Distriktet renner ikke akkurat over av profilerte fotballspillere.
Ett av unntakene er Espen Nystuen.
De siste sesongene har 30-åringen etablert seg som en solid midstopper på et Sandefjord-lag som ellers har variert i prestasjonene.

Nå er Espen Bosman-spiller, og mulighetene for å oppfylle drømmen om å spille i utlandet ligger åpen med tanke på at han kan gå gratis til en ny klubb.
Og får Espen et tilbud fra utlandet, har jeg full forståelse for at han benytter seg av sjansen.

Likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om hva en retur til Kongsvinger og KIL ville betydd for klubben og supporterne.
Espen er en av de få spillerne som KIL faktisk har fått igjen penger for de siste årene.
Og selv om han alltid har vært profesjonell, er det ingen tvil om hvilken klubb hjertet banker mest for.
Etter at KIL sørget for å slukke Sandefjords opprykkshåp på Gjemselund i høst, ble midtstopperen intervjuet av KIL TV etter kampen.
På spørsmål om hvilke planer han hadde for framtida, svarte Espen blant annet:
- Nå skal vi reise til Hamar og gjøre alt vi kan for at HamKam ikke rykker opp.
Jeg vil tro det var søt musikk i ørene på samtlige KIL-supportere.

Jeg skal ikke si at Espen blir KIL-spiller ved denne korsveien.
30 år gammel er Espen i ferd med å komme inn i sin beste alder som midtstopper, og det skulle forundre meg mye om han ikke står på blokka til en haug med eliteserieklubber og klubber i utlandet.
Men:
Skulle Espen og kona Kine finne ut at de vil flytte hjem, tror jeg det vil være gull verdt for KIL – både på og utenfor banen.

Som fotballspiller er Espen etter min mening nøyaktig den typen KIL trenger akkurat nå.
For øyeblikket mangler det fortsatt en “general” i KIL-stallen, og Espen er akkurat det.
Går vi ti år tilbake ble Espen – sterkt mot sin egen vilje – plassert som midtstopper i en 2.divisjonskamp mot Grindvoll av daværende KIL-trener Kenneth Rosén.
Noen år senere viste det seg at det var nettopp den posisjonen Espen hadde størst potensial som toppspiller.
Men fordelen med Espen er at han også kan brukes på midtbanen i krisetilfeller.

Tanken min er at Espen – i tillegg til å bli ekstremt viktig PÅ banen – også kan være viktig for det som skjer rundt klubben.
Varemerket KIL Toppfotball har fått noen riper i lakken de siste årene.
Kritikken har gått på manglende økonomisk styring og mangelfull satsing på lokale spillere.
Med Espen på laget vil jeg tro at klubben brått og plutselig vil få mer positiv respons i næringslivet. En lokal bauta som fronter klubben på og utenfor banen er etter min mening en vinn-vinn-situasjon for KIL.
Og hvorfor kan ikke Espen også brukes i markedsavdelingen?

Ut fra hva jeg har hørt fra Sandefjord, er det Espen som har vært det store ansiktet utad.
Både som lagkaptein, men også som en person som mannen i gata har respekt for, og som blir lyttet til når han har noe på hjertet.
Da får det heller være at lønnskravet kanskje vil være litt for høyt etter KIL-styrets smak.

Kan Espen også gjøre en jobb med å få inn penger i kassa, er det et greit regnestykke i forhold til hva det koster i ren lønn.
Og kanskje kunne det være mulig å få til et lokalt spleiselag med investorgruppa og andre som gjerne vil ha Espen tilbake til KIL?

Vi har såvidt sneket oss inn i julemåneden, og KIL-stallen ser allerede ut til å være i rute.
Olav Tuelo, Andreas Moen, Morten Hæstad, Alexander Melgalvis og Edvin Hamzic er allerede klare.

Isolert sett en såpass god fangst at flere KIL-supportere allerede har annonsert at de ikke trenger flere julegaver i år.
Men fortsatt er det flere hull som må fylles.
Hvem skal utfordre Tobias Holmen Johansen mellom stengene?
Petter Olsen Lindstad ble i mai kåret til Norges største keepertalent, og 18-åringen kan være et fullgodt alternativ hvis KIL vil satse på ungdommen.
Jeg veit at Kim Deinoff var inne i samtaler med Asger Jensby i forrige uke, og 35-åringen vil naturlig nok være et rutinert og trygt alternativ.

