Det kvenske språket var*) egentlig kvensk eller finsk slik det ble snakket i Finnmark og Nord-Troms fram til våre dager, men antall språkbrukere idag er så få og de få bor så spredt og langt fra hverandre, at noe levende språkmiljø kan vi ikke snakke om i 2010. Med innføring av det kvenske skriftspråket basert på Børselvdialekten, er det kvenske språket ytterligere svekket, eller i ferd med å endre seg så mye at mange av de gjenlevende språkbrukerne føler seg mer eller mindre overkjørt. De ble ikke tatt på alvor da de sammen med finsklærerne protesterte på denne ensidige vektleggingen av kun èn dialekt. Og de protesterte på at ingen hadde vært og snakket med dem og hørt dem tale sitt språk, meiän suomia, – heller ikke, eller slettes ikke denne K. Hyltenstam som ble bestilt hit for å slå den siste spikeren i kvensken i Norge slik den ble snakket på Nordkalotten.

Det hjelper heller ikke så mye at det kvenske skriftspråket blir konstruert av Kvensk Institutt i Børselv i samarbeid med Universitet i Tromsø avd. finsk/kvensk – med Kvenforbundets fulle støtte og velsignelse.

• ordet kvensk er nå like mye brukt i Sverige og i Finland (kveeniä)

Det var nettopp disse folkene som i 2005 turnèrte med det nye skriftspråket – bl.a. I Nordreisa. Den første romanen på kvensk, skrevet av A. Børskog fra Børselv, ble lagt på bordet med disse ordene: «Her er det nye kvenske skriftspråket». Jeg hadde lest noen sider av boka på forhånd og sa som sant var, at språket i boka lignet veldig på finsk. Noe så frekt hadde de ikke hørt før, de reiste virkelig buster, alle sammen. Finsklærerne fikk også sitt pass påskrevet. Denne scenen gjentok seg også i Alta.

Og jeg har ikke åpnet boka igjen – før nå, dvs. etterat jeg fant et NRK-intervju med denne Børskog på nettet. Mannen fra Børselv snakket aldeles utmerket finsk, ikke bare mht. uttalen men også mht. til renheten i grammatikk, ordforråd og setningskonstruksjoner, som finsk er så rik på. Det er rett og slett vanskelig å tro at språket har overlevd så godt i en slags geografisk isolasjon i 150 år. Ufattelig, og jeg kjørte til Rovaniemi og lånte denne boka, og her er et lite utdrag:
(jeg tror at selv de som selv ikke kan finsk/kvensk, kan fatte poengene her, prøver å framheve bl.a. med fete bokstaver der avvik fra finsk er merkbar)

Alf Nilssen-Børskog, Elämän jatko 1,
Kousuvaaran takana (2004) s.115
Kaffin hyvä aroma ja sen sota-aijan ihmisille harvinainen haiju, teki heidän sielule ja ruumhiile ymmärtämättömän hyvvää. Se virkistytti koko ihmisen. Sitä het ei olheet tuntenheet koko tämän pitkän sodanaikana. Silloin het olthiin juoskenelheet jotaki muuta kaffin sijasta. Het olthiin juonheet kaupasta ostettuu roskaa – kaffisurrogaattii. Färi siitä oli jäänny vetheen, mutta maistunu se ei sen enemppää ko kotona poltettu hernet eli puolanvarvun lehtikhään, putaatinkuori eli joku jyvä. Syvääle keppoishiin ihmiset vedelthiin ahneesti tätä taivhaalista kaffin tuomaa aromaa, ja nuuskiskelthiin sitä sisäle, ennen ko kaffi oli kiehunukhaan ja klooraantunnu, niin ko het sanothiin. Sana oli kohta unhettunu. Niin harvinainen oli oikkee kaffi ollu näinä kärsimysten ja vainoin sotavuosina.

(bokstaven d skal her ha tversoverstrek over halsen, noe som visstnok er vanlig i Børselv, i samisk og i engelsk (th), ellers er den for lengst borte i andre kvenske dialekter, meänkieli og i Finland. Jeg kunne heller ikke høre denne th-lyden i intervjuet med Børskog. Det bør nevnes at bokstaven s med hake over heller ikke finnes i andre aktuelle kvenske områder.)

Skolverket–Modersmål i Sverige har to bøker på meänkieli; den ene er ei lesebok for barnetrinnet, mens den andre (også for barnetrinnet) er internettbok i ordets (bok) rette forstand. Gå selv hit og se og hør. Nedenfor en liten ordliste, som viser svenske ord og direkte oversatte svenske ord i denne nettboka:

Nukkumahuone – soverom, Löystäkki – dyna (løsdekke), Träänaa – trener, Parkkari – spark, Kööki – kjøkken, Tuplasänky – dobbelseng, Tuoletti – toalett, Fotøtlji – lenestol, Pruuni – brun, Hantuuki – handduk, Kartiinit – gardinene, Pottotooli – dokum (pottestol), Pesofati – vaskefat (servant), Kruuva – gruve, Kahveli – gaffel, Klasi – glass, Tallrikki – talerken, Traput – trappene ……

Denne tendensen eller viljen til å bruke svenske ord i meänkieli er den samme som Kvensk Institutt og Universitetet (Terje Aronsen og Eira Söderholm) gjør her i Norge – med norske og samiske ord, faktisk i enda større grad og med nykonstruksjoner i tillegg. Selvom om det var reaksjoner, bl.a. av STR-T , så er språkmiljøene i svensk Tornedal funksjonelle, dvs. at språkbrukerne der er forholdsvis mange flere -og de forstår hverandre. Det er ikke tilfelle i Norge i 2010. Hvorfor nye lærebøker for barn (på nett) her hos oss må følge Eiranske ordlister, er derfor helt uforståelig.

Olav Beddari sier i et intervju i Inarilainen

at «suomi on tulevaisuuden kieli» (finsk er fremtidens språk), og han er ikke ukjent med å bruke lokale dialekter i sine egne bidrag til undervisningningen, – men han holder seg til standariserte normer for skriving også på dialekt, og det er viktig.

Kanskje vi med denne tråden kan finne frem til et kvensk skriftspråk som kunne ha livets rett vel så mye, om ikke mer, enn det som nå er under Eiras hammer. Vi som kan både finsk og kvensk bør kunne komme fram til et skriftspråk som ville få titusener som kunne det, men som nå er borte, til å smile der de nå er. Og de få som er igjen fortjener å se et skriftspråk som de kan være stolte av – og finne nytteverdien i. Og unge kvener i dag bør kunne stole på det vi sier her, for de kan jo ikke selv språket. Vi må gjenreise troverdigheten. Unge finner i Muonio og Kolari har hørt Børskog i intervjuet, og de har lest litt i boka hans. De er imponert og sier at det ligner på meänkieli i Finland – som de selv snakker. Det er tydeligvis større forskjeller mellom dialekter i Børselv og Kjæs enn mellom Tana og Muonio.