Hallo, Hallo!

Mitt navn er Fredrik Scott, jeg er 20 år og er født og oppvokst i Kongsvinger. Og skal nå være med på Ularm 2010.

Jeg har sunget og opptredd i større eller mindre grad så lenge jeg kan huske. Og har siden jeg var 14-15 spilt gitar og drevet med musikk. Jeg har spilt i flere band blant annet The Unknown og nå Roger Græsberg & the Anti-Music Bonanza, som er plateaktuelle til høsten. Høsten blir også mitt første semester ved Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) hvor jeg skal studere musikk.

Selv om alle bandene og prosjektene jeg har vært med på har spilt eget materiale, blir Ularm 2010 på en måte en slags premiere for meg, med 100% eget skrevet låt materiale. Som jeg gleder meg til å presentere for Ularm publikummet. Dessverre ser det ut til at mitt fremdragende band The Strawberrys Wilburys ikke kan være med meg den 13. august. Men jeg lover i alle fall å komme, med eller uten band og gjøre mitt beste. Og jeg håper jeg kan være med på å gjøre Ularm 2010 til en flott kveld.

I disse dager ruller ett velkjent reality-program over tv-skjermen i de tusen hjem. Paradise Hotel startet opp igjen nylig etter en forrykende og enormt populær sesong i fjor. Men hva gjør denne serien så populær egentlig?

Hvis man ser veldig grovt på det, så handler programmet om å stappe en haug sprengkåte og lettkledde mennesker inn i et paradis av et hotell. Man trenger ikke IQ’en til Einstein for å skjønne hvordan det ender. Det er nok heller ingen tilfeldighet at det var en Bærumsgutt som vant hele greia i fjor. Så enda en gang, hvorfor ser man på dette?

Jo, det er sånn den moderne ungdommen liker. Guttene liker å se på damer som har en halv kilo silikon i hver pupp, mens jentene liker å se innoljete sosser vise muskler – men er fine damer og gutter nok for å sitte å glo på kassa i en time fire ganger i uka?

Det skjer jo masse inne på dette paringspallasset, sex, drugs and rock’n roll. Minus drugs, det er tross alt et program på riksdekkende tv. Vi har også alle disse intrigene. For eksempel når ei dame har sminka seg litt for mye, eller sagt noe galt.

Her gjelder det å holde seg i skinnet og være bitch mot rett person. Man kan jo se tilbake på fjorårsutgaven der ei som het Margrethe kom inn senere enn de fleste og var ikke helt med i gjengen. Hun hadde tydeligvis ikke rett ”attitude”, eller hva man sier. Jentene som var der fra før hadde tydelig markert reviret sitt og viste seerne hva det ville si å være bitch.

Folk vil kanskje si at programmet er så pinlig dårlig at det ikke har noe å gjøre på TV-skjermen, mens andre forguder det. Personlig skjønner jeg ikke hvordan et sånt program har kommet seg på skjermen. Seertallene sier meg likevel hardt imot, og man kan ikke komme unna at dette faktisk er et av de mest populære TV-programmene for tiden. Akkurat nå er det nok bare Farmen som kan måle seg med TV3s storsatsing.

Reality-dritt eller ikke, det er mye sett og TV3 tjener fett på å sende dette fire ganger i uka. Utrolig, men sant. Vi har de som hater dette, men det er nok flere av de som elsker det av hele sitt hjerte. Det virker ikke som det er noen mellomting. Elsk det eller hat det!

Men hvordan er ditt forhold til programmet? Elsker du det, eller hater du det?

I disse dager ruller ett velkjent reality-program over tv-skjermen i de tusen hjem. Paradise Hotel startet opp igjen nylig etter en forrykende og enormt populær sesong i fjor. Men hva gjør denne serien så populær egentlig?

Hvis man ser veldig grovt på det, så handler programmet om å stappe en haug sprengkåte og lettkledde mennesker inn i et paradis av et hotell. Man trenger ikke IQ’en til Einstein for å skjønne hvordan det ender. Det er nok heller ingen tilfeldighet at det var en Bærumsgutt som vant hele greia i fjor. Så enda en gang, hvorfor ser man på dette?

Jo, det er sånn den moderne ungdommen liker. Guttene liker å se på damer som har en halv kilo silikon i hver pupp, mens jentene liker å se innoljete sosser vise muskler – men er fine damer og gutter nok for å sitte å glo på kassa i en time fire ganger i uka?

