Romerikes Blad har gjennom flere saker vært opptatt av samferdsel og vedlikehold. Dette er et engasjement som jeg deler. I RBs leder den 3. mai er man bekymret for at fylkeskommunen ikke vil få til å ta igjen etterslepet.

Fra 2010 ble fylkeskommunene landets største veieier. Dette gir fylkeskommunen bedre muligheter til å føre en samordnet areal- og transportpolitikk, men er samtidig en stor økonomisk utfordring, fordi veinettet i Akershus har et vedlikeholdsetterslep beregnet til 1 milliard kr.

Det var likevel reasfaltert 320,5 km fylkesvei og 9,1 km gangvei i 2011. I tilegg var det i 2011 satt av 417 mill. kr til drift og vedlikehold. I år skal man asfaltere riks- og fylkesveger i Akershus for 235 millioner kroner. 285 kilometer veg får dermed nytt og tryggere dekke. Byggeleder Kristin Torgersen fra Statens vegvesen sier at dette er på grunn av gode bevilgninger fra fylkeskommunen at man får stor aktivitet på dekkelegging i Akershus.

Statens vegvesen gjennomførte i 2011 en kartlegging av forfall og vedlikeholdsbehov for fylkesveiene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Samlet behov for å fjerne dette forfallet, og samtidig kunne forbedre enkelte elementer av veinettet i de fire fylkene, er estimert til om lag 4,5 milliarder kr. For å gjennomføre denne fornyelsen over en 10-årsperiode og samtidig utføre ordinær drift og vedlikehold i samsvar med forutsatt standard, er det nødvendig å øke bevilgningene i Akershus med ca. 3 prosent forhold til bevilgningen til drift og vedlikehold for 2011. Dette er betydelig lavere en de andre fylkene i regionen som ligger på et behov for økning mellom 50–60 prosent.

I Akershus satser vi på samferdsel, både på veg og kollektiv. Dette er nødvendig fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere. Vi skal ta vare på vegkapitalen og bruker derfor mer penger på vedlikehold enn for å ta igjen etterslepet i Akershus.

Asfaltering er ikke kosmetikk. Asfalt på veg gir bedre kjørekomfort, mindre støv, økt trafikksikkerhet og bedre arbeidsforhold. Både brukerne, beboerne ved vegen og yrkestrafikantene er fornøyd med asfalterte veier. Asfaltering av veger har nesten utelukkende positive effekter og det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres

Asfalteringen begynner i mai og skal være ferdig i løpet av september og jeg oppfordrer alle til å vise hensyn til asfaltarbeiderne. Respekter skilting og de som dirigerer trafikken. Husk at det er en utsatt jobb å stå ”midt i vegen”.

Det er et viktig folkehelsepolitisk mål å oppnå et tobakksfritt skolemiljø. De fleste som begynner å røyke og snuse, gjør det mens de er skoleelever. Mange unge opplever et sterkt røyke- og snuspress. Tobakksbruk og skoletid hører ikke sammen. Skolens tobakksforebyggende arbeid må sees i sammenheng med opplæringslova § 9a-1: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåandeskolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Det kunne vært et alternativ at man sentralt bestemte elevenes bruk av tobakk. En landsomfattende undersøkelse blant rektorene viser at et klart flertall ønsker enhetlige vedtak om tobakkspolitikk fra sentralt hold (Tidsskrift for den norske Lægeforening). I tilegg har Helse- og omsorgsdepartement og Kunnskapsdepartement også oppfordret landets fylkeskommuner til å arbeide for tobakksfri skoletid for elever, lærlinger og ansatte.

Det mener jeg ikke er en god løsning, da det er viktig for å drive et forebyggende arbeid på best mulig måte at målgruppen føler eierskap til de lover og regler som formuleres. Lokal behandling av problemstillinger knyttet til tobakksbruk i skoletiden er derfor mest hensiktsmessig slik at elevene til en hver tid er delaktige i bestemmelser som angår valg om en helsefremmende hverdag.

En undersøkelse blant videregående skoler i Akershus, mars2012, viser at flertallet av skolene har gitt lokale regler for bruk av tobakk. Av i alt 34 besvarelser fra skolene, viser undersøkelsen at 15 skoler har innført totalforbud mot bruk av tobakk på skolens område. 13 skoler opplyser at de har anviste plasser på skolens område hvor det er tillat å røyke. Det viser at flertallet av fylkeskommunens skoler allerede har vedtatt lokale regler knyttet til regulering av tobakksbruk.

Akershus fylkesting vedtok i 2004 at skoleutvalgene kan avgjøre om, og eventuelt hvor, det skal være tillatt å røyke i skolegården. Gjeldende ordning der skoleutvalg kan vedta utfyllendeordensregler spesielt for skolen, opprettholdes, men det foreslås nå å presisere at slike regler kan gis ved all bruk av all tobakk på skolen.

