Kun 1/3 av de elevene som blir henvist til psykiatrien for ADHD-mistanke får diagnosen. Flere og flere henvises pga konsentrasjonsvansker. Jeg ser at noen mener at skolene gjør det for å få mer ressurser, men i denne sammenhengen tror jeg heller vi bør gå i oss sjøl som foreldre.

Å være forelder er slett ikke noen lett oppgave. Vi melder oss på kurs for å dresseres hundene våre, men vi melder oss sjelden på kurs for å få hjelp til å oppdra ungene. Vi hører om tre-års trassalder, men ikke så mye om de andre trassaldrene som kommer ved jevne mellomrom… Unnfallenhet og ettergivenhet for manglende tilstedeværelse eller for å “slippe fighten” tror jeg er den vanligste årsaken til at ungene blir “tydelige” på skolen. Jeg fritar ikke meg sjøl heller i denne sammenhengen bare så det er sagt.

At vi nå i mye større grad enn tidligere “sykeliggjør” ungene våre fordi vi sjøl ikke har klart å sette tydelige nok rammer og regler, er et svært viktig varsko! Det bør tilbys foreldrekurs som en kan ta etter at helsestasjonen slipper taket i deg. Det trenger ikke være offentlige tilbud, men en tjeneste vi kjøper på lik linje med service på bilen og dressurskurs for hunden :-)

Saken i Aftenposten:
http://www.aftenposten.no/nyheter/article3749110.ece

Reistrerer at VG tyter videre på med Liv Signe som har søkt råd for å bli en bedre leder. I dag har de funnet en representant fra et medierådiverselskap. Han er “eksperten” i dagens utgave. Ikke sikkert han hadde vært så kritisk dersom hun hadde kommet til hans selskap kanskje? På hjemmesida står det at de jobber med:" Vi vektlegger informasjonsstrategier, finansiell kommunikasjon, krisehåndtering og redaksjonell omtale."

Det som virkelig er oppsiktsvekkende i dagens sak på nett er at denne Aabø viser fram det jeg vil anse som total mangel på kjennskap til folk i primærnæringene. Aabø synes det er rart at ei " bondekjerring" søker slike råd (altså hos denne Zen-rådgiveren som skal lære deg å fokusere) Han tror heller ikke norske bønder skjønner noe av dette.

Hvor dustete tror han egentlig at norske bønder er? Totalt uten innsikt for annet enn været? Uten intelligens for å kunne lese på nett eller i bøker om buddismen eller zen, hvis det er av interesse å finne ut? Og hvordan skal ei bondekjerring egentlig være i følge Aabø? Ikledd lange skjørt med forkle på magen ute av stand til å lese annet enn bibelen?

Jeg tror Aabø trenger en tur på landet jeg for å bli kjent med dagens bønder og bondekjerringene deres! Bondejenter: firmaet AAbø og co er i alle fall ikke et sted jeg vil anbefale for noen av dere å søke råd for krisehåndtering, informasjonsstrategi eller annet. Trodde sannelig vi var ferdig denslags forstokkede forestillinger i dag!

Så registrerer jeg at dagenslederen i DN er positiv til at Liv Signe har søkt råd for å bli en bedre leder, og mener VGs kommentarer om bruk av skattepenger ikke henger på greip, jmf alle offentlig ansatte som deltar bla på Solstrandprogrammet.. Så håper selvsagt DN at coachingen skal følge til tvangssammenslåing av kommuner – men det er nok en annen skål! :-)

Nei, jeg visste ikke det da jeg var 19 år og ferdig på vdg… Før R94 hadde vi imidlertid anledning til å gå mer enn tre år i vdg, så mange valgte å ta et nytt grunnkurs etter allmennfag. Det gjorde jeg også. Jeg hadde faktisk to år etter allmennfag. Veldig uheldig for de jeg tok plassen fra selvsagt, men det tenkte jeg ikke på den gangen. Dyrt også for staten som sponset en som allerede hadde fått tre år i vdg med mer vdg-utdanning. Men veldig fint for meg som ønsket meg en noe mer praktisk utdanning.

