Krigen i Afghanistan er inne i sitt tiende år. Ti år med krig, nød og lidelse gir grunn til å spørre om det ikke finnes tiltak uten militærmakt som kan bidra til framdrift i Afghanistan. Hvordan hindre at afghanske barn trekkes mot Taliban? Gi dem et skateboard!

Å drive en skateskole i Afghanistan virker kanskje ikke som et realistisk prosjekt. Det tenkte Oliver Percovich også, helt til han plutselig drev Skateistan, Afghanistans største idrettsarena. Historien begynner for tre år sia, da Percovich dro til Afghanistan sammen med kjæresten. Begge var skateboardere hjemme i Australia og brettene ble med i bagasjen til det krigsherjede landet.

Skateistan er en ubetinget suksess. Daglig kommer 300 barn dit for å skate. Først og fremst er de der for å lære av hverandre, både om skating, skolegang og samfunnet de forhåpentligvis skal forandre og en dag kalle sitt eget.

Afghanistan har de siste 30 årene vært alt annet enn lek og moro. Konsekvensen av borgerkrig, okkupasjon og ikke minst det å være vestens golfbane for terroristjakt har hatt store konsekvenser for den unge generasjonen som etter beste evne prøver å skape seg en normal barndom. I tillegg til innblanding utenfra har også Afghanistan slitt med store interne problemer. Geografiske tilfeldigheter har gjort at mange ulike krefter har villet kontrollere landet. Sjøl om vi i Norge ofte forbinder Afghanistan med Taliban, er det viktig å huske på at landet er fullt av ulike folkegrupper som i tur og orden har blitt undertrykt av de forskjellige styresmaktene i landet. Det har alltid vært, og er fortsatt, noen som blir sett på som mindreverdige av de andre. En av ildsjelene bak Skateistan, Rhianon Bader, understreker dette poenget:

– En av de aller største utfordringene i Afghanistan er mangelen på tillit og forståelse mellom de mange etnisitetene. Alle de andre problemene relaterer tilbake til disse på forskjellige vis. Det er derfor det er så viktig å oppmuntre til en møteplass med samspill mellom unge mennesker fra forskjellig bakgrunn. Ungdom er de med størst mulighet til å skape sosial forandring. I klassene våre har vi barn som er pashtunere, hazara og tajikere. Noen av dem jobber på gata hver dag, mens andre er barn av regjeringsmedlemmer.

Afghanistan er et av verdens verste land å bo i for kvinner. Kvinner er underrepresentert på alle politiske og økonomiske plan. Selv om andelen jenter i skolen har økt siden Talibans fall i 2001 er det fortsatt langt igjen.

Med et brett kommer man som kjent fortere fram. Det gjelder også i dette tilfellet. For selv om kvinner ikke får lov til å drive med idrett, selv ikke sykling til butikken, er skateboard, i motsetning til her hjemme, en idrett som jenter tar stor del i. Faktisk er Afghanistan det landet i hele verden med størst andel jenter som driver aktivt med skating. Siden idretten er så ny i Afghanistan er ikke de samme sosiale normene knyttet til skateboarding som til andre idretter.

Ingen veit egentlig helt hvor mye penger som blir kasta i Afghanistans retning. Det meste er jo «skjult» i militær opprustning, og ikke nødvendigvis midler som bidrar til utvikling. Rhianon forteller videre:

– Det blir brukt mye penger på å prøve å «fikse” Afghanistan, men årsaken til problemene, den etniske oppdelingen av afghanere selv, er ikke noe som kan fikses med all verdens millioner, milliarder eller billioner kroner. Skateboarding er med på å bryte de sosiale barrierene fordi det er det som engasjerer barna her og bringer dem sammen. Hvis vi skal oppnå den utviklinga vi ønsker er det avgjørende at det finnes et sosialt samfunn som har kunnskap nok, er tolerante og er i stand til å løse de problemene som de eldre generasjonene har latt ligge igjen. Framtida til Skateistan, i likhet med Afghanistan for øvrig, tilhører barna.

Skateistan har fått mye midler den siste tida. Blant annet har Roskildefestivalen sett Skateistan og gitt dem deler av overskuddet etter årets festival. Dette, sammen med støtte fra samfunnet rundt og den afghanske olympiske komiteen, har gjort det mulig for Skateistan å gi barna som kommer dit en innendørs skatehall, der alle kan dele den gode følelsen av et brett under beina og en litt bedre hverdag.

I Norge var skating utrolig nok forbudt fram til 1989. De få som likevel dreiv med den utskjelte idretten hadde hemmelige ramper i Nordmarka. Samme år trakk de sovjetiske styrkene seg ut av Afghanistan etter 10 år med blodig okkupasjon og overlot det sønderrevne landet til høystbydende. Afghanistan fortjener å bli det ordet betyr: afghanernes land, akkurat som Skateistan skal være skaternes land. Dét er et sted jeg kunne tenke meg å søke om oppholdstillatelse.

Tekst: Nora Gangfløt
Foto: Skateistan

Bla gjennom hele Rebell 02/2010 her.

Innholdet fra Rebell 02/2010 legges ut fortløpende her.

Det er stor avstand mellom Norge og Afghanistan. Afghanistan ligger mange tusen kilometer unna Norge. Norge er et av verdens rikeste land, Afghanistan et av verdens fattigste.

Samtidig har en tredjedel av de norske soldatene som har blitt drept i krigen i Afghanistan til nå vært enten 21 eller 22 år. Det dør norske gutter i Afghanistan som er på min alder. Det gjør at krigen i Afghanistan føles mye nærmere.

Svært mange i Norge har nå familie eller venner som er i krig i Afghanistan. Enkelte kjenner noen som ikke har overlevd den. For dem er krigen enda nærmere.

Er det oss mot dem? Når personer som er så nærme oss kriger mot noen som er langt unna kan det lett bli framstilt og oppfatta som «oss» mot «dem». Siviliserte mot barbarer. Demokratiske krefter mot terrorister. I virkeligheten er det annerledes.

Norske politikere sender oss i krig for å støtte USA og NATO. Norske politikere støtter innsettinga av krigsforbrytere og korrupte politikere i det afghanske parlamentet. Alle disse tjener på krigen.
Befolkninga i Afghanistan får det verre av krigen. Norske gutter dør for politikernes prestisje i en krig som er feil. En krig et flertall av den norske befolkninga er mot. Penger som kunne vært brukt på gjenoppbygging av Afghanistan og på velferd blir brukt på bomber. Vi taper på krigen.

Det er afghanske krigsherrer og de krigshissende politikerne i Vesten som er barbarene her. Taliban og det amerikanske militæret skaper begge mer terror. Derfor må vi alliere oss med de kreftene i Afghanistan som jobber for fred og demokrati. Det første vi må gjøre er å hente soldatene hjem.

VI har de samme interessene som folk i Afghanistan. Det politikerne kaller «våre interesser», betyr i virkeligheten å tvinge vestlige politikeres syn nedover hodene på folk og kalle det for demokrati, i tillegg til å få kontroll over viktige ressurser for å drive business. Afghanistan har nemlig såkalt «viktig geo-strategisk beliggenhet» fordi landet binder de forskjellige delene av sentral-Asia sammen. Dette er områder hvor det finnes mye olje og gass.

Imperialisme er et ord vi stort sett får høre i historietimen på skolen, men det som foregår i Afghanistan viser at det er like aktuelt å snakke om imperialisme i dag.

Krig eller sex? Sånn helt til slutt: I det siste har det kommet fram at norske soldater i Afghanistan synes det er bedre å krige enn å ha sex. Det var nok ikke akkurat det hippiebevegelsen så for seg når de på 60-tallet lanserte slagordet «Make love not war!»

Fredrik

Bla gjennom hele Rebell 02/2010 her.

Innholdet fra Rebell 02/2010 legges ut fortløpende her.