Ordensreglementets § 12 lyder i dag: «Skoleutvalget kan innenfor rammen av lover, forskrifter og dette reglement vedta utfyllende ordensregler spesielt for skolen. Slike regler kan gis for bruk av kantinen og inntak av mat og drikke, røyking i skolegården, bruk av spesielle lokaler og utstyr, ordenstjeneste, parkering, skolebibliotek, internatreglement, skoleturer og for skoleavis. Opplæringsloven§ 3-7 gjelder for slike regler»

Andre setning er nå vedtatt slik at «røyking i skolegården» erstattes med «bruk av tobakk på skolen». Med dette presiseres at det også kan gis lokale regler om bruk av annen tobakk, herunder snus, både innendørs og utendørs.

I disse dager jobbes det med ny nasjonal transportplan som skal behandles av Stortinget i 2013. Vi bør få til en mer målrettet og strategisk satsing og langt større økonomisk innsats enn tidligere transportplaner. Det trengs et nasjonalt løft for samferdsel og spesielt kollektivtransporten i vår hovedstadsregionen, gjennom en felles satsing fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

Stortinget må våren 2013 fatte vedtak om prosjektfinansiering av større utbygginger og om mer effektive plan- og beslutningsprosesser. Selskapsorganisering i Jernbaneverket og Statens vegvesen vil være viktige grep. Satsing på kollektivtransport, gåing og sykling, samt mer godstransport på sjø og bane, vil være avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser og andre stoffer som fører til lokal luftforurensing.

Befolkningsveksten i årene fremover vil bety en formidabel økning av transportomfanget, spesielt i Osloregionen. Dette gjør det nødvendig med et nasjonalt løft for samferdselsløft og spesielt kollektivtransporten, noe som bare kan oppnås gjennom felles satsing og koordinert virkemiddelbruk fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

I løpet av de neste 20 årene får vi 350.000 flere innbyggere i hovedstadsområdet. Ruter, Oslo og Akershus kollektivselskap, har ansvaret for det regionale og lokale kollektivtilbudet, som utgjør 90 prosent av antall kollektivreiser i regionen. NSB ivaretar de resterende 10 prosent. En helt nødvendig kapasitetsøkning i kollektivtrafikken i Osloregionen må derfor også tas i Ruter-systemet.

Til det kreves det betydelige økte ressurser. Staten må bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av drift og investering for kollektivløsninger i langt større grad enn i dag. Kommunesektoren må bidra med gjensidig forpliktende og samordnet areal- og transportplanlegging for å støtte opp under kollektivtransporten.

Staten må finansiere kollektivtrafikk både gjennom forsert utbygging av jernbanen og bidra til andre baneløsninger til sentrale kollektivknutepunkter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune må sikres langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger, både til investeringer og drift, enten ved økte overføringer fra staten, eller ved at staten delfinansierer investeringer og drift gjennom tilskudd basert på avtalte mål for kollektivtransporten. Prosjektfinansiering av større prosjekter innenfor samferdsel er nødvendig både ut fra hensynet til økonomi og forutsigbarhet.

Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep i investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegene. Kartleggingen av hele vedlikeholdsetterslepet må fullføres og følges opp med statlige bevilgninger.

Satsingen på vei og kollektivtransport må være størst der stadig flere vil bo. For å få mest igjen for pengene må samferdselsfinansieringen og skatteinntektene fordeles smartere. Ved å la lokalpolitikerne i Oslo og Akershus få en større del av skatteinntektene fra våre innbyggere, kan vi ta større ansvar for kollektivutbyggingen.

I et leserinnlegg i RB er Sp’s Dagfinn Sundsbø opptatt av om KrFs engasjement for landbruket bare er en kortvarig flørt. Jeg kan da berolige med at som ellers i politikken er partiet opptatt av forpliktende samliv.

KrF er bekymret for nedbygging av matjord. I et femtiårsperspektiv er ti prosent av dyrkingsjorda nedbygd. Til tross for klare mål og skjerpede tiltak for å bremse utviklingen fortsetter nedbyggingen av landets beste matjord i høyt tempo. Målet om halvering av nedbyggingen ble satt av Bondevik-regjeringen i 2004, likevel har omdisponert areal år om annet ligget godt over måltallene. Tallene for 2011 viser en nedgang i omdisponering, men ingen grunn til å si seg tilfreds.

Dette engasjementet er jeg glad for at Sp deler med oss. I denne sammenheng skjer det et viktig samarbeid mellom Oslo, Akershus fylkeskommune og regjeringen.

Beregningene viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. Det er følgene av og tilrettelegging for denne veksten som er utgangspunktet for en felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus.

Det skal derfor utarbeides en felles regional plan for areal og transport i Akershus og Oslo. Denne skal avklare prinsipper for grensen mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport.

I den forbindelse har man laget en planstrategi (disposisjon) over hva man skal utrede. Denne planstrategien oversendes nå til Miljøverndepartementet og skal godkjennes av regjeringen. Så jeg deler ikke Sundsbøs bekymringer for at denne planen skal behandles i flere omganger og på flere nivåer.

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. Pilegrimsvandring har mange aspekter som historie, kultur, matkultur, samt helse for kropp og sjel, så dette er noe for alle. Det er også mer en bare Nidaros. Vi vil ha flere turgåere langs ledene i Akershus gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum.

På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Mange av våre kirker i Akershus har en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på.

Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Det arbeides godt med pilegrimsledene. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlig bidrag. Det vil i perioden 2.- 12. mai også være en utstilling ved Strømmen hovedbibliotek biblioteket i regi av Akershus fylkeskommune for å informere om pilegrimsleden spesielt og pilegrimsvandring generelt. Biblioteket stiller med mange fine bøker i den sammenheng.

Pilegrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon med tilførsel av moderne interesser. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.

Flere av våre fylkesveier går gjennom gårdstun og det kan oppstå situasjoner som er trafikkfarlige. Akershus fylkeskommune har derfor bevilget 5 millioner til trafikksikkerhetstiltak på gårdstun og det legges opp til at Samferdselsplanen for Akershus i årene fremover vil ha ca 15 millioner til formålet.

Større inngrep som omlegging av vei utenom gårder er kostbart, da det gjerne kreves at veien legges om i 0,5 – 1,0 km for å komme rundt et gårdstun. Totalprisen vil for slik omlegging av vei raskt komme opp i 10-20 millioner. For omlegging av grusvei på flatmark med normale grunnforhold vil meterprisen ligge på omtrent kr 10 000 og minst kr 15 000 for vei med fastdekke. Det anses derfor at omlegging av vei er lite formålstjenlig i forhold til kostnaden.

Det er registrert totalt 82 gårdstun på det samlede fylkesveinettet som er aktuelle i Akershus. Registreringen viser at det er 16 gårdstun i Follo, mens resten av de registrerte punktene er på Romerike. I Follo er det utført tiltak på de fleste gårdstun, det er allerede skiltet 40 km/t og etablert fartshumper på 12 gårdstun i Follo. Der forholdene ligger til rette for vil det også bli prioritert på Romerike. Kostnadene ved dette er anslått til å ligge på ca. kr. 130.000,- pr gårdstun.

På grusvei vil det også bli prioritert å skilte 40 km/t, men vi må se på andre fysiske tiltak enn fartshumper. Aktuelt tiltak kan være innsnevring av vegbane på hver side av gårdstunet. Dette må vurderes fra gårdstun til gårdstun. Kostnadene vil variere noe mellom de ulike gårdstun, men kan fort komme opp i størrelsesorden kr. 200.000,- pr. gårdstun.

Et annet alternativ kan være flytting av bygninger. Dette vil da bli gjort etter samme prinsipper som ved erverv av eiendom ved ekspropriasjon dersom det hadde vært nybygging av vei. Flytting av bygninger kan være mindre kostnadskrevende enn omlegging av vei, og vil heller Ikke kreve videre inngrep på eksisterende vei. Det er derfor først og fremst tiltak på eksisterende vei som bør vurderes.
Det skal være likebehandling av gårdstun, og tiltak vil vurderes ut fra fartsgrense, trafikkmengde, ulykkessituasjon, sikt, kurve, veibredde, avstand til bebyggelse og dekkstandard. En vurderingsfaktor vil også være om det er drift på de aktuelle gårdene.

Flere mindre tiltak vil gi best mulig utnyttelse av disponerte midler og sikkerhetstiltak for flest mulig gårdstun.

Flere av fylkesveiene i Akrshus går gjennom gårdstun og det kan derfor oppstå situasjoner som er trafikkfarlige. Akershus fylkeskommune har derfor bevilget 5 millioner til trafikksikkerhetstiltak på gårdstun og det legges opp til at Samferdselsplanen for Akershus i årene fremover vil ha ca 15 millioner til formålet.

Større inngrep som omlegging av vei utenom gårder er kostbart, da det gjerne kreves at veien legges om i 0,5 – 1,0 km for å komme rundt et gårdstun. Totalprisen vil for slik omlegging av vei raskt komme opp i 10-20 millioner. For omlegging av grusvei på flatmark med normale grunnforhold vil meterprisen ligge på omtrent kr 10 000 og minst kr 15 000 for vei med fastdekke. Det anses derfor at omlegging av vei er lite formålstjenlig i forhold til kostnaden.

Det er registrert totalt 82 gårdstun på det samlede fylkesveinettet som er aktuelle i Akershus. Registreringen viser at det er 16 gårdstun i Follo, mens resten av de registrerte punktene er på Romerike. I Follo er det utført tiltak på de fleste gårdstun, det er allerede skiltet 40 km/t og etablert fartshumper på 12 gårdstun i Follo. Der forholdene ligger til rette for vil det også bli prioritert på Romerike. Kostnadene ved dette er anslått til å ligge på ca. kr. 130.000,- pr gårdstun.

På grusvei vil det også bli prioritert å skilte 40 km/t, men vi må se på andre fysiske tiltak enn fartshumper. Aktuelt tiltak kan være innsnevring av vegbane på hver side av gårdstunet. Dette må vurderes fra gårdstun til gårdstun. Kostnadene vil variere noe mellom de ulike gårdstun, men kan fort komme opp i størrelsesorden kr. 200.000,- pr. gårdstun.

Et annet alternativ kan være flytting av bygninger. Dette vil da bli gjort etter samme prinsipper som ved erverv av eiendom ved ekspropriasjon dersom det hadde vært nybygging av vei. Flytting av bygninger kan være mindre kostnadskrevende enn omlegging av vei, og vil heller Ikke kreve videre inngrep på eksisterende vei. Det er derfor først og fremst tiltak på eksisterende vei som bør vurderes.
Det skal være likebehandling av gårdstun, og tiltak vil vurderes ut fra fartsgrense, trafikkmengde, ulykkessituasjon, sikt, kurve, veibredde, avstand til bebyggelse og dekkstandard. En vurderingsfaktor vil også være om det er drift på de aktuelle gårdene.

