Vi oppfordrer alle som kan om å delta i LOs 1. maitog og møtet etterpå i Mørkholla.

Rødt Narviks paroler er:

- Human Asylpolitikk
- Ja til 6-timers dag
- Ut av EØS
– Bevar Villaveien skole
– Nei til salg av kommunale eiendommer

For Rødt Narvik

Vi oppfordrer alle som kan om å delta i LOs 1. maitog og møtet etterpå i Mørkholla.

Rødt Narviks paroler er:

- Human Asylpolitikk
- Ja til 6-timers dag
- Ut av EØS
– Bevar Villaveien skole
– Nei til salg av kommunale eiendommer

For Rødt Narvik

LOs Hovedparole:

1. hovedparole:
Trygg Styring
2. hovedparole(LO i Ofoten):
Ja til dobbelspor på Ofotbanen

LO i Ofoten:
• Nei til vikarbyrådirektivet

Narvik AP:
• Ny og sikker E6 fra Ballangen til Bjerkvik
• Byggestart Hålogalandsbrua nu
• Nytt Narvik Sykehus
• Planlegg nye Narvik skoler
• Sats på et mangfoldig kulturliv i Narvik

Narvik SV:
• Nei til reduksjon og flytting av SSIN
• La asylbarna bli
• E6 ut av sentrum
• Legg forsvarets hovedflybase til Evenes
• Parkering inn i fjellet og Ja til parkeringshaller
• Nei til oppdrett i Ofotfjorden(ferdig)
• Ja til bygdeskoler(ferdig)
• Økt satsing på lokale klimatiltak
• Ja til Rødgrønt samarbeid(ferdig)
• Solidaritet med verdens flyktninger/krigsofre(ferdig)
• Nei til Sosial dumping(ferdig

Rødt Narvik:
• Human Asylpolitikk
• Ja til 6-timers dag
• Ut av EØS
• Bevar Villaveienskole
• Nei til salg av kommunale eiendommer(Ferdig)

Palestinakomiteen:
• Ingen fred uten frihet, avslutt okkupasjonen av Palestina(ferdig)
• Norge må ta avstand fra Israels brudd på menneskerettigheter(ferdig)
• Støtt solidaritetsarbeid for Palestina

Fellesforbundet fikk gjennom sitt krav om to ukers lønnet omsorgspermisjon for far ved fødsel.
Likestillingsombud Sunniva Ørstavik sendte blomster til Fellesforbundet – Med to ukers betalt pappapermisjon har de fått gjennomslag for en viktig kampsak, sier hun.
Likestillingsombudet er særlig glad for at kravet er kjempet igjennom av et mannsdominert fagforbund. Hun understreker at det er en stor urettferdighet som nå rettes opp.
– Dette understreker at pappa er like viktig som mamma i omsorgen for barn, mener hun

Sunniva Ørstavik mener at folk med lavere inntekter tidligere ofte ikke har hatt råd til å ta ut de to ukene, og at det sånn sett har rammet sosialt skjevt. Dette blir nå rettet opp.
– Dessuten er det et viktig signal om at arbeidslivet tar likestilling på alvor. Likestilling består av mange viktige skritt. Dette er ett av dem. Reformen er bra for pappa, bra for barna og bra for samfunnet, fastslår ombudet, som håper dette gjennombruddet for Fellesforbundet også vil inspirere resten av lønnsoppgjøret.

Hurra.

Dagny Pettersen
Rødt Narvik

Mange er oppskaket etter avisoppslag om at en kvinne på 88 år kunne ligge i sju måneder med uoppdagete brudd på et sykehjem. Jeg skal ved hjelp av begrepene holisme og reduksjonisme, som kan sees som to hovedtyper menneskesyn, drøfte hvordan det er mulig.
Holisme betyr helhetsforståelse og fordrer helsearbeideren til å forholde seg til mennesket som en helhet, med kropp, kroppsfunksjoner, tanker, engstelse, sårbarhet, ånd/livssyn, kultur, smerter m.m. Det relasjonelle aspektet er særdeles viktig for å forfekte et holistisk menneskesyn.

Motsatsen er reduksjonisme, en modell som forstår mennesket satt sammen av organer som får feiler og blir reparert, altså en maskinmodell. Basert på denne modellen har medisinfaget hatt en rivende utvikling, og det har utløst behov for medisinsk teknologi for reparasjon og utskifting av syke kroppsdeler. Nye undersøkelses- og behandlingsmuligheter forskes fram og gir store fremskritt som kommer folket til gode. Utviklingen av medisinen kaster imidlertid pasienter, pårørende og helsepersonell ut i dilemmaer. Siden modellen fokuserer på det materielle aspektet, vil pasientens opplevelser og erfaringer ved å være syk få liten oppmerksomhet.

