsente advarer folk, hvordan kommer det seg at både ADHD Norge og Helsebiblioteket sprer slik informasjon?

Til vanlig er jeg en rolig pasifist. Men jeg må innrømme at når jeg leste dagens artikkel i Aftenposten om Giskes uttalelser vedrørende flinke elever på skolen, kokte det over for meg: Jeg ønsket å være alene med ham på en øde øy… Ikke for egen del, men på vegne av alle de elever som lider / har lidit fordi den Ap-skapte skolesystem er som det er.

Giske vyler uforskammet frekt , rett opp i ansiktet på oss. Hans holdning er ekstremt arrogant når han tror at folk er så til den milde graden dumme, at de spiser opp alt han sier.
Her er det:
”- I Arbeiderpartiet har vi vært for lite tydelige på at vi også heier på de flinke, sier Giske.
Noen har fremstilt det som om vi elsker gjennomsnittseleven. Det er et vrengebilde. Men vi må bli klarere på at vi også vil dyrke de som har ekstraordinære talenter.”

Usant: Ap har i alle tider vært veldig tydelige på at de ikke har vært interessert i å ta være på ekstraordinære talenter. Blant annet har forsøk på å starte spesielle klasser med dyktige elever blitt kvalt i sin vugge, med argumenter om at ”alle skal ha samme muligheter, eliten skal ikke ha formåner”.
I dag ser vi hva Ap har fått til: De mest kreative elevene, de som har evne til å skape store ting, de som ikke finner seg å tvinges hver dag gå til en skole som de ikke tror på, blir tvunget å gå på medisiner og dempes med amfetamin. De får diagnosen ADHD. Historien viser at det er akkurat denne typen av individer som står bak alle store oppfinninger i civilisasjonens utvikling!
Giskes kumpaner er også redd for elever som kan tenke: De er en trussel for den etablerte politikerstanden. Tenk om alle elever fikk mulighet til å prestere maksimalt, slo seg sammen og stilte krav på dagens politikere? Det ville ødelegge tryggheten for dagens politikere, det ville skape en revolusjon som ikke politikerne aner hvordan de kunne takle situasjonen.

Giske: ”Det bremser ingen flinke å være i gruppe med folk på ulikt nivå.”
Sånn tull! Hver eneste dag får vi høre hvordan lærere stopper opp opplæringsfarten i klassen fordi ”vi må ta hensyn til de svake, slik at de også får en mulighet til å henge med.” På Askim VG har en lærer tatt opp samme sak fire ganger dette året fordi noen svake elever lå etter. Og de som tidligere hadde forstått må sitte med på timene og høre på, ikke ble det delt ut andre oppgaver til dem. Det naturligste hadde vært at de svake elevene fikk støtteundervisning, men det har selvfølgelig ikke skolen resurser til. Takket vare Ap.

Giske videre:
”Jeg mener at Ap alltid har vært kunnskapspartiet.” (Ja vel??…)
”Det er vi som har stått bak de store reformene historisk.” Ja, det er sant: Historisk store reformer, som har gjort den norske skolen til den dyreste i verden. Men kvaliteten har raset etter hver eneste reform, og Norge er nå på 36:e plass i internasjonale undersøkelser.
Ap har også bidratt til at dagens lærere er fortvivlet over at de har flere administrative enn pedagogiske oppgaver.

Summa summarum: Giske er en teoretiker som ikke har bakkekontakt, og som tror at det som ser bra ut på papir blir bra i virkeligheten. Han tror at folk glemmer lett og han har en meget fleksibel forhold til virkelighet og sannhet.
Vi mener at det er godt gjort å innrømme at skolesituasjonen ikke er som det burde, men det er ikke så bra å legge skylden på andre. Og det ville være satt pris på om Ap virkelig klarte å komme med en historisk reform, der skolene endelig fikk resurser for å følge opp det som partiet selv har lagt inn i skoleloven, nemlig individtilpasset undervisning.