Amta refererer 24. august at politiker Jorunn Holter er kjent inhabil i en byggesak om vårt anneks. Årsaken er at hun deltok i et 60-års lag, og fylkesmannen sier at dette er ”særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet”.

Til dette vil vi gjerne opplyse at bursdagen fant sted med tretti gjester og i regi av en tredje person i et hus langt utenfor Drøbak. Holter var med som en bekjent gjennom arbeidet i Avistegnehuset. Fylkesmannen kaller et stort selskap 12 måneder før saksbehandling ”ikke langt tilbake i tid”!

Avisen nevner også at Jorunn Holter har deltatt i noen betalte Sydenturer der vi var reiseledere. Dette var en større gruppe, og bildet i Amta 24. august er bare av de deltakerne som kom fra Drøbak.

Fylkesmannens vurdering er preget av en usikkerhet og et forbehold som Amtar ikke refererer. Fylkesmannen mener at tilknytningen mellom politikeren og tiltakshaver ikke er ”nærme” i juridisk forstand og konkluderer IKKE med om det foreligger en partisk påvirkning. Han sier ”vet ikke”. Men allikevel erklæres medlemmet inhabilt, nærmest for sikkerhets skyld.

Det er svært strengt, og alle må bøye seg for det. Men det er grunn til å gjøre oppmerksom på at her foreligger det en stor tvil fra fylkesmannens side.

For oss virker det som en svært streng tolkning av habilitetsregler at et stort selskap for ett år siden skal medføre inhabilitet. En slik forståelse vil kunne legge store begrensninger på Frognpolitikernes ansvar i foreningslivet og sosiale utfoldelse.

Når det gjelder byggesaken er ikke habiliteten årsaken til at fylkesmannen ber om et nytt vedtak. Det skyldes at rådmannen hadde levert en svært ufullstendig innstilling, og i møtet måtte politikerne improvisere en begrunnelse. Fylkesmannen mener at begrunnelsen er ufullstendig og ba om ny behandling.

Realiteten i vår byggesak om en sovealkove er at Jorunn Holter foreslo en befaring. Det burde være i alles interesse, enten man kjenner oss eller ikke. Da politikerne med egne øyne fikk se huset, vedtok de at et tretti år gammelt soverom (problematisert av meningsløse naboklager gjennom åtte – 8- år) var i orden.

*Nå får de saken en gang til, og det er ikke riktig som Amta sier at fylkesmannen har snudd saken på hodet. Fylkesmannen gir svært sterke føringer i vår favør og peker på at ”bygget er lovlig oppført og forblir uforandret…at deler av annekset allerede er godkjent for beboelse.” Fylkesmannen mener at alternativet å tilbakeføre soverommet til bod ”kan virke noe strengt dersom det ikke er behov for dette”. *

Kommunen nærmest formanes til ” å legge vekt på hensynet til tiltakshaverens interesse”. Det ser vi frem til.

Liv og Torkil Baden

Amta refererer 22. juni enda en klage på vårt lille soverom i annekset. Det er klage nummer 50 – femti – fra nabofamiliene, som bor mest i Oslo og Bærum. Amta glemmer å referere at det senere er kommet enda en klage, nr. 51.

I den siste klagen fra Tanderøfamilien refereres saksbehandlingen på Frogn rådhus. Utvalgsmedlemmene kritiseres for ”ikke tilfredsstillende saksbehandling” fordi alle argumenter for og i mot ikke ble referert i møtet.

Det er et ganske pussig krav som forutsetter at politikerne ikke forbereder seg, ikke leser sakspapirer, ikke følger med på befaring og må ha alt inn med teskje før de stemmer. Da skulle det blitt lange møter på rådhuset.

Men i klage nr. 50 mangler det viktigste i politikernes begrunnelse, vedtatt med stort tverrpolitisk flertall: ”deler av annekset er allerede godkjent for beboelse”. Naboklagen klipper vekk det viktigste i vedtaket for å ha noe å klage over.

Vi har oppfordret naboene til å legge ned stridsøksen slik at en normal omgangsform kan gjenopprettes, men foreløpig uten resultat.

1.juli iverksettes det en ny bygningslov som skal forenkle saksbehandlingen. Vi håper denne vil kunne forhindre en så tragikomisk prosess som vi har opplevd: 7 års saksbehandling av to små soverom fordi naboen klaget i 2002. Da kom det første varselet om å lage ”et helvetes spetakkel”. Så har vedtak i en klagesak resultert i en ny klage osv. osv.

En hver kan tenke seg hvilken belastning det er med utallige oppslag i Amta, de aller fleste med mangler og feil.

Bygningsmyndigheten i samtlige nabokommuner sier at vi aldri skulle vært saksbehandlet i det hele tatt. Et soverom for tjenestepiken fra 1903 er også et soverom i dag. Og er det ett soverom i et hus, kan det også være to soverom, særlig når det ligger i et regulert område for helårsboliger.

Liv og Torkil Baden

Igjen er Amta på krigsstien mot vår lille sovealkove i en lederartikkel fredag 29.mai. Vi fikk endelig godkjent et soverom nummer to fra 1978 i tilknytning til et soverom fra 1903. Dette fremstiller avisen som at det er skjedd noe dramatisk med ”at hele annekset kan brukes til bolig, som er ment å leie ut.”

I sakspapirene står det uttrykkelig at vi trenger den lille sovealkoven selv til venner og familie med ni barnebarn og at utleie gjelder svært sjelden. At det annonseres betyr ikke at vi tar inn permanente leieboere.

Vi er glade for at siste ord er sagt selv om naboene nettopp har postlagt sine klage nummer 50 – femti –. Dette er en fjollete sak som har versert siden 2002 og som aldri skulle vært noen sak. Slik sier i hvert fall bygningsmyndigheter i samtlige nabokommuner til oss.

Amtas lederartikkel har som hovedpoeng politikernes habilitet. Politikerne får svare for seg selv. Amta problematiserer at det ble gjennomført en befaring. Er det ikke en opplagt fordel å vurdere en byggesak på stedet?

I saksbehandlingen observerte vi et stort tverrpolitisk flertall i godkjennelsen av vår lille sovealkove. Det burde tyde på at det er saklige argumenter som teller og ikke at en politiker kjenner noen.

Alle kan være enige i Amtas konklusjoner om de store etiske krav til politikerne. Dette etiske kravet gjelder også Amta, som ikke burde konkludere med at det automatisk er noe galt når det blir ja til søknader fra folk man kjenner. Er det mer saklig og rettferdig å si nei til alle man kjenner?

I Drøbak er det hyggelig når mange kjenner hverandre, men politikken må gå sin gang allikevel.

Amta har skrevet så mange opplagte feil om vår byggesak gjennom flere år at vi lurer på om det er Amta som er inhabil.

Liv og Torkil Baden