– Krisa gjør at vi må ut på gata og protestere. Vi demonstrerer fordi vi ikke har noe igjen å tape. Når du ikke har noe å tape så frykter du ikke å miste noe, bare livet ditt, sier Mandy Laschou (26).

Ferieparadiset Hellas har blitt hovedarenaen for den største økonomiske krisa siden 30-tallet. Så alvorlige er de økonomiske problemene at to tyske politikere for en tid siden foreslo at Hellas burde selge unna et par ferieøyer. I Norge og resten av Europa er det grekere flest som får skylda for krisa. De er late og for lite arbeidsomme, får vi høre. Men er det latskap og mangel på arbeidsmoral som har skapt de økonomiske problemene? Rebell møtte fire greske jenter som deltar i opprøret som feier gjennom Hellas og som har en ganske annen idé om hvem som er skyld i krisa.

Redningspakke med bismak
– Jeg ble med i Kommounistikì Orgànosi Ellàdas (Gresk Kommunistorganisasjon) fordi jeg måtte kjempe, forklarer Vicky Filippa (20).

– Jeg følte at jeg måtte gjøre noe, at vi må stå sammen mot IMF sin okkupasjon av Hellas.

Statens betalingsproblemer har satt dype spor i det greske samfunnet. Da EU og IMF gikk inn med en såkalt redningspakke var det ikke uten betingelser. Okkupasjonen Vicky snakker om handler om hvordan pengefondet tvinger landet til å gjennomføre deres politikk. Velferdsordninger som arbeidsledighetstrygd og pensjon er blant det første grekerne måtte se gå tapt.

Koulochera Anastasia (19) forteller at mange ungdom i Hellas må betale selv for utdanning i private klasser. I tillegg er helsesystemet rasert og arbeidsløsheten øker kraftig. Studenter velger de skolene som de tror gir størst jobbmuligheter seinere, i stedet for å velge det de vil i livet. Å gå på universitetet betyr ikke lenger automatisk at du får deg jobb.

– Når studentene er ferdige har de ingen andre steder å gå enn til arbeidsløsheten. Det skaper mye frustrasjon, sier Mandy oppgitt.

Regjeringa i Hellas innfører stadig nye vedtak som spesielt rammer de unge. Unge arbeidere som får sin første jobb er de dårligst lønna og må klare seg med 530 euro, rundt 4200 kroner, i måneden. Det er under den norske fattigdomsgrensa.

Et annet upopulært tiltak regjeringa har innført er at du må jobbe til sammen i 40 år for å ha rett til pensjon. Det betyr at du må jobbe fullt fra dagen du fyller 20 år hvis du skal gå av når du fyller 60. Men mange jobber har ingen pensjonsordning, og kun de rike har råd til å starte pensjonssparing i en privat bank.

– Hvis du ikke oppfyller førti års-kriteriet må du jobbe til dagen du dør. Det finnes ingen minstepensjon som alle har rett til. Og i disse tider ser det mørkt ut til og med for de som kan bevise at de har jobba i førti år, sier Mandy hoderystende.

Eksperimentet Hellas
Vicky forteller oss at de har aldri sett noe lignende før. Ingen hadde på forhånd regnet med den desperate situasjonen Hellas nå befinner seg i.

– Krisa kom som en overraskelse på oss, vi hadde aldri forventa at noe sånt skulle skje. Det er hardt og det rammer oss alle. Vi prøver å gi folk håp i kampen mot nedskjæringene. Vi prøver å skape større og breiere bevegelser med flere og flere mennesker. Vi krever ikke at folk skal bli kommunister, vi krever at folk skal få definere livene sine selv.

Antallet tilfeller av depresjon har steget med 30% de to siste månedene i Hellas. Antall selvmor har også økt med 17% fordi folk mister jobbene og hjemmene sine. Forventa levealder har sunket med 10 år, fra 80 til 70 år.

– De prøver å gjøre oss til «europeere». Det betyr å jobbe hele tiden og ikke protestere. De vil gjøre oss til roboter. Og pressa er så frekke at de prøver å gi folk flest skylda for krisa. Men vær så snill, krisa ble skapt av det kapitalistiske systemet! Vi kommer ikke til å sitte stille og godta dette, vi er klare til å slåss for framtida, sier Vicky engasjert.

– Selv om folk blir mer og mer deprimerte på grunn av gjeldsproblemer og arbeidsløshet aksepterer de ikke like mye som før. Nå skjønner folk at de nye tiltakene fra IMF ikke kommer til å gjøre folks liv bedre. De skal tjene IMFs egne interesser. Det er så mye raseri og frustrasjon blant folk. Det koker, roper Mandy.

– Krisa ble ikke skapt eller starta her i Hellas. Grunnen til at krisa rammer Hellas så hardt er hovedsaklig på grunn av at produkskjonen har sunket kraftig i jordbrukssektoren og i industrisektoren. Servicesektoren er den største og viktigste i Hellas. Vi pleide å være et jordbruksland og nå er det eneste vi har å tilby turisme og serviceyrker. Derfor er det makthavernes skyld. Det var de som gjorde Hellas til et land som ikke kunne overleve krisa, forklarer Mandy videre.

– Det er flere land som har mer gjeld enn Hellas, og vi tror dette er et organisert eksperiment, de vil prøve ut innstrammingspolitikken på Hellas og det greske folk fordi vi er det middelhavslandet som historisk sett har protestert og kjempa mest. Hvis grekerne svelger krisetiltakene kan de kjøre på med det samme i Spania og Portugal.

Brenn parlamentet!
– Flere og flere innser at kapitalismen ikke fungerer, og at Hellas må melde seg ut av EU. I mai var over en halv million mennesker på gatene i Athen for å protestere mot de nye tiltakene. Med den dramatiske hovedparolen «Brenn parlamentet!» levnet demonstrantene liten tvil om at folk ikke vil ha en ny regjering som fortsetter arbeidet til den sittende regjeringa. Det trengs noe helt nytt, noe som tar bedre vare på folks interesser, sier Koulochera.

– Ungdom i Hellas organiserer seg og kjemper fordi de nye vedtakene ikke bare påvirker en del av livene våre, de forandrer alt i livene våre. Dette er den eneste måten vi kan redde oss selv. For oss handler det om å leve eller dø. Dette er den eneste måten vi kan vise dem at vi ikke aksepterer IMFs ødeleggelser og at pengefondet ikke er velkomne her. Folk må ikke nødvendigvis bli med i et politisk parti, men vi må organisere oss som mennesker som kjemper for livene våre, avslutter Vicky.

Tekst: Mari Røsjø, marirosjo@gmail.com
Foto: Seher Aydar

HELLAS
Hellas har vært medlem av EU siden 1981, NATO siden 1952 og OECD siden 1961. Styres av det sosialdemokratiske partiet PASOK.
Befolkning: 10,7 millioner.
Valuta: Euro.

IMF (Det internasjonale pengefondet)
IMF har 185 medlemsland. Størst innflytelse i IMF har de landa som skyter inn mest kapital, dvs. USA, Storbritannia, Tyskland osv. IMF arbeider for å sikre at det internasjonale kapitalistiske systemet skal bli ha stabile valutaforhold, økonomisk vekst og yter finansiell bistand.

Lånene fra IMF betinger oftest at landet som låner må føre markedsliberalistisk politikk.
IMF har blant annet blitt kritisert for at den dens økonomiske pålegg er kriseskapende og at den tvungne turbokapitalismen har ødelagt offentlige helsesystemer i Øst-Europa og underminert kampen mot HIV/AIDS i den tredje verden.

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

«Her har vi ikke levert skattekort eller frikort, vi har ingen arbeidskontrakt, lønna på 25 kroner i timen får vi utlevert fra kassa etter endt arbeidsdag». «Sjefen min fyller bensin på bilen min for overtiden jeg jobber».