Slik fikk jeg både teori og praksis og erfaring fra både studiespesialisering og yrkesfag. Deretter jobbet jeg et år som lærer/assistent før jeg begynte på lærerskolen. Etterpå har jeg tatt videreutdanning mens jeg jobbet og jobbet 13 år som lærer i grunnskolen før jeg ble politiker på hel tid. Først to år i fylket, fire år i regjeringsapparatet og nå ett år som Stortingspolitiker.

Så har vel staten tapt på meg da kanskje?!… I alle fall hvis jeg tolker professor Storesletten på UiO og Aspaker i Høyre rett. (Aftenposten i dag) Jeg har ikke tatt utdanning på normert tid!

Er det krise å gjøre omvalg? Jeg mener det ikke er det! Selvsagt hadde det vært mest lønnsomt for alle om alle visste hva de skulle bli når de var ferdige på vdg. Staten hadde spart penger til studieplasser – flere universitet måtte kanskje ta ned antall studieplasser?… Studentene sjøl ville også spart penger ved å slippe å ta opp studielån for et studie de kanskje strengt tatt ikke hadde hatt bruk for for senere arbeidsliv.

Et valg kan også være å jobbe et år. Ett år i arbeidslivet gir god erfaring, på godt og vondt og koster verken studenten eller staten noe. Livserfaring er heller ikke negativt!

Et år på Folkehøgskole er også et godt alternativ for å komme nærmere det du vil jobbe med i framtida. Kanskje en trenger å “lufte” ut og gjøre noen krumspring som en tenker at en ikke får gjort når en begynner studier for alvor.

Jeg tror slike omveier er bra! De gir mulighet for refleksjon og erfaring, kunnskap som du har bruk for seinere.

Alle partier er enige om at rådgivningtjenesten må bli bedre. Det “HANS” gjør på Hadeland der næringsliv, rådgivere og karrieresenteret jobber sammen for utplassering, er et spennende prosjekt i så måte.

Jeg mener også at det ikke er behov for å endre studiestøtten.

Jeg mener det er et større behov for oss voksne som ønsker at ungdommen skal bli noe, å innse at det ikke er så lett å vite akkurat hva, når du er ferdig på videregående. Derfor må det bli større aksept for å velge å arbeide et år, gå på folkehøgskole eller gjøre omvalg.

Slik erfaring får aldri blitt bortkastet eller verdiløs.

Sommerferie er en god tid for å kunne holde seg godt oppdatert på nyhetsstoff. Her i huset har vi fem aviser hver dag å holde styr på. En lokalavis er ikke omdirigert fra Oslo, og den andre erfarte vi at kom så seint både i Oslo og til Hadeland at jeg sa opp abonnementet.

Papiravisene leses first thing om morgenen før jeg deretter surfer på nettet. Det har imidlertid slått meg at om jeg har lest Nettavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten (A jeg også i papir) på nett, så har jeg i stor grad fått med meg de samme nyhetene. Jeg har også DN og Nationen i papir, og finner ofte gode artikler der som jeg vil dele med andre. Nationen utmerker seg med en god nettavis med gode muligheter for dele videre. De legger også ut artikler fra papirutgaven i etterkant. Det mener jeg er et pluss.

Lokal- og regionalavisene er dårligst på nett. Deres hjemmesider er veldig gjerrige på å legge ut artikler en finner i papirutgaven. Det er forsåvidt greit mht behovet for å få solgt løssalgsaviser og abonnement, men om en la ut dagens nyheter seint på dag ville deres stoff blitt spredt til flere, og med det kansje også flere abonnementer? Det er selvsagt et ressursspørsmål i den enkelte redaksjon, men nett er dog en del av framtida, og det er viktig at ikke bare nyhetene fra de store avisbyråene blir det som skal leses. Da trenger vi også gode reportasjer og nyheter med lokal vinkling som alternativ til sakene som dominerer riksnyhetene.

