Mest brukte soner

Nye i Lasses krets

Kjersti S.
Richard A.
Gunnar L.
Bjørn T. Ø.

Lasses bidrag

Vil vi ha KIL Toppfotball?

Egentlig er jeg ikke så interessert i fotball. Jeg har trent gutter og jenter i 10 år, mens barna mine var i den alderen, vært dommer opp til 4. divisjon og daglig leder i en klubb som da var i 1. divisjon og hadde 1600 små fotballspillere. Men egentlig er det ikke selve fotballen som engasjerer meg mest. Jeg husker ikke engang sifrene fra siste bortekamp for KIL. Jeg er ikke opptatt av fotball på den måten, selv om jeg tillater meg å eie et ManU-skjerf. Jeg tar bilder og dokumenterer alle KIL-kamper jeg rekker, og det gjør jeg bare fordi jeg syns det er moro. Sammen med to andre gratisarbeidere holder jeg kil.no i gang med kampreferater, bildeserier og nyheter i den grad vi klarer å rekke over alt som skjer på og rundt A-laget. En av oss er elev på videregående, de to andre jobber i fulle stillinger. Dette er mildt sagt ikke betalt arbeid – tvert imot koster det faktisk endel, også i kroner.

Så vi er nok litt gærne som gjør dette, og det er opp til oss å være det. Supporterklubben er også gærne og håpløst optimistiske, og de gir seg aldri. Takk og pris for det. Men de ansatte i KIL Toppfotball gir seg til stadighet, og det bekymrer meg alvorlig. Utskiftingene har vært påfallende hyppige de siste årene. Jeg har hatt gleden av å kjenne alle som har vært innom og blitt borte igjen, og nå er det Synne Stolpe som finner det for risikabelt for helsa å fortsette som Daglig leder for KIL Toppfotball. Hun har møtt veggen en gang før, og vi må respektere at hensynet til livet faktisk går foran KIL.

Synnes begrunnelse for å gi seg skiller seg ikke nevneverdig fra tidligere oppsigelser. Det er rett og slett umulig å drive en klubb som har ambisjoner som ikke matcher mulighetene. Vi har ingen lukusutgifter, men folk skal lønnes. KIL Toppfotball er en stor arbeidsplass i Kongsvinger, hvis ingen har lagt merke til det. Kongsvingers befolkning sier hele tiden sitt, og Gud vet så mye stygt og urettferdig som har rammet KIL oppigjennom årene i leserbrev og blogger osv. Som delvis involvert har jeg kjent til en del fakta, og det er ufattelig hva enkelte klarer å lire av seg ut fra ikkeno i Glåmdalens spalter og på glomdalen.no. Mesteparten er bygd på antakelser, mistro og Glåmdalsk pessimisme. De første 5 årene jeg bodde jeg ble jeg forbanna, men nå ler jeg bare av treighuene. Budskapet? Les og prøv å skjønne noe som helst før du raser ut i media. “All PR er god PR” er pisspreik. Det er så mye negativt at det er flaut.

Jeg har tidligere vært sentral medarbeider i en stor klubb i Osolo, faktisk større enn vår. Styret i denne klubben måtte ta en vond avgjørelse da de måtte velge mellom toppsatsing eller breddeidrett. Jeg tror vi er på det stadiet nå. Vi må velge hva vi vil ha. Breddeidretten regner jeg som selvsagt, den vil alle ha. Vil vi ha KIL Toppfotball?

For første gang på mange år er KIL Toppfotball ikke konkurstruet i november. Det er faktisk gode nyheter. Styret og Synne Stolpe skal få æren for det. For første gang kan vi også dermed planlegge neste sesong med litt mer positive fortegn. Neida, vi vet ikke om Tom Nordlie fortsetter. Uansett skal jo klubben fortsette. Det vi må bestemme, er om vi vil ha en klubb der oppe. Det er ryddig å bestemme at det skal vi ikke. Da sparer vi masse penger. Eller?

Kritikk av min kjære avis

Jeg har jobbet med markedsføring i over 30 år. I 20 av dem har jeg hatt Statoils 500 bensinstasjoner som kunder, og dermed blitt ganske godt kjent med samtlige norske lokalaviser. Og da mener jeg faktisk samtlige. Inkludert Fjuken og Vigga. Glåmdalen har hele tiden stått for meg som en veldig god avis, også da jeg bodde i Oslo og ikke hadde noe forhold til en sykepleier på Kongsvinger. Jeg er journalist og opptatt av pressens rolle og pressens plikter. Nå er jeg skuffet.

Hvordan kan en så viktig avis som Glåmdalen unnlate å gjennomføre en meningsmåling før et lokalvalg? Det er for meg helt ubegripelig. Jeg har henvendt meg til avisa og fått til svar at det er for dyrt. Den holder ikke. Så vondt det enn gjør, for jeg er oppriktig glad i lokalavisa mi, så må jeg si at Glåmdalen svikter sin rolle som samfunnsopplyser gjennom sin avgjørelse. Jeg syns det er gjerrig, dårlig tenkt og et svik mot pressefriheten – som også gjelder andre veien. Det er bare å lese plakaten.

