Ledelsen i Sarpsborg Kristelige Folkeparti tar ikke avstand fra statsviter Per Haakonsens budskap om at Utøya-tragedien var en advarsel fra Gud. Til SA sier lokalpartiets leder, Inger Marit Sverresen, at Norge har fått lover som fjerner oss fra Guds ord. Hun tenker på abortloven, ekteskapsloven og det at man ikke skal ha kristendom i skolen. Og hun påpeker at når man fjerner seg fra Gud, kan han ikke lenger beskytte oss.

Den åndelige forklaringen til Per Haakonsen på årsaken til 22. juli-terroren vekker avsky. Heldigvis også i Kristelig Folkepartis egne rekker blir Haakonsens og Sverresens syn beskrevet som totalt uakseptabelt. Reaksjonene er like sterke fra sentralt hold som fra medlemmer i lokallaget i Sarpsborg.

Leder av valgkomiteen i Sarpsborg KrF, Geir Hansen, er bekymret for sitt eget parti. Han sier rett ut at Sarpsborg KrF trenger en ny leder. Partiveteranen mener at partiet er blitt et sted hvor det brukes for mye tid på åndelige ting og for lite tid på politikk. Lokallaget er i ferd med å bli en sekt, mener Hansen. Det er lett å være enig i Hansens vurdering av eget parti. Skal Sarpsborg KrF gjenvinne tilliten som et politisk parti, er en utskifting av ledelsen i Sarpsborg KrF en nødvendighet.
Inger Marit Sverresen og hennes tilhengere beveger seg mot samme tenkning som enkelte amerikanske predikanter. De beryktede begravelsesdemonstrantene i Westboro Baptist Church forklarte Utøya-massakren med norsk homofililovgivning. Per Haakonsen knytter 22. juli og Alexander Kielland-ulykken til norsk Israel-politikk. Likheten i argumentasjonen er slående. Og skremmende. Og ikke minst sårende for de mange som direkte og indirekte ble rammet av terroranslaget mot Utøya.
I dagene etter 22. juli var det kristne svaret på den meningsløse terroren medfølelse og trøst. At det som skjedde på Utøya nettopp var helt meningsløst, understreket også KrF-leder Knut Arild Hareide i går. Nå har han og partiet en jobb å gjøre for å hindre at KrF blir et parti hvor det er rom for et teologisk spor hvor det er aksept for at politiske meninger skal utløse Guds vrede og straff. Påtroppende Borg-biskop Atle Sommerfeldt setter ord på det mange tenker: Det er ikke en kristen bibelsk tanke at Gud gjengjelder, og straffer på denne måten. Det er forferdelig at noen vil tråkke på andres menneskeverd på denne måten, og i tillegg hevde at de uttrykker Guds vilje.

Under Østfoldkonferansen i Sarpsborg forrige uke, tok NHO-president Kristin Skogen Lund til orde for en kraftig reduksjon i antall kommuner i Østfold. NHO-presidenten ønsker kun fire kommuner i Østfold.

Muligheten for bedre infrastruktur og bedre næringsutvikling gjennom at større kommuner tiltrekker seg mer kunnskap, er noen av NHO-argumentene for større enheter. Sarpsborg og Fredrikstad er to av kommunene som i så fall ville blitt slått sammen hvis NHO fikk viljen sin.

