Start kommer til å rykke opp til eliteserien igjen etter denne sesongen. Det føler jeg meg trygg på. De har en god og bred spillerstall, et enormt budsjett for en 1. divisjonsklubb å være, en fantastisk stadion og en stor fanbase som til og med orker å samle seg i hopetall for å se lille KIL Toppfotball.

Kongsvinger er på mange måter Starts motsetning. De kjemper mot nedrykk – et faktum som både spillere og trenere i KIL snart må innse at begynner å bli overhengende. De har en tynn spillerstall, et lavt budsjett for 1. divisjon å være, en elendig stadion på dette nivået og en skuffende liten fanbase som ikke engang orker å møte opp for å se 1. divisjons desiderte beste lag gjeste Gjemselund i strålende solskinn.

Men på Sør Arena 16. mai virket ikke forskjellene å være så store som det man skulle tro.

KIL har vært igjennom en tøff periode. Både sportslig og administrativt. Resultatene har uteblitt til gagns. Og styret i klubben bestemte seg for å sparke en trener som etter det Glåmdalen erfarer ikke bare slet med å skaffe resultater og motivere spillerne, men også til tider slet med temperamentet sitt og gjerne lot det gå ut over egne undersåtter.

Så forventningene til KIL før kampen mot Start var ikke skyhøye. Selv om trenerduoen Morten Kristiansen og Øyvind Eide insisterte på at humøret var tilbake i troppen. For hvor mange steiner rekker man egentlig å snu på et par dager?

Styreleder Torunn Elle hevder det å sparke en trener ikke er den lettvinte løsningen når et lag er i motgang. Det er jeg ikke enig i. Det er ikke bare lettvint, men for KIL var nok dette den eneste løsningen. Rent tradisjonelt får ethvert fotballag en oppsving etter store omrokeringer i trenerapparatet. Og dette grepet slo positivt ut mot Start.

KIL var fullt på høyde med laget som for bare et par sesonger siden var millimetere unna å ta seriegullet i eliteserien under nåværende LSK-trener Tom Nordlie. Hedmarkingene bet ifra seg, og nektet å gi opp da vertene tok vare på sin første store sjanse et drøyt kvarter ut i andre omgang. Minuttet etterpå hadde KIL et stangskudd ved Magnus Sylling Olsen, en gedigen sjanse ved Sverre Digerud, og en heading avverget på streken av en av Starts forsvarsspillere. Og selv ikke etter at vertene doblet ledelsen, slapp KIL seg ned.

For hva betyr egentlig økonomi, stadion og spillerstall når alle spillerne gir absolutt alt og tror på det de driver med. Humøret var tilbake i laget. KIL viste at innsats kan bety mer enn godt betalte 1. divisjonsspillere som forventer at denne sesongen bare blir et overgangsår før de på ny befinner seg i det gjeveste selskapet i landet.

Da jeg pratet med Olav Nysæter i pausen i Kristiansand avsluttet han samtalen med å si «god fornøyelse». Og det var en fornøyelse å se KIL på ny spille fotball, tørre å gjøre noe overilt og tro på det de driver med. Måtte det bare fortsette mot Haugesund til helga!