Uansett mener jeg bestemt at KIL må satse knallhardt på Tobias de kommende sesongene.
21 år er ingen alder for en keeper, og følelsen min er at vestfoldingen kan ta steget opp blant de beste i Norge i løpet av to-tre år.
Da har KIL et salgsobjekt som kan gi klingende mynt i kassa.

Forsvarsrekka ser ut til å være noenlunde klar. Kai Olav Ryen har fått beskjed om å trene knallhardt i desember for å være klar til å vise seg fram da treningene starter opp igjen 2. januar.
Etter to år på sidelinja vil KIL-ledelsen se at veteranen er fit for fight før han får et nytt tilbud.
Jeg pratet med Kai Olav sist onsdag, og han mente det var en fair sak.
Så får vi se om partene er fornøyde med hverandre da vi skriver 2012. Jeg vil ihvertfall ikke tro at midtstopperen vil være den verste å forhandle med hvis en ny kontrakt blir aktuelt.

På midten er det for øyeblikket litt tynt. Hvis vi tar sikte på at Henry Joseph blir dyrket som midtstopper, står vi igjen med Dosso, Melgalvis og Aas som etablerte spillere.
Martin Linnes har reist til Molde, Ørjan Berg Hansen til Hamar, og Lars Christian Krogh Gerson sitter og venter på tilbud fra klubber på høyere nivå enn 1.divisjon.
Personlig tror jeg Lars Christian ville hatt godt av minst ett år til i KIL. Uansett vil vi rimelig raskt få vite hva Kongsvinger-karen gjør videre i karrieren.
Alle signaler jeg har fått, tyder på at KIL jobber hardt for å få på plass Aziz Idris så raskt som mulig.
Da får KIL i tilfelle en betongblokk av en midtbanespiller som i en alder av 24 år (blir 25 i romjula) fortsatt har stort utviklingspotensial.
I bakhånd lurer også unguttene Mats Skårdal og Ola Erling Korbøl, som forhåpentligvis tar nye steg i løpet av vinteren.

Framover er det meste på plass. Magnus Solum, Olav Tuelo og Andreas Moen er en angrepstrio som garantert vil score opp mot – eller over – ti mål HVER i 2012.
Men KIL vil vente en drøy måned før stallen spikres. Det er fortsatt plass til en spiller med den etterhvert så berømte x-faktoren.
Adem Güven var strålende i høst, og er naturlig nok ønsket av andre klubber.
Sandnes-Ulf er en av klubbene som nevnes som ny klubbadresse, og etter det jeg har hørt har Adem allerede fått kontraktsforslag fra rogalendingene.
Likevel har KIL et godt håp om at Güven velger å bli på Gjemselund.
Da har i tilfelle KIL en angrepsrekke som ikke står tilbake for noen i 1.divisjon neste sesong.

Hva så med det økonomiske?
Det er godt kjent at Tom Nordlie mer enn gjerne vil øke budsjettet slik at det totalt kommer opp i 15 millioner for 2012-sesongen.
For å komme dit må det jobbes beinhardt i alle ledd de kommende ukene.

Min bestemte mening er at KIL tidligere har vært lite flinke til å selge seg sjøl.
Produktet bør uten tvil det mest salgbare i hele glåmdalsdistriktet, og med Tom Nordlie ved roret er sponsorene sikret profilering i riksdekkende kanaler.
Mest sannsynlig flere ganger i måneden fra april til november.
Det er bare å spørre seg hva en slik “reklamespot” ville kostet hvis bedriftene skulle kjøpt det direkte fra TV2 eller en av avisene i Akersgata.

Slik sett må KIL være dyktige til å få fram budskapet fram til seriestart.
Klubben må vise at markedsverdien for lokale og nasjonale sponsorer er mye større enn de kanskje har hatt inntrykk av til nå.
Da kan KIL stille et særdeles sterkt lag på banen – samtidig som kostnadene er trygt innenfor rammene.

God jul!

KIL er på jakt etter ny trener – igjen.
Det finnes mer enn en håndfull norske trenere med brukbare meritter som er ledig på markedet.
Jeg kan se at enkelte av de som er lansert kan være uaktuelle fordi de kanskje har like høye krav til både lønn og sportslig satsing som Tom Nordlie.
Men likevel bør det være flere som ønsker seg til KIL for å “bygge opp igjen ryktet”.
KIL er tross alt fortsatt kjent som en klubb som utvikler både spillere og trenere til høyere nivå.