For næringslivet isolert sett er det mulig at noen vilkår ville ha blitt bedre med større enheter. Men kravene til næringslivet kan også i stor grad innfris gjennom kommunalt og regionalt samarbeid. Der er Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune allerede godt i gang. Ikke minst når det gjelder infrastruktur vil Nedre Glomma-regionen i løpet av få år få et forbedret veinett for både myke og harde trafikanter. Statens belønningsordning og kommende bypakker er sentrale prosjekter for bedre samferdsel. Videre samarbeider de tre enhetene om felles arealutvikling i Nedre Glomma-regionen.
Kai Roger Hagen (Frp) frykter at staten vil tvinge fram kommunesammenslåinger, også i vår region. Det mener vi er en ubegrunnet frykt. Det har lenge vært uttalt at det er for mange kommuner i Norge, men selv i perioder hvor dette synet har hatt bredt flertall i Stortinget har massive kommunesammenslåinger uteblitt. Stortinget har i liten grad ønsket å bruke tvang som middel for kommunesammenslåinger.
Etter 2000 har det vært 13 kommunesammenslåinger i Norge. Hovedsakelig har det vært mindre kommuner som er blitt innlemmet i større kommuner. I de fleste tilfellene har det etter folkeavstemninger i de små kommunene vært flertall for sammenslåing.
Samhørighet til et sentrum eller en naturlig geografisk enhet er viktig. En sammenslåing av Fredrikstad og Sarpsborg vil gi en enhet hvor vi er redd for at få føler en ekte tilhørighet til en eventuell ny storkommune.
Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune er allerede så store enheter at de løser sine lovpålagte oppgaver på en effektiv måte. Når enhetene i tillegg viser at de kan samarbeide om oppgaver på tvers av kommunegrensene, er det liten fare for at innbyggerne i Nedre Glomma-regionen skal bli påtvunget en sammenslåing med naboen 17 kilometer hjemmefra.

Allerede i år kan det bli vanskeligere å være bilist i Sarpsborg kommune. Sarpsborg, Fredrikstad og Østfold fylkeskommune går etter alle solemerker sammen om en søknad om såkalte belønningsmidler. Det er midler som primært skal brukes på gang- og sykkelveier og på å bedre forholdene for kollektivtrafikken.

Forutsetningen for å få 458 millioner over fire år til nevnte tiltak, er at veksten i biltrafikken dempes. Spesielt arbeidsreiser med bil i rushtiden skal reduseres. Det kommer til å koste å bli belønnet av staten.

Reduksjonen må skje i avtaleperioden 2012 – 2015, altså før en bompengering eventuelt står ferdig i forbindelse med den planlagte bypakka.
Et prinsippvedtak om en bompengefinansiert bypakke vil helt sikkert telle positivt i behandlingen av søknaden om belønningsmidler. Men en bompengering som ligger mange år fram i tid vil ikke være nok for å innfri kravene til belønningsordningen.
Derfor har Sarpsborg kommune, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune planer om tiltak som kan iverksettes mer eller mindre omgående for å redusere biltrafikken. For Sarpsborgs del kan bilister bli møtt av strengere parkeringsregime i sentrum. Den såkalte boligsoneparkeringen kan utvides og parkeringsavgiften kan økes betraktelig i rushtiden.
Videre foreligger det planer å om prioritere kollektivtrafikken på bekostning av personbiler. Det kan bli flere stengte gater for privatbiler, og ventetiden i lyskryss kan bli lang for å slippe fram busser.
Belønningsordningens gulrot er at det skal bli lettere å la bilen stå. Flere hundre millioner kroner skal brukes på gang- og sykkelstier. En stor satsing på forbedret kollektivtrafikk ligger også inne i ordningen. Det samme gjør midler til holdningsskapende arbeid.
Får man til en rask utbygging av sykkelveinettet, tror vi mange med glede lar bilen stå og tar sykkelen fatt til jobben. Sarpsborg er en kompakt kommune, og avstand mellom jobb og bolig er for mange en overkommelig sykkelstrekning. Undersøkelser Statens vegvesen har gjort viser at sykkel for mange vil være en bedre løsning enn kollektivtrafikk for vår region. Derfor er det viktig at kommunene kommer i gang med bygging av nye sykkelstier så fort søknaden blir innvilget.

Det nye torget i Sarpsborg ble åpnet i mai 2011. Det nærmer seg raskt et ettårsjubileum for det nye torget. Fortsatt oppleves torget som et prosjekt som kommunen ikke har kommet helt i mål med. Og det skyldes ikke bare tekniske mangler.

