Thore Hansen

Det har i sannhet vært en het politisk høst i Fredrikstad. Da tenker jeg ikke primært på «bagateller» som svært negative tilsynsrapporter fra fylkesmannen, svikt i eldreomsorg, krise i skole og kommunal kunst på avveie. Nei, det er snarere tragikomikken i Fredrikstad og Østfold Høyre.

Og for den som setter pris på slikt teater – ikke minst gjelder det oss journalister – har vi mange høydepunkter å se frem til. Her blir det flere akter før teppefall. Og intet oppegående menneske ville aller minst trukket inn ytringsfrihetens kår i denne farsen om ikke hovedpersonen var en fremstående representant fra samfunnets overklasse og besteborgerlighet.

Første akt – hvis vi hopper over mange års bitterhet og personstrid- startet i september med Gunnar Bodahl-Johansen. En av presseetikkens fremste våpendragere i Norge. Med fartstid både fra Fredrikstad Høyre og som politisk redaktør i Fredriksstad Blad. I et debattinnlegg i Demokraten slo han definitivt fast at Martin Engesets tid som stortingsrepresentant var ute.

Det ringte bokstavelig langt noen bjeller da Ingjerd Schou – nærmest før avisen var på gaten – ba om å få oversendt innlegget. Schou vil som kjent ha politikere med baller. Ren og skjær sømmelighet hindrer meg å spekulere offentlig hvilke baller samme Schou måtte ha. Selv en rølpete trønder har da dannelse.

Nu vel. Som det tidligere het i de kretser før terminologien endret karakter. For øvrig det eneste radikale som har funnet sted i Høyre ved siden av Kåre Willochs oppblomstring som pensjonist. Dette var imidlertid bare forspillet inntil Georg Apenes fulgte opp sin samtalepartner (?) Bodahl-Johansen i midten av november.

Ante en et konspiratorisk opplegg med mange involverte hvor hensikten var å ta mannen og ikke ballene? For baller har som kjent Engeset ikke skal vi tro Schou. Med sin medisinske ekspertise vet hun bedre enn noen akkurat dette.

Men der hvor Bodahl-Johansen hadde et snev av saklighet, gikk den godeste Apenes rent berserk i sine voldsomme tirader av skjellsord. Han opptrådte – for å låne litt av salige André Bjerkes vokabular – som en Herrens rensende lynstråle i åndslivets kloakker. For stinkende kloakk var det.

Ord og uttrykk som massivt udugelig, inkompetent og selvopptatthet florerte. Samt noen andre ord som de mer uskolerte av oss måtte søke betydningen av i ordbøker. Skjønt nødvendig var jo ikke dette, en forstod godt hva Apenes mente. Og som en generøs (!) konklusjon: en slik mann som Engeset burde ikke Høyre-velgere i Østfold få inn på Stortinget. Fy skam.

Jeg har tidligere gitt uttrykk for hva jeg mener om det lavmål Apenes her fremførte. Det får ikke hjelpe at han i integritetens navn (?) lar seg hylle og bli påspandere champagne av TV 2 etter sine hatske utfall. Det er åpenbart ikke bare den kulørte presse som lønner sine tjenere.

Og klakører stiller selvsagt også velvillig opp når det gjelder menn med det kaliber og den posisjon Apenes besitter. Jeg har imidlertid selv mottatt henvendelser fra bekjente av Apenes som gir mannen de beste skussmål. Kunnskapsrik, karismatisk og et sosialt midtpunkt. Men som også legger til: minuset er pompøsiteten og selvopptattheten. Og at han alltid skal ha rett.

Jeg har ingen skjult agenda for å forsvare Martin Engeset. Jeg har aldri snakket med mannen. Min eneste kontakt er som mottaker av hans stortingsbrev i likhet med 1600 andre adressater. Men det er med følelsen av urettferdigheten og ondskapen som ligger i angrepet fra Georg Apenes jeg tar pennen fatt for andre gang i sakens anledning så ubehagelig det enn kan være.
Selv om Apenes selv gjennom sine ytringer har gitt blancofullmakt for karakteristikker av det mest perfide slaget. Jeg avholder meg fra denne invitten med den medmenneskelig ballast en fin oppvekst i et arbeiderklassehjem tross alt har gitt.

Jeg vil derimot utfordre Georg Apenes på følgende spørsmål: Kan du ikke utover å fraskrive Martin Engeset enhver politisk ære komme med konkrete punkter hvor han politisk har sviktet så fundamentalt?
I hvilke saker har Engeset fremstått som inkompetent? Og ikke holdt det nivå de andre på østfoldbenken besitter? Jeg ville ha foretrukket en slik debatt hvor innholdet dominerer. Og ikke den forsøpling som Apenes og Schous balleprek legger opp til selv om det ender med plass for Schou på Stortinget.
Kanskje med en viss vond smak for den ballefokuserte dame? Og det blir i mine øyne perspektivløst å plassere de kaotiske forhold som har oppstått i Fredrikstad Høyre ensisig på det sittende styre?
For hvem har egentlig utløst det tilnærmede ragnarok som skjer? Og som til overmål blir presentert på hele 1. siden i kollega FB som et offer. Og med en trøstende hånd fra sin varaordførerkone? Er det flere enn meg som føler dette direkte kvalmende?

Martin Engeset, denne angivelige komplette udugelige stortingspolitiker fra Østfold, hadde i hvert fall baller nok til å lage et politisk regnskap for sin innsats på Stortinget i forkant av nominasjonsprosessen i Østfold Høyre.
Jeg kan med min beste vilje – selv om Engeset står for et annet politisk grunnsyn enn mitt eget og naturligvis kan fargelegger virkeligheten noe som alle oss andre – ikke lese dette regnskapet skrevet av en politiker som skal være en nullitet. Og knapt nok det. Kanskje Apenes, innimellom en pause fra produksjon av ulike litterære verker, kan frembringe et politisk regnskap fra sin tid på Løvebakken?
Det er ikke uten videre lett for oss journalister å finne den store politiske storhet som han åpenbart selv mener skiller seg fra Engesets ynkelige innsats. Å være stor i kjeften er ikke ensbetydende med storhet.

For øvrig gir de uttalelser Martin Engeset serverer i mitt eget fagblad «Journalisten» denne skribent – og journalister generelt? – et stikk av dårlig samvittighet.
For kollega Fredriksstad Blad bør ubehaget være noe større i og med at avisen presenterte de famøse angrepene uten å sjekke om noe av oppgulpet og de sure oppstøt var i nærheten av skivetreff. Som pasjonert elgjeger hadde nok Engeset satt pris på akkurat det.
Engeset påpeker med rette at det er underlig at ingen oppegående journalister lokalt eller nasjonalt gikk bak de uhyrlige påstandene. Ved noen tastetrykk kunne en med enkelthet sett hva Engeset har gjort og ikke gjort på Stortinget. Han har jo faktisk markert seg mer enn mange andre. Usynlig? Nei.

Engeset har en «hemmelig drøm» om å jobbe som journalist etter endt karriere i rikspolitikken. Det er spennende. Og kunne blitt litt av en oppreisning. For som det er blitt sagt: de beste menneskene i våre dager går inn i journalistikken, de nest beste i forretningslivet, de dårligste inn i politikken og de verste blir jurister.

En god helg til alle. Det inkluderer også juristen Georg Apenes som har utløst større rystelser enn de daglige smell som skjer under hans bolig på Apenesfjellet.