Mange tusen ungdommer har sitt første møte med arbeidslivet gjennom en sommerjobb. På skolen får du lite eller ingen opplæring i spillereglene for arbeidslivet. Mye oppleves nytt, og ungdom tror ofte at arbeidsgiver er en ufeilbarlig autoritet. Det å stå på krava når du har fått din første sommerjobb er ofte vanskelig og mange kvier seg for å gjøre det.

I løpet av årets sommerpatrulje har LO besøkt rundt 5000 norske bedrifter. Under disse besøkene ble det avdekket lovbrudd på 16,2 prosent av arbeidsplassene. Vi må selvfølgelig se det positive i det at arbeidsforholda har blitt bedre sammenliknet med hvordan det var for 25 år siden, men vi har fortsatt områder i 2010 der vi har avdekket 50 prosent lovbrudd. Dette er helt uholdbart.

Det snakkes mye om at dagens ungdom er noen slabbedasker, men jammen har vi noen slabbedasker til arbeidsgivere også. Til dere kjære arbeidsgivere: Vis respekt for ungdom som arbeider for dere! Tenk gjennom hvordan dere tar imot unge arbeidstakere, sett av tid til opplæring i rettigheter og plikter og få på plass en skikkelig arbeidskontrakt ved starten av arbeidsforholdet, så blir det færre slabbedasker!

Det flotte med LOs sommerpatrulje er hvordan mange hundre ungdommer fra ulike forbund gjør en formidabel innsats for andre ungdommer i sommerjobb. Mange lovbrudd blir ordnet opp på stedet av våre utsendte, og vi opplever mye positive tilbakemeldinger, også fra arbeidsgivere som ønsker å ha ryddige arbeidsforhold, men som ikke veit at det kreves en arbeidskontrakt også for sommervikarer.

Nå er det viktige etterarbeidet etter sommerpatruljen i gang for fullt. De varslede og anmeldte bedriftene vil bli tatt hånd om av etatene, men forbunda har også i oppgave å følge opp bedrifter med tariffavtale der vi også avdekker lovbrudd.

I LO er vi veldig stolte av sommerpatruljen. Det er et ekstra viktig tiltak fordi vi hjelper ungdom uansett om de er organisert eller ikke. Men vi erfarer at de som er organisert står mye sterkere og har et større apparat rundt seg når det behøves. Det er også stor vilje til å organisere seg blant de som blir besøkt. Gjennom LOs elev- og studentmedlemskap får mange unge en god forsikring i arbeidslivet.

LOs sommerpatrulje vil være viktig også i framtida. Vi skal jobbe videre for at ungdom skal få arbeidsavtaler, for å bekjempe svart arbeid og sosial dumping. Vi skal ta tak i nye utfordringer og stå på for et bedre arbeidsliv. Til slutt vil jeg takke alle ungdommer som bidrar til at vi kan gjennomføre LOs sommerpatrulje. Dere gjør en kjempejobb!

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Pønkmusikk med cello, myke vokaler og politiske tekster?
Møt rockenorges nye håp, Honningbarna.

En sen kveld i august entret Honningbarna scenen på Rød Ungdoms sommerleir på Utøya. Det gikk ikke lang tid før guttene fra Kristiansand satte fyr på publikum med illsint hardcore pønk, sørlandsdialekt, cello og oppbyggelige tekster. Med sanger som «Våkn opp» og «Borgerskapets utakknemlige sønner» ble det kjærlighet ved første blikk mellom Rød Ungdom Honningbarna. Rebell tok en prat med et av Norges mest lovende band.

– På sørlandet råder det en mentalitet om at «vi har det så greit», og at «alt er bra». Folk er opptatt av fasade og er stort sett likegyldige ellers. Vi har brutt med denne tankegangen og hengitt oss til opprøret, forteller vokalist Edvard Valberg.

Bandet mener selv at det er det rebelske som har gjort dem så særegne, og som har ført til mange spillejobber den siste tiden.

Tenker selv
– Vi synger om det vi opplever i hverdagen. Sangene er ofte knyttet til konkrete hendelser. Blant annet dedikerte vi en låt til ungdomsopprøret i København, forteller guttene.

Selv om bandet ikke har noen partitilhørighet er det liten tvil om at de har hjertet på venstresida, og tekstene har et klart politisk og revolusjonært innhold. – Vi er seks selvstendige mennesker, som tenker selv. Å tenke selv burde jo være et minstekrav, mener bandet.

Vil beholde kontrollen
Honningbarna startet opp på sensommeren i fjor og har dermed bare eksistert i et knapt år. Likevel er de, etter all sannsynlighet, det norske, usignerte bandet som har spilt på flest festivaler i sommer. De siste månedene har guttene erobret Hove, Norwegian Wood og Øyafestivalen, med flere. Guttene er veldig fornøyd med å få spille på festivaler de betegner som «bigshots».

– Det er gøy å få spille så mye, spesielt siden dette er vår første sommer som band. Og ikke minst siden vi er en haug med søtten- og attenåringer, forteller guttene.

Spørsmålet om platekontrakt tar de med knusende ro.

– Plateselskaper både lukker og åpner dører. For oss er det viktig at det er vi som har kontroll på musikken vår, og eier rettighetene. Vi vil ikke at musikken vår plutselig skal bli solgt til en eller annen Hennes & Mauritz-reklame, forteller bandet og sammenligner situasjonen med klassekamp.

– Det er med oss som det er med arbeiderklassen. Vi vil eie og selge det vi selv produserer og skaper.

– Mener det vi spiller
Suksessen til tross, Honningbarna har ikke noe fasitsvar på hvordan et usignert band kan nå fram så bredt som de selv har gjort. Men de er fulle av godord om NRKs musikkprosjekt Urørt. Sistnevnte er et nettsted for usignerte band hvor Honningbarna har lagt ut konsertdatoer, sanger, bilder og annet.

– Urørt er et fantastisk tiltak, og har fungert som en kickstart for oss. Likevel er det et prinsipp som er viktigere enn det meste annet, skal vi tro de sjarmerende sørlendingene:

– Vær positive! Vi bare mener det vi spiller og har det gøy, konstaterer guttene.

På Utøya avsluttet Honningbarna konserten med en cover av Raga Rockers’ «Noen å Hate», til stor begeistring fra publikum. Da guttene til slutt gikk av scenen ble de møtt med et klart krav: Mere, mere, mere! I Rebell føler vi oss trygge på at vi kommer til å se mer til gjengen i Honningbarna i årene som kommer.

Tekst: Marte Teigen, marte.s.teigen@gmail.com
Foto: Anja Rolland

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Ho har vore kommunestyrerepresentant på Lillehammer, fagleg aktivist og mångeårig Palestinaven. Dessutan er ho tidlegare medlem i Raud Ungdom. No skal Turid Thomassen lede partiet Raudt.

– Eit parti treng alltid å få impulsane, kreativiteten og pågangsmotet frå unge menneske, smilar Turid Thomassen, nyvald leiar i Raudt. Ho meiner at desse kvalitetane ofte fell bort med alderen, og at når ein blir ansvarleggjort og får jobb og familie, druknar ofte evna til å vera impulsiv.

– Me har den yngste partileiinga i Noreg, og det er sjølvsagt gull verd for meg!
 
Turid var sjølv berre tretten år då ho melde seg inn i Raud Ungdom.

– Eg melde meg inn etter at Sovjetunionen invaderte Afghanistan, seier ho og minner oss på at det ikkje er fyrste gongen ei stormakt prøvar å få millitært fotfeste i eit av verdas fattigaste land. – Det at det skjedde noko så urettferdig mot eit land som berre ynskja fred, gjor at eg måtte engasjere meg.

På den tida var ikkje Raud Ungdom det same som det er i dag, noko som er positivt om ein skal tru Turid. Ho meiner organisasjonen er blitt mykje flinkare til å synleggjere seg, og at dei har ein mykje tydlegare aksjonsform enn før. Dette er likevel ikkje det einaste som har forandra seg, for på den tida var mykje i organisasjonen veldig hemmeligstempla. Dei måtte blant anna bruke dekknamn på møtene.

