Med en Jens Stoltenberg satt helt ut på sidelinjen, ser det ut som den godeste Sigbjørn Johnsen har overtatt all styring, og skal få herse så mye han kan spesielt med de som ikke er i stand til å ta igjen. For her gjelder ikke lenger “at alle skal med“. Vi har med de rødgrønne fått en velferdsstat i oppløsning.
Fra 2011 skal alle som går over fra uførepensjon til alderspensjon få redusert pensjonen med 18 prosent. Og hvert år skal løpende pensjonsytelser reguleres 0.75 prosent lavere enn inntekten til yrkesaktive. Kanskje det er dette som skal til for å finansiere toppenes lønnsøkning i Staten, samt landets ambassadører – som ikke betaler verken skatt eller kildeskatt og som får et lønnstillegg på 68 000 i året! Alle skal med sier vår eminente statsminister. Men da har han ikke tatt med de uføretrygdede og pensjonistene. Fra før av trekkes pensjonistene 15 prosent hver fra ektepar og samboere. Så gjorde man det slik at minstepensjonister og unge uføre skulle få et “løft” hvor mesteparten av løftet gikk på bekostning av de øvrige pensjonistene. Når gjøres det igjen på en annen måte ved at de som har en høyere pensjon skal få ytterligere høyere skatt og de som har minst skal få en mindre skatt. Mange uføre pensjonister sliter allerede med høye utlegg til medisiner og andre hjelpemidler, og kjemper samtidig med et innfløkt NAV byråkrati.

I disse dager sender også NAV ut brev til alle mellom 62 og 67 år. Da har du i følge ABC: “Alle tiders mulighet til å tape en million i pensjon
Mer enn 30.000 arbeidstakere risikerer å svare «feil» på et tilsynelatende uskyldig spørsmål”

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/nyheter/100316/alle-tiders-mulighet-til-tape-en-million-i-pensjon

Kanskje er meningen at pensjonsnivået skal ned slik at den tilsvarer pensjonen de har i sydligere land. Enda en måte å tilpasse oss EU? Det regjeringen glemmer er at levekostnadene er mye lavere i disse landene enn i Norge.
Tilslutt vil jeg si at vi skal ikke tåle så inderlig vel det som ikke angår oss selv. I neste fase er de vi som står for tur. – Lenge leve den kommende armoden i Norge!

