17. mai-komiteen ønsker å etablere et borgertog i Sarpsborg på vår nasjonaldag. Interessen for å delta har vist seg beskjeden. Sett i lys av ønsket om en bredere deltakelse fra lag og foreninger, er det vanskelig å forstå at leder i 17. mai-komiteen, Linda Engsmyr, sier nei til Sarpsborg 08s damelags ønske om å gå i barnetoget.

Det tar tid å bygge tradisjoner. Å slippe til Sarpsborg 08s damer i barnetoget kunne vært med på å gi et grunnlag for et framtidig borgertog. Ishockeyklubben Sparta og både dame- og herrelaget til Sarpsborg 08 har tidligere gått i byens 17. mai-tog. De har opplevd å bli hyllet gjennom gatene i Sarpsborg etter å ha gitt sarpinger etterlengtet sportslig suksess. Og de har fått takket sarpinger som har heiet de fram på idrettsarenaer. Slik skaper stolthet, engasjement og tilhørighet.
Ved å si tvert nei til å Sarpsborg 08s lag, dreper man et initiativ som kunne endt med det bredere engasjementet 17. mai-komiteen etterlyser. Linda Engsmyr sier til SA at komiteen vil fortsette å jobbe med å få til et borgertog neste år. Da er det vanskelig å forstå at hun sier nei til den drahjelpen flotte idrettsjenter kunne ha gitt komiteen under årets barnetog.
17. mai-tradisjonene varierer mellom byene i Norge. Noen har godt etablerte tradisjoner for barnetog på formiddagen og borgertog på ettermiddagen. Noen har kun ett tog, men viser stolt fram for eksempel sitt fotballag i barnetoget.
Det er neppe noen krise for Sarpsborg om det ikke lykkes med å etablere en ny tradisjon med borgertog. Sarpsborg har allerede en flott fasong på 17. mai-feiringen. En stor del av befolkningen samles i sentrum og Kulåsparken på formiddagen, før man drar til lokale arrangement på barneskolene i kommunen. Der kan man glede seg over barns trygge lek og moro i nærmiljøet. Det er ikke opplagt at det er plass til et borgertog i det eksisterende 17. mai-programmet til sarpinger flest.
Men det burde uansett være plass til idrettsgutter og -jenter som hvert år samler tusenvis av sarpinger på Stadion og i Amfin’n. Sparta og Sarpsborg 08 er blitt institusjoner som bygger samhold, engasjement og stolthet. Og utøverne er personer unge sarpinger ser opp til. Å la dem møtes i et felles tog ville vært en solid bonus, både for våre idrettshelter og for alle som ser opp til dem.

En god taler skal belære, behage og bevege.

Torsdag var Fremskrittspartiets Kai Roger Hagen mest opptatt av å belære sine politiske motstandere. Med gjentakelse som språklig virkemiddel spurte han gjentatte ganger Arbeiderpartiets gruppeleder Svein Larsen om Aps politikk virkelig var synonymt med «Trygg styring».
«Trygg styring» var Aps parole i 1. mai-tog landet rundt i år. Og trolig blir det hyppig gjenbruk av parolen fram mot kommende valgkamp.
Hagen stilte spørsmål direkte til Svein Larsen om tomme fond, mange dobbeltrom, påståtte ulovlige ventelister, manglende investeringsmidler og påstått munnkurv hos kommuneansatte var gode eksempler på trygg styring.
Den gamle pedagogen og læreren Svein Larsen hadde notert seg virkemidlet «gjentakelsens fortreffelighet» i margen og takket Hagen for markedsføringsinnsatsen for parolen. Der etter fortsatte den nøkterne, saklige, politikeren: «Alt er ikke bra. Vi ønsker oss mer penger og har gode saker å bruke dem på».
Kai Roger Hagen (Frp) og Svein Larsen (Ap) har forskjellige roller som henholdsvis opposisjons- og posisjons- politiker i Sarpsborg kommune. Og en kan trygt bruke både ordtak og klisjeer som virkemiddel for å beskrive de to opponentene: De slåss som hund og katt og de snakker ikke samme språk.
Faren for Kai Roger Hagen er at den jevne sarping ikke kjenner seg igjen i Frps elendighetsbeskrivelse. Faren for Svein Larsen er at det blir for stor avstand mellom løfter og det partiet makter å utrette. Han har en utfordring i å behage sarpingene.
Hagen kommer til å minne Ap på hvert eneste lille valgløfte fram til neste valg. Og Larsen kommer til å gjenta at kun Ap og deres kompanjonger kan sørge for en ansvarlig pengebruk.
Bak det verbale spillet ligger det selvfølgelig en grunnleggende politisk uenighet om hvilke verdier som skal få prege utformingen av Sarpsborg-samfunnet. Den politiske kløften ble godt synlig i bystyredebatten torsdag kveld, selv om sakskartet ikke inneholdt de politisk mest spennende sakene. Hørings- uttalelser og rapporter ble heftig diskutert, men vedtakene endrer ikke min eller din hverdag. I hvert fall ikke med det første.
Jeg har tidligere etterlyst debatter som får fram politiske forskjeller i bystyresalen. De kom torsdag kveld. Og de kom så tett at det var greit at varaordfører Linda Engsmyr minnet om hvilke saker bystyret vil få til ny politisk behandling på et senere tidspunkt.
Sarpsborgs politikere får nok av muligheter framover til å bevege sine velgere.

