Rune Skarstein, økonom ved NTNU og forfatter av blant annet boken «Økonomi på en annen måte» (Abstrakt forlag 2008), analyserer i en kronikk den økonomiske krisen i Spania (og andre søreuropeiske land), og de innstramminger som nå blir presentert som «løsning» . Han påminner om at spanske forretningsbanker så sent som i 2008 fikk toppkarakterer av EU og IMF, og at det var overskudd i de offentlige finansene 2005-2007.

Ifølgje den offisielle retorikken blir deflasjonspolitikken sett i verk for å «skape ny vekst». Men det reelle motivet er å verne om kapitalinteressene og eurosystemet, svekke velferdsstaten og redusere arbeidarklassen sin levestandard. Prosjektet er å gjennomføre ei gigantisk omfordeling frå arbeid til kapital og frå offentleg til privat sektor gjennom ein gjeldsdriven deflasjon som Europa ikkje har sett maken til sidan 1930-åra.

Kronikken ble publisert i Klassekampen 22. juni. Les hele her.

SSB presenterer i dag tallene for sykefravær i 1. kvartal 2010. Sykefraværet er det laveste for 1. kvartal siden 2001, da den nye statistikken begynte å bli tatt i bruk.

Mange vil sikkert huske den heftige debatten om sykefravær da debattanter særlig på høyresidens hevdet at forverret arbeidsmoral måtte være en viktig forklaring på de relativ høye sykefraværstallene.

Blogger Sigve Indregard skriver kort om dette her.

Manifest Analyse ga tidligere i år ut pamfletten Sykelønn ABC og rapporten Myter og fakta om sykefravær.

«I 1975 var sysselsettingsgraden i Norge 60,8 prosent (av alle i alder 16–74 år). I 1990 var den 65,6 prosent og i 2009 var den 70,5 prosent. Mens Civita påstår at ‘flere og flere ikke deltar’, er virkeligheten at flere og flere deltar. Det vil være interessant å høre hvordan Civita får sin egen påstand til å passe med virkeligheten,» skriver Magnus E. Marsdal i en kronikk i Klassekampen.

Les hele kronikken her.

Manifest Analyses Ali Esbati skriver i en kronikk i Klassekampen om «krisetiltakene» rundt om i verden i kjølvannet av finanskrisen:

Krisetiltakene er destruktive for det overordnede økonomiske resultatet – men de passer godt med et sentralt premiss: At den økonomiske politikken ikke skal forstyrre rådende maktforhold og fordelingsmønstre. De som før krisen har kunnet kare til seg privilegier og formuer, får nå sine posisjoner beskyttet også ved svak eller negativ vekst.

Les hele kronikken her.

Den tredje og siste teksten i vår miniserie med vitenskaplige artikler av den franske sosiologen Loïc Wacquant er nå sendt ut med vårt nyhetsbrev Manifest Orientering.

I artikkelen «Designing Urban Seclusion in the Twenty-First Century» fordyper Wacquant sin analyse av plass som et produkt – og formidler – av makt. Blant annet advarer han mot å bruke termen «getto» om de europeiske storbyenes marginaliserte områder. I disse områder – som er blitt mer etnisk heterogene og mindre organiserte – er den sosiale og plassmessige dynamikken på mange måter den motsatte av den tradisjonelle gettoens. Wacquant foreslår å bruke termen «anti-getto» for å tydeliggjøre denne kontrasten. Og han peker ikke minst på den rolle som statens byråkratiske apparat spiller i reproduksjonen av denne strukturen.