– Mitt dekknamn var Alexandra, ler ho, tydeleg glad for at den tida er over. Likevel har ho mange gode minner frå si tid i ungdomsorganisasjonen. Skulekonferansane RU pleidde å arrangere er av dei beste minnene ho har frå den tida.

– For dei som er så sjenerte som det eg var, var det veldig fint å komme ein stad der det du sa hadde ei betydning. Det at folk tok det eg sa på alvor var veldig stort for meg, og det gjor at eg etterkvart torte å snakke meir og meir i slike samanhengar.

 Evna til å vera impulsiv er ikkje det einaste RUarar er flinke til, i følgje Turid. Ho meiner nemlig òg at dei er veldig imøtekomande og venlege, samtidig som dei tør å stå for meiningane sine. Det ho likar aller best med Raud Ungdom er likevel at me har tatt feminisme på alvor, noko Turid alltid har vore oppteken av.

– Eg veit det finnes masse jenter og gutar i RU som behandlar feminisme som noko anna enn berre teori. Dei veit at teori og praksis heng tett saman, og at praksis ofte må kome før teori. Det viktigaste er ikkje kva du seier, men kva du gjer.

 Den ferske Raudt-leiaren meiner at den viktigaste rolla til Raud Ungdom er å fortsetje med all den gode aktivismen.

– Medlemskap for medlemskapets skyld trur eg vil vera døden for RU, slår ho fast.

Ho meiner òg det er viktig at RU passar litt på moderpartiet sitt.

– Det er veldig viktig at RU pressar oss, og dersom dei ser at Raudt er nær å dovne hen, må RU hjelpe oss å våkne att.
 
Turid gler seg til å ta i bruk evnene og styrka som ligg i partiet, og håpar at den unge leiinga vil føre til enda betre samarbeid mellom Raud Ungdom og Raudt.

– Me treng aktive RUarar over alt i landet, og me treng at dei synleggjer seg for Raudt på eit lokalt plan, og flettar eit enda tettare band mellom moder- og ungdomsparti

Tekst og foto: Anja Rolland, anja.rolland@yahoo.com

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Se torsken! er en hyllest til torsken, og til alle de andre fiskene som svømmer rundt utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja. Samtidig er boka en viktig påminnelse om hva som står på spill i spørsmålet om oljeboring i disse områdene. Her er en liten smakebit:

Oppskriften gjelder for 10 personer.
Så det er lett å gange opp når det kommer mange!

En hel sei på 2–3 kg, filetert
1,5 kg laksefilet, i biter
1–2 kg ferske reker
1 l kremfløte
2 dl lake fra sylteagurk
2 dl hakket sylteagurk
2 store løk, finhakket
4 fedd hvitløk, finhakket
1 purre, finhakket
1 pakke selskapserter
4 gulrøtter, i biter
1/2 kålrot, i biter
2 fennikel, finhakket
1/2 tube kaviar
Salt og hvit pepper
Dill
250 g smør
4 ss hvetemel

Kok opp bein av sei og rekeskall med litt mer enn tre liter vann. La det trekke i 20 minutter, og sil av bein og skall slik at du sitter igjen med kraften. Smelt smør og ha i finhakket løk, hvitløk, hvit pepper og dill. Rør i melet, tilsett kraft og lake fra sylteagurkene, og rør godt. Kok opp sammen med gulrot, fennikel og kålrot. Ha i fløte, kaviar og sylteagurk, kok opp, og smak til med salt. Tilsett fisk og purre og la det trekke. Tilsett reker og grønne erter like før servering.

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Rebell møter Mina og Amina på Café Sara i Oslo for å snakke om religion og sånt, eller rettere sagt: for å la dem snakke om det. En av dem er troende muslim, den andre er tidligere muslim. Mina er student og sto på lista til Rødt i stortingsvalget. Amina jobber på utested og har tidligere blant annet holdt appell under elevstreik mot Irakkrigen i Oslo i 2003. Det var mens de gikk på samme ungdomsskole hvor Mina gikk i 10. klasse og Amina gikk i 8. Hvor like, eller ulike, har de blitt?

HIJAB
Amina: Den gangen brukte jeg hijab, men siden da har jeg over flere år først bestemt meg for å ta den av, og etter hvert også slutte å være muslim.

Mina: Det er ingenting i Koranen som gir belegg for å tvinge noen til å gå med hijab. Dessuten velger mange å ta den av når de fyller 18. Barn som rammes av omsorgssvikt kan derimot bli skadet for resten av livet. Det er mye verre.

A: Det å tildekke barn er negativt. Det gjør at barn kan føle seg annerledes og utafor. Selv om det er forskjell på direkte misbruk og dårlig oppdragelse kan også moral og oppdragelse misbrukes.

M: Helt enig, men dette handler ikke om islam. Koranen sier at tvang ikke er lov. Jeg ser også jenter løpe rundt i ballbingene og skrike på Grønland, kledd i hijab, det er et godt tegn på en livlig sjel.

A: Jeg brenner for at alle, spesielt jenter, i samfunnet skal få ta sine egne valg. Den hetsen muslimer opplever er forkastelig, men man må jobbe den andre veien også. Jeg har opplevd mye kjipt, også knytta til moskeen jeg var i. Det vil jeg jobbe mot i samfunnet.

M: Ja, men islam er fire bøker. De bøkene har ingen kraft i seg selv. Islam fremstilles som en trolldom som får folk til å gjøre noe galt. Hvis en som har bestemt seg for å gjøre noe galt ikke finner stikkvåpenet sitt, finner han gift om viljen er der. Det at religion misbrukes for å legitimere kvinneundertrykking, prostitusjon og vold er galt. Men i landene dette gjøres primært er det et stort behov for lov og rett. Du ser ikke muslimske kvinner i Oslo bli undertrykt. Og hvis du mener at så er tilfelle, trenger jeg mer enn et Hege Storhaug: «men, jeg kjenner en som».

A: Jeg tror det er viktig å øke fokus på å la folk ta sine egne valg, og jeg som har vært der selv føler et ansvar. Er du ikke enig i at man må jobbe mot det?

M: Jo, men jeg er ikke for noen kolonialistisk tankegang. Det er ikke som om man går inn på en psykiatrisk avdeling, og sier: «Hei, jeg skal kurere deg». Muslimer må være bevisste Koranens virkelige budskap, lære mer om Islam, ta et oppgjør innenfra, og ikke tro blindt på et menneske som kaller seg en leder.

LEVE I NUET
Amina: Jeg er ikke muslim lenger og det har jeg valgt selv. Jeg mener man må leve i nuet og ikke ta hensyn til hva som skjer etter døden. I islam sier man at livet er en test og da blir det som skjer nå mindre viktig. Jeg synes man må gjøre det beste ut av det som skjer nå. Det er for så vidt en kritikk som gjelder alle religioner. Jeg vil ikke at livet mitt skal være en test. Dessuten er det så mange problemer å ta tak i nå. Krig, sult og så videre.

Mina: Muslimer lever også i nuet, når ellers skulle de levd? Islam er at man lever her, gjør det beste ut av det og når du ligger i graven har du bare dine handlinger med deg. For meg blir det ofte litt sånn at bare fordi man har eksempler på at muslimer gjør negative ting så kan man bruke det til å generalisere over hele religionen. Det finnes «crazy people» overalt. Muslimske lærde som sier man skal drepe alle ikke-muslimer og muslimer fordi de bor i Vesten, som Sayyid Qutb. Når noen kommer til meg og sier «islam kan brukes til noe vondt» sier jeg «javel?» Alt kan brukes til noe vondt. Dette glasset, denne mobilen. Jeg kan brukes til noe vondt.

A: Jeg har også lyst til å kunne være stolt av den jeg er selv om jeg ikke er muslim.

M: Mennesker skal være stolte av seg selv uansett. Islam sier ikke at muslimer er perfekte.

