Denne høsten skal Kunnskapsdepartementet skrive en stortingsmelding om ungdomsskolen.
Det er ikke gjort tidligere. For at meldingen skal bli best mulig, er det viktig med innspill og debatt i forkant. Norsk skole har i for lang tid vært en ideologisk kamparena. Ungdomsskolen fortjener bedre enn det. Skolen trenger utvikling og fornying, men også langsiktighet.

Alle partier er enige om at frafall fra videregående skole og for lavt kunnskapsnivå er de største utfordringene vi har i skolen. Årsakene er ulike, men det er en tverrpolitisk enighet om at tidlig innsats er viktig. Tidlig trening i grunnleggende ferdigheter som lesing og skriving er spesielt viktig for å legge grunnlag for å lykkes i andre fag. Så er en faglig uenige i hvordan en på en best mulig måte sørger for tidlig innsats. Det handler blant annet om metoder, og metodefrihet antar jeg at alle politisk mener vi skal ha. Tidlig innsats skal også motvirke dårlige karakterer ved utgangen av 10. trinn. Dårlige karakterer etter 10-årig grunnskole henger sammen med senere frafall fra videregående skole.

For å komme videre til beste for elevene har Senterpartiet tatt til orde for å innføre en mer valgbar ungdomsskole. Vi har hentet vår modell fra England. Alle elevene har der et obligatorisk antall timer i basisfagene, men kan velge fra en variert meny av fordypningsfag eller valgfag. Det kan være praktiske fag som mekanikk, praktisk-estetiske fag, mat- og helse osv eller mer teoretiske fag som fysikk, språk, naturfag, geografi etc. Slik ivaretas både de som ønsker teoretisk fordypning eller mer praktiske fag.

Vi mener en norsk utgave av det de gjør i England vil bidra til økt motivasjon for elevene. Økt motivasjon og mer glede ved å få fag du mestrer gir også muligheter for økt motivasjon i andre fag.

Senterpartiet har i mange år vært særlig opptatt av at elevgruppen som er praktisk anlagt har fått for lite oppmerksomhet. De praktisk flinke elevene har ikke fått anerkjennelse for sine kunnskaper i vår akademiske skoledebatt. Med Kunnskapsløftet forsvant siste rest av mulighet for å kunne velge mer praktiske fag i ungdomsskolen. Tidlig innsats kan bidra til å gi flere elever en god start, men i vår higen etter høgere teoretiske fagkunnskap, fjernet vi muligheten for å velge mer teori eller mer praktisk. En bedre løsning for disse elevene er noe vi tverrpolitisk bør bli enige om. Alle ønsker mer praktiskrettet undervisning, det kan vi få ved å endre ungdomsskolen mer i tråd med slik de gjør i England.

Om en er bekymret for at for få velger annet fremmedspråk eller realfagene handler da om å presentere disse fagene på en spennende måte både for elever og foreldre før en velger. Vi mener at en slik løsning vil føre til bedre resultater både i teoretisk fag og praktiske fag

Ting tar tid. Resultatene av de siste årenes reformer er fortsatt uvisse. Det betyr derimot ikke at vi ikke skal forbedre oss underveis. Innføring av Kunnskapsløftet, utviding av skoledagen og innføring av 6-årsreformen har vært basert i en forståelse av at bare det blir gitt god nok tid så vil kunnskap, motivasjon og trivsel øke.

Resultatene så langt viser at dette ikke er tilfelle alene. Verken høgre- eller venstresida har tatt til orde for noe annet enn å gjøre som vi alltid har gjort i norsk skolepolitikk; å sørge for at alle obligatorisk skal ha like mange timer i alle fag helt til de er 16 år. Senterpartiet foreslår at vi for en gangs skyld våger å tenke litt annerledes. En gjennomgang av timefordelingen som gir mulighet for flere valg vil ikke gå på bekostning av fellesskapsskolen, men gi elevene mulighet for mer tilpasset opplæring.

Energispørsmål betyr en ting = BRÅK !

Alle vil ha fornybar strøm, men ingen vil ha anlegg. Vi vil ikke ha vindmøller, vi vil ikke ha kraftstasjoner og vi vil ikke ha linjenett.