En kommunal innvandrers visjon for Kongsvinger

Av Lasse Andreassen
Ordførerkandidat for Kongsvinger Venstre
Fagpresseredaktør, journalist og tekstforfatter

Som 1. kandidat for et parti i posisjon, finner jeg det naturlig å stille meg til disposisjon også til rollen som ordfører, kommunens fremste tillitsvalgte. Det er sikkert litt frekt, siden jeg tilhører dem som ikke er født her og som bare for åtte år siden ikke visste forskjell på Kongsvinger og den andre byen.

Nå har jeg bodd her en stund, og jeg tror jeg kan påstå at jeg har involvert meg i mangt og mye for å bli kjent med folk og by. Det har først og fremst vært i egen interesse, det skal sies. For enten vi snakker om innvandring fra Oslo-området eller Somalia, tror jeg det er vesentlig at man engasjerer seg i alt som måtte fange interesse. Da får man fort et nettverk. Nå er jeg blitt så glåmdølete at jeg kvier meg stort for å kjøre bil i Oslo. Det går jo så treigt der! Her har jeg fem minutter til postkontoret. Når jeg bodde i Oslo tok det en halvtime. Vi har mye verdifull livskvalitet å forvalte i en kommune som vår, og jeg er klar for å bli med på det.

Så hva vil en innflytter med Kongsvinger? Først av alt vil jeg si at jeg tror jeg ser kvaliteter i dette samfunnet som mange innfødte ikke ser tydelig nok, antakelig ut fra en forestilling om at det meste er bedre andre steder. Imidlertid har vi blant annet et kulturliv som savner sidestykke og rike naturressurser som kan brukes og utvikles i det uendelige. Der fins det mye upløyd mark, spesielt på markedsføringen av regionen og koordinering av tilbud med tanke på turisme.

Vi har også problemer. Rusmisbruk i videste forstand er ett av dem, og der har vi en jobb å gjøre. Eldreomsorg, sosiale hjelpetiltak, skoler og helsetilbud er andre utfordringer som må tas på alvor. For ikke å snakke om kollektivtrafikken, som trenger et realt løft.

Men vårt største problem er noe alle politikere og partier er nødt til å fokusere på. Det er ikke et spesielt Kongsvinger-problem, for det samme skjer overalt: Vi blir flere eldre og færre yngre. Det dør flere enn det fødes. Det betyr at vi står overfor seriøse problemer med hensyn til finansiering av sosiale goder om få år, hvis vi ikke klarer å snu utviklingen. Noen må forsørge de gamle og noen må drive butikk som gir arbeidsplasser. Altså trenger vi folk. Og vi trenger yrkesaktive folk, aller helst barnefamilier. Det verste scenarioet er at utflyttede glåmdøler vender hjem for å nyte sin alderdom på gamle trakter, uten at dette balanseres opp med innflyttere som kan skape verdier for fellesskapet og finansiere trygder, pensjoner, helse og omsorg. Det er mulig. Vår nesten-nabo Ullensaker opplever en befolkningsvekst i Norgestoppen.

Mitt overordnede mål i politikken blir dermed litt tannløst. Vi må rett og slett skape en bra by og kommune som folk ønsker å bo i. Vi må jobbe for at færrest mulig flytter herfra og flest mulig flytter hit. Så enkelt er det. Men det er jaggu ikke lett.

Som kommunepolitiker for Venstre vil jeg bruke de virkemidlene mitt parti tror på: Motivasjon og stimulans fremfor lover og påbud. Kommunal velvilje, oppmyking av firkanta regler og aktiv tilrettelegging for tilvekst i næringslivet. Respekt for miljøet og våre etterkommere. Økt innsats på utdanning, forskning og oppvekstvilkår. Anerkjennelse og støtte til småbedrifter og enkeltpersonforetak. Sosiale tiltak som treffer der de trengs. Et kollektivtilbud som fungerer i Kongsvinger by, ut i distriktene og i retning Oslo og Gardermoen. Et levende sentrum i en by som er presentabel, som har et liv også etter kl. 1800 og som gir rom for givende aktiviteter både på kultur-, idretts- og restaurantfronten. Mye av dette er utredet og tenkt på allerede. Nå har vi fire år på å få det til. Alt går ikke, men mye går, hvis vi jobber sammen.

Jeg ber om din stemme på mandag, fordi jeg mener at kommunen har godt av et sterkt innslag av Venstres verdier de neste fire årene.

Kongsvinger Venstre. Hva har vi oppnådd?

Av Kongsvinger Venstres 2. kandidat Inger Noer

De siste 4 årene har Venstre i Kongsvinger hatt et fruktbart samarbeid med Ap, H og Sp. Venstres Anne Rikvold Jess har vært leder for utvalg for oppvekst. Vi synes vi har fått til mye.
Fordi kommunen har en befolkning med overvekt av eldre, har vi arbeidet for vekst og tilflytting. Derfor har vi hatt fokus på samfunnsutvikling og tiltak for barn og unge. Vi har styrket skoler og barnehager, og vi har arbeidet med sentrumsutvikling, næringsutvikling og kommunikasjoner mot Oslo.