Torget er utstyrt med flere symboleffekter, blant annet uttrykt gjennom belysning. Nå viser det seg at belysningen på flere områder svikter. Lysstripene preget med Sarpsborgsangen er gått i svart, fleksible lyskastere som skulle skape spennende scenografi er ikke lenger fleksible og flere av lysboblene i bakken er ute av funksjon.

Vi antar at de tekniske problemene lar seg løse. Spørsmålet er om torgets funksjon reddes av teknikken alene. Både gjennom leserbrev, kommentarer på nett og i intervjuer er det mange sarpinger som er bekymret over at torget framstår som nakent. Det er ikke blitt den møteplassen mange håpet at det skulle bli.
Det blir urettferdig å vurdere torgets kvaliteter med utgangspunkt i aktiviteten på forblåste, kalde januardager. Men når kommunen lover en vurdering av driften av torget etter 12 måneder, det vil si i mai, så håper vi at de ikke bare ser på den tekniske driften og besøket på Torgkafeen alene. Det må være viktigere å vurdere om torget har blitt den møteplassen og den kilden til aktiviteter man håpet på.
Det er sarpingene selv som må skape aktiviteten på torget, men før det kan skje må man ha lyst til å bruke torget. Man må føle seg velkommen, ha lyst til å slå seg ned der, bruke tid og ikke minst se og treffe andre mennesker. Det kan se ut som om et minimalistisk, nakent torg ikke har skapt en attraktiv ramme for torget. Det burde vært et koseligere og varmere torg, påpeker flere sarpinger SA har vært i kontakt med.
Når politikerne om ikke mange måneder skal behandle torgets evalueringsrapport, håper vi at de fordomsfritt vurderer hvordan torget nettopp skal bli et koselig sted å oppholde seg. Ordet koselig er neppe forenlig med en minimalistisk uttrykksform. Men et torg med minimalt med mennesker er heller ikke forenlig med det levende bysentrumet både politikere og sarpinger ønsker seg.

TV 2 er nå på danske hender. A-pressen solgte mandag sin aksjepost i TV 2 til danske Egmont, som nå eier TV 2 alene. Det norske eierskapet i TV 2 er en saga blott.

Både ledelsen i TV 2 og Egmont sier at salget ikke vil ha noe å si for verken ansatte eller seere. Flere medie-analytikere peker på at salget kan gi TV 2 større slagkraft, siden veien til et nordisk kommersielt TV-samarbeid ligger åpent. Danske Egmont og svenske Bonnier kan skape en nordisk kommersiell TV-gigant.

TV-selskapene kjemper ikke bare en kamp om seere, de kjemper også en evig kamp om rettigheter. En større enhet vil ha større muskler når kampen om rettigheter til idrettsarrangement, store mesterskap, fotballigaer, populære serier og forskjellige underholdningseventer står. TV 2-seere må kanskje venne seg til fellesnordiske produksjoner i framtiden.
Den kanalen som kan tape mest på salget er NRK. Den lisensbaserte kringkasteren må nå slåss med en enda kraftigere konkurrent om rettigheter til det nordmenn interesserer seg mest for. Ikke minst når det gjelder sportsarrangement vil et utvidet nordisk seergrunnlag gjøre det lettere for kommersielle aktører å utkonkurrere et statlig, norsk TV-selskap.
A-pressen får kritikk fra flere hold for å selge TV 2 til utlandet. Salget skjer samtidig som A-pressen ønsker å få godkjent et oppkjøp av det britisk-eide lokalavisselskapet Edda Media. Oppkjøpet markedsføres som et «hjemkjøp».
Begge salgene handler imidlertid om det samme, nemlig det å skape større og mer konkurransedyktige enheter i et medielandskap hvor kampen om annonsekroner foregår på tvers av landegrenser og med store internasjonale selskap som aktører. Lokalavisene slåss på nettet om annonsekroner mot giganter som Google og Facebook. Mediene må ikke settes i en posisjon hvor lovregulering blir til et hinder for å skape nødvendig framtidig markedskraft.
For ordens skyld: Sarpsborg Arbeiderblad er heleid av A-pressen.