Det er ikke rart at den forrige regjering ikke gjorde en eneste bevegelse for å bygge ut og ruste opp linjenettet i Norge. Det var først etter at denne regjeringen tok over at en satte i gang med opprustning – akkurat som vi har gjort på jernbanenettet. Problemet for begge deler er at vedlikehold og oppgradering bør være en kontinuerlig oppgave, ikke noe en utsetter til det er tvingende nødvendig.

Hardangerlinja er blitt sommerens hete sak. Jeg forstår godt de som ikke vil ha nett i nærheten av seg og deres legitime behov for å kjempe mot dette. Turistforeningen har gjort en god jobb med å lage overdimensjonerte bilder av høyspentmaster med ledninger og innføre ordet MONSTERMASTER. Det satte grelle bilder i hodet på oss! At de ikke stemmer helt med virkeligheten er ikke så farlig. Senest i Aftenposten lørdag var det bilde av ledninger som hang over en av sidearmene til Hardangerfjorden – på samme sted som monsterlinja skal krysse. Det tror jeg folk knapt nok la merke til…

Det høres også ut som om en ikke har utredet sjøkabel. Det er gjort. En finner kortversjonen på nettet hvis en vil lese. Å gjøre det en gang til er helt ok. Dagens utredning viser at det er mulig med kabel, men vurderingene var at ulempene ville være høyere enn gevinsten. Muffehus (bildet)vil bla komme i vasskanten der en går fra kabel til luftspenn. Det fører imidlertid til at vi kanskje igjen vil måtte ha mobile gasskraftverk på plass. Det er jo ikke særlig miljøvennlig… ikke er det billig heller.

Midt-Norge er blitt en verkebyll med høye strømpriser og sårbart nett. Ny linje er bygget Nea-Jerpestrømmen for å forbedre kapasiteten, men Ørskog – Fardal vil bedre forsyningssikkerheten. Denne linja skal krysse innseilingen til Geirangerfjorden… I samme område får småkraftprodusenter nei til konsesjon fordi det ikke er plass i nettet.

Nord-Norge står så for tur. Det kan virke som om vi søringan har glemt utfallet der i -07 da det ble mørkt i husan over store områder. Balsfjord – Hammerfest er nå under planlegging. Kravet om kabling kommer sikkert. Her snakker vi ikke om sjøkabel, men om reinsdyras beiteområder. De liker nok ikke ledninger, men jeg er ikke så sikker på om de liker kabelgater heller?

Nettleia kommer til å bli høyere, og det er bra for fjernvarme og bioenergibransjen.

Jo da, uansett hvordan det blir i Hardanger vil OED-ministeren få det heftig i flere år framover. Uansett er høyspentnettet ikke en lokal sak. Det er en sak som vedkommer oss alle. Hensyn må tas så langt det er mulig. Også kabling på kortere strekk må vurderes. Kabling på lavere spenningsnivå gjøres jo i stor grad i dag og ligger inne i energiloven. Det blir interessant å følge med på hvordan vi skal bygge nett framover.

Arbeidet med ny Hardangerbru er allerede i gang. Jeg registrerer at det er ok å bygge en bro med sidetårn på 200 meter og seilingshøyde på 55 m som skal krysse sjølve Hardangerfjorden. Det jeg ikke forstår er at monsterbro er greit mens en kraftlinje som skal krysse en sidearm ikke er det.

I rest my case i denne omgang og ser fram til bedre forsyningssikkerhet over hele landet :-)

Det har i alle fall ikke jeg bestandig gjort… , men nå blir det en annen dans!

I dag var jeg på besøk på Norsk senter for Informasjonssikkerhet, Norsis, på Gjøvik. Et kontor som gir råd og veiledning for alle som spør om informasjonssikkerhet. Et slags IKTens Trygg Trafikk. Der fikk jeg bla demonstrert hvor lett det er å bli lurt og få tømt pc’n sin på no time! Eller hvordan en i dag kan ta over pc’n din med program en finner på internett…. ID-tyveri er big buisness!

At barn utvikler “ryggmargsrefleks” på linje med bilbeltebruk i forhold til nettsikkerhet er viktig. Datakriminalitet har i dag høyere omsetning enn narkotrafikk, så her er det snakk om mye penger. Hvordan sikrer vi alle data vi lagrer slik at bare de som skal ha tilgang faktisk har det?

De poengterte info til ansatte om forhåndsregler som bør tas. Til syvende og sist er det oss sjøl som er den siste “brannmuren”. Bedriftsstyrer bør alltid spørre om datasikkerheten i selskapet. sitt, og da også om hvordan en jobber overfor ansatte.