I løpet av noen dager får vi svaret: Hvilken vei velger KIL-styret å gå?
Jeg håper de dropper å følge spillerstallens ønske.
Det forundrer meg mye at en – ifølge kaptein Fazlagic – samlet spillergruppe nå stiller seg bak ønsket om å få Øyvind Eide inn i sjefsstolen.
Opprinnelig ønsket spillerne at Tom Nordie skulle fortsette. Nå ønsker de seg altså den rake motsetningen.
Det henger ikke på greip for min del.

Og bare for å ha understreket det med det samme: Dette har ikke med kunnskap å gjøre.
Øyvind Eide har en god fotballfaglig utdannelse, og er også en trivelig kar.
Dette har mye mer med personlige egenskaper som sjef for et fotball-lag å gjøre.
Problemet er at jeg med hånda på hjertet ikke kan si at Øyvind Eide framstår som den lederfiguren KIL-stallen trenger.

At Fazlagic uttaler i onsdagens Glåmdalen “i tillegg rykket han jo opp med i KIL i 2009, noe han fikk altfor lite kreditt for”, er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner etter min mening.
2009 var etter mitt syn et år som var bygd på Tom Nordlies prinsipper og lederstil. “Gamle Tom” gikk etter hvert endel av spillerne på nervene, og resultatene ble dårligere etter en strålende start på sesongen. Spillesystemet ga ikke særlig rom for kreativitet, og de fleste så sikkert at en spiller som Carl-Erik Torp blomstret etter at Tom reiste til Fredrikstad.
Men min påstand er at han gjorde det fordi “Calle” var en så oppegående fotballspiller at han faktisk visste hva han skulle gjøre ute på banen i løpet av 2 ganger 45. Han trengte ingen sjef som fortalte ham hva han skulle gjøre til minste detalj for å spille bra.
“Calle” er ikke i KIL nå.
Det finnes ikke en slik spillerstall i KIL i dag.
Og jeg kan ikke se at det går an å skape det i løpet av noen hektiske vintermåneder heller.

Da sitter du igjen med en gjeng som totalt sett ikke klarte å håndtere friheten under Per Brogeland. Og resultatene ble deretter.
Faktum er at spillerstallen i 2009 var preget av lederfigurer som tok ansvar sjøl. I den gitte situasjonen den høsten var det bra for KIL at Tom reiste, både sportslig og økonomisk.
Men jeg stiller meg sterkt tvilende til at Øyvind Eide er rett mann for klubben per i dag.
Fordi spillerstallen nå er en helt annen, og fordi økonomien tilsier at det er vanskelig å finne noen “bautaer” ute i markedet.

Er det virkelig sånn at spillerne gjerne vil tilbake til hverdagen under Per Brogeland?
Jeg sier ikke at det ikke er forskjell på Øyvind Eide og Per Brogeland, men prinsippet rundt lederstilen blir likevel det samme.
I årets ni første måneder så det nesten ut som om spillerne stort sett fikk gjøre som de ville. Innsatsen på treningene var i beste fall vekslende, og disiplinen var alt annet enn bra.
For meg så det ut som om mange av spillerne ikke hadde respekt for Per i det hele tatt.

For spillernes utvikling og for klubbens framtid er det særdeles viktig å komme seg så langt mulig vekk fra en sånn situasjon som overhodet mulig.
Hvis ikke kan det gå riktig galt i 2012.

Økonomi og langsiktig planlegging.
Stikkord som har gått igjen i KIL-sammenheng det siste året.
Akkurat nå føles det som det er stille før stormen.
Blir Tom Nordlie trener i 2012, eller velger styret å satse på et billigere alternativ?

Det som er på det rene er at klubben sårt trenger kapital. Denne gangen er det ikke for å overleve, men for å ha midler til å skape en solid, sportslig satsing.
Spørsmålet har jeg stilt flere ganger: Er det vilje blant investorer, sponsorer og mannen i gata til å betale det det koster å ha et lag som kjemper på øvre halvdel av 1.divisjonstabellen, og som av og til kan være med å kjempe mot de beste lagene i Norge?

Foreløpig er det lite som tyder på det. Investorene har etter det jeg har fått vite vært alt annet enn investorer i 2011.
Jeg har heller ikke fått noen signaler som tyder på at sponsorene står i kø på telefonen til markedssjef Lars Erik Bratli for å heve sponsorbeløpet.
Noen supportere har tatt til orde for en ny innsamlingsaksjon for å få på plass de kronene som er nødvendig for å beholde Tom i KIL, men generelt er det en avventende holdning.