Det skjer jo masse inne på dette paringspallasset, sex, drugs and rock’n roll. Minus drugs, det er tross alt et program på riksdekkende tv. Vi har også alle disse intrigene. For eksempel når ei dame har sminka seg litt for mye, eller sagt noe galt.

Her gjelder det å holde seg i skinnet og være bitch mot rett person. Man kan jo se tilbake på fjorårsutgaven der ei som het Margrethe kom inn senere enn de fleste og var ikke helt med i gjengen. Hun hadde tydeligvis ikke rett ”attitude”, eller hva man sier. Jentene som var der fra før hadde tydelig markert reviret sitt og viste seerne hva det ville si å være bitch.

Folk vil kanskje si at programmet er så pinlig dårlig at det ikke har noe å gjøre på TV-skjermen, mens andre forguder det. Personlig skjønner jeg ikke hvordan et sånt program har kommet seg på skjermen. Seertallene sier meg likevel hardt imot, og man kan ikke komme unna at dette faktisk er et av de mest populære TV-programmene for tiden. Akkurat nå er det nok bare Farmen som kan måle seg med TV3s storsatsing.

Reality-dritt eller ikke, det er mye sett og TV3 tjener fett på å sende dette fire ganger i uka. Utrolig, men sant. Vi har de som hater dette, men det er nok flere av de som elsker det av hele sitt hjerte. Det virker ikke som det er noen mellomting. Elsk det eller hat det!

Men hvordan er ditt forhold til programmet? Elsker du det, eller hater du det?

Neh, tror ikke det gitt!

I helga tok Eides gutter turen oppover til Troms og Tromsdalen. Jeg så Eide selv hadde skrevet i Glåmdalen at de skulle ofre livet for de ekstremt viktige poengene. Den såkalte ofringen funka dårlig mot gutta fra nord.

Etter den herlige kampen mot kvalikklare Sarsborg 08, burde man tro at Vingers stolthet skulle ta tre poeng mot Tromsdalen. Ett Tromsdalen som faktisk kjemper for å overleve i Adeccoligaen. Men neida, Tromsdalen ville mest og vant derfor 3-0. Kongsvinger spilte sin tredje dårlige bortekamp på rad, alle tre mot bunnlag.

Et lag som ikke snapper tre poeng mot Tromsdalen, Skeid og Ham-Kam, har ikke noe i Tippeligaen å gjøre. Derfor syns jeg det er like greit at Kongsvinger har en minimal sjanse til direkte opprykk i år. I stede kan de bruke neste sesong i første divisjon på å vokse. På å bedre borte- statistikken deres, på å utvikle spillerne og utvikle selve laget.

En annen grunn til at jeg syns de kan vente et år er at KIL er et ustabilt lag. Eller i hvert fall har de vært et veldig ustabilt og varierende lag. For litt over ett år siden ble Tom Nordlie hentet til klubben for å faktisk hindre nedrykk til andre divisjon. Derfor er det nok like greit de får ett år til i Adecco’n for å se om de er stabile og holder seg i toppen. Så kan de kanskje kan ha en sjanse i Eliteserien 2011!

Men før vi tenker på hva som skjer neste sesong, får vi se an kvaliken. Sist det var kvalik var i 2004 mot Bodø-Glimt. På et fullstappa Gjemselund vant KIL 1-0, men det hjalp så lite da Glimt vant 4-0 hjemme i returoppgjøret og fikk fornyet kontrakt i Eliteserien.

Som dere sikkert skjønner har ikke jeg noe tro på opprykk i år. Det smakte derfor sinnsykt godt at Ham-Kam, som rykket ned til første divisjon i fjor, rykket ned enda en divisjon. I stede for å være gretne for å måtte spille kvalik og antagelig hvis ikke rykke opp, kan vi se litt ertende på hamarsingene og kose oss litt med en overlegen latter!

Jeg takker og bukker KIL toppfotball for en enormt morsom og spennende sesong. En sesong med mange herlige øyeblikk på TV-en og hjemme på Gjemselund. Øyeblikk som har gitt meg og andre fotballfrelste glåmdøler, høy puls. Det blir nok kun nesten i år, men jeg håper på en minst like god sesong til neste år med minst like mange herlige øyeblikk+ noen poeng til!

Forza Vinger!