Kommunevalget i Kongsvinger er et generasjonsskifte. Ut forsvinner ordfører Arve Bones (Ap), varaordfører Pernille Egeberg (H), gruppeleder i Ap, Svein Engelstad, mens Steinar Amundsen (SV) allerede er ute. Amundsen tar med seg hele partigruppa ut, mens også Pensjonistpartiets gruppeleder Turid Weberg takker for seg. Nye folk gir nye muligheter, og de færreste har godt av å sitte for lenge i slike posisjoner, men har for eksempel Ap og Høyre vært forberedt på dette personellskiftet? Ordføreren går enten til Arbeiderpartiet eller Høyre, men har det vært jobbet langsiktig og godt nok i de partiene med å få fram ordførerkandidater? Der må svaret være et klart nei. I Ap foregikk det et spill inntil det siste for å få fram alternativer til dagens toppkandidat Aud Marie Bryn, men ingen andre spurte ville til topps. Høyres Øystein Østgaard var svært nær ved å tape topplassen under nominasjonsmøtet til fordel for benkeforslaget Jens Njøsen, og mange i Høyre ønsket seg Odd Henning Dypvik som ordførerkandidat. Dypvik ønsket etter å ha vurdert saken ikke å utfordre Østgaard, men vil utvilsomt bli en strateg også i det nye kommunestyret. Enda viktigere enn før fordi så mange andre av de erfarne slutter. Ordførerkandidatene i Ap og Høyre mangler i utgangspunktet helhjertet oppslutning i egne rekker, men vi får tro partiene samler seg bak sine toppnavn. Aud Marie Bryn må legge bort sin beskjedenhet for å kunne framstå som et tydelig ordføreremne, og hun trenger partiets hjelp til å bygge seg opp. Hvis ikke, er det nok Østgaard som ligger best an.

Men hvem som får ordføreren avhenger selvsagt av valgresultatet, og av om dagens flertallspartier Ap, H, V og Sp fortsetter samarbeidet. Flertallspartiene uttrykker ofte at de er fornøyde med det samarbeidet som har vært i denne perioden. Det sier også Øystein Østgaard som i utgangspunktet var imot konstellasjonen Ap-Høyre, og som derfor sa nei til å bli varaordfører for fire år siden, selv om han var Høyres toppkandidat også da. Men partiene har ikke bundet seg til en fortsettelse av samarbeidet etter valget. Nye folk i nye posisjoner kan ha mye å si for hvilke partier som velger å samarbeide. Hvordan finner for eksempel Aps nye folk tonen med SVs helt nye gruppe? Og kan man tenke seg at partiene på ikke-sosialistisk side finner sammen og utnytter det flertallet den siden trolig vil få? Det er grunn til å regne med at Høyre i Kongsvinger får drahjelp av de svært positive galluper partier har på landsplan.

Borgerlig samling påvirkes trolig av om den store stridssaken Kulturkvartalet er avgjort en gang for alle før valgkampen starter. Dersom det før valget blir en hotellavtale og et endelig vedtak om utbygging av nytt rådhus og kulturhus, så er en viktig skillelinje mellom Høyre og Fremskrittspartiet ryddet av veien. Men dersom denne saken skulle drøye uavklart videre og bli selve valgkampsaken i Kongsvinger, så vil det gjøre et nærmere samarbeid vanskeligere. Og hva med Pensjonistpartiet som gjorde et virkelig brakvalg for fire år siden? Klarer de å mobilisere noe av det samme igjen, eller var det en engangshendelse? Og hvilken side vil partiet velge? At de kjører fram Helge Thomassen som toppnavn, kan bidra til et mer løsningsorientert parti enn med Turid Weberg i front. Vil de små partiene, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet eller Venstre, kunne få nøkkelroller med eventuelle vippeposisjoner? Det er også spenningsmomenter.

Interessant blir det også å se de ulike partiprogrammene samt hvilke saker som kommer til å dominere valgkampen lokalt. Kulturkvartalet er nevnt, ungdomsskole kan bli en annen sak. Eidemsgate også hvis den saken ikke er avgjort. Det snakkes mye i kommunen om byutvikling, det å skape en attraktiv småby i en utvidet Oslo-region. Omdømmebygging, oppvekstforhold og innbyggerrekruttering legges det stor vekt på, og kommunikasjonsavdelingen produserer mye propaganda. Arbeidsplasser, næringsvekst og samferdsel er sentrale satsingsområder, og alt dette bør utløse politiske runder i valgkampen. Vi får håpe politikerne heller ikke glemmer eldreomsorgen oppe i alt arbeidet med å fri til de unge og de friske.

En rangering for svorne Ulf Lundell-fans. Kom med din liste!

1) Öppna Landskap.
2) Hon gör mej galen.
3) En fri Man i Stan.
4) Stormen.
5) Forlorad Värld.
6) Vinterland.
7) Prärien igen.
8) Danielas Hus.
9) Rom i Regnet.
10) Evangeline.
11) Stackars Jack.
12) Våren närmar sej City.
13) När jag kysser Havet.
14) Aldrig så ensam.
15) Backstage.
16) Snön faller och vi med den.
17) Den vassa Eggen.
18) Det jag vill minnas.
19) Törst
20) Rött.
21) Snart kommer Änglarna att landa.
22) Sextisju, sextisju.
23) Tre Bröder.
24) Store Vägen.
25) Skuld.
26) Vid din Grind igen.
27) Gå upp på Klippan.
28) Natten har sitt Sätt.
29) Söndag.
30) Gott att leva.
31) Naken nerfor Gatan.
32) En ängel på Isen.
33) Ljusstrålen under Färd.
34) Så nära.
35) Kär och galen.
36) Isabella.
37) Maria, många Mil och År från här.
38) (Oh La La) Jag vill ha dej.
39) Min Älskling.
40) Bartender
41) Stockholms City.
42) Utan er.
43) På fri Fot.
44) Omaha.
45) Rialto.
46) Lejon på Gotland.
47) Skyll på Stjärnorna.
48) Öppen Väg, öppen Bil.
49) Längre innåt Landet.
50) Folket bygger Landet.