Det i så fall mange av disse som har hatt en ganske så “skral middag“. Ordet “dessertgenerasjon” er i de fleste betydninger et negativt ladet ord. I mange sammenhenger kan det likestilles med snyltere. Det blir brukt i forbindelse rødvinspensjonister på Gogo barer i Thailand, og sydenturister som lever det søte liv i syden, eller på cruise i Carribien. Det er slik mange politikere og medier ønsker å fremstille de gamle 68-erne.
Jeg finner meg ikke i å ha betegnelsen dessertgenerasjon, eller en som nyter godt av en ufortjent velferdsbølge, hengende over meg.
Er det noen som tror at den såkalte velferden pensjonistene “nyter” er kommet gratis? Og eldrebølgen? – Noen pensjonister kan nå endelig gjøre det som mange av dagens unge gjør, før de etablerer familie, reiser verden rundt og nyter livet.
Det er en missforståelse at det handler om at det ble en babyboom etter krigen. Eldrebølgen handler om at mange av oss, som er født like etter krigen lever lengre. Generasjonene begynner å overlappe hverandre. Og våre etterkommere vil leve enda lengre, men det er så langt frem i tid at dette vil de helst ikke snakke om.
La meg fortelle litt om hvordan mange folk i min generasjon hadde det.
I Bergen var det ikke uvanlig at guttene, bare 15 år gamle reiste til sjøs, som førstereisgutter. Jentene fikk seg gjerne en huspost like etter de var ferdig med folkeskolen. Lykkelig var den som fikk seg en budjobb eller liten kontorpost. Lønn? Ca. 250 kroner måneden for jenter. Av dette gikk gjerne mesteparten til å betale for seg hjemme. I en trang husholdning hvor mor var hjemmeværende husmor, måtte alle være med å dra lasset. Mange giftet seg ganske unge. Ikke uvanlig allerede i 18 års alderen. Ekteskapet begynte ofte hjemme hos foreldre. Noen fikk seg etter hvert en leilighet i en av de nye oppoppede drabantbyene utenfor sentrum. Noen fant seg midlertidige hytter de kunne bo i. Uten innlagt vann, men med utedo. Mon tro om dagens unge kunne tenke seg å skylle skittbleier for hånd i en sinkbøtte? Før de ble kokt i en klesgryten! Møbler? Mange brukte de todelte appelsinkasser i tre, som ble stilt på høykant, med et forheng rundt. Samt avdankete møbler fra familie og venner. Og en liten brukt, hybelkomfyr. Ikke var det noen enkel sak å få arbeid heller på den tiden. Mange måtte snu på hvert øre. Men venner hjalp hverandre. Enkelte klarte å starte en business for seg selv, hvor noen lykkes og noen gikk det skitt med. Det å starte for seg selv, var den gang som nå, et skjemavelde uten like. Her var det ingen støtte å få fra myndighetene, Tvert om. Barnehager fantes omtrent ikke. Kvinnen ble som regel hjemmeværende husmor, med mindre det fantes en bestemor eller god venninne som kunne avhjelpe om man var heldig og hadde en deltidsjobb. Pensjonspoeng? Vi ante ikke var det var. Mange ble ved grytene, tok imot barna når de kom sultne og trøtte fra skolen, med enkel middag klar til mannen kom hjem fra arbeid. Vi hadde ingen pedagogisk utdannelse. Vi klarte allikevel å tørke snørr og tårer.
Mange av vår generasjon er nå blitt pensjonister.
Våre eminente politikere i Storting og regjering har nå gjort det slik at pensjonen skal beregnes etter 40 år i arbeid og ikke lenger etter besteårsregelen. Det betyr at mange av dagens kvinnelige pensjonister fra 60 år og oppover blir minstepensjonister. De har nemlig nesten ingen pensjonspoeng siden de tok på seg oppgaven som hjemmeværende husmødre mesteparten av sitt arbeidsføre liv. De som nå sitter igjen som enker, som aleneboende etter skilsmisse, har bare så vidt fra hånd til munn. Pensjonspoengene tilkom mannen, siden det var han som var i arbeid. Uten mulighet til banklån for å kunne etablere seg på nytt, og med en medfødt stolthet som holder dem borte fra sosialkontor og lignende. De vil ikke klage fordi de har fått ørene tutet fulle om velferds Norge, at vi stjeler og tar pensjonen fra fremtidige generasjoner.
Selv har politikere fra den generasjonen vår barn tilhører, sørget for at de skal få sine pensjonspoeng om de er hjemme med barna. Og som Kristin Halvorsen sa en gang: hennes generasjon ville ikke finne seg i å ha en pensjon under 280 000 kroner!
Men min generasjon lever fremdeles, og mange fra forrige generasjon også. Tenk det!

Ifølge Aftenposten vil regjeringen spare inn 15 milliarder på sykehus, politi, universiteter og høyskoler:

“Det kommer frem i en rapport som Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo og Frisch-senteret har gjort på oppdrag av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud. Tallene viser at statsminister Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen kan spare store summer ved å gjøre den gigantiske offentlige sektoren i Norge litt mer effektiv. Neste helg møtes Regjeringen til den første konferansen om statsbudsjettet neste år.”

Man har laget en sammenligning mellom de som er mest effektive og de som ikke er effektive nok, og setter malen etter de som er mest effektive. Tydeligvis uten hensyn til omstendigheter og forhold mange jobber under. Regjeringen burde først og fremst feie for egen dør som har opprettet nye departementer, og har i tillegg fire tusen sekretærer, byråkrater, konsulenter osv. til en driftskostnad av regjeringsapparatet til over seks milliarder i året. Et oppsvulmet styringsverk som er større en EU parlamentet. Klart Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg trenger penger! Konklusjon : På tide å effektivisere statsapparatet også. Den lider av et tungrodd byråkrati som bare eser mer og mer ut og blir mer og mer detaljfokusert.

Det er flaut å lese om myndighetenes behandling av pensjonister. Det siste som nå er kommet frem er krigspensjonen som disse pensjonistene har ventet på i 65 år. Tenk det, 65 år! Og så presterer myndighetene å si følgende, sitat fra Dagbladet: “Arbeids- og velferdsdirektoratets direktør i avdelingen for pensjon og ytelser i NAV, Hilde Olsen, sier at det tar tid å behandle søknadene.”!!!
Det er ikke så mange igjen av de som skulle hatt krigspensjon. Men at myndighetene gjennom flere forskjellige regjeringer har halt det ut i 65 år, er helt utrolig. Det er flaut! Men kanskje pensjonistene bør begynne å venne seg til overtramp på forskjellige måter fra myndighetenes side. De har jo ingen kraft å sette bak rettighetene sine, så da er det vel ikke så farlig med de som er pensjonister. Vi har for eksempel den famøse kildeskatten (hvem gidder å bry seg?) Pensjonister som bor i Norge og betaler sin skatt, tenker som så: – hvorfor skal ikke pensjonister i utlandet betale skatt til Norge når vi må gjøre det? De tenker ikke på at de som har tatt utflytting ikke har fradrag de kan trekke fra, men som allikevel betaler 16 % skatt uansett hvor liten pensjonen er. Og siden Staten ikke møter noen motbør eller særlige reaksjoner på hjemmebane, så synes de tydeligvis det er helt greit. Men er det, det?
Pensjonister er bare et ord man tyr til når valgfrasene skal settes på agendaen. Det samme gjelder velferden. Det har man jo erfart etter hvert.