A: Men hvilke signaler sender det når det står at vantro har et slør over øyet?

M: Det henviser til arabere som ville drepe Muhammed fordi han formidlet Guds ord, som var svært kontroversielle på den tiden, og ikke minst negative for makthaverne som i all tid profitterer på dominans og undertrykking. Profeten likestilte kvinnen med mannen og de svarte med hvite. Muhammed hadde revolusjonerende tanker som utfordret makthaverne i Arabia. Hvis det hadde stått det som noen muslimer hevder i koranen, så hadde ikke islam passet for meg, og islam hadde ikke vært den raskest voksende religionen i dag. Det er mellom 1,3 til 1,7 milliarder muslimer i verden. Handlinger eller meninger som trekkes frem er det en promille av en promille av verdens muslimer som står for, og så må alle andre forsvare seg mot det. Islam sier at man skal være kritisk og at man skal tro på vitenskapen. Det er det mange journalister som hadde hatt godt av å lære også.

RELIGION OG POLITIKK
Amina: Religion og politikk bør ikke ha noe med hverandre å gjøre.

Mina: Østlige og vestlige politikere misbruker islam, heller enn at islam misbruker politikk. Islam er troen på èn Gud, og en ikke-hierarkisk religion. Hvordan kan en tro som sier at det ikke skal finnes et hierarki, kunne innstifte en leder som massene skal følge? Politikerne skaper et fiendebilde, enten muslimene selv, som Khomeini i Iran, eller Bush med God bless America, og når du gjør det med en så stor gruppe er det garantert at det er et par voldelige i den gruppen, men hvis enkeltilfellene skal definere islam må det også være med at det ikke er selvmordsbombere på gatehjørnet i Oslo, og at folk syns det er hyggelig på Grønland. Det må også være et uttrykk for islam, hvis deres premiss skal aksepteres.

A: Man ser at selv de som ikke var religiøse blir religiøse av motstanden islam og muslimer møter. Slik blir jeg litt selv også. Det er vanskelig å være kritisk, når islam har så mye mot seg fra før. Det blir ikke noe bedre å si «Du er idiot fordi du er muslim» enn å si «Du er hore fordi du ikke er muslim», som jeg har fått høre. Hvis man heller tar fatt i det konkrete problemet kan man også komme til kjerna i hva som er årsaken, og min erfaring er at det ikke er islam. Det er kultur, samfunn, psykologi. Da kan man ikke bare kritisere islam. Jeg vil kritisere de konkrete problemene, men respektere religion og religiøse.

M: Jeg ser ikke på hyklerne når jeg skal studere islam. Mange kaller seg muslimer uten å basere det på kunnskap om religionen. Hvorfor skulle jeg ville være muslim ut i fra det? Du kan ikke bli matteprofessor hvis du tar en matteprøve og bare svarer feil. Men det kan terroristene gjøre med islam. Det er også så mye som blir påstått at står i koranen som aldri etterprøves. Derimot står det mye som seinere har vist seg å være vitenskapelig korrekt. Mennesket er skapt i stadier står det. Det står om klorofyll, embryologi, geologi, kosmologi, og vitenskapen har bekreftet det som står. Det står derimot ikke at homofile skal steines, heller ikke at homofile skal behandles dårlig, det står ikke at kvinnen er underlagt mannen, men at kvinnen og mannen er like som taggene på en kam. Mangel på kunnskap derimot, gjør troende til dårlige muslimer.

A: Sist jeg leste koranen var jeg 11. Noe der kunne kanskje vært interessant å lese igjen.

Tekst: Fredrik V. Sand fredrik@sosialisme.no
Foto: Runa Fjellanger

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Stella Mwangi er en av Norges mest lovende rappere. I 2008 debuterte hun med albumet «Living for music».

Jeg vil anbefale K’naan! Det siste albumet hans «Troubadour» som kom ut i fjor er dritbra. Han er for real, han prøver ikke å være noe annet enn akkurat den han er. Jeg digger han fordi han er engasjert i hjemlandet sitt, Somalia. Selv er jeg fra Kenya, og det har alltid vært viktig for meg å ha sterke bånd med Afrika. K’naan flykta til Canada, men han bærer med seg røttene sine.

For tida er jeg busy med å promotere den nye singelen min «Smile». Musikkvideoen kommer i slutten av august, og låta ligger til salgs på blant annet iTunes. Jeg jobber også med nytt album, men planene for vinteren er litt hysj-hysj! Men jeg kommer til å spille masse live på sørlandet og i Oslo så følg med på www.stellamwangi.com.

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

– Hvorfor du blir stygg av stygge tanker
Tekst: Elling Borgersrud, rapper i Gatas Parlament

«Den som ikke er radikal i sin ungdom har ikke noe hjerte. Mens den som ikke er konservativ som gammel har ikke noe hjerne». Hvis du ikke har hørt det, har du aldri vært ung. Eller du har aldri delt ut løpesedler. Dette blir sagt i et forsøk på å umyndiggjøre radikale ungdommer. «Du er radikal» blir synonymt med «du er ung og dum fortsatt». Kanskje er det også et element av rettferdiggjøring av det å gå til høyre også? Det er ikke sikkert alle er like stolte av det innerst inne?

Det er unektelig en del folk som har gått til høyre ettersom åra deres går. Tendensen i skolevalgene viser tydelig at ungdom står betydelig lenger til venstre enn den gemene hop. Men det å dermed slutte at politisk orientering endres på grunn av at man blir eldre, er for teit. Statistisk sett skjer det nemlig også en hel del andre ting ettersom folk blir eldre. Disse andre tingene kan igjen kan påvirke folks politiske legning. For å undersøke spørsmålet marxistisk, bør vi selvfølgelig kikke på forholdet mellom penger og alder. Vips så har vi noen korrekte svar som forklarer forholdet. Og det med et minimum av intellektuelle ressurser: Eldre folk har mer penger enn yngre folk! Da høyresida representerer interessene til de velbemidlede og omvendt, er ikke sammenhengen mellom alder og politikk lenger mystisk. Det er faktisk nesten kjedelig opplagt. Men vi kan da ikke gi oss der? Ville ikke det være feigt? Å skulle nøye oss med kjedelige forklaringer, vi som har sånt et overskudd av teoretiske muskler til å lage gøyale forklaringer?

Neida. I modernitetens navn, og noe inspirert av den rådende forklaringsmodellen på Høyres framgang i det siste (at Erna Solberg har slanka seg og blitt flinkere med sminke), kan vi se på forholdet med nye øyne. Det er nemlig også en klar statistisk sammenheng mellom alder og skjønnhet! Unge mennesker er, i snitt, betydelig vakrere enn eldre mennesker. Kanskje vi her er på sporet av en ny uavdekt sammenheng? Kan det være at det isteden finnes en direkte sammenheng mellom skjønnhet og politisk orientering? Dette krever konkret analyse!