Flere mindre tiltak vil gi best mulig utnyttelse av disponerte midler og sikkerhetstiltak for flest mulig gårdstun.

I dag var jeg på Akershustinget. Tinget har som mål å drøfte viktige samfunnsspørsmål, utfordringer og muligheter for vårt fylke og i fellesskap fremme fylkets interesser.

Målsettingen er å styrke den politiske dialogen mellom folkevalgte på ulike forvaltningsnivå (stat, fylke og kommuner) om utvalgte politiske tema. Akershustinget består av Akershusbenken på Stortinget, ordførere i Akershus og fylkesutvalget

Tema forårets Akershusting var samferdselspolitiske utfordringer i hovedstadsregionen, finansiering av kollektivtrafikk og Nasjonal transportplan

Et samlet Akershusting sluttet seg til følgende deklarasjon:

Forutsigbar finansiering av økt kollektivtrafikk
Urbaniseringen og befolkningsveksten i årene fremover vil bety en formidabel økning av transportomfanget, spesielt i Osloregionen. Dette gjør det nødvendig med et nasjonalt løft for kollektivtransporten, noe som bare kan oppnås gjennom felles satsing og koordinert virkemiddelbruk fra staten, fylkeskommunene og kommunene.

I løpet av de neste 20 årene får vi 350.000 flere innbyggere i hovedstadsområdet. Ruter, Oslo og Akershus kollektivselskap, har ansvaret for det regionale og lokale kollektivtilbudet, som utgjør 90 prosent av antall kollektivreiser i regionen. NSB ivaretar de resterende 10 prosent. En helt nødvendig kapasitetsøkning i kollektivtrafikken i Osloregionen må derfor også tas i Ruter-systemet. Til det kreves det betydelige økte ressurser. Staten må bidra til langsiktig og forutsigbar finansiering av drift og investering for kollektivløsninger i langt større grad enn i dag.

Kommunesektoren må bidra med gjensidig forpliktende og samordnet areal- og transportplanlegging for å støtte opp under kollektivtransporten.

Staten må finansiere kollektivtrafikk både gjennom forsert utbygging av jernbanen og bidra til andre baneløsninger til sentrale kollektivknutepunkter. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune må sikres langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger, både til investeringer og drift, enten ved økte overføringer fra staten, eller ved at staten delfinansierer investeringer og drift gjennom tilskudd basert på avtalte mål for kollektivtransporten. Prosjektfinansiering av større prosjekter innenfor samferdsel er nødvendig både ut fra hensynet til økonomi og forutsigbarhet.

Kommunesektoren er innstilt på aktivt samarbeid med statlige myndigheter for å komme fram til løsninger og virkemiddelbruk.

Forskningsrapport viser at samarbeidet Interreg Sverige-Norge har spilt en viktig rolle for å stimulere til økonomisk vekst, attraktivitet og tilflytting i grenseregionen mellom Sverige og Norge.

EU har i mange år hatt et omfattende løpende regionalpolitisk programsamarbeid som kalles Interreg. Interreg er ikke omfattet av EØS-avtalen, men allerede i 1995 søkte norske myndigheter tilknytning, og har siden deltatt aktivt. Norge deltar for tiden i 11 programmer. Et av disse er Interreg Sverige Norge.

Bedrifter fra Romerike og mange andre organisasjoner som for eksempel Akershus idrettskrets og Kunskapsbyen Lillestrøm har deltatt i disse prosjektene og omlag halvparten av de 350 Intrerreg-prosjektene med norsk deltakelse har fokus på næringsutvikling. Som oftest vil prosjektene med deltakelse fra næringslivet bli gjennomført i tett samarbeid med regionale myndigheter og FoU-miljøer.

Professor Eduardo Medeiros mener at 17 års erfaring med grenseoverskridende samarbeid har gitt påtakelig framgang i selve forvaltningen av Sverige-Norge-programmet. Dette vises blant annet gjennom at programmet velger større prosjekter med fokus på innovasjon og at universiteter, høgskoler og forskningssentre i stor grad er involvert.

Det pekes på flere utfordringer for grenseregionene; begrenset tilgang til humankapital og kunnskapssentre, tilgjengelighet, finanser og beslutningsstrukturer. Den økonomiske veksten er sterkere i storbyregionene (Stockholm, Oslo, Göteborg) som har slike territorielle fortrinn. Til tross for begrensede ressurser i det store bildet, har Interreg Sverige-Norge-programmet hatt positiv avbøtende effekt på for eksempel fraflytting som er typisk for mange europeiske grenseregioner.

