I dag e det kvitt på Finnskærtoppin. Det e vel eit tægn på at vi må finn oss ti at såmmår’n e på heill. Men son e det. Det kjæm bestaindi ein høst. Son e det med livet å:

Ja, no e såmmår’n her, min venn.
Det blomstre og det gror.
No glømmes aillteng som e trist
og snø’n som faillt fjor.
Og hjertet mett e fyllt med sang
æ føle mæ så fri.
æ går å nynne på ein glad
og livsfresk melodi.

Æ går her på ein graskledd sti,
æ hørre fuggel’n søng.
No e det liv, no e det spæll
i både kratt og løng.
Naturen deinn ha kledd sæ no
i vakker såmmårdrakt
og vise sæ for mæ i dag
i aill si fargeprakt.

Giftig saft [rediger]
Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.

Kjente måter å bekjempe planten på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i metall etter bruk, da saften virker oksiderende.

No må jaggu de som hi ansvar i kommun “lett på raua” og gjørrå nå med deinn hèr tromsøpalmen. Hèr nøtte det itj med nå hælvgjort,— å bli det itj gjort nån teng, hi vi’n snart spredd over heile bøgda.