Lørdagens lederartikkel om ishall i Kongsvinger er en sjelden anerkjennelse av poltikerenes prioriteringer. Min komite, Næring, kultur og miljø og Formannskapet har – som skrevet står – trosset Rådmannens anbefaling i denne saken. Fakkeltoget for to dager siden viser sider ved vårt lokalsamfunn som gjør det riktig å satse på områder som aktiviserer barn og ungdom. Vår innstilling til Kommunestyret viser at vi strekker oss langt nå, men vi tar sjansen. Vi er overhodet ikke blinde eller døve for Rådmannens advarsler, men vi tør litt ekstra på ungdommens vegne.

Jeg blir litt irritert når Glåmdalen i siste setning i sin leder – punchline – slår fast at “Det har vært nok vingling i denne saken”. Det har ikke vært vingling i denne saken. Det har overhodet ikke vært vingling, det har vært resolutt handling. Og nå kan jeg snakke både for det forrige og det nåværende kommunestyret. Ishallen ble vedtatt med en økonomisk ramme. Det er ansvarlig og god politikk. Da de faktiske tilbudene forelå, var de hinsides alle rammer, og vedtaket ble trukket. Det er ansvarlig og god politikk. På oppfordring tok kommunen igjen opp saken, etter å ha vedtatt en rehablitering til 12 millioner kroner. Nå har KIL Hockey nådd fram, og Formannskapet er med på en stor rehabilitering/nybygg som koster 62 millioner kroner. Går forlslaget igjennom, vil det koste oss 28 millioner i lånte midler. KIL Hockey må sikre ca 4,5 millioner kroner og det er en betingelse at hallen blir tilrettelagt for helårsdrift med inntektsmuligheter. Hvor er vinglinga her, Glåmdalen? Jeg syns dette er ansvarlig ledelse, og ikke noe annet,

Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Kystverket har lagt fram sin ekspertuttalelse om hva som bør gjøres innen norsk transport og samferdsel i perioden 2014 – 2023. Planen er uhyre viktig for utviklingen. Er man ikke med der, er toget gått, for å vitse litt med en alvorlig sak.

Forslaget er et innspill til Regjeringen, som vil ta hensyn til prioriteringene før den endelige transportplanen for perioden blir justert og vedtatt. Det er altså fremdeles høyst mulig å mene noe og få gjennomslag for det. Jeg mener at forslaget bygger på riktige grunnlagsdata om utviklingen, men at løsningene og konklusjonene er feil.

Rapportens hovedkonklusjon er at Norge nå ligger så langt etter med vedlikehold av infrastruktur som veier, bane og kystsamferdsel, at vi skal sette alle midler inn på vedlikehold og reparasjon. Det er utvilsomt nødvendig. Men rapporten fokuserer også på urbaniseringen på en ensidig måte. De store byene opplever en voldsom befolkningsvekst, og løsningen er fortetting og forbedringer i bysentrenes kollektivtrafikk for å få ned biltrafikken. Det bygges nå boliger i Oslo sentrum som nesten ikke får oppleve direkte sollys. Hvor tett vil vi bo? Hvor nært jobben må vi bo?

Jeg er ikke imot gode kollektivløsninger i Oslo og andre storbyer. Jeg har også forståelse for at Oslo ønsker å beskytte sin hellige markagrense. Så hvorfor ikke utvide Oslo i retninger som ikke berører marka og andre helligdommer? Jeg snakker ikke om å flytte kommunegrenser, jeg snakker om å rette blikket mot Oslos nabobyer og -distrikter. I alle retninger ut av hovedstaden er det arealer og tilbud nok til å huse en befolkningsvekst på et ukjent antall millioner. Tar man en titt ut av vinduet før man lander på Gardermoen, er ikke “plassmangel” det første uttrykket som dukker opp.

Oslos plassproblemer er ikke et problem, i hvert fall kan det gjøres mye mindre. Svært mange søker til Oslo på grunn av arbeidsmuligheter, samtidig som de møter utfordringer og ikke minst utrolige kostnader når de skal skaffe seg et sted å bo. Avstanden til jobben betyr egentlig ingenting. Reisetiden betyr alt. Det fins sentrumsnære drabantbyer rundt Oslo som er så hemmet av trafikk at det går like raskt å kjøre til sentrum fra Kongsvinger. En vesenltlig del av løsningen på Oslos fortettingsproblem er med andre ord gode kommunikasjoner fra distriktene og inn/ut av hovedstaden. Utvide mulighetene. Jeg snakker for Kongsvinger, men tanken gjelder i like stor grad Ski, Asker, Gjøvik, Kongsberg osv.

Å utsette RV2 og redusere innsatsen for effektiv togtransport er å torpedere arbeidet for en fornuftig utvikling av Oslo. Folk kan bo i distriktene – og det med bedre livskvalitet for mange – og jobbe i storbyen. Det er ingen grunn til å stable dem i høyden uten sollys i Oslo sentrum.