La oss først ta for oss et par kjente fjes fra politikkens høyreside: Margaret Thatcher, Augusto Pinochet, Bjarne Håkon Hanssen, Erna Solberg, og The Emperor fra Star Wars. Hvilke minneverdige ansikter har vi så på venstresida? Che Guevara, Jane Fonda, Angela Davis, Marlon Brando, og undertegnede, foreksempel. Ved å se på disse eksemplene er det nesten overraskende at ikke flere allerede har påpekt sammenhengen! Disse første iøyenfallende eksemplene tyder på at høyreorienterte er stygge, mens venstreorienterte er vakre. Selvfølgelig er ikke sammenhengen absolutt og uten unntak, men vi har en klar tendens som mer enn antyder at det finnes en sammenheng. Men for syns skyld, fordi høyresida sansynlighvis vil protestere, la oss undersøke enda mer kritisk. Siden høyresida garantert vil bringe det på banen, hvorfor ikke komme dem i forkjøpet ved å undersøke sjølveste Stalin? Her i gården mangler det slett ikke på teoretisk mot eller vilje til å ta tak i de vanskelige spørsmål, i det vi undersøker venstresidas velkjente busemann, orgelfantast, og bartefantom. Hold deg fast: Stalin blei vanligvis avbilda med enorme barter på overleppa, store øyenbryn, og gjerne med en autoritært utseende hatt. Ok, det er ikke en stygg mann vi ser på, sammenligna med diktatorer flest. Men Stalin faller klart gjennom i møte med Che, og Marlon Brando. Skal vi være rause vil han kanskje kunne score toppen 70% på utseende. Men vent litt! Hva med den unge Stalin? Stalin før Lenins død, var jo en bankranende, tatovert storsjarmør, og rett og slett en meget kjekk mann. Men så er også fengsling og forfølgelse av politiske meningsmotstandere, undertrykking, og okkupasjon av andre land alt sammen politikk med tydelig høyrestempel. Utseende til Stalin beveger seg i retning mer og mer Bjarne Håkon Hanssen, samtidig som han politisk beveger seg til høyre! La oss nå, for å sjekke teorien fra alle tenkelige utgangspunkt, se saken fra den andre sida: med utgangspunkt i skjønnhet. Smaken er som baken, men etter å ha sett bilder av Brigitte Bardot naken på gamle videoklipp fra 60-tallet, så har jeg en mistanke om at det også når det gjelder baker, er mulig å gå teoretisk til verks med et visst vitenskapelig presisjonsnivå. Brigitte Bardot var fryktelig pen. Og i følge ryktene var hun, i tråd med tidens ånd i 60-tallets Frankrike, slett ikke ukomfortabel med å dele ut løpesedler fra det franske kommunistpartiet som argumenterte mot Vietnam-krigen. Altså pen og venstreorientert. De siste sprellene til Brigitte Bardot på denne siden av årtusenskiftet, er derimot som støttespiller for den halvnazistiske franske politikeren Jean-Marie Le Pen, og hans rasisme. Men skulle du sett! Utseende har tatt følge med politikken også her! Brigitte Bardot har ikke bare gått fra venstre til ytre høyre, men hun har samtidig forandra seg fra Europas kanskje vakreste kvinne, til en av de stygge! Jeg ber på forhånd om unnskyldning hvis jeg er ufin, men hu ser altså mest ut som en blanding mellom Margareth Thatcher og The Emperor fra Star Wars! Og det mens hu snakker om hvordan muslimene ødelegger den overlegne franske kultur! Nå er skjønnhet selvfølgelig noe avhengig av øynene som ser. For oss som hører til på den vakre sida av politikken, vil kanskje en vakker person som sier at «ungdommen har det for lett», «nå har kvinnefrigjøringen gått for langt», eller «privatisering av helsesektoren er den beste måten å øke kvaliteten», kanskje ikke framstå som like vakker som før vedkommende kom med uttalelsene. Nettopp derfor er det greit å ha et teoretisk grunnlag som forklarer oss at dette ikke bare er en subjektiv endring som foregår i vår oppfatning av vedkommende, men at det er en faktisk endring som foregår i vedkommendes objektive utseende! Normalt utseende mennesker blir faktisk styggere av å innta høyreorienterte standpunkt. Jo mer høylytt standpunktene blir ytra, dess styggere blir de. Jo mer masete og påtrengende høyreorienterte rasistiske eller andre fæle standpunkt blir framført, dess raskere virker prosessen. Den oppløftende siden er at det faktisk også fungerer omvendt! Stygge mennesker blir penere av å mene venstreradikale ting. Prøv sjøl! Og la oss gå ut og rekruttere flere!

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

På begynnelsen av 2000-tallet sto Rød Ungdom sentralt i kamper med stor betydning.
Bjørnar Moxnes, tidligere leder i Rød Ungdom, nå nestleder i partiet Rødt, løfter fram kampen for gratis skolebøker og mot krigen i Irak som to eksempler på at ungdom kan få til store ting om vi bare står samla.

Kampen for gratis skolebøker
Kravet om gratis skolebøker var en kamp om lik rett til utdanning, en kamp elevene til slutt vant. Det kan vi blant annet takke Rød Ungdom for, skal vi tro Bjørnar.

– Det var i år 2000 vi lanserte kravet, sier Bjørnar Moxnes, i det han begynner fortellingen om aksjonen som gjorde Rød Ungdom til lovbrytere. At skolebokaksjonen var ulovlig slo Høyesterett fast i 2004. Men Rød Ungdom var mer opptatt av myndighetenes manglende evne til selv å følge loven. I opplæringsloven heter det at «Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis».

– Opplæringsloven var jo krystallklar, skolen skulle være gratis. I virkeligheten måtte elever betale tusenvis av kroner for dyre skolebøker. Det var klart at regjeringa brøt loven, derfor mobiliserte vi til elevstreik, forteller Moxnes.

Mer enn 5000 elever fra skoler i Oslo skulket skolen og samlet seg til demonstrasjon i regjeringskvartalet.

– Vi krevde at utdanningsminister Trond Giske skulle legge pengene på bordet. Til slutt kom han faktisk ut til oss og sa: «Æ kainn lov dokker én ting – mer pæng te skolebøker i neste års budsjett». Foran flere tusen skoleelever ga han oss altså et løfte. Men vi var lei tomme løfter og krevde gratis skolebøker til skolestart 2001. Hvis ikke, kom Rød Ungdom til å ta saken i egne hender – vi kom til å legge skolebøkene ut på nett til gratis nedlastning.

Fra ord til handling
Giske innfridde ikke løftet om penger til gratis skolebøker. Sommeren 2001 mobiliserte derfor Rød Ungdom til dugnad.

– Det var en omfattende prosess å skulle gjøre bøkene tilgjengelig digitalt. Teknologien var ikke kommet så langt kan du si, så vi måtte sitte ved scanneren og mate inn side for side. Hver side tok kanskje ett minutt å scanne, men vi hadde en deadline. Til skolestart skulle vi ha fjorten bøker klare til opplasting på nett.

– Det var selvfølgelig noen forferdelig dårlige filer, som sikkert var vanskelig å lese. Så aksjonen var mest symbolsk. Men det beviste at en liten organisasjon som Rød Ungdom kunne klare å sørge for gratis læremidler.

Tenkte dere på konsekvensene det ville få, å legge ut bøker gratis?
– Vi så ikke for oss at saken skulle gå helt til Høyesterett, og det var egentlig like greit. Men Rød Ungdom har heller aldri hatt store betenkeligheter ved slike aksjoner. Noen ganger er det nødvendig å bryte loven og å bruke sivil ulydighet for å sette fokus på en politisk sak. Denne gangen viste det seg at dette var helt riktig å gjøre.

Undervisningsdepartementet holdt fast på at opplæringsloven ga rom for at elevene betalte eget skolemateriell. Den norske Forleggerforeningen anmeldte Rød Ungdom for brudd på Åndsverkloven. Daværende leder i Rød Ungdom, Marijke Berdahl, måtte stille for retten og i 2003 ble Rød Ungdom dømt til å betale erstatning. Rød Ungdom anket til Lagmanssretten.

– Det er absurd å tenke på hvor mye rabalder vi skapte. Hver runde i rettsapparatet ga ny oppmerksomhet. Vi brukte rettssakene til å fokusere på det politiske kravet, lik rett for utdanning, og samlet inn 15.000 underskrifter som vi leverte til Clemet.

Dømt i høyesterett
Rød Ungdom ble også dømt i Lagmannsretten, og anket videre til Høyesterett. Bjørnar Moxnes representerte Rød Ungdom i landets øverste domstol. Der ble organisasjonen dømt til å betale erstatning til Forleggerforeningen på hele 100.000 kroner, i tillegg til 25.000 i bot til staten. Boten ble betalt til slutt, men vi fikk til en god ordning med Forleggerforeningen. De frafalt store deler av summen, mot at vi ga et bestemt beløp til Foreningen !Les, som attpåtil ble ledet av tidligere RV-leder, Aslak Sira Myhre. Og det var greit for oss.

