Elveeierne, sjølaksefiskerne og lokalsamfunnene sitter igjen med en gevinst på 130 millioner kroner etter oppkjøpet av sjølaksefisket i Trondheimsfjorden i årene 2005-2009 viser ferske resultater fra forskningsprosjektet Laks og verdiskaping rundt Trondheimsfjorden.

Bildetekst: Elveeierne rundt Trondheimsfjorden har i fem år betalt sjølaksefiskerne for å holde kilenota si på land. Ny forskning viser at det er en avtale som både villaksen, sportsfiskere, elveeiere og sjølaksefiskere har tjent på. Foto: Rune Krogdahl

- Oppleieordningen der elveeierne har betalt en stor andel sjølaksefiskerne for å holde nøtene på land har gitt mellom 15 og 49 tonn ekstra med villlaks i elvene per år. Mer laks betyr bedre fiske i elvedalene og også økt omsetning for nærbutikken, campingplassen og elveeieren. I løpet av oppleieperioden har omsetningen som skyldes laksefisket økt med ca 41 millioner kroner per år, og med en tilhøredne netto på ca 26 millioner kroner per år. Den samlete omsetningen av laksefisket i Trondheimsfjordregionen er på ca 341 millioner kroner per år og med en verdiskaping eller gevinst på 121 millioner kroner per år når vi tar med tilhørende ringvirkninger. Tallene viser at sportsfiske etter laks er en betydelig næring i regionen og spesielt i de største vassdragene Orkla, Gaula, Stjørdalselva og Verdalselva. Norge har et stort uutnyttet potensiale for fisketurisme. Det potensialet kan utløses ved å få bort trusselfaktorene for villaksen og få tilbake sterke laksestammer i elvene våre igjen, sier to av forskerne bak rapporten, Sjur Baardsen og Stian Stensland fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Oppleien av sjølaksefisket styrker også laksestammene utover den femårige avtaleperioden. – Ettersom ikke all laksemengden som tidligere ble fanget i kilenøter blir tatt av elvefiskerne, medfører det også flere gytelaks som gir flere lakseunger, som igjen fører til flere voksne laks på gytevandring tilbake i elva. Oppleieavtalen har gitt et betydelig tilskudd til å nå gytebestandsmålet for elvene i Trondheimsfjorden, sier fiskebiolog Peder Fiske ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)

- Forskningen viser at laksefisket i elvene rundt Trondheimsfjorden omfatter en betydelig del av laksefisket i Norge. Hver og en av de omlag 30.000 laksefiskere i området bruker i gjennomsnitt 10 fiskedager per år i disse elvene. Dette gjør det til Norges desidert mest brukte region for laksefiske, sier Øystein Aas ved NINA og en av forskerne bak rapporten.

Viktig for lokal forvaltning. – Oppleieavtalen har ført til en styrket privat lakseforvaltning, økt samarbeid mellom elvene rundt fjorden og større bevissthet hos elveeierne om hvor viktig lakseressursen er, sier Jon Kjelden leder i Elvene rundt Trondheimsfjorden. – Samtidig har vi nå et studie som dokumenterer den store verdiskapingen som kommer fra laksefisket i elvedalene. Oppleia har også gitt en stor markedsføringseffekt i inn- og utland. Faktisk foregår nå nesten en tredel av alt laksefiske i Norge i Trøndelagselvene. I alt dette positive er det samtidig urovekkende at på grunn av liten tilbakevandring av voksen laks fra havet og trusselfaktorer som lakselus og rømt oppdrettslaks, så har ikke oppleia blitt det store sportsfiskeprosjektet som vi hadde håpet på. Istedet har vi måttet skjære ned på uttaket av laks i elvene, og oppleia har blitt et viktig bevaringsprosjekt som har hjulpet pressede laksestammer, avslutter Kjelden.

En oppsummering av forskningen kan lastes ned fra www.elvene.no.
Ytterligere resultater fra forskningsprosjektet vil bli presentert på konferansen Laks og verdiskaping i Trøndelag på Værnes, 3.-4.februar.

For mer informasjon kontakt:

Jon Kjelden, leder, Elvene rundt Trondheimsfjorden. Tlf 48 15 3910. www.elvene.no
Stian Stensland, doktorgradsstipendiat, Universitetet for miljø- og biovitenskap.
E-post: stiast@umb.no. Tlf 6496 5735, 4110 3617
Sjur Baardsen, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Tlf 6496 5740, 4729 2723
Peder Fiske, Norsk institutt for naturforskning. Tlf 7380 1522, 9346 6733.
Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning. Tlf 7380 1621, 9346 6710

Vel 50 av rettighetshavere i Stjørdalsvassdraget har ikke svart på spørreundersøkelsen om det å eie en fiskerett, synet på lokal lakseforvaltning og oppleia av kilenøter i Trondheimsfjorden. Forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sender nå ut nye spørreskjema til de som ikke har svart.