I min uformelle og svært subjektive kåring av nettavisene til de ulike avisene vil jeg si Nationen kommer best ut med sin nye nettside. For næringsinteresserte kommer også DN godt ut, men har kjedelige nettsider. VG, Dagbladet, Nettavisen og Aftenposten er sånt jeg bare må innom. Aftenposten skal ha ekstrapoeng og pluss for å ha den beste sida på Facebook hvor de aktivt lufter saker og spør leserne. Det er bra!

Lokalavisene kommer klart dårligst ut på nett. Å få fulgt med på hva som skjer i eget fylke om en er hjemme eller på ferie krever i så fall at en har nettabonnement. Det er mer tungvint. Jeg skulle ønske de ble flinkere til å legge ut saker som likevel er skrevet.

Konklusjon: Lokalavisene er best på papir og leses først. Savner dog å kunne dele gode artikler med flere på nett. Dårlige nettsider både lokalt og regionalt. Nationen best på nett med alternativer til øvrige riksnyheter. Resten må bare leses, mens DN er i en særklasse beste lørsdagsavis – i papirutgave vel å merke :-)

Fredag ettermiddag fikk mor kongens fortjenestemedalje i gull. Her er historien om hvordan vi fikk henne på plass i Steinhuset på Granavolden til kl 18.10, uten at hun visste noe om utmerkelsen.

Tidlig i vinter fikk jeg opprigning fra Hugo Hallum (Ap-politiker i Lunner) Han kunne fortelle at han ville søke om Kongens fortjenestemedalje til mor sammen med Senterkvinnene og biskopen i Hamar. Det første oppdraget var å finne ut av alt hun hadde vært med på. Her var biografien fra Stortinget kjekk å ha!

En stund senere kom beskjeden om at medalje var tildelt, men de ville overraske henne! Det er ikke lett med mor! Er knapt nok mulig med ei som skal ha full oversikt og er mer en middels interessert og oppmerksom!

Vel – dato var første hinder. Da ett av alternativene var 18.juni tenkte jeg at det var i alle fall en dag da hun var hjemme. Hun har bursdag den dagen og vet at familien bruker å komme innom. Siden jeg har bursdag samme dag, og til overmål fylte litt halvrundt, var det en god sjanse til å få henne ut av huset. Da kunne jo huno komme på jentefest til meg! Det syntes også hun var en god ide!

Det var bare en hake, og det var at medaljen og arrangementet skulle være i Steinhuset… Etter litt fundering fant jeg ut at jeg kunne sørge for at det ble en “konsert” der for mine langveisfarende gjester. Mors søstre og svigerinne ble informert før de reiste i felles bryllup i mai slik at de hadde samme historie.

Så fant vi plutselig ut at vår datter skulle få utdelt vitnemål fra vdg.skole samme kveld – og hun skulle holde tale!… Altså: Steinhuset kl 18.15, utdeling av vitnemål kl 18.30 og deretter jentefest kl 20…
Travelt! Jeg ringte rektor for å høre om han kunne snu programmet slik at Mari kom til slutt i talerekka. Det var han positiv til. (Ja, jeg måtte fortelle hvorfor da..)

Da skulle vi kunne rekke det. Så var det invitasjoner til den nærmeste familien og venner med beskjed om å holde det helt hemmelig. Det gikk velidg greit! Far fikk ikke vite noe før denne uka da mor reiste bort for to dager. Dette for at han skulle slippe å være redd for å forsnakke seg.

Men, siden vitnemålsutdelingen kom inn og ødela for “konserten”, så spurt jeg mor om hun kunne vise rundt mine langtveisreisende gjester i Steinhuset mens vi var på utdeling. Det ville hun jo gjerne! Hun kunne også låne nøkkelen! Nei, det kunne hun selvfølgelig ikke! Dermed måtte jeg si at mannen min skulle hente nøkkelen sjøl om det var nærmere for henne å hente den. Siden hun skulle hente nøkkel for omvisning helga før måtte jeg ringe utlåner og si at han måtte si vi hadde en avtale. Han skjønt ikke helt det siden det var prosten som skulle låne nøkkel… men, jeg fikk forklart grundig og dermed var han med på komplottet.

