Kredittkort og annen kortsiktig gjeld kan være fristende når pengene ikke strekker til. Men er det virkelig en så god idé som det virker som, da behovet er som størst?

Kredittkort kan være lurt i mange tilfeller, men er du en person med generelt dårlig råd og dårlig økonomistyring, råder jeg deg til å holde deg unna. Dette sies jo overalt, men hva er egentlig farene? Ekstra penger er fint og flott det, helt til det skal betales tilbake, for lånte penger har sin pris. Hva koster egentlig kredittkortet? På penger man låner påløper det renter, og betaler man ikke påløper det enda høyere renter og gjerne mange høye gebyrer. I tillegg er det to begreper som er verdt å merke seg, som det ofte er vanskelig å vite forskjell på, nemlig nominell og effektiv rente.

Nominell rente er den renta banken bestemmer at du skal betale på lånet, for eksempel 3,5% årlig rente. Låner du 10 000 kroner og skal betale tilbake etter et år, betaler du 10 350 kroner. Effektiv rente derimot er det lurt å være oppmerksom på, denne er banken nemlig pliktig til å oppgi. Dette er renten du _faktisk _betaler for de lånte pengene. Denne renten påvirkes kun, og bare kun av etableringsgebyrer, termingebyrer og eventuelle straffegebyrer, som man regner inn som en del av rentekostnaden, fordi dette er hva du faktisk betaler for de lånte pengene. Ofte kan den effektive renten være langt høyere enn den nominelle, så her er det viktig å være oppmerksom på bankens vilkår. Øker antall såkalte “terminer”, øker den effektive renten. Antall terminer er altså antall ganger du skal betale tilbake en sum av pengene til banken.

Selvsagt er det noen fordeler også, men det er bra å være klar over ulempene. Du må ha råd til å betale tilbake når regninga forfaller, ellers er det fort gjort å få betalingsanmerkninger. Det er ikke særlig gøy å ha når man skal søke lån, eller andre ting. Dessuten har det også blitt vanlig å bli kredittsjekket i noen typer jobber. Så, når er det egentlig det kan være lurt å ha et kredittkort på plass? Det ekspertene anbefaler er å bruke kredittkort når du handler på nett, når du bestiller en reise eller når du er på ferie i utlandet. Hvorfor det? Jo, dette er fordi, hvis du skulle bli svindlet er det lettere å sitte igjen med en kredittkortregning du slipper å betale, enn å bli tappet for penger på kontoen din. Dessuten er det slik at med kredittkort vil du ofte få reiseforsikringer på turen.

Så konklusjonen er, føler du at du har orden på din egen økonomi og handler mye på nett eller reiser mye, kan kredittkort være lurt. Men har du dårlig råd, og lite styring på din personlige økonomi, er det best å holde seg langt unna.

Å flytte for seg selv innebærer generelt mange utfordringer, men den mest vesentlige er kanskje å faktisk finne et sted å bo. Hver høst flytter mange tusen unge fra den trygge boligen til mor og far, og mange tenker kanskje ikke på hvor vanskelig (og dyrt) det kan være å finne et ålreit sted å bo til en overkommelig pris. Særlig hvis man skal bo i en storby. Oslo er hovedproblemet, men også i Trondheim, Bergen og de andre store byene er markedet tøft. Selv bor jeg i Oslo og har fulgt boligmarkedet det siste året. Prisene stiger, og standardene synker. På privatmarkedet handler det ikke lenger om å finne den fineste leiligheten med den mest sentrale beliggenheten, det handler om å finne et sted man har faktisk råd til å bo. Og kampen er hard, selv var jeg på et par visninger i fjor vår, og oppmøtet var enormt, det var mange om beinet, og det skulle vise seg at det ikke var en enkel oppgave å få leie en leilighet.

I tillegg til at det er kamp om de få leilighetene som finnes er det dessverre mange useriøse aktører på markedet. Utleiere som ikke holder det de lover, plutselig skal ha i overkant høye depositum inn på sin egen konto, eller ikke vil ha visning på leiligheten. Bud én er nemlig, aldri lei eller kjøp noe usett. Det lønner seg å bruke sunn fornuft når man er på utkikk og være skeptisk om noe virker for godt til å være sant. For min del ble redningen Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO). Jeg hadde vært tidlig ute og planlagt at jeg ville bo i Oslo, dermed søkte jeg om studentbolig allerede i januar, noe som viste seg å ikke være en måned for sent. I juni fikk jeg tilbud om å flytte inn i en ettroms på en av byens studentbyer til en overkommelig pris, og slapp heldigvis å kjempe på privatmarkedet, dessverre er ikke alle like heldige da det er får studentboliger i forhold til antall studenter.

Mine topptips til dere som skal ut på boligjakt.