Er det ikke mange ungdomspartier som er opptatt av å ta æren for at vi i dag har gratis skolebøker, særlig i skoledebatter?
– Denne saken har alltid hatt bred støtte, men det var Rød Ungdom som gjorde kravet om til handling. Vi fikk et stort fokus på det politiske poenget, mye mer enn noe annet ungdomsparti. Action speaks louder than words! Dette bidro til økt press for kravet om en gratis skole. Og elevene gav ikke opp, det var elevstreiker hvert år ved skolestart før det endelig ble innført.

Ungdom mot krig
Et annet eksempel på at en ungdomsorganisasjon kan få stor betydning så vi under begynnelsen på Irak-krigen i 2003. Det var da Rød Ungdom kom til å stå i spissen mot Bush sin krig mot terror. Konseptet Ungdom mot krig ble tenkt ut på nyåret 2003, da det ble klart at USA ville gå til krig mot Irak. Planen var å skape et lavterskeltilbud der ungdom kunne engasjere seg mot krigen.

– Vi ville få på plass en struktur som samlet ungdom på et enkelt, klart grunnlag, og som først og fremst tilbød aktivitet. Det eneste kravet for å bli med i «Ungdom mot krig» var at man skulle være ungdom og mot krigen og George W. Bush.

15. februar samlet 125.000 folk seg til demonstrasjoner over hele Norge. Over hele verden protesterte 25 millioner mennesker. Markeringen gikk inn i historien som en av de største demonstrasjonene i Norge.

– Det viktige var at vi fortsatte arbeidet, forteller Moxnes.

– Etter den store demonstrasjonen i februar gikk lufta ut av fredsbevegelsen, men «Ungdom mot krig» holdt det gående og mobiliserte til elevstreiker i de største byene. Høydepunktet var elevstreiken 8. april. På under en uke klarte vi å mobilisere 11.000 ungdommer i til sammen 17 byer over hele landet, som gikk ut av klasserommene sine og samlet seg på gata til felles streik mot krigen.

Hvem var disse ungdommene?
– Selvfølgelig var det ungdommer som allerede var organisert på venstresida, men det var også mange, mange flere. Vi merket blant venner og andre ungdommer vi prata med, at det var mange som ville gjøre noe mot Bush og krigen. Det var en unik sjanse til å aktivisere radikale ungdommer som ellers aldri ville gått i et demonstrasjonstog eller kommet på et møte.

Har Rød Ungdom bidratt til å skape forandring?
– Engasjementet rundt Ungdom mot krig viser først og fremst at det er mulig å engasjere mange ungdommer i aktuelle politiske saker. Gratis skolebøker fikk vi jo til slutt. Men selv om vi har vunnet noen seiere, har vi ikke vunnet kampen om skolen, enda. I dag er utdanningen vår preget av høyrepolitikk. Kristin Halvorsen har på mange måter videreført Clemet-skolen, med sortering og målemani. Skal jeg gi Rød Ungdom en utfordring, må det bli å stoppe høyrebølgen i skolen, sier Moxnes.

Tekst: Sigrun Feiring
sigrun.feiring@gmail.com
Foto: Ingar Haug Steinholt

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

– Jeg husker et slags nasjonalt sinne. Folk flest var rett og slett forbanna og sjokkerte. Det hadde vært noen runder med Cindy og Anna Nicole, men Pamelas pornografiske framstilling var noe helt annet. En samfunnsdebatt var i gang og vanligvis upolitiske mennesker engasjerte seg i plakatriving. En gang så jeg en tobarnsmor på handletur sette fra seg posene og helt rolig gå bort og rive ned en av dem.

Hege Bae Nyholt er 32 år, og ble med i RU da hun var 14 år gammel. Hun var med på å starte Lillehammer RU, men flyttet senere til Trondheim. Nå er hun leder av Palestinakomiteen i Trondheim og medlem av Rødt. I 1995 var hun med på å starte «Aksjon mot salg av kropp».

– Vi hadde møter midt på natta der vi delte oss inn i lag. Det var vanlig at en gutt og en jente gikk sammen, liksom som kjærestepar, for at det skulle se mindre suspekt ut. Da holdt vi sprayboksen mellom oss. Vi hadde strenge instrukser for ikke å bli tatt. Boten var på 3000 kroner, og det var veldig mye penger.

Så guttene var også med på dette?
– Jada, guttene ble jo også provosert. Det var rett og slett ingen som fant seg i det. Faktisk førte plakatene til høyere antall trafikkulykker, fordi menn kjørte av veien. Plakatene var gigantiske, og de hang på boards over hele byen.

– En periode gikk vi ut hver dag. Ordet spredte seg når vi skulle ut og aksjonere, og masse folk dukket opp. Vi vant den krigen, i hvertfall for en stund. H&M brukte opp hele opplaget sitt, og alle plakatene som skulle brukes i Sverige.

Tilbake i 2010 er norsk ungdom mer utsatt for skjønnhetspress enn noensinne. Hver tredje norske kvinne får dårligere selvtillit av reklame for moteklær, ifølge Norsk Statistikk. I tillegg lider 100.000 norske jenter av spiseforstyrrelser. Derfor krever Rød Ungdom at Likestillingsdepartementet skal merke retusjert reklame med advarsler om at bildene er manipulert.

Tekst: Nora Warholm

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Etter Sojvetunionen og Berlinmurens fall ble sosialismen erklært død og begravet. Revolusjonenes tid var forbi. Det fattige fjellandet Nepal vitner om en annen virkelighet enn den vi møter i skolebøkene. Rebell har møtt Uma Bhujel fra Young Communist League (YCL) som forteller om ungdommens rolle i den nepalesiske revolusjonen.

– Det er umulig å telle, svarer Uma nesten oppgitt når vi spør om hvor mange lokallag YCL har.

I følge Uma skyldes deres voksende oppslutning i den unge befolkningen at de har satt flere ungdomssaker på den politiske dagsordenen.

– Vi reiser sakene som angår unge, for eksempel det å få seg arbeid, og vi krever garantier fra myndighetene når det gjelder utdanning og helsetilbud, forteller Uma.

Vi møter Uma Bhujel i maoistenes hovedkvarter, litt øst for sentrum i Nepals hovedstad Katmandu. Som mange andre i YCL var hun med i opprørshæren People’s Liberation Army under folkekrigen. Umas navn er imidlertid kjent langt utenfor maoistenes kretser. Under krigen ble hun tatt til fange av kongens hær, og ble kjent for å ha ledet en gruppe soldater som greide å flykte fra fengselet. Hun er også hovedpersonen i dokumentarfilmen «Women Rebels», som handler om kvinnelige soldater under krigen. Nå jobber Uma for YCL, der hun er internasjonalt ansvarlig. Hun sitter også i parlamentet for maoistpartiet og skal dermed være med å utforme den nye grunnloven. Uma mener ungdomspartiet har spilt en viktig rolle i fredsprosessen, og at de også kommer til å bli avgjørende framover.

– Ikke bare i Nepal, men gjennom hele historien, har ungdom spilt en avgjørende rolle for forandring. Og på samme måte spilte ungdom en veldig viktig rolle når monarkiet ble styrtet i Nepal. De deltok i bevegelser både i byene og på landsbygda, og sto sentralt i revolusjonen.

Ungdomskvotering
Nepal er et land der skjebnen avgjøres akkurat nå. Etter årevis med kaotisk borgerkrig vant maoistgeriljaen kampen mot diktatoren Kong Gyanendra i 2006. I tiden etter seieren har det unge demokratiet tatt sine første vaklende skritt og det nepalesiske folket har gjennomført sitt første frie valg. Ungdom har vært en viktig kraft i Nepals oppgjør med kongens regime og gjennom det største ungdomspartiet, Young Communist League, fortsetter de å kjempe for ei bedre framtid. Et av de viktigste kravene er at ungdom blir hørt og får ta del i utviklingen av det nye systemet.