Jeg vil hevde at en stadig mer rådende reduksjonistisk modell som ramme for behandlingsmedisinen har bidratt til at sykdommer løsrives fra mennesker som har dem, og blir en salgsvare for helsevesenet. Noen diagnoser gir bedre økonomisk uttelling enn andre. Medisinske fagfolk utfordres av bl.a. økonomer og jurister om premissene for pasientrelatert arbeid. Fagfolk må handle innenfor stadig trangere budsjettrammer. Samtidig forventes det at de skal gjøre kvalitetsarbeid. Det lages regler, rutiner og lovverk som skal sikre forsvarlig utførelse og tilsynsmyndigheter har kontroller.

Eldre mennesker har gjerne mange plager som sees som økonomisk ulønnsomme. Og i møter med komplekse problemstillinger viser en reduksjonistisk handlingsmodell sin utilstrekkelighet. Kategoriseringen av diagnoser i hierarki gjør at helsearbeidere kan bli systemtro i stedet for pasienttro. De som arbeider på institusjoner for eldre og i hjemmesykepleien, lærer også å se med systemets briller og kan bli blinde for pasientenes kroppslige uttrykk. Det er lite rom for faglige diskusjoner og etiske refleksjoner. Å dele med andre erfaringer om pasienters ubehag og smerter, vil styrke helsearbeiderens faglige skjønn som er nødvendig for korrekte observasjoner.

Kanskje den eldre kvinnen med skjelettskadene hadde såpass omfattende problematikk at en ikke visste hvor en skulle starte undersøkelser? Reduksjonismetenkningen som er best egnet for klare avgrensbare smerter og ubehag, viser her sin utilstrekkelighet. Kronisk syke har sikkert ofte merket det samme. Aspevik Havnø stiller seg også undrende til at røntgenundersøkelser ikke ble gjort (Fremover, 13.04). Pasienten ble kategorisert som døende og dermed ikke behandlingstrengende på sykehus. Har ikke døende rettigheter til behandling? I dette tilfelle var det nødvendig med palliativ oppfølging, og det måtte sykehuset kunne bistå med før overflytting. Kanskje hadde bruddene også blitt oppdaget?

Den eldre kvinnen var ute av stand til å kommunisere i følge avisa. Det vil si at hun ikke var kompetent til å forvalte sin autonomi. I slike tilfeller, og når pårørende ikke er til stede, er det absolutt nødvendig at helsepersonell anstrenger seg for å få god oversikt over pasientens tilstand. Pasientombudet i Nordland sier at det er en av de verste skadesaker som er mottatt det siste året. Tilsynsmyndigheter skal påse at ting blir forsvarlig gjort. Likevel mener altså Helsetilsynet at det var forsvarlig oppfølging. Hva hjelper det med forebyggende rutiner når alvorlige skader og lidelser ikke oppdages av de kompetente? For all del, det trenges forebygging, men jeg mener at svar på alvorlige hendelser i helsevesenet ofte ender opp med gjennomgang av eksisterende rutiner, igangsetting av forebygging og kanskje får vi nye forskrifter og lovverk. Det avstedkommer mer byråkrati og mindre faglighet. (Reduksjonisme)systemet bekrefter seg selv uten at pasientsikkerheten nødvendigvis blir bedre. Det er derfor betryggende at Narvik kommune går inn for full gransking av det inntrufne (Fremover 14.04).

Jeg er enig med Aspevik Havnø at pårørende bør være aktive. De trengs som en førstehånds tilsynsmyndighet slik det utvikler seg i helsevesenet. Men hva med de pasienter som ikke har pårørende som kan ha tett oppfølging? Vi må vokte oss for ikke å handle slik at vi gir pårørende dårlig samvittighet.
Jeg forstår at pårørende har leid inn private pleiere for å ta seg av kvinnen, Men det er en fallitterklæring for offentlig omsorg.

Jeg er redd for at utarming av det offentlige er et ledd i en
markedsliberalistisk tenkning slik at folk ser private initiativ som eneste utvei. Det må ikke skje. Vi må stå sammen om å ruste opp og berge offentlige tilbud. De som arbeider i helse- og omsorgssektoren, vi som utdanner helsepersonell og blivende helsearbeidere må engasjere seg å si i fra om uverdige forhold. Politikerne har et ansvar å styrke offentlige tilbud og velferdsordninger. Det hjelper lite med utstrakt forskning, komplekse og utsøkte diagnostiserings- og behandlingsmuligheter hvis tilbudene ikke kommer alle lidende til gode og attpå til fortrenger vanlige undersøkelser, som røntgenundersøkelser etter fall på sykehjem.

Randi Nymo
Sykepleier/ førsteamanuensis Høgskolen i Narvik og Rødtpolitiker