- Start jakten tidlig, allerede nå legges boliger ut med oppstart på leiekontrakt i august, skal du ha godbitene lønner det seg å følge med på leieannonser daglig.
- Søk om studentbolig, kanskje ikke de mest attraktive leilighetene, men ålreite priser og mange av boligene har sentral beliggenhet. Her må du være tidlig ute, sentrale områder er det kamp om, og ikke alle får tilbud en gang hver år står flere tusen studenter på ventelister. De fleste studentbyer har egne samskipnader som tilbyr utleie av boliger, sjekk opp dette!
- Vurder kollektiv, kanskje er det flere du kjenner som skal flytte samme sted som deg? Det kan lønne seg å leie sammen med andre, en fireromsleilighet blir ofte billigere delt på tre, en prisen du må betale for en ettromsleilighet. Men vær obs på at det er mange fallgruver, det er viktig at dere har klare grenser og setter opp avtaler for å unngå uenigheter.
- Følg med overalt, du vet aldri hvor drømmeobjektet dukker opp. Følg med på sider som finn.no, zett.no, hybel.no etc. Det finnes mange sider, men det gjelder å være våken for useriøse aktører. Lokalaviser kan også være til hjelp. Bruk også kontaktnettet for alt det er verdt, kanskje har venninnen til tanten din en liten leilighet hun skal leie ut, akkurat der du trenger et sted å bo.

Har du spørsmål om bolig, leiemarked eller lignende, still de i kommentarfeltet og jeg svarer så godt jeg kan.

Nytt år, nye muligheter. Du er kanskje en av de som har et eller annet nyttårsforsett om pengebruken din? Du er utvilsomt ikke alene. Det er ikke lett å få penger i hånden for første gang. Det er mange fristelser, og selvsagt skal man unne seg litt. Men hvordan bruker man pengene best? Og ikke minst, kanskje viktigst av alt, hvordan skaffer man seg penger?

Jeg er ingen ekspert på økonomi og slike ting. Jeg er bare mer opptatt av økonomi enn gjennomsnittet. Min bakgrunn er at jeg for tiden studerer økonomi på høgskolen og som nevnt er interessert i emnet. I perioden fremover vil jeg i denne bloggen komme med tips triks til deg om penger og sånt. Kanskje lurer du på noe om bank, sparing, lån, jobb, eller andre ting? Det er bare å komme med innspill til hva jeg skal skrive om.

Selv har jeg flyttet for meg selv og erfart at ting koster, mange, inkludert meg selv, får en liten vekker når alt skal kjøpes inn. Det er ikke greit når studielånet knapt dekker husleia og litt mat, men det går på et hvis, alt går! Det handler om planlegging og ikke minst at man klarer å skaffe ekstra inntekter gjennom en jobb. Ikke bare gir en jobb deg penger, den gir deg også verdifull arbeidserfaring til senere i livet, skikkelig vinn-vinn der altså. Å få en jobb er ikke lett når man er ung, særlig når man bor i vårt distrikt, jeg snakker av erfaring. Men det er viktig å huske på at det ikke er umulig og det nytter ikke å sitte hjemme og la vær å prøve.

Oppsøk arbeidsgivere, følg med i avisa og på internett, stadig dukker det opp ekstrajobber. I tillegg kan det lønne seg å lage en god CV og ta seg en runde og presentere seg for ulike bedrifter. Det sies at svært få jobber utlyses. Dette kommer nok av at så mange gode kandidater oppsøker bedrifter slik at bedriftene ikke tar seg tid til å lyse ut stillingene. Her gjelder det å bruke venner og kjente for det de er verdt, hold øyne og ører åpne etter jobbmuligheter, og vips så har du kanskje et tilbud.

Veien til en jobb kan være skikkelig vanskelig, det handler om å ha en god søknad og CV som gjør at du blir lagt merke til. Når du har blitt plukket ut gjelder det å gjøre et godt jobbintervju, og vi har vel alle hørt om hvor fælt det er. Selv har jeg vært igjennom et par intervjuer og kan si at det er ikke så ille som det skulle høres ut, bare man bruker vettet og folkeskikken sin, men det er selvsagt litt skummelt.
_
Lurer du på noe om jobb og jobbsøking? Still spørsmålet i kommentarfeltet så skal jeg gjøre mitt beste for å finne svaret!
_

Jeg har bestemt meg, jeg har brukt stemmeretten min. Jeg var svært usikker på hva jeg skulle stemme, og tok vel egentlig ikke besluttelsen 100% før jeg stod bak forhenget i Servicetorget. Siden jeg for tiden bor i Oslo var jeg blant de 1912 menneskene som forhåndsstemte. Litt skummelt, litt voksent, men jeg har gjort min plikt og min rettighet.