Forskerne slår i rapporten fast at Interreg Sverige-Norge programmet har:
• spilt en viktig rolle for å skape økonomisk vekst i grenseregionene gjennom støtte til lokal og regional aktivitet – både direkte gjennom støtte til klynger og bedriftsnettverk, og indirekte gjennom støtte til innovasjon, kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling
• etablert viktige uformelle og formelle nettverk, blant annet politiske samarbeidsavtaler, på regionalt nivå
• vært avgjørende for å redusere grensens barriereeffekter, både institusjonelle, økonomisk-tekniske og kulturelle og når det gjelder miljø, kulturarv og tilgjengelighet
• involverer og engasjerer ungdommer, studenter, bedrifter, frivillig- og offentlig sektor i omfattende størrelsesorden.

I sum finner forskerne at samhandlingsprosessene over grensen i er velfungerende, og bidrar til å mobilisere regionens felles kapital mot målene: regional konkurransekraft, attraktivitet og tilflytting.

*Beregninger viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. For å kunne møte denne veksten og takle følgene av veksten gjennomfører man nå felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus. *

Ved å se arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene skal man skal legge til rette for en forventet fremtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet. Planstrategien er utarbeidet i samarbeid mellom Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune der også kommunene i Akershus er trukket med.

Utviklingstrekk innen areal og transport i Oslo og Akershus viser at det er stor vekst i person- og godstransport på veg, bane og flytrafikk. I fremtidens transportsystem må vi prioritere en effektiv arealbruk og økte andeler av kollektivbruk samt at sykkel og gange må legges til grunn. For å få dette til må kommunene fortette og ha en konsentrert utvikling av kollektivknutepunkter i vår region.

Denne felles planen for areal og transport i Akershus og Oslo skal avklare prinsipper for grense mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal i fremtiden legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport slik at man kan klare å utvikle våre lokalsamfunn på en best mulig måte.

Utfordringen fremover er å kombinere vekst og vern. Fremtidig utbygging må tillegges større vekt enn vern innenfor gangavstand fra stasjoner og knutepunkt på hovedårene for kollektivnettet. Det forutsettes at det bygges konsentrert og at det tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur.

*Beregninger viser at folketallet i Oslo og Akershus kan øke med 350 000 i løpet av 20 år. For å kunne møte denne veksten og takle følgene av veksten gjennomfører man nå felles planlegging av arealbruk og transportsystemer i Oslo og Akershus. *

Ved å se arealbruk og transportsystemet i sammenheng på tvers av fylkesgrensene skal man skal legge til rette for en forventet fremtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i hovedstadsområdet. Planstrategien er utarbeidet i samarbeid mellom Staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune der også kommunene i Akershus er trukket med.

Utviklingstrekk innen areal og transport i Oslo og Akershus viser at det er stor vekst i person- og godstransport på veg, bane og flytrafikk. I fremtidens transportsystem må vi prioritere en effektiv arealbruk og økte andeler av kollektivbruk samt at sykkel og gange må legges til grunn. For å få dette til må kommunene fortette og ha en konsentrert utvikling av kollektivknutepunkter i vår region.

Denne felles planen for areal og transport i Akershus og Oslo skal avklare prinsipper for grense mellom utbyggingsområder og landbruks-, natur- og friluftsområder. En felles regional plan skal i fremtiden legges til grunn for kommunenes arealplaner, fylkeskommunale prioriteringer og statlig sektorplanlegging innen areal og transport slik at man kan klare å utvikle våre lokalsamfunn på en best mulig måte.

Utfordringen fremover er å kombinere vekst og vern. Fremtidig utbygging må tillegges større vekt enn vern innenfor gangavstand fra stasjoner og knutepunkt på hovedårene for kollektivnettet. Det forutsettes at det bygges konsentrert og at det tas hensyn til kulturmiljøer og grøntstruktur.

Nylig åpnet utstillingen ”Kunst på vandring 2012” hos Ullensaker kunstforening. Utstillingen har tidligere vært vist i Galleri Trafo i Asker og skal også vises i Kolben kulturhus på Kolbotn. Akershus fylkeskommune ønsker å bringe kunst og kultur ut til befolkningen.

I den anledning har vi laget kunstpolitisk plan hvor det gis føringer for utvikling av arenaer og visningssteder for kunst og kultur. Innen dette området ble det i 2010 satt i gang et treårig pilotprosjekt med ”Kunst på vandring”. Intensjonen med dette pilotprosjektet er å vise profesjonell kunst ute i akershusregionene med en vandreutstilling.

Utstillingen ”Grenser” som vises nå i Ullensaker Kunstforening er den 3.vandreutstillingen som er produsert for å vises i kulturhus og andre visningssteder i fylket. Samarbeidspartner er Akershus Kunstsenter på Lillestrøm som har fått i oppdrag å produsere og formidle utstillingene i Kunst på vandring.

Når vi hører ordet grenser har vi alle ha en subjektiv oppfatning av begrepet, og som bygger på kultur, erfaringer og kunnskap hver enkelt av oss innehar. Til daglig blir ordet grenser nevnt i media og det kan være både positivt og negativt ladet. Ofte dreier det seg om geografiske grenser, men også personlige grenser eller grensen mellom fantasi og virkelighet.

I denne utstillingen presenterer de tre internasjonale kunstnerne ulike innfallsvinkler til begrepet GRENSER – sett med bakgrunn i en annen kultur, kunnskap og erfaring enn kanskje vi har fra vårt ståsted. De 3 kunstnere som er invitert til å produsere kunstverk til denne utstillingen er Khaled Jarrar, Ulla Schildt og Cecilia Jiménez Ojeda.