Hva kan KIL gjøre for å både være mer uavhengig og samtidig ha større kontroll på inntektene?
Jeg tillater meg å komme med det jeg mener er noen konstruktive forslag.

1. Tilskuertallene på Gjemselund har vært godt under det jeg trodde det ville være i høst. Selv om KIL var det desidert beste laget i 1.divisjon etter 1. september, var det bare “menigheten” på rundt 1000 mennesker som møtte opp på kamp.
Mitt forslag er at klubben senker prisene på sesongkort betydelig. Selvsagt vil det bety at KIL får inn mindre penger per kort, men jeg tror langt flere vil sikre seg et sesongkort i vinter hvis prisen er vesentlig lavere enn i dag.
Jeg vil dra parallellene til utlandet, og spesielt England, der salg av sesongkort er særdeles viktig for klubbene. Prisen på et sesongkort er som regel rundt halvparten av hva det ville kostet og kjøpe billetter til hver eneste kamp.
Men det viktige for klubben er større forutsigbarhet med tanke på tilskuertallet. I tillegg får klubben inn penger i en periode der det ikke spilles seriekamper.

2. Det er på tide å innføre familiepakker på tribunen mot rv 2 som virkelig er billige. Jeg har ingen problemer med å se at det vil være dyrt for en familie på fire å gå på Gjemselund annenhver søndag, og tilbudet KIL gir i dag er 5000 kroner for et sesongkort for to barn og to voksne. Men familier er sjelden i en sånn situasjon at dette tilbudet er spesielt interessant fordi det av og til krasjer med andre aktiviteter. Får du inn en familie til halv pris av “vanlig” billettpris, er jeg sikker på at flere benytter seg av sjansen. Og har du med barna på fotbalkamp, veit alle at det også går noen kroner til både det ene og det andre i løpet av to-tre timer på Gjemselund.

3. Jeg er så heldig å ha endel kompiser som i likhet med meg er litt mer enn middels interessert i fotball. Noen innspill lar jeg bli med det. Andre er så gode at jeg synes de er verdt å dra fram.
Ett av dem er følgende:
KIL kan innføre en helt annen medlemsprofil enn det de har i dag. Tegner du medlemsskap, forplikter du deg samtidig til å betale inn en viss sum til klubben hver eneste måned.
Skremmende?
Si at dette koster deg 100 kroner i måneden som blir trukket på autogiro. Hvor godt merker du egentlig at den hundrelappen blir borte?
Jeg tror du hadde brukt dem på en ekstra halvliter på byen eller en potegullpose og en Cola på bensinstasjonen.
Til gjengjeld tilbyr KIL deg billigere sesongkort eller enkeltbilletter på kamper.
Og:
Klubben går ut til både nåværende samarbeidspartnere og andre butikker i byen og ber om et samarbeid. Et samarbeid som betyr at KIL anbefaler sine medlemmer å handle i disse butikkene, mot at butikken tilbyr rabatter på varene de selger.

For meg ser det ut som en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Hvis 500 tegner et medlemsskap i KIL, vil det si at klubben får inn 50.000 kroner i måneden – eller 600.000 i året. Jeg tror det er forsiktig anslag, men uansett er det gode penger for en klubb med et budsjett på 14 millioner.
For medlemmene vil jeg tro det er mye lettere å betale inn en hundrelapp i måneden til klubben de støtter, enn å måtte bidra med en tusenlapp i innsamlingsaksjoner hver høst. Samtidig får de billigere billetter på kampene, og muligheten til å bruke medlemsskapet til å spare penger i butikker i nærområdet.
Og butikkene er vel interessert i å tjene penger? En bevisstgjøring av hvilke butikker som er med i samarbeidet tror jeg vil gjøre at medlemmene blir mer bevisste på hvor de handler. Og da skal ingen fortelle meg at det totalt sett ikke vil gi mer penger i kassa til næringslivet også.

Jeg har skrevet det tidligere: Å satse på noen annen enn Tom Nordlie nå vil gjøre at klubben – igjen – må starte på nytt.
Men viktigst av alt er å ha en stabil økonomi der klubben står på egne bein.
Tanken min er at disse tre forslagene faktisk kan gjøre at KIL har en mer forutsigbar økonomi enn tilfellet er i dag.
Det redder ikke budsjettet, men det er et forsøk på å vise at klubben kan gjøre mye selv for å sikre en stabil drift.

