Tirsdag gikk som ventet Inger Marit Sverresen av som leder i Sarpsborg KrF. I tillegg varslet hun at hun vil melde seg ut av et partiet hun har vært lokallagsleder for i 4 år. Fra talerstolen i bystyresalen i Sarpsborg rådhus sa hun at partiledelsen, uten å ha sjekket sannhetsgehalten, har bøyd av for mediestormen som oppsto etter at SA skrev om foredraget Per Haakonsen holdt på et KrF-møte. Sverresen mener at reaksjonene ble sterke på grunn av måten SA vinklet stoffet på.

Til det kristne nettstedet Norge Idag spør Sverresen om hvor ytringsfriheten har tatt veien. Det virket som om Per Haakonsen skulle knebles, sier hun til nettstedet.

Ytringsfriheten er ikke kneblet i denne saken. Tvert imot. Per Haakonsen har fått framføre sitt budskap, og budskapet ligger fritt tilgjengelig blant annet på sa.no. Og Per Haakonsen framførte tilsvarende budskap i andre medier i fjor høst. At det finnes konservative israelvenner, eller bokstavtro kristne, som støtter Haakonsens syn om en straffende Gud er verken oppsiktsvekkende eller overraskende. At bokstavtro kristne kobler bestemte hendelser, som naturkatastrofer og ulykker, til en straffende Gud er heller ikke nytt.
Det er derimot spesielt at ledelsen i Sarpsborg KrF i det hele tatt inviterer Per Haakonsen til et medlemsmøte. Og det er enda mer spesielt at Inger Marit Sverresen i ettertid ikke avviste Per Haakonsens teori. Hun nøyde seg med å beklage at Utøya hadde blitt nevnt i foredraget til Per Haakonsen.
Det var ikke Sarpsborg Arbeiderblads vinkling av Per Haakonsen-saken som felte Inger Marit Sverresen, det var hennes egen politiske uforstand. Hun var med på bygge opp under Per Haakonsens teori om at det skulle være en mening bak tragedien på Utøya. Det er en tenkning som KrF-leder Knut Arild Hareide karakteriserte som «…en oppfatning som er utenfor normal tenkning – også blant kristne og KrF-ere».
Tirsdag markerte et klart flertall i lokallaget til Kristelig Folkeparti i Sarpsborg at de ønsket en ny ledelse. I Geir M. Hansen har Sarpsborg KrF fått en leder som både politisk og ikke minst når det gjelder kristentro vil snakke et språk som KrFs velgere vil forstå. Det klarte ikke Inger Marit Sverresen.

Plan- og økonomiutvalget i Sarpsborg kommune sa torsdag ja til et prinsippvedtak til bompenger for å finansiere en bypakke som skal utvikle transportsystemet i Sarpsborg. Saken skal også behandles av bystyret og også der vil det bli et klart flertall for en videre utredning av hvordan bypakka skal finansieres og hva den skal inneholde. Plan og økonomiutvalget sa videre nei til Roger Larsens innbyggerinitiativ til en folkeavstemning om hvorvidt det skal innføres bompenger eller ikke i Sarpsborg kommune.

Et ja til prinsippvedtak og et nei til folkeavstemning betyr likevel ikke at det blir bompenger i Sarpsborg. Flere politikere i Sarpsborg var skeptiske til det første utkastet til en bypakke for Sarpsborg kommune. Verken antall bommer, plassering av bommer og planlagte tiltak for nye transportsystem skapte entusiasme.
Når Statens vegvesen nå skal utrede bypakken og finansieringsløsningen videre, vil Sarpsborg bystyre få den nye utredningen til behandling. Den utredningen vil inneholde et detaljert og konkretisert forslag til en bypakke. Klarer ikke Statens vegvesen å lage en attraktiv og en for sarpingene meningsfull transportløsning, kan bystyret si nei til den foreslåtte løsningen.
Roger Larsen har utfordret SA til å gjennomføre en meningsmåling om hvorvidt sarpingene ønsker bompenger eller ei. Å gjøre det nå, mener vi er bortkastet. Det har to årsaker: For det første gikk partiene som tok et klart nei-standpunkt før lokalvalget i fjor kraftig tilbake. Ingenting tyder på at det er en betydelig folkebevegelse på gang mot bompenger i Sarpsborg. For det andre er det for tidlig å ta endelig stilling til spørsmålet om byen trenger bompenger eller ei.
Først når Statens vegvesen legger fram utredningen de nå skal starte arbeidet med, er det mulig å vurdere om bypakka er verdt en bomring rundt Sarpsborg. Først da kan en se om Statens vegvesen vil prioritere de veiløsningene sarpingene mener er viktige å få gjennomført. Og først da er det mulig å si om den praktiske bompengeløsningen, både det gjelder plassering og kostnader, får en løsning det går an å leve med. Og er Statens vegvesens forslag fjernt fra å oppfylle sarpingenes behov og forventninger, vil våre folkevalgte politikere ganske sikkert si nei til løsningen uten å spørre folket til råds.