- I starten av juni sendte vi ut spørreundersøkelsen til alle rettighetshavere i Stjørdalssvassdraget. Til nå har 58 prosent av de svart, sier verdaling og doktorgradsstipendiat Stian Stensland ved UMB. – Det er imidlertid bare ved å få inn svar fra nesten samtlige rettighetshavere i vassdraget vi kan være sikre på at forskningen og svarene gir en riktig beskrivelse av hva ulike typer rettighetshavere faktisk mener og gjør i forhold til å eie en fiskerett. Derfor tar vi en purrerunde nå, og ber om hjelp fra de enkelte rettighetshavere for å få inn nok svar slik at de millionene som er lagt inn prosjektet fra Norges forskningsråd og UMB gir gyldige resultater. Hvert svar er verdifullt for oss fordi forskninga måles etter hvor mange som har svart. Så for forskninga vår betyr svar fra små og store eiendommer like mye, avslutter Stensland.

Stjørdal fortsatt først
I Orkla har 48 prosent av rettighetshaverne svart på undersøkelsen så langt, mens i Verdalselva er svarprosenten 41. Også i de vassdragene foregår det nå en purrerunde. Svarene som har kommet inn viser at det er ulike oppfatninger om hvordan fiskebestanden i vassdraget skal styrkes, fang-og-slipp, innføringen av sesongkvoter, oppleieavtalen og mål med fiskeretten blant rettighetshavere. Resultatene vil være til stor nytte for villaksen, forskningen, myndigheter, rettighetshavere og lokalsamfunn.

For mer informasjon kontakt:
Stian Stensland
Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås
Tlf 6496 5735 / 4110 3617
E-post: Stian.stensland@umb.no

Grunneiere i Trøndelag bes bidra til lakseforskning

Samtlige rettighetshavere med lakserett i Orkla, Gaula, Stjørdals- og Verdalsvassdraget bes i disse dager om å bidra i en forskningsundersøkelse om grunneiere, lokal lakseforvaltning og næringsutvikling i Trondheimsfjorden.

Alle rettighetshavere i Orkla, Gaula, Stjørdals- og Verdalsvassdraget får denne uka tilsendt en spørreundersøkelse fra Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås.
Stian Stensland fra Verdal arbeider ved UMB (tidligere kjent som Norges Landbrukshøgskole), og undersøkelsen vil være hoveddelen i hans doktorgradsarbeid om grunneiernes rolle som ressursforvaltere og fisketurismetilbydere; et felt det er gjort svært lite forskning på tidligere.

Gjennom spørreundersøkelsen ønsker Stensland blant annet å finne ut:
• Hvordan fiskeretten utnyttes hos ulike typer grunneiere, og årsaker til en slik tilpasning
• Hva slags syn de ulike grunneiere har på lokal lakseforvaltning
• Hva laksefiske og oppleieordningen betyr økonomisk for elvedalene og grunneiere
• Hva slags mål grunneierne har med fiskeretten sin.

Resultatet av undersøkelsen vil gi grunneiere, forskere, politikere og offentlig forvaltning økt informasjon om lokal lakseforvaltning og laksefiskets betydning for lokalsamfunnene i Trøndelag.

Trenger hjelp fra alle typer grunneiere
- For at forskningen skal gi et riktig bilde av hva grunneierne i Trøndelag faktisk mener og gjør, er vi avhengige av at også de med liten interesse for lakseforvaltning eller med vald der det fiskes lite eller ingenting svarer på undersøkelsen. Hvert svar er verdifullt, så vi håper virkelig at alle sammen tar seg tid til å svare og hjelper oss med forskningen. For de som eier et laksevald sammen med flere andre i et såkalt felleseie eller sameie vil det være bare en per sameie som får tilsendt skjema. Imidlertid planlegger vi å følge opp alle grunneierne i sameiene senere, så alle får sjansen til å komme med sitt synspunkt på lakseforvaltningen, sier Stensland.

Lokal interesse og støtte
Jon Kjelden leder i organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden oppfordrer også grunneierne til å svare så godt de kan. – Bare en liten del av grunneierne tar del i møter i regi av elveeierlagene, så vi håper også at ”den tause majoritet” svarer på undersøkelsen så vi i styre og stell får svar fra grunneierne om det er slik at de er fornøyd med det arbeidet vi gjør i forhold til lokal lakseforvaltning. Ikke minst gjelder dette spørsmålet om oppleieavtalen i Trondheimsfjorden der grunneierne årlig betaler store summer til sjølaksefiskerne for at de ikke skal fiske. Videre bør det være i grunneiernes egeninteresse å svare da elveeierlagene i de fire vassdragene faktisk står som eier av forskningsprosjektet ”Laks og verdiskaping i Trondheimsfjorden” gjennom organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden. Norges forskningsråd har også gitt flere millioner kroner til forskningsprosjektet, sier Kjelden.

For mer informasjon ta kontakt med

Stian Stensland
Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås
Tlf 6496 5735 (a) / 4110 3617

Jon Kjelden
tlf 4815 3910