Med denne utstillingen håper vi at alle tar seg tid til å reflektere over tema og kunstutrykkene, som kunstnerne her har tatt opp og tolket på sin måte ut i fra sitt ståsted. Tanken er at man gjennom de kunstneriske uttrykkene som vises vil få et utvidet syn på begrepet grenser.

Håper at utstillingen kan gi opplevelser og vekke nysgjerrigheten for flere.

Nylig åpnet utstillingen ”Kunst på vandring 2012” hos Ullensaker kunstforening. Utstillingen har tidligere vært vist i Galleri Trafo i Asker og skal også vises i Kolben kulturhus på Kolbotn. Akershus fylkeskommune ønsker å bringe kunst og kultur ut til befolkningen.

I den anledning har vi laget kunstpolitisk plan hvor det gis føringer for utvikling av arenaer og visningssteder for kunst og kultur. Innen dette området ble det i 2010 satt i gang et treårig pilotprosjekt med ”Kunst på vandring”. Intensjonen med dette pilotprosjektet er å vise profesjonell kunst ute i akershusregionene med en vandreutstilling.

Utstillingen ”Grenser” som vises nå i Ullensaker Kunstforening er den 3.vandreutstillingen som er produsert for å vises i kulturhus og andre visningssteder i fylket. Samarbeidspartner er Akershus Kunstsenter på Lillestrøm som har fått i oppdrag å produsere og formidle utstillingene i Kunst på vandring.

Når vi hører ordet grenser har vi alle ha en subjektiv oppfatning av begrepet, og som bygger på kultur, erfaringer og kunnskap hver enkelt av oss innehar. Til daglig blir ordet grenser nevnt i media og det kan være både positivt og negativt ladet. Ofte dreier det seg om geografiske grenser, men også personlige grenser eller grensen mellom fantasi og virkelighet.

I denne utstillingen presenterer de tre internasjonale kunstnerne ulike innfallsvinkler til begrepet GRENSER – sett med bakgrunn i en annen kultur, kunnskap og erfaring enn kanskje vi har fra vårt ståsted. De 3 kunstnere som er invitert til å produsere kunstverk til denne utstillingen er Khaled Jarrar, Ulla Schildt og Cecilia Jiménez Ojeda.

Med denne utstillingen håper vi at alle tar seg tid til å reflektere over tema og kunstutrykkene, som kunstnerne her har tatt opp og tolket på sin måte ut i fra sitt ståsted. Tanken er at man gjennom de kunstneriske uttrykkene som vises vil få et utvidet syn på begrepet grenser. Takker også Ullensaker Kunstforening for at vi får vise årets ”Kunst på vandring” i Ullensaker.

Håper at utstillingen kan gi opplevelser og vekke nysgjerrigheten for flere.

Akershus fylkeskommune har bevilget 20 millioner til lokale tiltak for å trygge skolevegene i fylket. «Aksjon skoleveg» er en ordning hvor man gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på lokalveger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. Interessen fra kommunene viser at det er mange som ønsker tiltak langs skolevegene.

Årlig deler Akershus Fylkeskommune ut midler gjennom ordningen ”Aksjon skoleveg”. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. For 2012 kom det inn søknader fra 19 av de 22 Akershuskommunene med et ønske om totalt 32 millioner kroner. Gjerdrum, Hurdal og Aurskog- Høland kommune søkte dessverre ikke om midler i år. Trafikksikkerhetsutvalget i Akershus bevilget i år til sammen 20,3 millioner kroner til 78 ulike trafikksikkerhetstiltak langs fylkes- og kommunale veger i Akershus. En gledelig endring, som Trafikksikkerhetsutvalget har gjort fra tidligere år, er at det også er gitt anledning til å søke tilskudd for to år. Det er derfor allerede gitt tilsagn om 3,3 mill. kr. for 2013.

Årets tildeling er større enn ellers da H, Frp, V og KrF ved budsjettbehandlingen for 2012 vedtok å investere 30 millioner ekstra til bygging av gang-/sykkelveg i nærheten av skoler. 6 millioner av disse midlene ble fordelt på årets aksjon skoleveg slik at potten totalt ble 20 millioner.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene.

Akershus fylkeskommune har bevilget 20 millioner til lokale tiltak for å trygge skolevegene i fylket. «Aksjon skoleveg» er en ordning hvor man gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på lokalveger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet. Interessen fra kommunene viser at det er mange som ønsker tiltak langs skolevegene.

Årlig deler Akershus Fylkeskommune ut midler gjennom ordningen ”Aksjon skoleveg”. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Det er også åpnet for at midler kan gis til diverse ikke-fysiske tiltak som revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan og lokale trafikksikkerhetskampanjer på skoler.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. For 2012 kom det inn søknader fra 19 av de 22 Akershuskommunene med et ønske om totalt 32 millioner kroner. Gjerdrum, Hurdal og Aurskog- Høland kommune søkte dessverre ikke om midler i år. Trafikksikkerhetsutvalget i Akershus bevilget i år til sammen 20,3 millioner kroner til 78 ulike trafikksikkerhetstiltak langs fylkes- og kommunale veger i Akershus. En gledelig endring, som Trafikksikkerhetsutvalget har gjort fra tidligere år, er at det også er gitt anledning til å søke tilskudd for to år. Det er derfor allerede gitt tilsagn om 3,3 mill. kr. for 2013.