Ledelsen i Sarpsborg Kristelige Folkeparti tar ikke avstand fra statsviter Per Haakonsens budskap om at Utøya-tragedien var en advarsel fra Gud. Til SA sier lokalpartiets leder, Inger Marit Sverresen, at Norge har fått lover som fjerner oss fra Guds ord. Hun tenker på abortloven, ekteskapsloven og det at man ikke skal ha kristendom i skolen. Og hun påpeker at når man fjerner seg fra Gud, kan han ikke lenger beskytte oss.

Den åndelige forklaringen til Per Haakonsen på årsaken til 22. juli-terroren vekker avsky. Heldigvis også i Kristelig Folkepartis egne rekker blir Haakonsens og Sverresens syn beskrevet som totalt uakseptabelt. Reaksjonene er like sterke fra sentralt hold som fra medlemmer i lokallaget i Sarpsborg.

Leder av valgkomiteen i Sarpsborg KrF, Geir Hansen, er bekymret for sitt eget parti. Han sier rett ut at Sarpsborg KrF trenger en ny leder. Partiveteranen mener at partiet er blitt et sted hvor det brukes for mye tid på åndelige ting og for lite tid på politikk. Lokallaget er i ferd med å bli en sekt, mener Hansen. Det er lett å være enig i Hansens vurdering av eget parti. Skal Sarpsborg KrF gjenvinne tilliten som et politisk parti, er en utskifting av ledelsen i Sarpsborg KrF en nødvendighet.
Inger Marit Sverresen og hennes tilhengere beveger seg mot samme tenkning som enkelte amerikanske predikanter. De beryktede begravelsesdemonstrantene i Westboro Baptist Church forklarte Utøya-massakren med norsk homofililovgivning. Per Haakonsen knytter 22. juli og Alexander Kielland-ulykken til norsk Israel-politikk. Likheten i argumentasjonen er slående. Og skremmende. Og ikke minst sårende for de mange som direkte og indirekte ble rammet av terroranslaget mot Utøya.
I dagene etter 22. juli var det kristne svaret på den meningsløse terroren medfølelse og trøst. At det som skjedde på Utøya nettopp var helt meningsløst, understreket også KrF-leder Knut Arild Hareide i går. Nå har han og partiet en jobb å gjøre for å hindre at KrF blir et parti hvor det er rom for et teologisk spor hvor det er aksept for at politiske meninger skal utløse Guds vrede og straff. Påtroppende Borg-biskop Atle Sommerfeldt setter ord på det mange tenker: Det er ikke en kristen bibelsk tanke at Gud gjengjelder, og straffer på denne måten. Det er forferdelig at noen vil tråkke på andres menneskeverd på denne måten, og i tillegg hevde at de uttrykker Guds vilje.

Under Østfoldkonferansen i Sarpsborg forrige uke, tok NHO-president Kristin Skogen Lund til orde for en kraftig reduksjon i antall kommuner i Østfold. NHO-presidenten ønsker kun fire kommuner i Østfold.

Muligheten for bedre infrastruktur og bedre næringsutvikling gjennom at større kommuner tiltrekker seg mer kunnskap, er noen av NHO-argumentene for større enheter. Sarpsborg og Fredrikstad er to av kommunene som i så fall ville blitt slått sammen hvis NHO fikk viljen sin.