Sterk satsing på at alle barn og unge skal få de beste forutsetninger for å realisere sitt potensiale. Vi har gitt Kongsvinger-skolen økte ressurser, for økt læringstrykk. Skole-resultatene er på vei opp. Tjuvstart: tidlig innsats for barn som trenger ekstra hjelp med basisfag. Los-prosjekt: oppfølging og veiledning av eldre elever som sliter.

Tilført ressurser ved opprettelse av barn- og ungeenheten, *styrket med 3.5 stilling. En del av dette er styrking og omorganisering av barnevernet. Snuoperasjonen i barnevernet virker: flere barn og familier får hjelp tidligere. Skolene gir tilbakemeldinger om at de får god hjelp av den nye enheten, som jobber mer samordnet enn før.

  • Det er startet oppussing av flere skoler i perioden,* hovedsakelig på Tråstad, Austmarka, Brandval og Roverud. Holt står for tur.

*Venstre har gått i bresjen *for å redde, flytte og utvide Kongsvinger ungdomsklubb.
Venstre foreslo at Kongsvinger skulle være prøve-kommune for forsøk med 16 års stemmerettsalder ved kommune- og fylkestingsvalget.

Vi har fått bygget en ny åtte-avdelings barnehage på Holt. Vi har nå full barnehagedekning og garanti om plass etter to uker, uten noe krav om fylte ett år for barnet (slik det er i Oslo). Dette er sannsynligvis Norges beste barnehagegaranti!

Venstre leverer. Vi har mer å gjøre, og vil gjerne ha din støtte til å fortsette.

Nei til lovfestet lærlingeplass

Det er et alvorlig problem at vi har lovfestet rett til videregående opplæring, uten at mange elever faktisk får mulighet til å gjennomføre sin utdanning. Problemet er størst i yrkesfagene, der det er nødvendig med praktisk, reell lærlingpraksis i offentlig eller privat sektor for å oppnå bevis på fullført utdanning.

AP og SV går nå i bresjen for å innføre nok en lovfestet rettighet. Nå er det om å gjøre å få på plass en lov som gir alle elever rett til lærlingeplass. Hvorfor det? Hvis det ikke fins lærlingeplasser nok, hjelper det vel ikke med en ny lov? Skal jeg, som privat næringdrivende, kunne tvinges til å ta inn lærlinger som jeg ikke ønsker å ta inn? Forslaget er hinsides all fornuft, og helt ubrukelig. Vi trenger færre lover og reguleringer, ikke flere. Alle som etterlyser markante forskjeller mellom partiene, bør merke seg dette synet. Hva skal vi med lover som er dømt nord og ned før de en gang er vedtatt? Venstre er ikke prinsipielt imot lovpålegg, men de må ha en hensikt og de må virke.

Venstre og Kongsvinger Venstre tror på motivasjon fremfor tvang. Den eneste rette veien å gå etter at man har lovfestet retten til videregående utdanning for alle, er å sørge for at rammebetingelsene matcher påleggene. Bedriftene syns nå at lærlingeordingen koster mer enn den smaker. For øvrig er de fleste positive til ordningen. Man kan ikke forvente at en bedrift med krav til lønnsomhet skal gå inn i et tapsprosjekt med åpne øyne. Lærlinger krever massiv oppfølging, og det tar tid før de har lært nok til at de kan gi noe tilbake til sin vertsbedrift. Det er ok, og det vet også vertsbedriftene.

Det regjeringen kan og bør gjøre, er å redusere eller fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og øke det økonomiske bidraget til bedriftene som velger å ta utfordringen. Jeg har selv gjennomført en undersøkelse blant grafiske bedrifter, som ganske unisont svarer at lærlingeordningen er bra, men betingelsene er for belastende. Bransjen sliter, samtidig som de har behov for kvalifiserte fagfolk i årene som kommer. Ordningen trenger en justering, men ikke en revolusjon.

I Kongsvinger kommune kan vi pålegge våre virksomheter å ta inn lærlinger. Det bør ikke være nødvendig. Lærlinger er en ressurs som betaler seg mange ganger hvis man tenker langsiktig. Det skal vi politikere huske på. Venstre er gjerne med på å presse de kommunale virksomhetene litt. Til det private næringslivet er det ikke annet å si enn at vi oppfordrer alle bedrifter til å bruke muligheten.

Det fins erfaringstall fra hele landet som gir en generell pekepinn på hvor mange lærlingeplasser en kommune trenger. Én lærling pr 1000 innbyggere er et hyppig forekommende anslag, men det varierer selvsagt både med studietilbudet og den enkelte kommunes næringslivsstruktur. For Kongsvingers vedkommende, skulle dette bety at vi trenger ca 17 – 20 lærlingeplasser hvert år.

Det bør være mulig å få til dette og mer til. Kongsvinger Venstre vil forfølge saken både lokalt og på riksplanet. Men en lovfestet rett som er uten forankring i virkeligheten vil vi aldri stemme for.

Lasse Andreassen
Kongsvinger Venstres orførerkandidat

Annonse