– Ikke bare i parlamentet, men i planleggingskomiteer, statlige kontorer, alle steder der det tas politiske beslutninger, bør det være 1/3 unge mennesker, sier Uma.

YCL har en, i våre øyne, bred definisjon på ungdom. For dem betyr ungdom folk under 45 år. Med 50% av befolkningen under 20 år og en gjennomsnittlig levealder på rundt 60 har Nepal en veldig ung befolkning, men det er gamle menn som dominerer i lederstillinger, i det politiske systemet og ellers i samfunnet. Dersom kravet går gjennom betyr det at mange ledere må byttes ut.

– På grunn av vårt fokus på ungdomssaker har også de andre partiene starta ungdomsorganisasjoner for å konkurrere om de unge velgerne. Dette har ført til at ungdom for første gang er synlige i politikken, forteller Uma.

Bygger landet
Det første frie valget i Nepal ble avholdt i 2008 og maoistpartiet, Communist Party of Nepal (Maoist), ble største parti med omtrent 40% av stemmene. Men selv om krigen er over, er kampen for bønder og fattiges rettigheter på mange måter hardere enn noensinne – nå skal alt avgjøres i et parlamentarisk system der disse gruppene tradisjonelt har vært uten stemme.

Etter at maoistpartiet forlot regjeringen i mai i fjor, i protest mot presidentens overkjøring av regjeringen, har landet vært i politisk vranglås. Nå dreier arbeidet seg om å sikre fredsprosessen, blant annet ved å forhandle fram en demokratisk grunnlov. Mens maoistpartiet har hendene fulle i parlamentet er det opp til ungdomsorganisasjonen å bygge landet.

– I tillegg til å stille politiske krav tar vi ansvar for å forme det nye samfunnet. Vi jobber for å stoppe korrupte ledere og organisert kriminalitet. Vi organiserer ulike gratis tjenestetilbud, både i byene og på landsbygda, rett og slett fordi det trengs. I Kathmandu har vi for eksempel jobbet med å utvide de altfor smale veiene og annen trafikkorganisering, forteller Uma.

Farvel til føydalismen
– YCL har også satt i gang prosjekter for å skaffe ungdom arbeid. YCL-medlemmer bor og jobber sammen i kooperativer, samvirker hvor vi dyrker jorda i fellesskap. På gårdene driver vi med kjøttproduksjon med høns, gris og geiter, og dyrking av frukt og andre jordbruksprodukter, sier hun.

Under krigen var det mange fattige som okkuperte jord, mens jorda som brukes i dagens kooperativer er lovlig leid. Nepal er et bondesamfunn og før revolusjonen var det bare noen ganske få som eide jord og vanlige folk måtte jobbe for dem under slaveliknende vilkår. Det er slike samfunn vi i Norge kaller for føydalsamfunn, og det er dette samfunnet Nepals unge forsøker å erstatte.

– Gårdene våre bidrar både til matproduksjonen og gir folk arbeid, men minst like viktig er det at gårdsarbeiderne skaper sine egne arbeidsplasser og viser at de fint greier å være sin egen sjef samtidig som de går sammen for å produsere mest mulig effektivt. Det er en ny måte å organisere arbeidet på, som gir ungdom erfaring og tro på egne evner.

I tillegg til overgangen fra kongelig diktatur til demokrati, var kravet om jordreform det viktigste målet for maoistene da de startet revolusjonen i 1996. Det er fortsatt nødvendig med en omfattende omfordeling slik at de rike landeiernes jord blir fordelt blant bønder og fattigfolk. Og mens landets politiske ledere forsøker å skape stabilitet og enighet i parlamentet tar YCL skjebnen i egne hender. Uma er ikke i tvil om at Nepals politiske framtid kommer til å handle om jorda og at YCLs erfaringer kan få stor betydning.

– Mange bønder i et lite land er en stor utfordring, og det kommer til å bli vanskelig å gi nok jord til alle. Det er derfor våre gårdskooperativer er så viktige. Dette prøveprosjektet viser at det er mulig å produsere mat effektivt, men på arbeidernes egne premisser.

Tekst: Frida Karina Rusnak, karinakr@msn.com
Foto: Tor Sundheim

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Ungdom har ikke alltid vært ungdom. Over hele verden har ungdom vist at de kan endre sin egen situasjon og fremme sine egne rettigheter. Det franske studentopprøret i 1968 og Soweto-opprøret i Sør-Afrika i 1976 er to gode eksempler på hvordan ungdom kan endre sitt eget samfunn og sin egen livssituasjon. Ungdom som samfunnsgruppe er et nytt begrep, og har ikke eksistert i mer enn ca. 60 år. Ungdom har siden da vært opprørsk og banebrytende, både innenfor kultur, utdanningsmetoder og livsstil. Å skape egne trender, eget språk og egne interesser er kun et par av egenskapene som hører med ungdomskulturen man finner over hele verden. Ungdom er også villig til å kjempe for å vise viktigheten av disse egenskapene.

Til tross for dette er ikke situasjonen for ungdom lik i alle land. Ikke alle har lik mulighet til å kjempe for sine egne rettigheter. Manglende utdanningstilbud og manglende offentlig oppfølging er et par av utfordringene som hindrer ungdom i å utrette sitt beste. Av en rekke årsaker blir mange ungdommer kastet inn i voksenlivet i lav alder. De befinner seg i en tilstand mellom barn og voksen, uten å passe inn blant noen av dem. Med manglende tilgang på utdanning og kunnskap, blir det å bryte ut av denne tilstanden en stor utfordring, og ungdomsårene går tapt. Dette rammer både ungdommer som individer, og samfunnet i sin helhet.

Det er noe spesielt med ungdom. Lar man ungdommer ytre sin mening blir samfunnet utsatt for debatt og diskusjon rundt utradisjonelle og dagsaktuelle tema. Det å være ungdom gir et unikt samhold, og man jobber sammen med andre ungdommer i solidaritet. Blant annet jobber norsk ungdom hvert år for å bidra til bedre levekår og utdanningstilbud for ungdom i andre deler av verden gjennom Operasjon Dagsverk. I Norge jobber vi daglig for å fremme våre egne rettigheter og vår rett til å være ungdom. Dette er en viktig jobb som samfunnet nyter godt av. Likevel er det viktig at man ikke glemmer å se utover i verden, og at man deler erfaringer og kunnskaper med de som ikke har samme mulighet til å kjempe for sine rettigheter. Ved hjelp av samarbeid og solidaritet kan vi i Norge bidra til å gi ungdommer i andre land bedre muligheter i livet.

Sammen kan ungdom påvirke en felles fremtid på tvers av landegrenser, så lenge man fortsetter å kjempe for like rettigheter og like muligheter for alle.

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.

Aslak Sira Myhre har vært leder for Foreningen !les og Rød Valgallianse. Nå er han daglig leder for Litteraturhuset.

*Jack London «Jernhælen»

• De fleste veit at Jack London skreiv spennende bøker om dyr og pelsjegere. Mindre kjent er det at han var en glødende sosialist, marxist og revolusjonær. I 1908 ga han ut boka Jernhælen, en science fiction-fortelling om hvordan USA i nær framtid vil bli ramma av et fascistisk kupp, hvordan en verdenskrig nærmer seg og hvordan sosialister og revolusjonære vil bli svikta av demokratiet og må gå under jorda. Bokas forteller er ei ung jente som er en del av den sosialistiske motstandsbevegelsen, men manuskriptet hennes leses av en historiker i året 2600. I denne fjerne framtida har kommunismen for lengst blitt rådende i hele verden og menneskene har omsider blitt frie.

Boka er spennende, overraskende og ikke minst gir den oss sosialister en rar følelse av å ha rett.

Bla gjennom hele Rebell 01/2010 her.

Tekstene fra Rebell 01/2010 legges ut fortløpende her.