Østfold er fylket uten statsråder. Og slik har det vært de siste tiårene, med unntak av Høyres Ingjerd Schous periode som sosialminister (2001-2004). Arbeiderpartiet har ikke hatt en Østfold-statsråd siden haldenseren Arvid Johanson var olje- og energiminister i 1980-81.

Både statsviter Geir C. Tufte ved Høgskolen i Østfold og regiondirektør Espen Nøklebye Evensen i NHO mener at Østfold mister investeringer uten statsråder med røtter i Østfold. Østfold taper regionkampene mot fylker med statsråder som ivrer etter investeringer og tiltak for «sine» fylker.

Situasjonen er imidlertid ikke helsvart. Det har blitt gjort betydelige investeringer i Østfold de siste årene. E6 gjennom fylket er blitt oppgradert til firefelts motorvei, Halden har fått en stort fengsel og på Kalnes bygges et nytt sykehus. Videre har Høgskolen i Østfold gjort betydelige investeringer i både Halden og Fredrikstad.
Det finnes også mangfoldige eksempler på statsråder som har fått gjennomgå i egne fylker nettopp fordi de ikke har klart å få gjennomslag for hjemfylkets viktige kampsaker: Veier er blitt stående uten rassikring, sykehus er blitt lagt ned og store militæranlegg er blitt stående tomme i statsråders egne fylker.
En skal likevel ikke undervurdere betydningen av å ha en eller flere statsråder. Bak utnevnelsen av en statsråd ligger det også et politisk apparat som fungerer og klarer å gjøre seg bemerket. Både fylkeslag og fylkesbenken på Stortinget må ha tillit og være i stand til å påvirke statsministerens apparat. Også sterke regionale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner vil være viktige for å få plassert «sine» personer i regjeringsapparatet.
I tillegg til de åpenbare kampsakene, som samferdselstiltak, utdannings- og helseinstitusjoner, kan økt regjeringsmakt bety økt forståelse for endring av rammevilkår for kommuner og næringsliv. Små endringer i store overføringer kan være avgjørende for både kommunebudsjett og utsatte bransjers overlevelsesmulighet. God regionpolitikk er like mye den kontinuerlige oppmerksomheten om en regions daglige utfordringer som de store symbolsakene.

Vekst i Sarpsborg (ViS) ønsker seg attraktive boområder på strekningen Sannesund – Greåker. Gjennom et attraktivt botilbud tror ViS at byen også blir attraktiv for nytt næringsliv. ViS-sjef Alf-Petter Halvorsen ber Sarpsborg kommune utlyse en internasjonal arkitektkonkurranse for å løfte både sentrum og nevnte strekning.

Innspillet fra Alf-Petter Halvorsen kommer i forbindelse med høringsrunden for ny arealplan i Sarpsborg. Vi håper kommunen merker seg ViS’ innspill i den prosessen. Strekningen Sannesund – Greåker har et potensial kommunen bør utnytte bedre enn i dag.
Selv peker Halvorsen på Bjørvika iOslo som et eksempel på en helhetlig byutvikling. Man kan også se til Fredrikstad, hvor nye boligområder dukker opp langs østsiden av Glomma.
Langs Greåkerveien har private utbyggere fått regulert et par mindre områder til boligutvikling. Ingen av disse er foreløpig realisert. Vi tror at nettopp mangelen på en helhetlig utvikling av området skremmer både utbyggere og potensielle boligkjøpere fra å satse privat kapital langs Glommas bredd i Sarpsborg kommune. Utsikt til Glomma er ikke nok hvis naboeiendommene preges av forfall og usikkerhet rundt framtidig aktivitet.
Vi tviler på at strekningen Sannesund – Glomma vil tilrekke seg nytt næringsliv. Å legge til rette for en enda bredere forskjønnelse gjennom boligutbygging vil være mer verdifullt for byutviklingen enn å båndlegge store områder til mulig næringsutvikling.
En utvikling av boliger langs Sarpsborgs sørvendte «waterfront» vil også åpne Glommas bredder for allmennheten. Dagens Glommasti må selvfølgelig flyttes ut til dagens kaikanter og elvebredd. Det vil også være plass til attraktive grøntarealer ned mot elva. Glommas bredd vil kunne åpnes opp som et attraktivt turområde.
En tydelig helhetlig plan for utvikling av strekningen langs Glomma vil også være et nyttig verktøy når traseen for en framtidig dobbeltsporet jernbane gjennom Sarpsborg skal planlegges. Jernbanen går i dag gjennom flere av områdene som vil være en naturlig del av en framtidig utvikling av strekningen Sannesund – Greåker.

1. mai fylte igjen blomster St. Maries plass. Parken i Østre bydel ble et sted for felles trøst i dagene etter 22. juli 2011. Tirsdag holdt Hildur Bakkene en gripende appell i St. Maries plass før hun la ned en krans til minne om ofrene for terroranslagene. Hildur mistet sin lillesøster Andrine Bakkene Espeland i massakren på Utøya.

– Vi må aldri senke skuldrene, ta demokratiet for gitt, sa Hildur Bakkene, som også er bystyrerepresentant for Ap. 1. mai i Sarpsborg bar preg av at AUF manglet tre av sine flotteste ungdommer under årets arrangementer.