Det er et hemmelig valg, så jeg benytter meg av muligheten til å ikke fortelle hva jeg har stemt. Allikevel sitter jeg igjen med noen tanker som jeg ønsker å dele med dere. Dette har vært en valgkamp preget av eldreomsorg og skolepolitikk, ja det er svært viktige saker. Men for min del kunne jeg gjerne ha sett at man hadde snakket om litt andre saker også, arbeidsplasser, boligmarked, litt mer kulturliv osv.. Dette har i løpet av sommeren blitt viktige saker for meg, saker som blir avgjørende for hvorvidt jeg skal komme tilbake til Kongsvinger etter endt utdannelse. Så jeg håper at disse sakene vil stå i fokus senere, dette er tross alt viktige saker for innbyggerrekrutteringen..

Jeg synes kanskje også at enkelte av kommunens “toppolitikere” har vært litt usynlige, vage, mens andre har vært synlige og flinke til å benytte seg av de kanalene som finnes. Selvsagt har dette også påvirket meg, jeg kan jo ikke stemme på et parti jeg ikke har klart å få med meg hva står for. Til sist en liten ting til jeg ønsker å påpeke; Aud Marie Bryn og Øystein Østgaard stilte til nettprat hos Glåmdalen på torsdag. Flott at de stilte opp, men synd at de var så utrolig trege til å svare, at de fikk svart på svært få spørsmål. Håper virkelig ikke alle politikere skriver like sakte på pc. Ikke rart byråkratiet tar tid.

Resten av kvelden skal jeg sitte benket foran tv’n, frykter at jeg er litt sliten på bedriftsøkonomiforelesninga i morgen, men det for stå til. Det er bare valg annethvert år! Jeg har hatt en interessant politisk reise dette året, og har kanskje fått øyenene iallefall litt mer opp for lokalpolitikken. Jeg kommer nok til å holde et øye med lokalpolitikerne i tiden fremover, og kanskje kommer jeg til å kommentere i andre fora. Uansett, dette blir mitt siste innlegg på denne bloggen. Takk for følget på veien mot mitt første valg, det har vært en flott og interessant reise, ha en fin valgnatt!

(Forresten, unnskyld Lasse for at jeg ikke nevnte at Venstre gjorde et godt skolevalg i mitt forrige innlegg, godt jeg har noen til å rette meg. Dere gjorde det bra, gratulerer!)

Helgen gikk ikke som planlagt, og jeg fikk dessverre ikke besøkt noen valgstands på lørdag. Til min gledelige overraskelse fikk vi en konvolutt med brosjyrer fra flere partier. Kjempelurt, det synes jeg dere bør gjøre ved neste valg også. Ikke minst, få med resten av partiene! Da får man servert alt på en gang, får god oversikt og kan sammenligne i sitt eget tempo hjemme. I tillegg til innput på valgstands, og lignende.

Det merkes godt at det er valginnspurt nå. På busstoppen på skolen i dag møtte jeg valgarbeidere fra Sagene ap og sv, som delte ut valgbrosjyrer. Superlurt, slik når man ut til mange! Kanskje ikke samme effekt på busstoppene i Kongsvinger, men genialt i Oslo! Det er viktig å være der folk er. Dessuten er byen tapetsert med valgreklame. I tillegg florer jo nyhetene over av valgstoff og målinger. Mange vil kanskje si det er litt i overkant, og jeg er egentlig litt enig, men det er snart over nå.

Til slutt vil jeg nevne en litt interessant sak, nemlig skolevalg. I disse dager avholder de aller fleste videregående skoler valg. Tradisjonelt har disse blitt sett på som viktige pekere til resultatet av selve valget. Interessant er det å se; Det er Ap, Høyre og Frp som suverent topper de videregående skolene i vårt distrikt, egentlig er det kanskje ikke så rart at det er de største partiene som får mest oppmerksomhet? Allikevel biter jeg merke i en liten ting, og, rett gjerne på meg nå, sånn hvis jeg tar feil. Men dette er en litt interessant tendens. Det ser ut til (i følge resultatene) at studiespesialiserende elever (akademikerne) stemmer Ap, mens yrkesfagelevene (arbeiderne) stemmer Frp. Dette er en veldig grov sammenligning altså. Men, er det ikke tradisjonelt slik at Ap skal appellere til arbeiderklassen, eller har jeg totalt misforstått nå? Hva har skjedd? Mye rart man kan analysere ut av slike målinger altså, men valg er valg, og ingen vet vel egentlig resultatet før stemmene er telt opp. Så det blir håpløst og synse og sanse for mye. Er du nysgjerrig på skolevalgresultatetene så finner du de her: http://www.samfunnsveven.no/.