Da er det også mulig å tenke langsiktig.

Det er en nyttig debatt som går rundt i distriktet om dagen.
“Hvis KIL ikke har penger, så får de drive på nivået deretter”.

Uttalelsen har jeg hørt flere ganger, og dreier seg selvsagt om den økonomiske situasjonen i KIL.
Ingen kan være uenig i sitatet.
Tilnærmet all satsing i toppfotball dreier seg om midler til rådighet. Og slik situasjonen er i KIL og rundt klubben i dag, finnes det ikke midler til å være med på det øverste nivået.
Det kan vise seg at det knapt nok er penger til å være på nivå to i årene som kommer.

Joda, KIL henger fortsatt med i år, og har til og med vært det beste laget i 1.divisjon siden Tom Nordlie tok over.
Men se ting i et litt større perspektiv. Manchester City var en gammel, fallen storhet i engelsk fotball inntil for tre år siden. For et drøyt tiår siden var de nede på nivå tre, totalt akterutseilt.
Nå er de kanskje det beste laget i England – takket være en haug med milliarder fra utenlandske investorer.
Malaga har vært en parentes i spansk fotball fram til i årsskiftet. Takket være en ny eier med en haug med penger, kan ferieby-klubben fort vise seg å være det eneste laget som kan utfordre Barcelona og Real Madrid på lang sikt.
Hvem kan garantere at en eller flere pengesterke fotball-entusiaster ikke finner det for godt å bruke noen titalls millioner i Strømmen eller Mjøndalen?

Jeg nevnte i forrige blogg at jeg mente det ville være bedre for investorene å trekke seg ut enn å bidra slik de gjør i dag.
Det er også en annen måte å se på det: Spytter de inn 5-6 millioner i året, kan det være nok til at KIL har muligeten til å løfte seg dit Lerum-bygda Sogndal er for øyeblikket.
Men da må det være en forutsigbar plan på det. 50/50-fordeling mellom klubb og sponsorer ved spillersalg, og klubben styrer innkjøp og salg.
Jeg sier ikke at det da er en automatikk i at KIL da vil være et stabilt eliteserielag.
Men da er grunnlaget der for å ha en spillerstall som hele tida kjemper om statusen.
Og i tillegg bør det være muligheter for å satse ordentlig på talentutvikling. Det er en investering som ikke gir avkastning umiddelbart, men som på sikt kan hjelpe klubben til å unngå dyre signeringer utenfra.

Men KIL er ikke alene om å trenge penger. Det er faktisk sånn at KIL vil være en av ytterst få i “klassen” som ikke får betydelige midler utenfra hvis situasjonen fortsetter som i dag.
Eksempler?
Hva hadde Vålerenga vært uten millionene til Øystein Stray Spetalen og John Fredriksen i en periode der klubbben var på randen av konkurs?
Lillestrøm uten Per Berg?
Fredrikstad uten Europris-gründeren Terje Høili?
Lista over klubber med “snille onkler” er nesten endeløs i norsk fotball.
Til og med Rosenborg – gullkalven i norsk fotball – åpnet opp for å finne pengesterke folk til å kjøpe spillere tidligere i år.

I farta kommer jeg på ett hederlig unntak: Sarpsborg 08.
Tida vil vise om de faktisk klarer å etablere et eliteserielag, eller om suksessen i fjor skyldtes “en god årgang” med spillere. Jeg har desverre mest tro på det siste.

Jo, jeg skulle gjerne vært pengespillet foruten.
For min del hadde det vært helt strålende hvis KIL hadde klart seg bra i eliteserien på et åttemillionersbudsjett.
Men verden er ikke sånn, og da må alle ta konsekvensen av det.
Skal KIL være med i toppen i fotball-Norge MÅ det eksterne penger inn.
Og da snakker jeg ikke om en million eller to.
Hovedsponsoren til Sandnes Ulf lovte i opprykksjubelen søndag kveld seks millioner inn i budsjettet foran neste sesong.
Det er hva KIL har å konkurrere med i framtida.
Per i dag er det en kamp KIL er dømt til å tape.
Da er det også på tide å vinke farvel til beskrivelsen “fotballbyen”.
Etterhvert vil alt det som nå fortsatt sitter på netthinna, være eldgammelt prat om en gammel storhet.