Så var det oppgaven å få far ut av huset på en tilforlatelig måte i forkant av mor. Etter grubling fant jeg ut at det enkleste var at min bror hentet far og “tok han med på fotballkamp”. Siden mor var borte fra tirsdag til torsdag fikk vi anledning til å hente ut penklær til far og bragt dem til min bror. Blomsten som kom på døra med hilsen og gratulasjoner med utmerkelsen (onsdag) ble også båret vekk og avsender ringt for at det ikke skulle spres videre :-)

Da skulle det meste være i boks, bortsett fra en ting: Stortinget. Mistillitsforslag. Dermed måtte alle være på plass helt til siste sak var stemt over. Da innså jeg at jeg kanskje IKKE fikk med meg utdelingen, antakelig kanskje ikke talen til Mari heller. Men jentefesten skulle jeg rekke. Reker var innkjøpt på forhånd, mannen handlet vin og brød og svigermor ordnet litt hjemme siden jeg var borte hele uka…

Vel, fredagen kom. Mor sendte melding om når hun skulle være i Steinhuset? Det ble litt frem og tilbake, men til slutt fikk hun beskjed om å reise hjemmefra kl 18.00. Mannen min skulle møte henne der. Far “reiste på fotballkamp” i langstøvler og med tykke klær som han fikk beskjed om å ta på seg av mor siden det var så kaldt :-) Han ble kjørt hjem til oss og skiftet her. Jeg satt i Stortinget og talte minutter pr innlegg etter at Stoltenberg hadde hatt ordet. Da var det meste sagt om mistillit, men fortsatt mye å si om RNB…. Jeg håpet i det lengste at vi skulle være ferdige med å prate til halv fire. Da ville jeg kanskje rekke tog kvart ove?. Nei da… Det ble kommunisert med min rådgiver Vanja, som omdirigerte sin mann og som hentet oss i bil kl 17.00 utenfor Stortinget. Da var det en time til mor skulle komme til Steinhuset… Vi bruker ca 1 time akkurat dersom det ikke er kø på den turen. Dette var en fredag ettermiddag… Men kanskje jeg kunne rekke litt?

Første avrapportering kom fra min bror 17.20 som sa at de hadde far ute av huset. Neste ide var å ringe min andre bror og avtale at han ringte meg m åpen linje ca 18.10. Det gjorde han. Så satt vi i bilen og fikk beskrivelse av damen som stoppet langt nede i veien og tydelig stusset over at det var så mange biler? Jeg hadde antakelig gjort noe feil, så hun sendte meg en melding om dette var rett? Det var så mange biler ved “stein huset” som det sto. Jeg så ikke meldinga siden jeg satt i tlf… Så ble hun møtt av Hugo Hallum som tok i mot henne og fikk lurt henne med opp til huset og opp i tredje etasje. I telefonen hørte vi forskrekkelsesutbrudd og bursdagssang og tale ved ordføreren. Så kastet jeg meg inn i min egen bil på Gran og kjørte med fortsatt åpen linje til Steinhuset mens fylkesmannen hadde ordet. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle rekke det, men tildelingen kom litt for tidlig og jeg kom da applausen var i ferd med å legge seg…..

Vel – komplottet fungerte i alle fall. Vi klarte å lure henne helt fram til “åstedet” før hun skjønte noe som helst! Det var en bragd!

Det var visst et flott arrangement! Jeg fikk desverre bare vært der 15 min før jeg måtte reise videre til vitnemålsutdeling og videre derfra til ventene jentegjester hjemme.. Så ble det endelig fest og champagne! Og omsider kom også fortjenestejubilanten!

Derfor var det ikke min egen bursdag jeg ventet på å komme hjem til fredag, ei heller ferie, siden jeg skal jobbe en stund til… Men sjøl for en Stortingerepresentant er familien viktigst. Og noen begivenheter viktigere enn andre….