Årets tildeling er større enn ellers da H, Frp, V og KrF ved budsjettbehandlingen for 2012 vedtok å investere 30 millioner ekstra til bygging av gang-/sykkelveg i nærheten av skoler. 6 millioner av disse midlene ble fordelt på årets aksjon skoleveg slik at potten totalt ble 20 millioner.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til. Før kommunene sender søknad, skal de ha utarbeidet byggeplaner og gjennomført grunnerverv. Videre er det kommunene som gjennomfører de konkrete tiltakene.

Akershus fylkeskommune vil at elevene i videregående skole skal lære om det å starte bedrift og skape verdier. Elevene som driver en ungdomsbedrift får med seg en unik erfaring som arbeidslivet og næringslivet i Akershus både ønsker og trenger. Denne muligheten skal derfor tilbys for elevene ved alle våre skoler.

Nylig ble det arrangert fylkesmesterskap for Ungdomsbedrifter i Akershus. Dette mesterskapet var større enn noen gang. Med 166 deltagende ungdomsbedrifter, ble Varemessen på Lillestrøm fylt til randen. Ungdomsbedriftene konkurrerte i 18 ulike kategorier, og over 80 personer fra både arbeidsliv og næringsliv skal sitte i en jury og vurdere ungdomsbedriftene.

Nivået på årets fylkesmesterskapet var høyt og juryen hadde ingen lett jobb med å kåre vinnerne i de ulike konkurransene. Vinneren ble til slutt Godt grep fra Mailand videregående skole og nå står NM for tur.

Bedriftsprogrammet Ungdomsbedrift skal gi elever i videregående skole erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. I ungdomsbedriftene får elevene anvende teorien de lærer på skolen i praksis. De jobber med reelle behov og får teste ut seg selv og sine egne ideer i det praktiske liv. Gjennom et skoleår skal elevene etablere, drive og avvikle ungdomsbedriften med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Elevene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg.

Ungt Entreprenørskap Akershus (UE) er en viktig samarbeidspartner for å få dette til. Totalt var 20 188 elever med på ulike entreprenørskapsaktiviteter i regi av Ungt Entreprenørskap Akershus i fjor. Nesten 1000 av disse elevene driver en ungdomsbedrift. Mange av disse ungdommene er morgendagens verdiskapere og skape nye arbeidsplasser i fylket vårt i fremtiden. Langt flere elever og skoler bør se denne muligheten når de går på skolen.

Det er fortsatt sterk vekst i kollektivtrafikken i Akershus. I fjor var den på 8 prosent. Markedsandelen for kollektivtrafikken i Akershus har økt fra 18 prosent i 2010 til 20 prosent i 2011. Det betyr at kollektivtrafikken vinner frem og at færre tar bilen til jobb. I tillegg er flere fornøyde.

Veksten i kollektivtrafikken på åtte prosent og ikke minst økt markedsandel er svært gledelig. Akershus fylkeskommune har en systematisk kollektivsatsing gjennom økte tilskudd fra Akershus fylkeskommune og bevilgninger fra bompengene til drift av kollektivtrafikk. I tillegg har også Ruter effektivisert transportsystemet; flere passasjerer fraktes til samme kostnad.

I 2011 ble det registrert 285 millioner påstigninger på buss, trikk, T-bane og båt i Oslo og Akershus, en vekst i antall reiser på hele åtte prosent. Kollektivtrafikkens andel av alle motoriserte reiser i regionen har holdt seg stabilt gjennom 2011 på et nivå syv prosentpoeng høyere enn for fem år siden.

Jeg har også store forventninger til enda flere reisende neste år på grunn av den nye takst- og sonereformen som ble gjennomført på slutten av 2011. I tilegg skal vi gjennom grundig og målrettet arbeid forbedre frekvens, punklighet og komfort i kollektivtrafikken, slik at ytterligere flere velger å la bilen stå.

Vi står foran store investeringer i kollektivtrafikken, blant annet baneløsning til Fornebu og A-hus. Akershus er med andre ord på vei inn i T-banealderen. Det er et stort paradoks at det i dag er bilistene som betaler bompenger for landets dyreste investeringer i kollektivtrafikken. Jeg mener at staten må ta et større ansvar for å finansiere disse store investeringene.

Kundetilfredsheten blant kollektivreisende er relativt høy, og har økt i Oslo og Akershus. Høyest score er registrert blant Akershus-trafikantene, der kundetilfredsheten er 96 %, to prosentpoeng mer enn året før, og fire prosentpoeng høyere enn i 2009.

Kjøp av elektroniske billetter tok helt av i 2011. Ved utgangen av året var 630 000 elektroniske reisekort i bruk i Oslo og Akershus, og mer enn halvparten av befolkningen er nå aktive brukere av slike kort. 94 % av alle kollektivreiser skjer med elektroniske billetter, og mer enn annen hver reise skjer med 30-dagersbillett.

