Det er ikke det at jeg vil Dagsavisen vondt, men når sjefredaktøren fastslår at bunnen er nådd, får jeg litt samme følelsen som når noen sier det kan aldri skje i Norge / bygda vår. Like lite som jeg tror Norge har en spesiell immunitet mot verdens styggedom, tror jeg at 2012 er året hvor papiravisopplaget på mirakuløst vis kommer til å vokse etter årelang nedgang. Derfor spår jeg at det blir solgt enda færre eksemplarer av Dagsavisen i 2012.

Og skulle jeg ta feil, kan i hvert fall papirprodusentene glede seg.

Spania må følge i Portugals fotspor og be om økonomisk hjelp. Forhåpentlig er det bare snakk om en mindre hjelpepakke. Som et mye større land enn Portugal, vil Spanias problemer måtte takles på en annen måte hvis det ikke skal gå altfor hardt ut over den felleseuropeiske økonomien.

Jeg er først og fremst inspirert/provosert til å komme med denne spådommen på grunn av dagens bombastiske avvisning fra den spanske finansministeren. “Det kunne aldri skjedd her,” er en farlig påstand å komme med.

Denne nykommeren i Dannevigsveien 18a på Sagene (åpnet 30. oktober) satser først og fremst på klær, sko, vesker og kofferter, men du kan også gjøre andre funn som lokker frem nostalgikeren eller retroentusiasten.
Så lenge det ikke er skrudd fast, er alt til salgs til rett pris – og er det skrudd fast, kan det sikkert forhandles likevel.

Åpent 7 dager i uken:
Mandag-fredag: 10-18
Lørdag: 10-17
Søndag: 12-16

Nettside: herrogfruretro.no

Liker veldig godt muligheten for å lage bildeserier i en sak (selv om jeg ikke har benyttet meg av funksjonen), men noe må gjøres med hvordan dette vises på Mitt Origo. I dag blir alle bildene lagt etter hverandre i full bredde, så det overtar startsiden helt, samtidig som det blir vanskelig å få øye på eventuell tilhørende tekst.

Bente K bruker bildeserien fortreffelig her (selv om jeg nok også kunne tenkt meg å se noen forklarende bildetekster underveis), men i Mitt Origo er det fem skjermbilder mellom setningene før og etter teksten. Når jeg har lest nok til å ville vite mer, må jeg tilsvarende langt opp igjen for å finne den klikkbare tittelen.

Livemusikk, kaffe og second-hand. Kanskje helst i omvendt rekkefølge, men at det er en bruktbutikk var liksom gitt når jeg la den inn her. Har vært forbi flere ganger, men det har aldri passet å dra innom denne butikken, som ligger litt bortgjemt i en bakgård, men med tydelig skilt mot gaten.
Åpen torsdag-lørdag: 12-18.
Mer finner du ut på www.gjordis.no

Er veldig glad i å spise sopp, når jeg vet at den er trygg og at noen som forstår seg bedre på slikt enn meg har sjekket den. Jeg er av dem som spøkefullt ier at all sopp er spiselig, men noen av dem bare én gang. Dessverre – eller kanskje heldigvis – er jeg ikke like tøff i trynet om jeg skulle komme over en klynge sopp i skogen, og for sikkerhets skyld går jeg bare videre.
I høst har jeg lyst til å gjøre noe med dette. Jeg har allerede lettet Nordmarka for noen liter blåbær og fortsetter veldig gjerne å fylle min lille fryser med selvplukk av ymse slag.
Tips til hvordan jeg kan oppnå dette og fortsatt føle meg trygg mottas med glede. Finnes det for eksempel et sted hvor jeg kan finne ut om soppkontroll eller fellesturer hvor jeg kan finne en ekspert å støtte meg til?

Fint ferdig etter Farrisrunden

Dette er i hvert fall mitt åsyn etter 70 kilometer i Larvik-traktene i helgen. Farrisrunden gikk etter planen, men værgudene var ikke på noens side lørdag. Med mye regn natten før rittet og i minst en time etter start, gikk det tungt på vestfoldske grusveier – og ikke minst i skogen. I tillegg lå rundt 1500 andre syklister foran meg i løypen, så alle strekninger i skogen var preget av dyp og bløt gjørme. Det ble noen kilometer til forts også, gitt.
For den som er interessert har Østlands-Posten lagt ut dette før-bildet.

Ute til lunch

Jeg var litt usikker på om jeg hadde lyst til å dele dette fine turstedet. Noe av det jeg liker med Ørfiske er nemlig at det ikke er så veldig folksomt – i hvert fall ikke de gangene jeg har vært der. Med kort avstand til tog og vei, er det et fint alternativ til triangelet Sognsvann-Ullevålseter-Frognerseteren.

Nærmeste stasjon er Movatn på Gjøvikbanen. Den ligger akkurat innenfor kommunegrensen, så det holder med en vanlig sporveisbillett for å komme dit. Ved Movatn er det også parkeringsmuligheter for den som vil kjøre selv.
Følg grusveien ved enden av perrongen og opp et par bakker, så er du på vei mot Ørfiske. Halve turen går gjennom Elmedalen, og det er litt stigning til du kommer opp til vannet etter ca. 3 kilometer. Til høyre kan du gå over demningen og finne en del bebyggelse. “Hovedveien” går derimot til venstre langs vestsiden av vannet. Det er minst to fine rasteplasser med noen hundre meters mellomrom like ved veien. Den beste var bebodd av teltfolk da jeg passerte, så jeg valgte alternativ nummer to til å tenne gassblusset og varme meg litt lunch.

Vil du lenger innover i Marka, fortsetter veien nord for Ørfiske med en del stigning. Deretter bærer det nedover og i et veikryss kan du ta til høyre ned mot Hakadal (et annet mulig startsted for en Ørfiske-tur) eller til venstre mot Trehørningen og videre mot f.eks. Kikutstua. Den veien ligger det meste av Nordmarka åpen. Ifølge Skiforeningens inndeling hører Ørfiske til Nordmarka syd, og med lettest adgang fra Maridalen eller Hakadal, vil jeg legge til at det ligger i den østlige delen.
Selv kom jeg motsatt vei på sykkel og hadde allerede vært en runde på sykkel innover i Marka. Etter lunch og bytte av en defekt sykkelslange fortsatte jeg til Movatn og fulgte toglinjen langs østsiden av Maridalsvannet og deretter Akerselven ned til byen.

PS. Rett ovenfor Movatn traff jeg en av Turistforeningens mange stimerkere. To tomler opp til dem som sørger for at jeg og andre kan finne frem enten det er langs veiene i Nordmarka eller på stier høyt til fjells.