Mange i den generasjonen som nå er i samme aldersgruppe som gjennomsnittet i regjeringen, har hatt en hjemmeværende mor, og en far som var i arbeid og forsørget familien. Mange av disse mødrene er fremdeles i live. Tenk det!! Takken for at de var hjemme og tok seg av familien er 0. Det var og er fremdeles ingen status å være hjemmeværende husmor. De fikk ingen pensjonspoeng for å ta seg av dagens 40- 50 åringer som da vokste opp, mens disse har sørget for at de selv får pensjonspoeng for å være hjemmeværende. Deres mødre derimot ender opp som minstepensjonister. Og det til tross for at det er DE som har hatt verdens viktigste jobb. Nå må mange av disse gå på sosialkontor for å få hjelp til strømregningen og til fattighuset for å få mat og klær. Så på TV en som nærmest ba på sine knær olje og energiminister Riis-Johansen om å i hvert fall ta bort momsen. Han fikk et tvert og kontant nei. Slik er det. Og Statskraft tjener milliarder. Som “går til velferd og til felleskapet” i følge en representant fra Statskraft. (Jeg undrer meg på hvem sin velferd og i hvilket fellesskap?)
Antallet på fattige har steget med uhyggelig fart. Ikke bare eldre, men også barnefamilier, hvor forsørger har mistet jobben eller er blitt permittert. Mine tanker når jeg leser om dette er det berømmelige “pennestrøket”. Det er å bli syk om hjertet når vi leser om velferd og arbeid for alle. En floskel som mye annet. Kommentarene er oftest: tenk på de fattige i Afrika (de har i alle fall varme) De jordskjelvrammete på Haiti, nå i Chile osv. Men den daglige nøden som finnes i velferdsstaten Norge vil ingen snakke om. Ikke om de som går i containerne for å finne mat utgått på dato, leter etter flasker de kan pante osv. De er de usynlige som vi helst ikke skal se. Myndighetene er mest opptatt av OL og som nå varsler at de trenger 250 millioner for å få frem nye talenter. Tenk det for 14 hysteriske dager hvert fjerde år!

Så planlegges det nye bydeler, nye bydelssentre med kinoer, restauranter aktivitetsarenaer, legevakt, kirke med mer. Men hvor er pleie – sykehjemmet? Følges plikten om adgang for rullstolbrukere, eller blir disse også glemt? Vi ser det flere steder. De eldre, de handikappede og deres velferd og behov er sjelden tatt med i noen planlegging. Kommer ikke de som sitter nå i styre og stell også til å trenge dette engang i frem i tiden, da? Man skal jo planlegge langsiktig, eller hva?

Skal tro hvor mange terrorister de har klart å fakke på Flesland? Ikke EN så vidt jeg vet. Mon tro om de har forhindret at noen ville begå en selvmordsbombing ved å ta av skoene, beltene som piper, klokker, tannkremtuber, bodylotion osv gjennom sikkerhetskontrollen? Terrorister tror jeg hadde kommet seg på det flyet de ønsker allikevel. De har nok fått sine instrukser om hvordan sikkerhetskontrollen virker og innretter seg deretter. Så egentlig er vel det hele bare fordyrende tull og tidkrevende teater. Nå skal de vel begynne med elektromagnetisk skanning i tillegg. Hva med de som har fått implantater av stål Tenkte ikke så mye på ståltenner, men stål i implanterte hofter, knær, ledd i forskjellige former, eller hjerteklaffer. Har du sistnevnte, ja, så dør du! Ærlig talt, er ikke denne sikkerhetskontrollen nesten en vits?
Bare se på terrorgjerdene på kaiene i Bergen som vi har vært nødt til å sette opp. Noen som tror at det stopper noen terrorister? Hvordan er det ellers i landet?
Nei, det bare forsurer tilværelsen for de som liker å spasere på kaiene, slik vi kunne gjøre før i tiden. I EU der har de kun terrorgjerde rundt landgangen. Mens vi skal ha et heftig gjerde rundt hele kaiområdet. Påbud fra EU. Forstå det den som kan.