Befolkningen øker sterkt i vår region og vi må øke etterspørselen etter kollektivtrafikk med et stadig bedre tilbud. Veksten fremover gjør at det er viktig for å få til en god og koordinert kollektivtrafikk i hovedstadregionen til beste for miljø og pendlere.

Det er fortsatt sterk vekst i kollektivtrafikken i Akershus. I fjor var den på 8 prosent. Markedsandelen for kollektivtrafikken i Akershus har økt fra 18 prosent i 2010 til 20 prosent i 2011. Det betyr at kollektivtrafikken vinner frem og at færre tar bilen til jobb. I tillegg er flere fornøyde.

Veksten i kollektivtrafikken på åtte prosent og ikke minst økt markedsandel er svært gledelig. Akershus fylkeskommune har en systematisk kollektivsatsing gjennom økte tilskudd fra Akershus fylkeskommune og bevilgninger fra bompengene til drift av kollektivtrafikk. I tillegg har også Ruter effektivisert transportsystemet; flere passasjerer fraktes til samme kostnad.

I 2011 ble det registrert 285 millioner påstigninger på buss, trikk, T-bane og båt i Oslo og Akershus, en vekst i antall reiser på hele åtte prosent. Kollektivtrafikkens andel av alle motoriserte reiser i regionen har holdt seg stabilt gjennom 2011 på et nivå syv prosentpoeng høyere enn for fem år siden.

Jeg har også store forventninger til enda flere reisende neste år på grunn av den nye takst- og sonereformen som ble gjennomført på slutten av 2011. I tilegg skal vi gjennom grundig og målrettet arbeid forbedre frekvens, punklighet og komfort i kollektivtrafikken, slik at ytterligere flere velger å la bilen stå.

Vi står foran store investeringer i kollektivtrafikken, blant annet baneløsning til Fornebu og A-hus. Akershus er med andre ord på vei inn i T-banealderen. Det er et stort paradoks at det i dag er bilistene som betaler bompenger for landets dyreste investeringer i kollektivtrafikken. Jeg mener at staten må ta et større ansvar for å finansiere disse store investeringene.

Kundetilfredsheten blant kollektivreisende er relativt høy, og har økt i Oslo og Akershus. Høyest score er registrert blant Akershus-trafikantene, der kundetilfredsheten er 96 %, to prosentpoeng mer enn året før, og fire prosentpoeng høyere enn i 2009.

Kjøp av elektroniske billetter tok helt av i 2011. Ved utgangen av året var 630 000 elektroniske reisekort i bruk i Oslo og Akershus, og mer enn halvparten av befolkningen er nå aktive brukere av slike kort. 94 % av alle kollektivreiser skjer med elektroniske billetter, og mer enn annen hver reise skjer med 30-dagersbillett.

Befolkningen øker sterkt i vår region og vi må øke etterspørselen etter kollektivtrafikk med et stadig bedre tilbud. Veksten fremover gjør at det er viktig for å få til en god og koordinert kollektivtrafikk i hovedstadregionen til beste for miljø og pendlere.

Større grad av statlig finansiering av kollektivtrafikken, da både investeringer i bane og drift, må bli Regjeringens konklusjon i arbeidet med NTP-forslaget som ble lagt fram i dag.

I Akershus er forventningene store. Oslo og Akershus har en sterk befolkningsvekst. Det stiller store krav til framtidas kommunikasjonsløsninger i regionen. Det er viktig mål å sikre bedre framkommelighet for alle, øke trafikksikkerheten og lage et transportsystem som er bærekraftig på lokalmiljø og klima i vår region. Denne veksten må møtes med satsing på samferdsel på kollektivtrafikken. Større grad av statlig finansiering av kollektivtrafikken, da spesielt investeringer i bane, må bli tema. I dag finansieres dette helt av bompenger.

Jernbanen må nå få forutsigbare rammer og forutsigbar finansiering for både å ta igjen etterslepet og ikke minst fullføre Intercity. Med dagens planer er det fullført i 2040. Nå kan vi realisere dette innen 10-12 år. Denne sjansen må ikke nasjonen Norge gå glipp av. Moderne jernbane har en viktig rolle som ryggrad i kollektivsystemet.

Planer om flere togtunneler i Oslo kan bli lagt på is. Det mener jeg er et feilgrep. Det er en viktig forutsetning for et robust Intercity. I denne uken ble tunnelen stengt pga togproblemer. Slik kan vi ikke ha det. Det er snakk om at det blir dyrt, men har vi et alternativ til flere togtunneler?

Ved å satse på en utbygging til moderne jernbane med dobbeltspor i Intercity-områdeer viktig for miljø og folk. Uten en modernisering av linjene får ikke NSB kjørt sine nye tog. Nå må Intercity bygges ut og derfor må Regjeringen gi jernbaneverket forutsigbar finansiering.

Det er Kystverket, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor som står bak det nye forslaget til transportplan for Norge. Dette er ønsker og behov som de mener må og bør bli i Regjeringens arbeid med Nasjonal Transportplan (NTP) og innspillene skal munne ut i en stortingsmelding fra regjeringen som ventes å komme til neste år.

Nå må Regjeringen følge opp disse gode innspillene. Det er ikke slik at en krone på samferdsel er krone er brukt. En krone er en krone i investering for fremtiden.