Debatt Glomdalen er lammet. Det er jo ikke plass til flere bokstaver her. Jørund har tatt alle. Jeg kan ikke begripe at noen gidder å lese innlegg på over fire meters lengde, det er nå en sak. Men når Hassel i tillegg teppebomber forumet med LO-propaganda time etter time, da dør dette forumet. Det er synd, for det er flere som har både meninger og lyst til å ytre seg. Og denne figuren har holdt kurs i kommunikasjon? Jeg foreslår at det innføres en begrensning i antall tegn i innleggene, akkurat som man gjør i papiravisa. Da er det kanskje mulig å gjenopplive debattspalten. Hvis ikke, er den død for alle andre enn LO-fanatikere.

Egentlig er jeg ikke så interessert i fotball. Jeg har trent gutter og jenter i 10 år, mens barna mine var i den alderen, vært dommer opp til 4. divisjon og daglig leder i en klubb som da var i 1. divisjon og hadde 1600 små fotballspillere. Men egentlig er det ikke selve fotballen som engasjerer meg mest. Jeg husker ikke engang sifrene fra siste bortekamp for KIL. Jeg er ikke opptatt av fotball på den måten, selv om jeg tillater meg å eie et ManU-skjerf. Jeg tar bilder og dokumenterer alle KIL-kamper jeg rekker, og det gjør jeg bare fordi jeg syns det er moro. Sammen med to andre gratisarbeidere holder jeg kil.no i gang med kampreferater, bildeserier og nyheter i den grad vi klarer å rekke over alt som skjer på og rundt A-laget. En av oss er elev på videregående, de to andre jobber i fulle stillinger. Dette er mildt sagt ikke betalt arbeid – tvert imot koster det faktisk endel, også i kroner.

Så vi er nok litt gærne som gjør dette, og det er opp til oss å være det. Supporterklubben er også gærne og håpløst optimistiske, og de gir seg aldri. Takk og pris for det. Men de ansatte i KIL Toppfotball gir seg til stadighet, og det bekymrer meg alvorlig. Utskiftingene har vært påfallende hyppige de siste årene. Jeg har hatt gleden av å kjenne alle som har vært innom og blitt borte igjen, og nå er det Synne Stolpe som finner det for risikabelt for helsa å fortsette som Daglig leder for KIL Toppfotball. Hun har møtt veggen en gang før, og vi må respektere at hensynet til livet faktisk går foran KIL.

Synnes begrunnelse for å gi seg skiller seg ikke nevneverdig fra tidligere oppsigelser. Det er rett og slett umulig å drive en klubb som har ambisjoner som ikke matcher mulighetene. Vi har ingen lukusutgifter, men folk skal lønnes. KIL Toppfotball er en stor arbeidsplass i Kongsvinger, hvis ingen har lagt merke til det. Kongsvingers befolkning sier hele tiden sitt, og Gud vet så mye stygt og urettferdig som har rammet KIL oppigjennom årene i leserbrev og blogger osv. Som delvis involvert har jeg kjent til en del fakta, og det er ufattelig hva enkelte klarer å lire av seg ut fra ikkeno i Glåmdalens spalter og på glomdalen.no. Mesteparten er bygd på antakelser, mistro og Glåmdalsk pessimisme. De første 5 årene jeg bodde jeg ble jeg forbanna, men nå ler jeg bare av treighuene. Budskapet? Les og prøv å skjønne noe som helst før du raser ut i media. “All PR er god PR” er pisspreik. Det er så mye negativt at det er flaut.

Jeg har tidligere vært sentral medarbeider i en stor klubb i Osolo, faktisk større enn vår. Styret i denne klubben måtte ta en vond avgjørelse da de måtte velge mellom toppsatsing eller breddeidrett. Jeg tror vi er på det stadiet nå. Vi må velge hva vi vil ha. Breddeidretten regner jeg som selvsagt, den vil alle ha. Vil vi ha KIL Toppfotball?

For første gang på mange år er KIL Toppfotball ikke konkurstruet i november. Det er faktisk gode nyheter. Styret og Synne Stolpe skal få æren for det. For første gang kan vi også dermed planlegge neste sesong med litt mer positive fortegn. Neida, vi vet ikke om Tom Nordlie fortsetter. Uansett skal jo klubben fortsette. Det vi må bestemme, er om vi vil ha en klubb der oppe. Det er ryddig å bestemme at det skal vi ikke. Da sparer vi masse penger. Eller?

Jeg har jobbet med markedsføring i over 30 år. I 20 av dem har jeg hatt Statoils 500 bensinstasjoner som kunder, og dermed blitt ganske godt kjent med samtlige norske lokalaviser. Og da mener jeg faktisk samtlige. Inkludert Fjuken og Vigga. Glåmdalen har hele tiden stått for meg som en veldig god avis, også da jeg bodde i Oslo og ikke hadde noe forhold til en sykepleier på Kongsvinger. Jeg er journalist og opptatt av pressens rolle og pressens plikter. Nå er jeg skuffet.

Hvordan kan en så viktig avis som Glåmdalen unnlate å gjennomføre en meningsmåling før et lokalvalg? Det er for meg helt ubegripelig. Jeg har henvendt meg til avisa og fått til svar at det er for dyrt. Den holder ikke. Så vondt det enn gjør, for jeg er oppriktig glad i lokalavisa mi, så må jeg si at Glåmdalen svikter sin rolle som samfunnsopplyser gjennom sin avgjørelse. Jeg syns det er gjerrig, dårlig tenkt og et svik mot pressefriheten – som også gjelder andre veien. Det er bare å lese plakaten.