Vi som sitter med hele “kontoret” på telefonen vår, bør nok også være litt mer oppmerksom på hvordan vi håndterer den. Tilgang til e-post, kontakter osv, osv kan være god butikk når det videreselges… Jeg fikk “sykkellås” til min bærbare pc. Det har jeg aldri sett før, men er nok en lur forsikring som burde gå som varmt hvetebrød i næringslivet :-)

Høgskolen i Gjøvik, som ligger et steinkast unna, er Europas ledende miljø på informasjonssikkerhet. Polities materiell og datatjeneste ligger på Jaren. Forsvarets tyngste IKT-sikkerhetsmiljø ligger på Jørstadmoen. “Sikkerhetsaksen” i vest-Oppland besitter noe av den høyeste kompetansen i Norge på Info-sikkerhet. Det burde inspirere til at flere får lyst til å velge realfag!

Ta sikkerhetssjekken her:

http://www.norsis.no/

Kun 1/3 av de elevene som blir henvist til psykiatrien for ADHD-mistanke får diagnosen. Flere og flere henvises pga konsentrasjonsvansker. Jeg ser at noen mener at skolene gjør det for å få mer ressurser, men i denne sammenhengen tror jeg heller vi bør gå i oss sjøl som foreldre.

Å være forelder er slett ikke noen lett oppgave. Vi melder oss på kurs for å dresseres hundene våre, men vi melder oss sjelden på kurs for å få hjelp til å oppdra ungene. Vi hører om tre-års trassalder, men ikke så mye om de andre trassaldrene som kommer ved jevne mellomrom… Unnfallenhet og ettergivenhet for manglende tilstedeværelse eller for å “slippe fighten” tror jeg er den vanligste årsaken til at ungene blir “tydelige” på skolen. Jeg fritar ikke meg sjøl heller i denne sammenhengen bare så det er sagt.

At vi nå i mye større grad enn tidligere “sykeliggjør” ungene våre fordi vi sjøl ikke har klart å sette tydelige nok rammer og regler, er et svært viktig varsko! Det bør tilbys foreldrekurs som en kan ta etter at helsestasjonen slipper taket i deg. Det trenger ikke være offentlige tilbud, men en tjeneste vi kjøper på lik linje med service på bilen og dressurskurs for hunden :-)

Saken i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/nyheter/article3749110.ece

Reistrerer at VG tyter videre på med Liv Signe som har søkt råd for å bli en bedre leder. I dag har de funnet en representant fra et medierådiverselskap. Han er “eksperten” i dagens utgave. Ikke sikkert han hadde vært så kritisk dersom hun hadde kommet til hans selskap kanskje? På hjemmesida står det at de jobber med:" Vi vektlegger informasjonsstrategier, finansiell kommunikasjon, krisehåndtering og redaksjonell omtale."

Det som virkelig er oppsiktsvekkende i dagens sak på nett er at denne Aabø viser fram det jeg vil anse som total mangel på kjennskap til folk i primærnæringene. Aabø synes det er rart at ei " bondekjerring" søker slike råd (altså hos denne Zen-rådgiveren som skal lære deg å fokusere) Han tror heller ikke norske bønder skjønner noe av dette.

Hvor dustete tror han egentlig at norske bønder er? Totalt uten innsikt for annet enn været? Uten intelligens for å kunne lese på nett eller i bøker om buddismen eller zen, hvis det er av interesse å finne ut? Og hvordan skal ei bondekjerring egentlig være i følge Aabø? Ikledd lange skjørt med forkle på magen ute av stand til å lese annet enn bibelen?

Jeg tror Aabø trenger en tur på landet jeg for å bli kjent med dagens bønder og bondekjerringene deres! Bondejenter: firmaet AAbø og co er i alle fall ikke et sted jeg vil anbefale for noen av dere å søke råd for krisehåndtering, informasjonsstrategi eller annet. Trodde sannelig vi var ferdig denslags forstokkede forestillinger i dag!

Så registrerer jeg at dagenslederen i DN er positiv til at Liv Signe har søkt råd for å bli en bedre leder, og mener VGs kommentarer om bruk av skattepenger ikke henger på greip, jmf alle offentlig ansatte som deltar bla på Solstrandprogrammet.. Så håper selvsagt DN at coachingen skal følge til tvangssammenslåing av kommuner – men det er nok en annen skål! :-)