For næringslivet isolert sett er det mulig at noen vilkår ville ha blitt bedre med større enheter. Men kravene til næringslivet kan også i stor grad innfris gjennom kommunalt og regionalt samarbeid. Der er Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune allerede godt i gang. Ikke minst når det gjelder infrastruktur vil Nedre Glomma-regionen i løpet av få år få et forbedret veinett for både myke og harde trafikanter. Statens belønningsordning og kommende bypakker er sentrale prosjekter for bedre samferdsel. Videre samarbeider de tre enhetene om felles arealutvikling i Nedre Glomma-regionen.
Kai Roger Hagen (Frp) frykter at staten vil tvinge fram kommunesammenslåinger, også i vår region. Det mener vi er en ubegrunnet frykt. Det har lenge vært uttalt at det er for mange kommuner i Norge, men selv i perioder hvor dette synet har hatt bredt flertall i Stortinget har massive kommunesammenslåinger uteblitt. Stortinget har i liten grad ønsket å bruke tvang som middel for kommunesammenslåinger.
Etter 2000 har det vært 13 kommunesammenslåinger i Norge. Hovedsakelig har det vært mindre kommuner som er blitt innlemmet i større kommuner. I de fleste tilfellene har det etter folkeavstemninger i de små kommunene vært flertall for sammenslåing.
Samhørighet til et sentrum eller en naturlig geografisk enhet er viktig. En sammenslåing av Fredrikstad og Sarpsborg vil gi en enhet hvor vi er redd for at få føler en ekte tilhørighet til en eventuell ny storkommune.
Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune er allerede så store enheter at de løser sine lovpålagte oppgaver på en effektiv måte. Når enhetene i tillegg viser at de kan samarbeide om oppgaver på tvers av kommunegrensene, er det liten fare for at innbyggerne i Nedre Glomma-regionen skal bli påtvunget en sammenslåing med naboen 17 kilometer hjemmefra.

Allerede i år kan det bli vanskeligere å være bilist i Sarpsborg kommune. Sarpsborg, Fredrikstad og Østfold fylkeskommune går etter alle solemerker sammen om en søknad om såkalte belønningsmidler. Det er midler som primært skal brukes på gang- og sykkelveier og på å bedre forholdene for kollektivtrafikken.

Forutsetningen for å få 458 millioner over fire år til nevnte tiltak, er at veksten i biltrafikken dempes. Spesielt arbeidsreiser med bil i rushtiden skal reduseres. Det kommer til å koste å bli belønnet av staten.

Reduksjonen må skje i avtaleperioden 2012 – 2015, altså før en bompengering eventuelt står ferdig i forbindelse med den planlagte bypakka.
Et prinsippvedtak om en bompengefinansiert bypakke vil helt sikkert telle positivt i behandlingen av søknaden om belønningsmidler. Men en bompengering som ligger mange år fram i tid vil ikke være nok for å innfri kravene til belønningsordningen.
Derfor har Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune planer om tiltak som kan iverksettes mer eller mindre omgående for å redusere biltrafikken. For Sarpsborgs del kan bilister bli møtt av strengere parkeringsregime i sentrum. Den såkalte boligsoneparkeringen kan utvides og parkeringsavgiften kan økes betraktelig i rushtiden.
Videre foreligger det planer å om prioritere kollektivtrafikken på bekostning av personbiler. Det kan bli flere stengte gater for privatbiler, og ventetiden i lyskryss kan bli lang for å slippe fram busser.
Belønningsordningens gulrot er at det skal bli lettere å la bilen stå. Flere hundre millioner kroner skal brukes på gang- og sykkelstier. En stor satsing på forbedret kollektivtrafikk ligger også inne i ordningen. Det samme gjør midler til holdningsskapende arbeid.
Får man til en rask utbygging av sykkelveinettet, tror vi mange med glede lar bilen stå og tar sykkelen fatt til jobben. Sarpsborg er en kompakt kommune, og avstand mellom jobb og bolig er for mange en overkommelig sykkelstrekning. Undersøkelser Statens vegvesen har gjort viser at sykkel for mange vil være en bedre løsning enn kollektivtrafikk for vår region. Derfor er det viktig at kommunene kommer i gang med bygging av nye sykkelstier så fort søknaden blir innvilget.